Milfrid sa for 17år siden:

www.dagbladet.no/dinside/2007/05/11/500352.html

Og jeg kan ikke annet enn å si meg enig. Det viktigste er ikke å vokse opp hos biologiske foreldre, det viktigste er å vokse opp et sted man er trygg og elsket. Barn kan ta alvorlig skade av omsorgssvikt, og særlig de aller første årene. Resultatet av omsorgssvikt kan være manglende evne til å knytte seg til andre - og til selv å gi omsorg og kjærlighet. Barn er ikke tjent med foreldrevern :nemlig: .

Dixie Diner sa for 17år siden:

Huff. :(

Ja, mishandlede barn blir også sendt hjem igjen hele tiden, fordi om ikke politiet kan bevise hvilken av foreldrene som mishandler dem, så kan de ikke gjøre noe, og barnet blir sendt hjem igjen. Det er for jævlig, jeg blir helt kald.

Trulte sa for 17år siden:

Helt enig. Men visste dere at det går an å komme unna hvis man flytter kommune?
Når barnevernet i den ene kommunen hadde sagt at hvis moren gikk tilbake til den voldelige typen, fratok de henne barna. Hun flyttet kommune, fikk beholde barna og fikk et til barn med denne voldelige mannen.
Hun er nå på krisesenter og har to av barna med seg. Den største har bodd i fosterhjem i flere år på EGET initiativ. Og den mellomste har besteforeldrene på nærmere 80! tatt inn siden ikke barnevernet har ryddet opp.
Jeg blir bare kvalm.

Men selvfølgelig det finnes like mange forskjellige historier som det finnes familier her. Men i "min" historie, har dama fått altfor mange sjangser og bevist at ikke hun kan ta vare på barna sine.

Azi sa for 17år siden:

Uff så utrolig trist! :(

safran sa for 17år siden:

Dette er vanskelig. Foreldre har veldig sterke rettigheter, og det kan være vanskelig å få nøyaktig innblikk i barnets forhold. Det vil selvsagt være en vurderingssak i hvert enkelt tilfelle, om forholdene er så ille at man skal bryte opp barnet fra hus og hjem og flytte det i en annen familie. Det kan også være ganske traumatiserende. Man er også bundet av lovverket.

kie sa for 17år siden:

Viktig poeng.
Jeg tror at de aller fleste i barnevernet setter barnas behov først. I mange tilfeller kan det jo være det beste at ting blir bedre der de er, og barnevernet bruker mange tiltak på å få til det før de går til det skritt at de går for omsorgsovertakelse.

Det at det ikke går i alle tilfellene er veldig synd. Men det betyr jo ikke at de ikke skal prøve. Og i mellomtiden skal de jo selvsagt gjøre alt de kan for å skjerme barna så mye som mulig.

Jeg skulle nesten ønske det ble mer fokus på alt det positive barnevernet bidrar med også. Alle de familiene som de faktisk hjelper. Både ved å være tydelige, men også ved å prøve å heve omsorgskompetansen, dra inn flere omsorgspersoner og arenaer der barna kan få det de trenger.

I tillegg er det jo, som safran påpeker, et lovverk som de må forholde seg til. Man kan ikke gå inn å synse seg frem til en omsorgsovertakelse.

Å være etterpåklok på vegne av barnevernet tror jeg nok faller litt for lett for veldig mange. Faktum er vel at de færreste i barnevernet kan spå hvordan tiltakene vil fungere før det er prøvd. Samt at det jo i de aller fleste tilfellene kreves at andre tiltak skal være forsøkt før det er mulig å gå til omsorgsovertakelse.

Det vi andre kan gjøre er vel å kreve at barnevernet får mer ressurser til å bli enda bedre, til å kjøre de omsorgsovertakelsessakene de mener er nødvendige på en skikkelig måte uten å måtte velge bort så altfor mye på den andre siden.

Sitron sa for 17år siden:

Jeg er helt enig med artikkelen. Jeg har sett BV ødelegge starten til fem barn, samme mor. Når det ikke fungerer første gang, så lot de likevel neste kull med unger få gå gjennom det samme. Når moren fucker opp mellomste, så fikk hun lov til å gjøre det samme med de neste. Og ja, jeg vet alt om tiltakene der. Jeg syns det er helt utrolig at de siste barna ikke ble tatt, at hun fikk lov å fortsette i samme sjangeren.

kie sa for 17år siden:

Det høres litt vel drøyt ut, ja.

Inagh sa for 17år siden:

Jeg har sagt det lenge, og sier det igjen, jeg syns det er større foreldrevern enn barnevern her i landet. Den lille stunden jeg jobbet i barnevernet hadde jeg lyst til å ta hver annen unge under armen min og løpe. Barna ble boende i de mest horrible forhold av den grunn at lovverket beskyttet foreldrene.

Det er forferdelig vanskelig å frata bioligiske foreldre omsorgen i dette landet - samme hva VG måtte klare å lage av skandaleoverskrifter inninmellom.

safran sa for 17år siden:

Det er dessverre veldig vanskelig å vurdere slikt. Ofte ser man først i etterkant hva det beste ville vært.

kie sa for 17år siden:

Nettopp.

Og folk som sannsynligvis har en av de viktigste jobbene her i landet sitter med for lite ressurser og drittlønn. Det sier litt om hvordan vi som samfunn tar vare på barna våre. Ja, for jeg synes de er alles barn. Alles ansvar.

Milfrid sa for 17år siden:

Dette var ikke ment som en kritikk av barnevernet, men en kritikk av det lovverket de må jobbe etter :nemlig: . Jeg kjenner til en konkret sak hvor barnevernet sier at de svært gjerne skulle ha gjort noe, men at de er livredde for å forsøke, for moren er ressurssterk (men det gjør henne dessverre ikke til en bedre mor :( ), og de frykter at om hun vinner fram så mister de den lille påvirkningen på barna som de per i dag har.

Det er utrolig trist å stå på utsiden og se at ungene blir ødelagt :( .

Inagh sa for 17år siden:

Nemlig!

Ei venninne jeg har jobbet lenge med en sak som gikk helt til fylkesnemda for omsorgsovertakelse. Hun var helt sikker på at barne ville bli fjernet fra foreldrene, for som hun sa, "du har ikke syk nok fantasi for å forestille deg hva disse barna blir utsatt for..."

Foreldrene "vant" på alle punkter og barna ble tilbakeført...

Venninna mi visste ikke om hun skulle gråte eller le...

Lovverket er lagd for å beskytte foreldrene - ære være de ansatte i barnevernet som orker å stå i den jobben. Jeg klarte det ikke.

kie sa for 17år siden:

Jeg vet ikke helt om jeg er enig i at lovverket er laget for å beskytte foreldrene selv om det noen ganger er slik i praksis.

Det er jo ikke alltid slik at foreldrenes ønsker og behov er det motsatte av barnas. Det er mange foreldre som ønsker det beste for barna sine selv om de ikke evner å gi det.

Jeg har sett mange eksempler på hvordan det å sørge for foreldrene er til barnas beste. F.eks. ved psykisk sykdom, avlastning osv. Jeg tror ikke at det alltid er så svart/hvitt at man velger den ene foran den andre.

Og så er det jo det momentet om at en omsorgsovertakelse heller ikke er uproblematisk for barna. Man velger på en måte mellom flere onder.

Tragisk er det uansett.

~TM~ sa for 17år siden:

Det er en følelse jeg langt på vei sitter med også. At samvær og biologogiske bånd settes foran barnets beste. Det samme gjelder i saker hvor mor lever på skjult adresse pga mishandling, men hvor far ikke har rørt barnet. Dermed har far rett til samvære med barnet (at det å leve med en far som banker mor er mishandling selv om barnet ikke er blitt slått, ser ikke ut til å bety noe som helst). Det er helt forkastelig, og noe som opprører meg veldig. (Dessuten et ørlite sidespor her.)

Jeg vurderte selv å søke barnevernspedagogutdanningen, men orket rett og slett ikke. Jeg er redd jeg ville fått sjelelige og mentale sår. Derfor ble det førskolelærer i stedet.
[size=1][/size]

Mams sa for 17år siden:

Signerer disse jeg.

Når det gjelder saker hvor BV griper inn er de fleste veldig vare på at man ikke vet alle sidene av saken, det gjelder vel også de sakene hvor BV ikke velger å fjerne barnet fra foreldrene.

Azi sa for 17år siden:

Men dette blir jeg stadig sjokkert over. Snakker en i fra barnevernet om saker og ting som foregår der med deg? :eek:

Milfrid sa for 17år siden:

Neida! :eek: Men barnevernet har snakket med en nær pårørende, som har vært frustert over tingenes tilstand og at barnevernet ikke gjør noe, og denne personen har igjen snakket med meg.

Jeg kjenner faktisk ikke en levende sjel som jobber i barnevernet, jeg :)

nolo sa for 17år siden:

All ære til folk som jobber for barns beste innenfor et barnevern med altfor dårlige midler.:tilber:

For øvrig er jeg enig med Valentina og flere andre i at vernet for biologiske foreldre ofte er for sterkt. Mange barn lider pga forestillingen om at blod er tjukkere enn vann. Det er greit at folk må få anledning til å forbedre seg, og at det å skulle få foreldreretten igjen er en god gulrot, men jeg kjenner et tilfelle der et spedbarn med kraftige abstinenssymptomer kom i fosterhjem med tanke på adopsjon. Barnet ble ikke adoptert før det var ni år, for de rusa foreldrenes advokat kjørte sak etter sak. De biologiske foreldrene var ikke på noe tidspunkt i disse årene rusfrie eller uten dommer på seg, men ungen og fosterforeldrene levde i uvisse om kanskje de biologiske foreldrene ville vinne frem til slutt.

Barnet ble selvsagt i størst mulig grad skånet, men bare tanken på at barnet skulle måtte forlate familien sin for å flytte til fremmede som det delte gener med, er jo horribel.

annemede sa for 17år siden:

... eller noen gutter på min alder hjemme som ble brukt som premie for moren når hun hadde vært rusfri så og så lenge fikk hun igjen ansvaret for barna, helt til de ble tatt fra henne igjen. Stakkar barn som måtte flytte frem og tilbake.

Carpe Diem sa for 17år siden:

Jeg mener også at pendelen har svingt for langt, og at det nå er foreldrenes rettigheter og ikke barnas behov som blir i hovedfokus. Min erfaring er at BV gjør så god jobb de kan, men de har desverre knappe ressurser og er bundet opp av et lovverk som ikke duger alltid....
Etter min mening er det en lovendring som må til.
Kjenner desverre til mange barn, som blir værende hos biologiske foreldre, som overhode IKKE har evne til å være stabile, trygge omsorgspersoner. Og da snakker jeg ikke om at de ikke vil, men at de desverre ikke mestrer det...
Er selv tilsynsfører i BV, og både der og i jobben som pedagogisk leder i bhg er det flere ganger jeg har hatt tårer i øynene og klump i magen når jeg har vinket "ha det" til barna. Og dette har vært i saker der BV har vært aktivt inne i bildet...
Så både mennesklig og ikke minst samfunnsøkonomisk er det lønnsomt å gi barna gode oppvekstvilkår!

Sitron sa for 17år siden:

Det er ganske så grusomt å tenke på at for noen "heldige" barn så er den eneste positive tiden deres i løpet av dagen den de får være i barnehagen.

Carpe Diem sa for 17år siden:

Ja, trist å tenke på...
Men det er heldigvis av avgjørende betydning for disse barna at de har hatt EN stabil og trygg voksen tilstede, som bryr seg om dem. Det kan være en ansatt i barnehagen, en nabo eller en tante....Det utgjør faktisk STOR forskjell for hvordan barnet er utrustet i møtet med den store verden.