Er veldig i tenkeboksen når det gjelder å få tak i en au pair. Noen som har noen erfaringer å komme med? Ser at hverdagen ikke går opp, går greit nå så lenge jeg jobber 80% men etter jul skal jeg egentlig gå opp i 100% og da vil det ikke gå lengre.. Så tenker at vi må ha noen til å følge til barnehage/skole, støvsuge og tørke støv samt lage litt middag. Evt litt barnevakt på kvelden slik at mor kan komme i gang med trening.
Lurer derfor på hvordan man finner en au-pair. Bør man gå gjennom en organisasjon, i så fall hvilken eller er det like greit å finne noe selv? Vi bor i nærheten av Oslo forresten om det har noe å si.
Og hva må man ellers tenke på? Vi har egen kjellerstue med bad som kan benyttes, men inngang og kjøkken er felles.
Vertsfamilien skal betale norskkurs for deg med minimum 7 500 kroner per år.
Du må bo hos vertsfamilien i hele kontraktsperioden og ha eget rom i vertsfamiliens bolig.
Du skal ha fri kost og losji, og motta minst 5000 kroner før skatt per måned i lommepenger/lønn.
Hei på deg.
Vi har hatt Au pair i 2 år nå, voksen gutt på 27 år. Fikk han hit mellom kjente så vi slapp firma.
Det er så utrolig deilig å ha en som hjelper til med barn, lekser og husarbeid. Jeg jobber kun ettermiddag/kveld 5 dager i uken. Jeg kommer hjem til strøkent hus hver kveld.
Det negative er at minste gutten på 9 har blitt så utrolig glad i han, han gråt i flere timer da jeg sa til han at han snart måtte dra.
Vår au pair har fått tilbud om fast jobb og skal søke om nytt opphold. Håper så på at han kan få det, han har jo blitt en del av familien.
Formålet med aupairordningen er kulturutveksling. :kjepphest: Jeg ser at du ikke nevner det i HI. Hvis hovedmotivasjonen er å få hjelp i huset og lette egen hverdag, mener jeg at aupairordningen ikke passer.
Vi ser selvfølgelig også på det som en kulturutveksling, men med mulighet til noe hjelp i huset. Så det er nok ikke først og fremst for at andre skal oppleve Norge vi gjør dette. Tviler sterkt på at flesteparten som har au-pair i hjemmet sitt setter kulturutveksling først.....
"De andre" er ikke så gode i å følge reglene. Men det er ingen grunn til å følge dårlige eksempel. Å få au pairen på et Norsk kurs bør ikke være så vanskelig, det er en god start for mulighet til integrering.
Hvor jeg bor er det mer vanlig at de vasker andres hjem til 100,- pluss busspenger rett i lomma uten moms. "De trenger jo bare litt penger å sende hjem". "Dessuten har de det mye dårligere som hushjelp i Sinapore". Jeg synes ikke det er grunn nok til å ha mennesker her fra andre siden av kloden til å gjøre husarbeid og barnepass til langt under vår minstelønn, selv med losji.
Har på ingen måte planer om å "misbruke" en evt au pair, og at de må gå på norsk kurs ser jeg på som en selvfølge. Og også at de skal være som ett familiemedlem, som skal bo i huset og være med på ting som skjer. Gubben jobber mye og er mye borte, så å ha selskap litt mer ser jeg også som en fordel.
Men det jeg lurte på i hovedinnlegget var igrunn bare hvordan man kan skaffe seg en au pair.. Men det er det visst ingen som kan hjelpe meg med.....
Selvfølgelig er det ikke det. Det er derfor jeg mener at ordningen bør avskaffes, slik at de som trenger folk til å jobbe for seg betaler dem lønn i forhold til tariff.
Google au pair formidling så dukker det opp endel :nikker: Vet mange er veldig fornøyd med filippinske au pairer. De er visst svært omsorgsfulle. Og så er det mange som synes det er flott om de har vært en periode i Danmark først.
Jeg og lillegutt har hatt au pair i to år - hun er filippinsk og vi fant henne via en venninnes au pair, så det var privat. Hun kom hit fra Dubai - papirarbeidet tok 7 mnd... men det varierer visst veldig hvor lang tid det tar. Jeg intervjuet henne på telefon og email, fikk tilsendt CV og papirer, ringte og snakket med daværende arbeidsgiver og fikk skriftlig referanse fra en annen tidligere arbeidsgiver.
Det er et stort filippinsk miljø i Oslo-området og jeg har inntrykk av at mange av jenter har venninner eller familiemedlemmer som mer enn gjerne kommer til Norge som au pair. Men det var godt å vite at jeg hadde et svært godt inntrykk av au pairen som i utgangspunktet anbefalte henne, og god kontakt med både henne og de hun bodde hos - og også deres positive inntrykk. Det var ikke helt i det blå liksom, når jeg tross alt skulle ansette et vilt fremmed menneske for å bo hos oss. Som det var var det helklaff, hyggelig og rolig, voksen jente som er dyktig og imøtekommende og blid og passer veldig godt som del av vår lille familie.
Det står veldig godt beskrevet hva som skal betales av månedslønn og norskkurs og sånt, og hvilke arbeidsoppgaver som aksepteres, hos UDI. Husk at du som arbeidsgiver også må betale og rapportere inn skatt - det er heldigvis en enkel affære, og gjøres på noen minutter på nettet.
Jeg har vært nøye på at den jobbingen hun har gjort som au pair har vært veldig lillegutt-orientert, og ikke hushjelpete.
Man har bare lov å være i norge som au pair i 2 år. Vår tidligere au pair er nå student i Norge på 2.året etter de to årene som au pair og bor fortsatt hos oss, og hjelper da til litt i huset og sitter barnevakt en gang i blant mot (hvit) betaling og (beskattet) gratis losji. Hun har eget soverom her i leiligheten vår som har 3 soverom - hun har fått det største, også deler vi resten. Hun er ofte med venninner og på kirkearrangementer i helgene så er ofte ikke hjemme da, ellers er det (nå) studier på dagtid og norskkurs har vært fast en ettermiddag eller to i uka. På kveldstid sitter vi av og til og prater, ellers er hun mye på rommet og skyper/snakker på telefonen med venner fjern og nær. Når hun er hjemme da. Ofte er hun ute med venninner til relativt sent.
Kulturutvekslingsdiskusjonen blander jeg meg ikke borti denne gangen :)
