Jeg har ei venninne som er resepsjonist på et hotell her i byen. Hun har igjen en kollega på samme alder som henne (30) som hun har sett på som en god venn siden de ble kjent.
Nå viser det seg at det har begynt å gå rykter på hotellet om at denne venninna har noe på gang med daglig leder på hotellet, altså hennes overordnede. Dette har selvsagt ført til uro blant de ansatte, og mange mener at dette er fullstendig upassende om det er sant.
Venninnen hennes var på tur til New York her for litt siden, samtidig var daglig leder også borte, de ansatte hadde fått beskjed om at han var dratt på business-tur ang hotellet.
Nå viser det seg at venninnen og sjefen har dratt på kjærlighetstur til NY, og min venn er, forståelig nok, rasende. Venninnen har holdt alle sine arbeidskolleager for narr og fortalt en helt annen historie enn hva som er tilfelle. Det har også kommet fram at venninnen har påvirket sjefen til å sparke to ansatte som hun ikke har kommet overens med. Hun er også den eneste på hotellet som har 100% stilling av de "på gulvet".
Mitt spm blir da; hva er kotyme på et hotell når det gjelder forhold mellom ansatte? Spesielt ansatte i opp-nedadgående linje? Forhold mellom ansatte på samme nivå er en ting, men er det ikke litt flere profesjonelle grenser å forholde seg til når det gjelder over/underorndet?
Nå nettopp fikk jeg bekreftet at de er blitt sammen. Noen mener hun bør slutte. Hva mener du?
Hvis arbeidsplassen ikke har regler for forhold mellom ansatte (eller hva man nå skal kalle det?) er det vel fritt fram? Denne dama har vel ikke noe plikt til å fortelle kollegaene sine noe om hvem hun er sammen med, selv om det er sjefen? Hvis de derimot mener seg forbigått (i forhold til full stilling f.eks) bør de gå til organisasjonen sin som kan hjelpe dem med å se på ting som utdanning og ansiennitet.
Med mindre de har en regel som sier at slike forhold ikke skal forekomme, så er det vel lite å gjøre med det. Det forbauser vel ingen at man gjerne går litt stille i dørene med slike forhold, sånn i første omgang? Og for å være ærlig, en del av det du skriver gir meg "sladder og sjalusi"-vibber.
Jeg skjønner jo godt at de ikke ville fortelle at de skulle på tur sammen med sånne reaksjoner... Ærlig talt, folk møtes og sånn er det. Hvis det ikke er noen uttalt policy mot det er det jo ikke noe å lage noe nummer ut av, men som Rine sier bør en jo reagere hvis en mener at forholdet fører til forfordeling av hun sjefen er sammen med. Hvis ikke er det bare å roe ned sladrevibbene, føler jeg.
Personlig så bryr det ikke meg nevneverdig, men på vegne av venninna mi vil jeg gjerne ta temperaturen på hva den gemene hop mener om en sånn sak. Og siden hotellet består av 100% kvinner utenom de to daglige lederne oppstår det vel kanskje fort "kakling"...? (Tråkka jeg på noen kvinnelige tær her nå..?)
Enig med de andre her. Forstår godt at de ikke har sagt noe, og hvorfor reageres det hvis ikke det er en konkret policy om dette? Enkelte steder har jo det, men det er vel ikke svært utbredt. Har det forekommet forbigåelser i forhold til ansettelser etc, så er det noe fagforeningen bør ta tak i.
Det ligger to ganske grove beskyldninger mellom linjene her. Hvis jeg reagerte på kjæresteparets fremtreden tror jeg at jeg ville holdt meg for god for å spekulere i grums, men komme med konkrete tilbakemeldinger på hva jeg oppfatter som uprofesjonelt. Står de og kliner i gangen er det ikke så bra. Drar de på ferie sammen mens de har ferie, og forteller hver sin historie om det, er det da ikke å "holde noen for narr"?
Det kan jo tenkes at han har vært på businesstur angående hotellet OG tatt henne med på reisen samtidig. Min far gjorde det med mamma all the time, han hadde møter og whatnot på dagtid, mamma var med og fylte dagen med shopping og sånt, også hadde de kvelder og evt en helg sammen. Jeg har også gjort det med både min eks og min søster på mine jobbreiser. En billig og grei måte å få seg en utenlandshelg på, siden min reise+hotell er betalt av jobben uansett. Reiseregningsmessig er et helt kurant - ofte koster et rom for to og et rom for en person akkurat det samme, og hvis ikke er det en smal sak å betale mellomlegget privat.
Og hvorfor føler folk seg holdt for narr? Hva i all verden har de med hvem hun er på ferie med og hvem han har med seg på reiser??? Det er da ingen av dem som har noen rapporteringsplikt på det?
Og hvordan har man fått vite at det var kjærlighetstur :vetikke: Og hva i all verden ligger i det.
Kjenner jeg har lite til overs for folk som klarer å hisse seg opp over slikt.
Da er det jaggu ikke venninna de hotellansatte skal gå etter, men sjefen. En sjef som har så lite integritet bør få beskjed. Når det er sagt "har kommet fram at hun har påvirket sjefen"?? Hvordan i ALL verden vet de det? Og hva har det med saken å gjøre at hun har 100% stilling - mener de da at hun har fått fordel av sitt forhold til sjefen? Igjen - ikke hennes skyld, det må de ta sjefen for isåfall, det er han som skal styre skuta og må ta ansvaret for det.
Ellers, hæ? Det er ikke første gang noen finner hverandre på jobb altså. :knegg: Ikke er noen av dem pliktige til å fortelle hvem de reiser med og hva de gjør på fritiden sin heller. Lukk igjen slarvebøtta. :nemlig:
:knegg:
De fleste seriøse bedrifter har policy på dette. Det er vanligvis uheldig å ha forhold i direkterapporterende linjer, hos oss måtte den ene ha blitt omplassert eller funnet en annen jobb. Gjett hvem. :stuart:
Føyer meg i rekken av alle andre her. Så lenge hotellet ikke har noen regler ang dette, så har de ikke noe med dette.
Jeg personlig hadde ikke brydd meg det døyt, så lenge privatliv og jobb skilles ad.
Vi har en 7-8 par på jobben vår, uproblematisk. Noen var gift før de begynte, mens noen har blitt sammen etter at de har begynt. Så lenge man ikke rapporterer direkte til hverandre, går det jo fint. Dersom det er tilfelle, så er det fullt mulig å endre på, ved at noen andre får personalansvar, og man opptrer åpent og ryddig.
Jeg har jobbet på en arbeidsplass hvor daglig leders kjærlighetsforhold og løgner rundt dette førte til ganske store frustrasjoner for oss ansatte, så jeg kan forsåvidt forstå at det kan være irriterende for andre ansatte. Det kommer jo an på hvordan ting er ellers på arbeidsplassen. Hvis to av en ganske liten gjeng plutselig, på kort varsel, skal på reise og blir borte en uke eller tre, så føltes det ganske urettferdig der og da. Ikke fordi de dro på kjærlighetsferie sammen, men fordi de fortalte så mange løgner rundt turene de dro på, både om hvor de dro, hvorfor og om de var på samme reise. (Og så var vi alltid usikre på hva vi skulle si til ektemannen henne hvis han ringte mens hun var borte på kjærlighetsferie.)
Det var altså i større grad løgnene enn turene som irriterte, men også den dårlige planleggingen og informasjonen. Det sier seg selv at hvis to av fem blir borte en uke rett som det er, så blir det ganske mye mer å gjøre for de tre som er igjen, og det kan man bli frustrert av.
Men hvis det kun er at de har et forhold som irriterer de andre ansatte, så kan du printe ut denne tråden og vise dem at vi synes de er kaklehøns. :nemlig:
Og som nevnt tidligere i tråden, hvis det foreligger mistanke om usaklige oppsigelser, så er det for det første ulovlig og kan tas opp med fagforening, og for det andre sjefen som har ansvaret for dette, og ikke henne. Det er klart at det er irriterende å jobbe sammen med noen som bruker vaginaen som valuta for å få viljen sin, hvis det nå faktisk er det som skjer, men jeg ville synes det var et større problem å jobbe under en daglig leder som lot avgjørelsene sine styres av nevnte valuta, enn at noen prøvde å påvirke avgjørelsene hans.
På den litt mer seriøse siden: Selvfølgelig trenger det ikke være uproblematisk med slike parforhold, men i private bedrifter uten retningslinjer for det, kan man ikke si noe særlig på det. I det offentlige vil det fort kunne oppstå inhabilitet osv. knyttet til det.
Sladder og kakling er usjarmerende uansett om det er menn eller kvinner som holder på med det.
Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal si, annet enn at det er veldig vanlig at folk treffer hverandre på jobb. So what? Venninnen din ble forbanna, naturlig nok?! :grineler:
Hvorfor ble venninnen forbanna? Synes hun det var urettferdig? Ville hun også på kjærlighetstur med sjefen? Jeg er enig i at dette ikke er i god, sosialdemokratisk ånd, altså. Urettferdig, rett og slett. :nemlig:
Vi skal dra bort på avdelingsseminar med 130 personer neste uke. Jeg tror jeg skal konsekvent omtale det som kjærlighetsferie, selv om det kan gjøre både mannen min og kollegaer litt nervøse.
KidOki: Som ny bruker synes du kanskje dette blir bare tull og tøys. Ikke ta det personlig. Det er bare sånn det blir noen ganger. Tull og fjas. Særlig på en fredag.
At sjefen blir sammen med en av de ansatte ser jeg KAN medføre uro, snakkis, irritasjon, baksnakking osv. Jeg vet det var en sak på min arbeidsplass for flere år siden at en leder kom sammen med en av de ansatte. Nå var det mye "greier" her og det endte med både fagforening og ledelse på høyt nivå ble involvert. Mye her var rett og slett at medarbeidere følte seg litt lurt og gått bak ryggen når de plutselig fikk vite at NN faktisk var sammen med sjefen, dette hadde jo vært skjult lenge.
Dette var før min tid og han som var leder nå har vært en god kollega av meg lenge, men han er ikke leder nå lenger. ;)
Det er flere på jobben min som er gift og det er helt greitt det, så lenge det er ryddig og en informerer de som måtte ha noe med det å gjøre. Særlig mener jeg det er tilfelle dersom det er sjefen som finner seg en av sine medarbeidere.
Om det virkelig er hold i de anklagene som skrives her ville jeg nok ringt fagorganisasjonen min å snakket med noen. Dersom det bare er snakkis hadde jeg tatt en liten prat med sjefen min å innformert om den misnøyen som er der nå, men på en skikkelig måte. Også hadde jeg bedd kollegane min om å slutte å plapre.
La meg prøve å presisere litt her. Jeg var nok litt uklar.
Venninnen (som forøvrig er svensk "arbeidsinnvandrer", uten at det har noe med saken å gjøre) begynte i jobben for ca et år siden, og var da helt ny og fersk i jobben. Hun fikk opplæring av min venn, og de fant fort en vennskapelig tone sammen.
Svensken blir etterhvert svært mislikt på jobben av de med ansennitet fordi hun har en "sjefete" og kontrollerende stil, noe som er upopulært overalt med nyansatte. Etter noen måneder begynte folk å få sparken. Først en mannsperson som hadde jobbet der i syv år, så en nyansatt jente på 20. Så ble en annen nyansatt omplassert. Før svensken kom dit var det fryd og gammen over hele linja, men nå begynner det altså å skje ting.
Min venn får vite av en annen kollega at svensken går bak ryggen på henne og forteller de andre hvor stygg og lat hun er samtidig som hun later som ingenting face-to-face overfor min venn. Hun har også baksnakket de nyansatte når de var på opplæring, det har jeg selv hørt.
Min venn liker selvsagt ikke dette, men lar henne få en sjanse siden de jobber så tett sammen.
Til min venn sier svensken at hun ikke har noen i kikkerten og at hun ikke er interessert i noen andre for tiden. Greit nok.
Så dro hun til NY noen dager før stormen Sandy, og fortalte alle på hotellet at hun skulle dit med en gruppe på 16 personer. Greit nok, ferie er artig.
Min venn har noen papirer som sjefen sitter inne med, som hun trenger. Hun har derfor prøvd å kontakte han de siste dagene for å fikse dette. På onsdag ringte hun han og fikk pussig nok amerikansk telefonsvarer. Den andre DL (de er to) forteller min venn at DL1 er på møte, men bør komme tilbake snart. Det skjer ikke. Grunnen til dette er stormen Sandy, som gjør at han ikke kommer seg ut av NY, men det vet bare DL2.
Så legger min venn to og to sammen og kommer riktig nok fram til at de har reist til NY sammen, og akkurat det er forsåvidt greit nok, som dere sier er det bra at folk finner hverandre.
Jeg tror det største problemet til min venn er at svensken har ljuget og ført henne bak lyset siden i våres, ikke at sjefen er sammen med sin ansatte. Men det er klart, og det er min personlige mening, hun har jo helt klart fått fordeler av å bruke "sin valuta" som en av dere så treffende skrev. Hun har bedre lønn enn andre, hun får de vaktene som passer henne, og ansatte hun ikke har likt har plutselig fått sparken. Dette er for opplagt til å bare være tilfeldigheter.
Det skjer sikkert i mange bedrifter, men det gjør det ikke mer rett for det.
Jeg bør kanskje endre tittel på innlegget, da jeg ser at det kan virke "furtent". Jeg ville bare høre noen andres mening på dette, da jeg rett og slett ikke vet hva jeg skal mene om dette.
Min venn er tilfeldigvis min aller beste venn, så jeg vil vite hva jeg snakker om når jeg snakker med henne om dette.
For en åtte år siden spurte jeg daværende sjef om fri til å gå i et femtiårslag. Han synes det var påfallende mange femtiårslag for tida, for det skulle jo en annen ansatt også... Så gikk det plutselig opp for ham at det var samme femtiårslag, og at den eneste grunnen jeg hadde til å gå var om dama var min svigermor. Da hadde vi vært sammen et år. :stolt: De er for lite diskrete på Hotell Cæsar, altså. Tenk å være sammen med noen på jobb, da! :tsk tsk:
Hvis folk må slutte i jobben sin uten en veldig god grunn, så kontakter man fagforeninga si.
Vel, på dette hotellet har de verken tarifflønn eller fagforening, så det blir ikke så enkelt. Så vidt jeg vet tjener en resepsjonist her 132 kr timen flatt, altså ikke overtidsbetalt. Min venn har også jobbet på helligdager uten tillegg, fordi man ikke betaler tillegg. Hun satt bak disken der første juledag i 2011 for 132 kr timen. Nattevaktene er fra 23-08, også de uten nattillegg. Forutsatt at du ikke ligger med sjefen da....:fnis:
Og, bare så det er sagt, de ansatte har allerede omdøpt hotellet til "Hotel Cæsar" for lenge siden. ;)
Det er ikke bare å bytte jobb for alle og enhver. Det kommer an på hva slags kompetanse man har, hvor man bor og hvilke muligheter det er for den kompetansen man har på sitt sted. Spørsmål som "lønner det seg å pendle?" dukker opp.
Det er ikke bare å pendle til Oslo når halve lønna går bort i bensin, bom evt kollektivkostnader. Det er mange ting som kommer inn i bildet. Hadde alle hatt denne holdningen kunne man lagt ned alle fagforeninger med en gang, vi hadde fått en drøss av arbeidsgiver-haier der ute som hadde utnytta folk på det groveste. Det er ikke så enkelt.
Noen ganger er det bedre å kjempe for å forbedre det man har, i stedet for å gå for noe som man ikke vet om finnes en gang.
Jeg jobbet fire år som sjåfør i et transportfirma i Akershus med 150 mill i omsetning, altså ikke noe småtteri. Vi var bare mannfolk, men jeg har ikke hørt på makan til slarveri. Alle preika dritt om alle, selv tok jeg en på fersken som lommeringte til meg. Sjefene preika dritt om sine ansatte, og det endte med at jeg slutta nettopp pga dette. Jeg forsøkte å ta det opp, men det ble fort klubba ned gitt.....så ja, mannfolk er ikke det spøtt bedre når det kommer til sånt.
Mange av mine perifere kolleger tatt kaffen i halsen på seminar når jeg sa høyt ved buffeten at jeg måtte sparke nn ut av sengen om morgenen dag 2. At vi hadde to barn sammen var det en del som ikke visste...
Rull dem i varm lim direkte fra limpistolen! :hyper:
Jeg har forøvrig jobbet sammen med min mann på hele 3 forskjellige steder, det har gått helt fint. Han har vært min sjef og jeg har vært hans sjef og. tsk
.jpg)
