Det som jeg synes er bra med Norge, er at alle mennesker her har en noenlunde lik forutsetning for å kunne få seg en utdanning, om man ønsker det.
Man er ikke avhengige av superdyre forsikringer for å få helsehjelp når man er syke. Det er ingen som blir nektet behandling, selv om sykdommen er mer eller mindre selvforskyldt.
Vi har barnehager som gjør at begge foreldre kan være i jobb. Vi har trygdeordninger som gjør at om man er syk så mister man ikke inntekten sin. Alle barn får opplæring, god undervisning i den offentlige skolen, man er ikke avhengig av å betale i dyre dommer for at ungene skal gå på private skoler.
Velferdsordningene våre! Foreldrepermisjon, sykelønn, barn i helsevesen og svangerskapsomsorgen ikke minst. Skole og utdanning. Og barnehage.
Et godt sponset kulturliv
Forskjellene kan være store i Norge også, men ikke sammenlignet med andre land.I juniors bhg går det både barn til arbeidsledige sosialklienter og barn til høyt utdannede velbemidlet foreldre. Det er fint.
Økonomisk sosialhjelp
Trygt for alle å delta i samfunnsdebatt og i org/politikk.
Eg likar lista til Are Kalvø. Skreve etter 22.juli 2011.
Stemmeretten.
Den lange ferien.
At engasjement er lovlig og blir verdsett.
At bussjåførane helser med handa når dei møtest i kvar si køyreretning.
At det farligaste på hytta er hoggorm.
Velferdssamfunnet.
At det er ok å vere homo.
At 20-åringar kan komme inn på Stortinget.
At det finst ein organisasjon der du høyrer heime, nesten uansett kor sær du er.
Den nye jenta i klassen.
Turistar.
Kulturstøtte.
Frisk luft.
At det fungerer, stort sett.
Den kommande veka på yr.no.
At eg ein gong overhøyrde landets statsminister presentere seg slik på ein fest: «Hei, jeg heter Jens, jeg er broren til Camilla.»
At politiet vanligvis ikkje har våpen.
Den sosiale mobiliteten.
At dei gamle damene i vallokalet minner om dei som ein gong var eksamensvaktene våre, som om dei kjem frå same plass.
Den kurdiske herrefrisøren min.
Å ta ein utepils og sjå ein statsråd gå forbi i sine eigne tankar.
Pappapermisjon.
At stortingspresidenten er skogsarbeidar.
At ein av visepresidentane er t-banesjåfør frå Pakistan.
Den kommunale kinoen.
Godt vatn.
At det er lov å ha teite meiningar.
At eg ein gong møtte Gro Harlem Brundtland i snow jogs i Rosenkrantz’ gate i Oslo.
At eg har lært å lese.
At folk med doble fornamn har det like artig på byen som folk med doble etternamn.
At det blir inngått kompromiss, slik at alle får det litt som dei vil heile tida, men ingen får det akkurat som dei vil heile tida.
Utsira og Rømskog.
Å sykle rundt i byen, når som helst, kvar som helst.
At vi kan seie, skrive, tenke og meine kva vi vil. Høgt.
At det er gratis å føde på sjukehus, sjølv om du må bli der i vekevis.
At folk trur at det nok blir fint vêr i fellesferien neste år.
Innvandrarar med dialekt.
At folk som er noko ikkje skal tru at dei er det.
At eg våknar kvar dag utan frykt, berre med dumme bekymringar.
Valkampar der toppolitikarar står i hovudgater og på torg, og om eg ønsker det kan eg gå rett bort til dei og slå av ein prat.
Hausten.
At frosen pizza er blitt ein nasjonalrett.
At hjerta er større enn vettet.
At valkampbodene ser ut som ein stand for Husfliden.
At ungane våre ikkje må gå gjennom ein metalldetektor før dei skal inn på skulen
Den norske ungdommen. Klokare enn vi veit.
At vi har barneombod.
At folk klagar på vêret, men så tek vi oss i det og blir litt flaue, fordi vi veit at vi har det så godt.
At 93% av nordmenn leste ei bok i fjor.
Hurtigruten.
Lik rett til utdanning.
At utanriksdepartementet kan ha kronprinsen som DJ på julebordet.
Den gylne middelvegen.
At vi trur vi kan bli betre menneske av å gå fort på ski.
At folk samlar seg umiddelbart når noko er himmelropande feil.
At kongen har humor.
At alle har same muligheit til å lykkast, ta utdanning og bli det ein vil, uavhengig av kjønn, økonomi og bakgrunn.
At det aldri er langt til havet.
At kardemommelova til tider er viktigare enn grunnlova.
At folk skjeller ut kvarandre i ein tv-debatt, og deler drosje heim etterpå.
At då nokon demonstrerte under homoparaden med plakatar om å hamne i helvete, så smilte paradedeltakarane til demonstrantane, vinka til dei og tok bilde av dei.
At folk blir glade kvar gong sola skin.
At Subhan Shafiq (19) kan seie dette i eit intervju: «Pappa sa: Når du forstår hva Davy Wathne sier, da kan du norsk».
Den trygge barnehagen.
At alle frivillige som kastar alt dei har i hendene og gjer kva som helst for å hjelpe når noko alvorlig skjer, er heilt vanlige menneske.
At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
At det finst mange parti å stemme på.
At du får hjelp, og at det er gratis.
At ein kan få plass i kommunestyret sjølv om ein trur Youtube er eit hornorkester.
At politiske motsetningar stort sett er noko politikarar finn på for at dei skal ha noko å gjere.
At det er så god tilgang på masse flott natur at eg nesten når som helst kan komme i kontakt med ei raudstrupe.
At det stort sett alltid går eit tog.
Og for min eigen del kan eg legge til: At eg har venner som liker alt dette.
At kronprinsen, fremtidig statsoverhode, får gifte seg med en alenemor med tildels "brokete fortid" uten at han må si i fra seg retten til å bli konge. Og at hun får bli dronning.
-At uansett hvor man bor er det kun kort vei til skogen.
-At jeg kan gå hjem fra jobb og hente syke barn uten å føle meg som en "annenrangs" arbeidstaker.
-At hvis 101 virkelig er ute, finnes det mange gode støtteordninger og hjelp man kan få.
Og de kan "krangle" om is med ungene sine på en bitteliten kiosk midt i en bitteliten by på Sørlandet, med alle oss andre rundt, med sikkerhetsvaktene kledd helt normalt og på slik avstand at man må se godt etter for å se at de er der, uten at det blir noe som helst oppstyr.
Signerer alt over her, og legger til at etter vi fikk Lillemann, og jeg har fått innblikk i hva det innebærer å få et så funksjonshemmet barn, ikke bare i Norge, men også i land som USA, Brasil og land som Portugal, Italia og Spania - så takker jeg hver dag de himmelske makter jeg ikke tror på, at jeg bor i Norge. Fy søren så godt jeg har det!
Veldig mye av det Viktige er sagt. Da vil jeg si litt om Allemannsretten. Den er noe av det jeg er stolt av i Norge. Det å kunne bo i et land hvor det finnes hytter som er tatt vare på i dugnadsånd, som du kan bruke når du vil, det er fint! At vi kan legge ut på tur uten å spørre om lov, plukke bær og sopp, fange fisk og plukke blomster vi finner på veien uavhengig av hvem vi er og uavhengig av hvem som eier grunnen. Låse oss inn med en nøkkel som passer til hytter i hele Norge. Finne en kano i uthuset. Bære inn litt ved. Finne rent vann i bekken. Registrere oss, vaske etter oss og bære med oss søppelet hjem. Det gjør meg glad og stolt at vi har et slikt system, basert på tillit, som fungerer.
Jeg synes det aller, aller meste er veldig, veldig bra i Norge jeg. Og langt på vei bedre enn de aller fleste andre land. Jeg ville nok aldri bodd noe annet sted. Vi er kjempeheldige som ble født her!
Jeg liker også frivilligheten! Den står fremdeles sterkt her til lands. Jeg blir rørt av turisthytter som blir pusset opp på dugnad av gamle menn og av ungdommer som lager sine egne aktiviteter og bidrar til mye positivt til lokalsamfunnet.
Ja. Jeg har en venninne som kaller seg "liberalist", hva hun nå enn legger i det, og hun synes velferdssystemet og den offentlige skolen er noe av det som er galt med Norge, og vil helst ha det avskaffet. Jeg har ikke helt skjønt hvorfor. Henne har jeg gitt opp å diskutere med. Jeg er så utrolig glad for rett til helsehjelp og at man får skrevet psykiatritimer på frikortet og at når man virkelig har nådd bunnen, finnes det hjelp man har råd til. Jeg begriper ikke hva som er galt med det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.