Vesla har blitt så enormt kresen! :gaah: Hun begynte tidlig med mat, og spiste veldig variert en stund, både mens hun fortsatt fikk most mat og etter at hun begynte å spise selv da mos og grøt ble kjedelig i 7-månedersalderen.
Men nå! Eneste pålegg som er godkjent er leverpostei, med veldig få unntak. Hvitost er godt, men helst ikke oppå skiven. Vi prøver jevnlig med annet pålegg i matboksen i tillegg, men det kommer ofte mye hjem igjen, og hun trenger jo å spise i løpet av dagen, tross alt. Hun spiser yoghurt, og gjerne med gryn osv., så det er bra, men hun kan jo ikke bare spise det heller.
Middag er også ganske sørgelige saker. Gulrot og mais er godt, pasta er alltid poppis, men kjøtt, fisk og kylling er bare tøys. Ikke en gang potet er i grunnen verdt bryet lenger. Det hender hun er vill og gal og prøver noe nytt, men stort sett er det lite variasjon, og jeg nekter å kun lage pasta og gulrøtter til middag hver dag eller å lage flere ulike middager.
Det er en fase, sant? Har noen tips til festlig pålegg, god kamuflasje av råvarer eller smarte måter å få ungen til å i det minste smake på ting?
Fase. :nemlig: (Håper jeg i alle fall inderlig. :skremt:)
Toåringen spiser knapt nok noe, og har vært sånn lenge. For tida går det i yoghurt med havregryn, brød med ost, smelta i mikroen (urk), leverposteiskiver, pannekaker med syltetøy, tomatsuppe, kyllingskinn, pølser og pizza. Ei og annen fiskekake. Når han har spist noe som likner middag, er visst den retten brukt opp for noen dager, og er æsj. Forrige uke fikk vi i ham potetmos, ved hjelp av ketchup. Nå tilbyr vi ketchup på alt. :gal:
Kyllingskinn! :knegg: Tomatsuppe går her også, med makaroni i forstås, og pannekaker. Tortillas også faktisk, det ligner vel på pannekaker tenker jeg. Det hjelper litt med egen gaffel, men bare litt. Jeg blir litt sprø, for hun spiser egentlig litt lite og har gått veldig lite opp i vekst, så det er liksom ikke bare å si at spiser hun ikke middag så må hun vente til kvelds heller, synes jeg. Vi lager null oppstyr rundt bordet og maser ikke, men det er vanskelig å ikke bli litt preget av det.
Vi spiser middag som ungenes siste måltid, ellers går det ikke rundt, og tilbyr nesten alltid brødskiver etterpå. Ofte spiser han dårlig av det og. Nå er han så stor at han skjønner en del, så da må han smake på minst en bit av middagen først - det er så godt som alltid æsj. Bortsett fra potet med ketchup, altså, det er jo et slags gjennombrudd.
Ja, det blir vel fort sånn her også når vi skal på jobb begge to - det er en stund siden sist. :gal: Nå spiser vi i fem-tiden, så får hun kvelds halv sju, så hun får uansett noe før hun legger seg, men ofte er hun jo veldig sulten fem siden de spiser to i barnehagen (og hun spiser lite der og). Vi gir skive vi også hvis det er helt nekt, men sånn egentlig synes jeg hun burde prøve å smake når hun er såpass stor, for hun skjønner hva vi sier. Jeg har kanskje litt høye forventninger i forhold til alderen hennes?
Hvis pasta er populaert, er det jo hauger av ting aa lure inn i sausen. Egentlig bare fantastien som setter grenser: Spinat, purerte grönnsaker blandet med tomatsaus for aa faa den "velkjente fargen", gresskar etc. etc. Jeg ga aldri bare pasta uten saus og sausen var alltid blandet inn. slik fikk sönnen min i seg masse grönnsaker selv om han selv fölte at han bare spiste pasta.
Vi innførte først obligatorisk smaking for et par måneder siden, men kunne sikkert gjort det før. Vi prøvde, men det blei så mye grin og kjipt for alle, og det blei jo bare verre. Så vi presser litt, men uten å gjøre hele måltidet til en utelukkende negativ opplevelse. Men jeg blir litt sprø. Mannen teller mye, til femti og sånn. :knegg:
Ja, jeg prøver å blande saus og pasta når vi har noe med saus, så det kan jeg gjøre mer av. Lasagne har også fungert ganske bra, da får hun i seg litt tomatsaus og kanskje til og med litt kjøtt hvis hun ikke passer på. :humre: Skal prøve det. Ris har funket på indisk restaurant, så får prøve litt mer på det også.
Hehe, høres kjent ut. Jeg tåler mindre grining enn mannen, er jeg redd, i hvert fall nå. Hittil har hun stort sett sittet i ro, bare ikke spist, men i går var det f.eks. hyl og skrik og vri seg i stolen og kaste seg bakover helt til hun fikk polarbrød med leverpostei... Jaja, det går seg nok til. Småsjuk, hormonell mamma har ikke all verdens tålmodighet.
Ketchup er hun helt uinteressert i. :) Jeg putter masse grønnsaker i alle sauser altså, så det er mer å faktisk få henne til å spise. Vi kan uansett ikke ha pasta hver dag, selv om jeg er (alt for) glad i det.
Mine var heller ikke noe glad i kjøtt. Det er noe med konsistensen tror jeg.
Spiser hun leverpostei, så er mye vunnet. Da får hun mye av det nyttige i kjøtt.
Jeg tror at det dere gjør er helt riktig. Sørge for at det er noe hun vil spise, noe sunt, hele tiden oppmuntre henne til å prøve nye ting, uten å gjøre for mye ut av det.
Ja, sånn sett er det greit at hun har hengt seg opp i leverpostei, da får hun i hvert fall noe kjøtt. :humre: Nå har vi akkurat spist quesadillas, og det gikk faktisk ned en god del også av kjøttet, i tillegg til en haug mais og litt guacamole, så det er ikke så ille. Det går seg nok til. :)
Jeg drar opp denne litt igjen, jeg. Nå har hun fylt to år, og det har i grunnen ikke blitt noe bedre. Hun spiser ost og leverpostei på skiven (men når det er ost spiser hun stort sett den og ikke skiven), pasta (så lenge det ikke er en saus som ikke er tomatsaus på den...), pizza, til tider pølse, mais og, ja, tja, agurk in a pinch. De har litt varmmat i barnehagen, og det later til at hun spiser der. Hvor gamle bør de være før en innfører "smake på en ting"-regelen? Vi vil fortsatt ikke lage noe stress ut av det eller tvinge henne, men jeg holder jo på å bli sprø av å finne på mat der det er i hvert fall én ingrediens vi vet hun liker, når det er så få av dem. Heldigvis er hun glad i brødmat, frukt og naturellyoghurt, så hun får jo i seg mat, men den middagen er et styr. Lage to middager utgår, likeså å ha pasta til middag mer enn maks to ganger i uken. Vi voksne skal jo også ha grei mat. Vi har sluttet å lage brødskive i stedet for middag da, spiser hun ikke får hun vente til kvelds en time-halvannen etterpå, med mindre det er totalt krise og hun ikke har spist tidligere på dagen og sånt, da.
Noen flere lure tips? Hun har godt språk og skjønner veldig mye.
Ingen tips. 10-modellen er sånn ennå, spiser nøyaktig det samme som din, og den altetende 11-modellen tar etter og spiser snart ingenting han heller. Jeg regner med det går over før tenåra og håper å holde dem i live til da.
:humre: / :trøste: På en måte godt å høre at det ikke bare er her, da. Jeg blir smått sprø, bare. Jeg elsker å lage mat, men nå er det bare et stressprosjekt å prøve å komme på noe hun kan tenkes å smake på. Jeg tror bare vi må fortsette å lage variert mat, så får hun ta hvis hun vil og stå over hvis hun vil.
Tipper jeg innførte "må smake på" i to-tre års alder. Det fungerte fint. Jeg gikk gjennom "reglene" før vi spiste hver dag (altså: du må smake, men du trenger ikke spise opp og at man ikke sier at man ikke liker før man har smakt). Det fungerte godt og vi har hatt veldig lite uro ved matbordet. Men nå er ikke min særlig kresen lengre.
I motsetning til ditt barn, startet min eldste med å være superkresen da vi startet med mat, men er nå blitt en liten gourmet :humre:. Jeg tror på eksponeringsterapi i matveien også.
Jeg har forresten aldri laget "barnemat" etter mosematalder. Jeg serverer det jeg ville servert uansett og barnet må smake. Blir det ikke noe særlig middagsspising, får han heller få noe annet (type kvelds) etter at middagen er avsluttet.
Vi lager heller ikke egen mat til barn som er over mos-stadiet, altså. Vesla har spist selv siden hun var 7-8 måneder, da nektet hun mos og grøt, og gikk rett på brødskiver og biter av mat hun kunne holde sjøl. Funket som bare det, og vi lot henne smake på alt som var forsvarlig, så det er ikke som om vi ikke har prøvd, altså. Hun får fortsatt alt på tallerkenen sin, selv om vi vet at hun ikke pleier å spise det. Jeg har lurt på om det kunne hjelpe å ikke forsyne henne, at hun får ta selv av det hun vil ha?
Hvis det er en fase er storesøs i den fremdeles. :nemlig: Altetende da hun var liten (1-3 år), så mer og mer kresen, og hun når nye højdare stadig vekk. Hun er 10.
Lillesøsteren hennes har vært mer "stabil" i matveien. Spiser det meste, smaker på alt og kan til og med ombestemme seg hvis noe hun først antok var dårlig viser seg å være godt. Storesøsteren synes det er vondt hvis hun først har bestemt seg for det.
Min teori er at de er født sånn, ikke blitt sånn. :nemlig:
Min 11-åring er somtrent som Skremmerns tiåring. Bortsett fra snop og søtsaker som hun liker ALT av, er hun er kresenpilt av dimensjoner, og jeg kan love at det hverken kommer av manglende eksponering for ulike typer mat eller pedagogiske fremgangsmåter for å få henne til å smake.
Mine begynner å bli en del bedre nå. De er åtte og ti. :dakars:
Vi har (sterkt påvirket av en fase hvor lillesøster lå under middagsbordet og hylte HVER dag i et helt år) gått for en mellomvel når det gjelder strenghet og prinsippfasthet i matveien, selv om variert, god og spennende mat virkelig er noe jeg bryr meg veldig sterkt om. Alle (både barn og voksne!) skal få noe de liker virkelig godt minst én gang i uka, det skal alltid stå noe spiselig på bordet til alle – noen ganger har det blitt en alternativ middagsrett for at mannen og jeg skal få spise f.eks. thaikarri iblant osv, og vi tvinger ingen til noe (heller ikke smaking – men vi oppfordrer jo). Middag er egentlig dagens siste måltid, men vi tilbyr brødskiver til kvelds ved totalnekt. Og så har jeg i perioder tenkt at kostholdet går opp på årsbasis (et kvartal med bare tomat, et kvartal med bare pasta og et kvartal med bare kjøttboller? Flott!).
Mat og spising er en arena hvor barn har helt reell makt, og hvor det er naturlig og fristende for dem å prøve viljestyrken sin. Og noen barn er minst like sta som foreldrene sine. :sparke: Man kan bli ravende gal av det i perioder, og man lærer artige ting om idealer og fri vilje.
Jeg har aldri laget egen middagsmat, men jeg lager ofte flere typer grønnsakstilbehør slik at alle får noe de er glad i. Og selv om barnene må spise noe kjøtt eller fisk så spiser de som oftest mest grønnsaker til middag.
Lykke til. Jeg tilhører det heldige mindretallet som har barn som spiser det meste, så jeg har dessverre ikke så mange råd.
Vi er i allefall flere i samme båt. Lillebror er ufattelig kresen på mat, sin storebrors rake motsetning til tross for at de altså er oppvokst med samme kosthold. Han er nå 2 år og 4 mnd og med unntak av hjemmelaget pizza et par ganger i måneden og en og annen fiskepinne har han ikke spist middag (dvs ingen form for kjøtt, fisk eller grønnsaker) på 1 1/2 år. Til dagens tre andre måltider spiser han kun knekkebrød med enten peanøttsmør eller smøreost, og de siste to månedene har han også akseptert salami. I barneparken er han villig til å spise polarbrød med leverpostei, så det sender jeg med hver dag for variasjonens skyld. Han spiser dessuten yoghurt. På en god dag spiser han litt banan eller druer, ellers ingen annen frukt. Vi har aldri laget et nummer av spisingen hans, han får servert samme middag som oss andre hver dag. Vi spiser variert mat, alt hjemmelaget og vi andre i familien er glade i god mat, så hvor han kommer fra aner jeg ikke. Jeg håper og tror det er en fase som etterhvert går over til tross for at det altså har vart ganske lenge.
Det er jo en trøst å høre at vi ikke er aleine. I dag spiste hun niks, nada av den gode paien jeg hadde lagd og tenkt kunne passere for pizza. Jaja, neinei. Det er en fase, på 1-18 år. :gal:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
