Vegard er 14 år, 140 kg og glukose-intolerant. Mor har søkt NAV om støtte til lavkarbomat, men fått avslag fordi det ikke er godt nok dokumentert at lavkarbo fører til vekttap.
Hva tenker dere? Bør alle dietter dekkes av NAV? Bare de som krever ekstra dyr spesialmat?
Selv tenker jeg at det er viktig at gutten blir hjulpet ASAP, men at det kanskje ikke er så dyrt å kutte ut sukkeret i kosten og det er noe man kan klare selv? Jeg innser at jeg ikke vet nok om glukoseintoleranse (det kan f.eks være annen mat han ikke tåler i tillegg) og vil gjerne bli informert også.
Kjør debatt: :værsågod:
Nå har jeg lest, og blir ganske irritert av å lese artikkelen.
Klart, denne gutten er alvorlig overvektig. Han har glukoseintoleranse nettopp på grunn av fedme.
Mor plasserer skyld hos alle andre enn seg selv. Denne gutten har ikke behov for dyr spesialkost, og jeg gjentar det jeg skrev i stad: Han skal ha oppfølging fra folk som kan kost og trening, og hele familien bør inngå i et behandlingsopplegg. Utfordringen ligger i å ha gode steder man kan henvise nettopp denne typen høyrisikopasienter til.
Om lavkarbomat er dyrere er avhengig av hva man sammenligner med. Salat, skinke og ost er dyrere enn rimikneip. Grønnsaker er dyrere enn makaroni. Jeg skjønner godt mor synes det er dyrere, jeg. Det betyr ikke at jeg synes det bør dekkes av det offentlige, ettersom der er en del kostgrep som kan tas som koster mindre.
Vi brukte ikke spesielt mer på mat det året jeg spiste lavkarbo. Men det er jo klart at hvis man i utgangspunktet spiser billig mat så merker man det jo.
Det er endel som ønsker seg støtte til diabeteskosthold også fordi ungen blir anbefalt et kosthold som avviker fra familiens kost ellers. Det får de ikke fordi det de anbefales er helt normal mat. Jeg synes det samme bør gjelde her og at den tilnærmingen man har idag med støtte kun til de som ikke kan kjøpe vanlige matvarer er fornuftig.
Jeg er så prektig at jeg aldri har fått refundert kostnadene til melkeproteinfri melkeerstatning til sønnene mine, all den tid jeg har god nok råd til å holde ungene mine med mat selv. Men jeg synes det er fint at sånne støtteordninger finnes, og jeg synes de bør dekke (helt eller delvis) kostnadene ved erstatningskost for de som blir reelt syke av normale matvarer.
Men hvor enkelt er det egentlig og gi kostholdsveiledning og støtte til trening til foreldre som ikke anerkjenner at det er det som er løsningen? Jeg sier ikke at det er tilfellet her, men det finnes jo sånne.
Nei, alle dietter bør ikkje dekkast av nav. Støtte bør komme inn i form av pengar der dietten medfører ein betydelig aukning i dagligvarebudsjettet. Slik som foreksempel cøliaki.
I dette tilfellet stemmer eg i med dei som seier at dei heller burde få støtte til veiledning for heile familien.
Og nei det er ikkje enkelt å snu om på ein familie som meiner at dette er alle andre sin feil, men det går.
Hvis han er glukoseintolerant så må han også kutte ut ris, pasta og den slags. Dette er jo billig "fyllmat" som de fleste bruker, og det kan godt merkes på matbudsjettet når man må erstatte dette med noe annet - litt avhengig av hva man erstatter det med. (Våre utgifter til grønnsaker økte stort da vi sluttet å spise kornvarer). Om han bør få støtte er jeg litt usikker på om jeg synes. Det finnes andre grupper jeg synes burde få, som ikke får. F.eks. får man støtte om man har fått påvist cøliaki, men ikke om man "bare" er glutenintolerant. Men uansett om man er i den første eller andre kategorien så er det uholdbart å spise glutenholdig mat og man må gjøre samme grep i kostholdet, til samme kostnad. Dette synes jeg er veldig urettferdig.
Det er det jo, men grønnsaker og rent kjøtt bør jo være en del av alles kosthold - både tykke og tynne, med og uten karbohydrater.
Jeg er helt enig med Appelsin.
Å gi de en ren økonomisk matstøtte tror jeg ikke det kommer noe ut av, men god hjelp og oppfølging tror jeg er en god investering for å få den denne gutten frisk og normalvektig.
Lavkarbo er fordyrende fordi grønnsaker koster mer enn ris og poteter, og ev erstatningsvarer for høykarbomatvarer som godteri, potetgull, brød et. Er dyrt.
Glukosefritt er veldig fordyrende, det er vanskelig å finne mat uten tilsatt glukose. Kjøtt o kylling, lanerkaviar, brød, ferdigmat, osv osv det er tilsatt glukose i veldig mye. Mye mat må lages fra bunnen av.
Lillegutt har en diett som er melke- og glutenfri (cøliakiker) - kombinasjonen er temmelig dyr men utløser grunnstønad på ca 2500 pr mnd cøliakien og noen hundrelapper for melkeallergien (uvanlig - vanligvis får man ikke det). I tillegg har han en nær lavkarbo diett og spiser ikke ris, pasta, poteter, sukker og holdes i stor grad unna glukose.
Vi bruker 10000 på mat i mndfor oss to. "litt" mer enn normen. Jeg trekker fra
matutgiftene for lillegutt utover grunnstønaden på skatten og får i praksis 30% igjen der og.
Jeg har forøvrig fått veiledning fra ernæringsfysiolog på sykehus uten problemer
Jo da, grønnsaker og rent kjøtt bør være en del av alles kosthold. Men i det offisielt anbefalte kostholdet så hører det også med en stor andel kornvarer, og dette er ofte svært billig fyllmat. Når man må erstatte dette med andre ting så vil det fort bli dyrere. Hvis man ser på sånne matpyramider (de er kanskje ikke 100% aktuelle lenger) så er ofte det største rommet nederst fylt med kornvarer. Hvis hele dette rommet må fjernes så får jo kostholdet en ganske annen sammensetning.
Er det virkelig sant? Jeg mener jeg googlet dette for ikke så lenge siden og fant et par glutenintolerante damer som hadde gått til rettsak uten å vinne frem. Jeg har forstått det som at man bare kan glemme å spørre etter penger om man ikke har vært gjennom hele mølla med tarmbiopsi og fått påvist cøliaki.
Nå sitter jeg likevel veldig i glasshus, all den tid jeg har fått gratis mat, på blå resept, til Lillemann i alle år da, også de tre årene han gikk på ketogen diett. :sparke:
(Det handlet dog ikke om vekttap, men om epilepsibehandling, da.)
Begge disse artiklene (både om 14-åringen og 18-åringen) gjør meg skikkelig trist. Og litt irritert.
For man spiser seg ikke opp til 180 kilo i en håndvending, man spiser ikke "vanlig kost" og blir så kraftig overvektig. 18-åringen som gikk over til "vanlig kost, gikk straks opp igjen de 8 kiloene han hadde tatt av ved lavkarbo. Det vil si at hans "vanlige kost" langt overskrider de rundt 2000 kcal Helsedirektoratet anbefaler pr døgn. Eventuelt beveger han seg svært mye mindre enn Helsedirektoratet anbefaler.
Det er ikke lett å gå ned i vekt. Det krever ofte en helt ny mental instilling, og det krever at man jobber med seg selv. Men at NAV skal betale for at livet ditt skal endres, tror jeg bare vil føre til enda mer ansvarsfraskrivelse for egen livsstil. For dette handler om livsstil. Bodybuildere/fitnessutøvere som bruker en formue på sin mat- og livsstil, skal de også søke NAV om tilskudd?
Da skjønner jeg ikke hvorfor folk skal få slankeoperasjoner dekket heller jeg, etter den tankegangen :gladspøkels:. Eller er det kanskje "bedre" og mer "høyvelbårent" å få slankeoperasjon enn å få hjelp til å legge om kosten når vekten er sykelig høy? Jeg synes det er veldig positivt at en så ung gutt tar tak i det, jeg. Faktisk.
Man får forøvrig fradrag på skatten for diverse slankedietter også, hvis man kan bevise ved legeattest at man har sykelig høy overvekt.
Det er mulig å få grunnstønad for diett, hvis spesialdiett for den aktuelle diagnosen er vitenskaplig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Jeg synes ikke det er så rart de prøver, jeg da, når muligheten ligger der.
Jeg rotet rundt på sidene til Nav for å finne ut av dette med grunnstønad ved glutenintoleranse. Men så ramlet jeg over dette:
"Arbeids- og velferdsdirektoratet har på bakgrunn av informasjon fra spesialister innenfor epilepsibehandling kommet til at personer med behandlingsresistent epilepsi kan ha rett til grunnstønad i forbindelse med fordyret kosthold. Enkelte epilepsipasienter responderer ikke på medikamentell behandling, men får tilfredsstillende anfallskontroll med ketogen diett, noe som vil være dyrere enn normalkostholdet."
Ergo, sett med Nav sine øyne er ketogen diett dyrere enn normalkostholdet og man kan ha rett til grunnstønad. Gutten i avisartikkelen mangler da egentlig bare dokumentasjon på at han virkelig trenger ketogen diett. Hvis han er påvist glukoseintolerant så kan jeg ikke skjønne annet enn at en ketogen diett er nøyaktig hva han trenger. Nå må jeg lese hele artikkelen for det har jeg ikke gjort... :sparke:
Men altså, jeg er temmelig på at de får skattelette for denne type diett da hvis det er medisinsk begrunnet og med legeattest. Det utgjør jo noen kroner det og, selv om det er jo bare det som er kostnaden utover normalt kosthold de kan trekke fra. Og normalt kosthold må de jo uansett belage seg på å betale.
Selv om "det blir jo dyrt med 5 i famiilen" som det står i saken.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
