annemede sa for 11år siden:

Det lurer jeg på i dag.
Hvilke velferdsgoder er du villig til å gi slipp på for å la andre mennesker fra fattigere land få lov til å ta del i vår velferd?

annemede sa for 11år siden:

Er det greit at vi må betale høyere egenandel hos legen?
Er det greit at staten kun betaler minstepensjon til alle? At alle får en flat pensjon, og at resten må skaffes selv?
Er vi villige til å kutte i sykelønnsordningen?
Er vi villige til å betale egenandel når vi er innlagt på sykehus?

Candy Darling sa for 11år siden:

Det blir litt sånn spis-opp-tenk-på-de-sultne-barna-i-afrika-argumentasjon. Det er mye jeg kunne ville være villig til å ofre hvis det faktisk var en direkte konsekvens til at andre fikk det bedre. Å bare bruke litt mindre slik at andre på magisk diffusjonsvis kan bruke mer - vel, det sitter lenger inne.

Bergensis sa for 11år siden:

Kontantstøtten.
Barnetrygd.

ingling sa for 11år siden:

Det Candy sa. Det fungerer jo ikke sånn per i dag at det som blir til overs ved at vi betaler mer til velferdsordninger vil bli omdistribuert til noen i fattigere deler av verden? :gruble: Tenker du på at det skulle overføres til bistandsbudsjettet eller noe sånt, da?

Einhyrningur sa for 11år siden:

Dersom det faktisk var en direkte link mellom mitt forbruk og andres velferd så kunne jeg nok ofret litt av alt.

Darth sa for 11år siden:

Akkurat der er jeg også.

Hadde jeg konkret visst at andre fikk det bedre, så kunne jeg personlig ofret mye. Samtidig så vet jeg at folk som er mye syke, også i Norge, bruker mye penger på sykdommen(e) sine, og jeg er vel egentlig ikke for at det skal koste mer enn det gjør i dag. Lett for meg å si at jeg skal betale egenandel for å ligge på sykehus - så langt i livet mitt har jeg ikke lagt der spesielt mye. Samme med medisiner, legebesøk, etc. etc.

Så lenge AS Norge faktisk har råd til å betale for pensjon, sykelønnsordning etc. så ser jeg ingen behov for å kutte i dem. Et kutt i sykelønnsordninga gjør ikke ett eneste barn i Afrika mettere.

shute sa for 11år siden:

Det er en veldig populistisk problemstilling. Men altså:

-Flat pensjon - ja, OK. Det kan gå an.
-Diverse sykeordninger - nei, her er jeg motstander av kutt. Fordi det vil ramme ulikt og det finnes nok av folk som ikke går til tannlegen fordi det koster selv om behovet er gedigent.
-Bort med barnetrygd og kontantstøtte.
-Gjerne høyere skatt.

...og så tror jeg ikke helt på alle som sier at "dersom pengene virkelig hadde ført til at andre fikk det bedre, gav jeg gladelig." Det gjelder kanskje deg, men det gjelder slett ikke alle i Norge. I så fall kan vi jo alle bare begynne å gi 5000 av månedslønna til Leger uten grenser eller annen bistandsorganisasjon med pene regnskaper og veldokumentert fungering. De fleste av oss har råd til det om vi forsaker så det svir.

Vi gjør det ikke, og det er sannsynligvis fordi det er mer komfortabelt.

rine sa for 11år siden:

Enig.Jeg er villig til å gi slipp på alle tingene du skriver, men da vil jeg også vite at pengene jeg "gir fra meg" faktisk kommer til nytte et sted. Jeg er forsåvidt også villig til å gi avkall på goder som barnetrygd og betale mer hos lege for at folk i Norge som trenger det kan få mer støtte, og tenker at en eller annen behovsprøving av slike ting hadde vært greit. En del av disse godene er utgått på dato nå når veldig mange av oss har blitt så rike, (ja, jeg har "bare" lærerlønn, men jeg klarer meg faktisk veldig bra sett i den store sammenhengen) og jeg mener det må gå an å se på andre måter å bruke disse pengene på.

Madicken sa for 11år siden:

Ja. Og alt det som annemede nevner i innlegg 2. Og sikkert mye mer som jeg ikke kommer på i farten.

jane sa for 11år siden:

Ikke'no.

gajamor sa for 11år siden:

Jeg har svært liten tro på egenandeler. De rammer skjevt og skaper utrolig mye byråkrati. I følge en kompis som har jobbet med slikt i helsevesenet koster den regningen jeg mottar når ungene har blitt operert 100 kr i matriell og arbeid for sykehuset. Synd at regningen bare er på 35 kr. Høyrepolitikerne her i strøket ville ha egenandeler på hjelpemidler. De regnet ut at kommunen ville tjene 200 000 i året på det. Administrasjonen regnet derimot ut at kommunen ville tape penger, pga alt arbeidet med en slik ordning.

Da vil jeg heller ha høyere skatt, spesielt for de rikeste.

annemede sa for 11år siden:

Altså, det jeg tenker på, er at dersom vi skal gi opphold til alle som kommer til Norge som asylsøkere, så må jo pengene for at de skal kunne integreres og få den hjelpen de trenger - komme fra et sted.
Nå finnes det jo ganske mange asylsøkere som flykter til Norge fra Italia og Hellas, pga at det er bedre her. Og flere i opinionen mener vi bør ta vare på dem, og ikke sende dem tilbake pga tilstanden i landene de kommer (som asylsøkere) fra.
Det er jo ikke gratis, som regel, å ha de her.

annemede sa for 11år siden:

Tanken var på kostnadene det er å ta i mot alle asylsøkere, og ikke sende ut igjen de som har fått avslag.

Wingman sa for 11år siden:

igrunn enig, føler jeg selv og andre har mer enn nok behov for at velferds-Norge fortsetter som i dag.

Tinka sa for 11år siden:

Absolutt.

gajamor sa for 11år siden:

Jeg tror at hvis man har litt langsiktig perspektiv og er villig til å bruke penger nå på norskkurs og integrering, vil denne innvandringen lønne seg i lengden. Det kom nylig ut ny statistikk på ledighet her i strøket, snittet er på 1,6% for kvinner, og i enkelte av kommunene kan man telle antall ledige på en hånd. 1,8% ledighet er visstnok det man minimum må ha for at det skal finnes nok tilgjengelige folk til å søke på ledige stillinger. Og etterhvert som eldrebølgen slår inn over landet er det ikke tvil om at vi vil trenge alle arbeidsføre.

Ingeniørbedriftene i områder skriker allerede etter arbeidskraft, Tekna og NITO går hardt ut mot utdanningsministeren og klager over alt mellom himmel og jord. Samtidig møter jeg renholdspersonell med bakgrunn fra Russland, med ingeniørutdanning og gjennomført Bergenstest. Da er det noe galt med rekrutteringsarbeidet, altså.

Jeg er absolutt villig til å betale noen prosent ekstra i skatt, gjerne i form av at terskelen for toppskatt senkes, for at vi kan ta i mot flere flyktninger, gi dem skikkelig utdanning, og få dem ut i arbeidslivet (slik at de kan være med på å betale skatt i neste rekke).

Fluke sa for 11år siden:

Fluke sa for 11år siden:

Der er jeg også.

Optimist sa for 11år siden:

Candy Darling, Darth og alle dere andre kommer med saklige og gode svar i tråden som jeg er helt enig i. Det er veldig mange i landet vårt som er avhengige av velferdsordningene vi har for å overleve. Noen få utnytter nok disse der de kan, og det er jo synd for resten av oss. Jeg ville ikke gitt avkall på noe med mindre jeg visste med sikkerhet at noen som trengte det mer et annet sted i verden hadde fått godene.

annemede sa for 11år siden:

Ikke et annet sted i verden, men her i Norge.

Optimist sa for 11år siden:

Å ja- har ikke lest HI godt nok. Men jeg har samme oppfatning av problemstillingen om den gjelder bare her i Norge. :ja:

shute sa for 11år siden:

Jeg synes ikke man skal beholde alle dublinere, først og fremst. Dessuten er det mange asylsøkere som skal returneres til hjemlandet uten at man forbryter seg mot asylinstituttet.

Men at Norge og andre Schengen-land som har flaks og ligger langt fra Schengens yttergrenser mot Afrika og Tyrkia, burde ta en større del av støyten med flyktningestrømmen synes jeg er realt.

Så tror ellers jeg effektiv saksbehandling, korte ankebehandlingstider, forutsigbarhet, god integrasjon og tett oppfølging de første 2-5 årene er ting som smaker mer enn de koster. Velfungerende integreringstiltak lønner seg med stor sannsynlighet i slik grad at pengene ikke behøver å føre til at noen gir avkall på noe som helst. Du vil få betydelig flere produktive skattebetalere, samt mindre bruk av helse- og sosialtjenester i denne gruppen om du gir dem en god start i Norge.

annemede sa for 11år siden:

Flere av de voksne som kommer som asylsøkere har opplevd svært traumatiske ting, og har sterkt behov for hjelp, noe jeg synes de skal få. Hjelp til å bearbeide traumer, og få overskudd.

løve70 sa for 11år siden:

Ja, har vi først gitt dem opphold her i landet, så er jeg helt enig. Ellers blir de jo lett tikkende bomber, som aldeles ikke bidrar.

shute sa for 11år siden:

Selvsagt.

Uten at det er noen motsetning til verken det jeg skrev eller det gajamor skrev.

annemede sa for 11år siden:

Det er vel en motsetning i det at det er ikke så sikkert at de kommer til å bli så "lønnsomme".

oslo78 sa for 11år siden:

Barnetrygd og kontantstøtte.

shute sa for 11år siden:

Nesj. Jeg sa flere, ikke alle.

En del flyktninger vil, naturlig nok, aldri kunne bli fulltarbeidende, skattebetalende, norskpratende suksesshistorier. Men det er veldig mange som har større potensiale enn det man klarer å utnytte i dag.

Og også i den lavestfungerende gruppen er potensialet ved god integrering og tett oppfølging stort. Ved godt grunnarbeid kan man f.eks unngå mye voldskriminalitet utført av psykisk syke, med de ganske enorme samfunnsmessige kostnadene denne gir.

Jeg ser negative resultater av manglende oppfølging av innvandrere ved ankomst daglig, og er helt overbevist om at en satsing her ville gi utelukkende pluss i det store samfunnsregnskapet. Det norske problemet er ofte at man i offentlig sektor ikke evner å se ulike budsjetter i sammenheng. Dermed kan man ha én person innom NAV sosial, NAV trygd, barnevern, boligkontoret, bestillerenheten, fastlegen, DPS, voksenopplæringen, bostøtteordningen, politiet og fengselsvesenet uten at noen helt ser at "kanskje vi hadde spart en liten formue om noen brukte disse ekstra femti tusen til tett miljøarbeid og psykiatrisk oppfølging for fire år siden." Det kunne til og med hende at vedkommende ikke rakk å skade ungene sine i slik grad at de også kommer til å gå på sosialen og behøve massiv helsevesenhjelp i fremtiden. Osv, osv.

Katta sa for 11år siden:

Jeg er ikke villig til å oppgi tryggheten for svake grupper i Norge for at vi skal ha råd til å ta imot flere asylsøkere. Norge er et lite land, og vi vil uansett ikke kunne ta imot alle som har behov for det. Vi kan godt se om det er rom for å ta imot flere, for det er vel kanskje ikke urimelig at vi tar en noe større del av den oppgaven i verdenssammenheng, men vi kan gjøre tilværelsen ganske mye mer usikker og kjip for mange i dette landet uten at det egentlig monner så veldig mye i verdenssammenheng. Jeg mener at vi må være edruelige med hensyn på hvor mange vi egentlig kan gi et godt tilbud til. For jeg er helt enig i at de vi tar imot må hjelpes på en ordentlig måte.

oslo78 sa for 11år siden:

:nemlig:

Anita72 sa for 11år siden:

Er egentlig ikke villig til å gi slipp på noe kjenner jeg. Hører til den delen av befolkningen som ikke er "rik" med høy lønn.

Mulig det er flisespikkeri, men er folk fra Italia og Hellas asylsøkere? Er ikke det arbeidsinnvandrere? :confused:

shute sa for 11år siden:

Folk fra Italia og Hellas er heller sjelden, om noensinne, asylsøkere i Norge.

Jeg antok at hun snakket om dublinere. Altså asylsøkere, typisk fra Afrika og Asia, som ankommer søreuropeiske land først, men får så dårlig behandling som asylsøkere der (om de i det hele tatt registreres, de prøver gjerne å unngå det) at de fortsetter nordover i Europa.

Dublin-konvensjonen er en avtale mellom EU-landene, samt Norge og Island, om at asylsøkere returneres til ankomstlandet for behandling av søknaden der.

annemede sa for 11år siden:

Det var riktig, at jeg snakket om asylsøkere som først ankom Hellas og Italia, bl.a. og derfra flyktet videre til Norge.

Anita72 sa for 11år siden:

Da forstår jeg. Takk. Leste det som at folk fra Italia og Hellas kom som asylsøkere til Norge.

shute sa for 11år siden:

Direkte link. :værsågod:

Inagh sa for 11år siden:

Pr i dag, er jeg egoistisk nok til å si at det er fint lite jeg ønsker gi slipp på av godene vi har her i landet, da det er mye den norske velferdsstaten sin skyld at vi som mennesker, og familie, henger noenlunde på greip etter å ha fått et barn som Lillemann, og det inkluderer også barnetrygda, som er en stor andel av min inntekt.

Hver gang jeg logger meg på interessegruppa for Lillemann sin genfeil på FB, og ser innlegg fra foreldre i USA, og fra andre land i Europa, som sliter med økonomisk krise, sender jeg et stille takk til Skjæbnen og Høyere Makter, at jeg bor i Norge, med alt det innebærer.

Kontantstøtta, derimot, er jeg imot på prinsipielt grunnlag.

Miss Norway sa for 11år siden:

Jeg vil jo helst bli kvitt både barnetrygd og kontantstøtte og gjerne kutte litt i sykelønnen også jeg, og heller ha (søknadsbaserte) behovspissede stønader. Eksempelvis finansiering til personer som er hjemme pga pleiebelastning i familie i kortere eller lengre tid. Det er viktigere at krumtappene får fungere, enn at jeg får penger jeg ikke trenger på kontoen min hver måned bare fordi jeg har født to barn.

Ja, så er det kanskje litt mer styr, men fordelingen blir riktigere. Men med digitalisering så går tross alt verden fremover også på dette området.

Che sa for 11år siden:

Jeg kan godt betale mer skatt. Og jeg er ikke fremmed for behovsprøvde stønader som gresskarrumpa over her nevner.

Inagh sa for 11år siden:

Utfordringen med søknadsbaserte, behovsprøvede, stønader er at det, slik det fungerer i dag, er de som har bein i nesa, er oppegående og har peiling på å finne ut av hva man har krav på sjøl, og som orker ta kampen med å søke, og så anke, som får hva de faktisk har krav på.

Skal man ha et system som er totalt søknadsbasert, må også systemet rundt dette fungere. Pr i dag, er min erfaring, at ansatte på Nav rundt omkring ikke kan sine egne regler, veit hva du har krav på - og pr def avslår de søknaden første gang, i håp om å spare litt penger her og der. Slik ramler de av, de som ikke orker sette seg inn i hva de har krav på sjøl, og de som ikke orker anke, og de som tenker: ja, ja, da må jeg ha misforstått reglene, siden Nav sa nei, for de vet jo hva de gjør.

Jeg har sittet med mangt et foreldrepar og fortalt dem hva de har krav på og hvordan systemet her i landet fungerer, da ingen har løfta en finger for å fortelle dem dette fra det offentliges side. Spesielt sliter folk som ikke har norsk som morsmål.

Så ja, søknadsbasert, behovsprøvd og spisset stønda kan være fint om det i samme slengen blir gjort en automatikk i at også de som ikke er ressurssterke nok til å stå på krava, faktisk får hva de har krav på.

:ressurssterk med bein i nesa, og har dermed så jeg er fornøyd:

Hva som kunne vært fint, med et fungerende system, som missa nevner, er at dette i såfall kanskje kunne vært styrt på statlig, og ikke kommunalt nivå, slik at vi hadde sluppet å trekke lodd i det store kommuneøkonomilotteriet. Hva du får i dag av støtte og avlastning, avhenger i stor grad av hvor i landet du bor.

:heldig vinner i kommuneøkonomilotteriet - flytter ikke om så ti ville hester løper bak meg:

Katta sa for 11år siden:

Jeg er enig med deg. I tillegg blir det ofte ganske høy terskel for å få en behovsprøvd stønad. Og man trenger en spesifikk utslagsgivende årsak å slå i bordet med. En familie som av litt mer diffuse årsaker og totalbildet også har behov vil lett få avslag. Og så er folk stolte, spesielt de som ikke burde være det. Jeg har skrevet under mange søknader der familien har innledet sin søknad med "det er legen som ba oss søke". Derfor har jeg sansen for stønader som barnetrygd. Det gir seg selv at man får dårligere råd med barn i hus, og barnetrygden hjelper faktisk litt. Joda, det er endel som strengt tatt ikke trenger den, men jeg mener likevel det er bedre enn at det blir noe man må søke på og som indikerer at man har dårlig råd.

Fakse sa for 11år siden:

Jeg gir heller slipp på luksus og (over)forbruk i hverdagen enn velferdsgoder. Her er det også lettere å sørge for at pengene når mottaker. Kjøper jeg mindre dill på shopping i morgen er det super-enkelt å sette det som blir til overs inn på konto hos Redd Barna i samme øyeblikk.

Velferdsgodene trenger man mest når man er som svakest, så de vil jeg kjempe hardt for. Så får man heller gjøre om slik at de som ikke treffer egentlige behov blir omdisponert.

Candy Darling sa for 11år siden:

Nå betaler jeg ganske mye til min egen pensjonforsikring hver måned, og siden jeg er sikker på at det vil føre til kutt i min offentlige pensjon når den tid kommer, så bidrar jeg på den måten til å fordele godene. Sånn ellers vet du jo ingenting om hvordan jeg gir hjelp og penger.

Annemede, det med asylinntak er jo utrolig mye mer komplisert enn hva vi har råd til å gi opp av velferdsgoder. Det er da ingen som får avslag fordi vi som land ikke har råd til å ha dem her; de får avslag fordi de ikke oppfyller kriteriene for asyl.

Hvis du mener at vi skal ta inn flere kvoteflyktninger, så er jo det også en annen diskusjon, men muligens mer knyttet til økonomi.

shute sa for 11år siden:

Nei, det vet jeg ikke noe om. Men jeg står på mitt når det gjelder at det store flertall av oss selvfølgelig kunne redusert eget forbruk og gitt pengene til folk som trengte det mer.

Vi velger å la være. Jeg også. Jeg kunne bodd med familien på en ettroms, hatt tre klesskift og utelukkende spist mat fra Rimi. Så kunne jeg sendt pengene til de som trengte det mer.

Nooria sa for 11år siden:

Jeg har begynt med å kutte drastisk i kjøttinntaket.

Miss Norway sa for 11år siden:

Det er jo forutsetningen, da. :jupp: Med alle de pengene man sparer inn på å slenge barnetrygd etter folk som ikke har behov for dem og istedet sparer dem opp til å kjøpe leilighet til barna når de flytter hjemmefra (som jeg gjør) og dermed sparker videre forskjellene til neste generasjon - så kan de fordeles på barnefamilier som trenger økonomisk støtte. Da vil man ha råd til å være rundhåndet der, og saksbehandlerne slippe å være så gnitne som man må i dag.

At NAV og saksbehandlerne der ikke funker er ikke noen argument for å beholde en stønadsfinansiering som er avlegs. Snarere tvert imot.

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Jeg kunne godt tenkt meg at barnetrygden ble behovsprøvd f.eks.
Og Kontantstøtte kunne man klart seg uten, for den er skikkelig misforstått.

Ellers så syns jeg vi er heldige her i landet som har et så godt trygdesystem, men det kunne godt vært strammet inn endel, så ikke folk kunne utnytte det.
Jeg vil ikke at man skal gi slipp på trygdene. F.eks trygdene jeg fikk da minsten kom til verden, gjorde at jeg fikk annledning til å ta en høyskoleutdanning. Om man skal gi slipp på dette, så vil jo folk ikke kunne klare å ta utdanning i en slik livssituasjon som min. Og man får en gruppe mennesker som man kan sammenligne med "whitetrash-mennesker" i usa, som aldri vil komme noen vei.

Det er flott at vi har muligheter for alle mennesker her i landet. Det gjelder bare å sile ut og stramme inn der hvor folk utnytter og snylter.

rine sa for 11år siden:

Tja, jeg vet ikke helt om jeg er enig i dette. Det er jo ditt eget ansvar om du ønsker å ta utdanning før du får barn, evt. ta den etter barn på egen regning, slik mange andre gjør. Det er jo heller ingen menneskerett å ta høyere utdanning, og det er jo vel så stort behov for folk med yrkes fagutdanning f.eks.

annemede sa for 11år siden:

Det som jeg prøver å få tak på, men som jeg ikke helt hvordan jeg skal klare å formidle et spørsmål som gjør at jeg blir opplyst, er disse menneskene som hauser frem enkeltindivider som har fått avslag på asylsøknader, melding om retur etc, men som hardnakket påstår at akkurat denne asylsøkeren allikevel burde få lov til å bli.

Dersom alle som kom mer eller mindre ulovlig til Norge, skulle få lov til å bli, så vil det, på et eller annet tidspunkt måtte overføres penger fra et punkt på budsjettet til budsjettet for å ivareta disse asylsøkerne, og hvor skal vi ta pengene fra?

gajamor sa for 11år siden:

Inagh sier det så godt som det overhodet kan sies. Behovsprøvde ordninger fungerer godt for de ressurssterke, og overhodet ikke for de som ikke kan lese eller skrive (godt nok) norsk. Selv om jeg generelt sett er motstander av sentralisering, ser jeg at kommunene og desentraliserte NAV-systemer ikke klarer å opparbeide seg kompetanse. 4-5 regionale etater med god samordning og klare regler, mindre rom for tolkning, og helt klar finansiering, tror jeg er veien å gå.

Vi er tapere i kommuneøkonomilotteriet, men klarer å kjempe til oss ressurser likevel. Dessverre gjør det at de ressurssvake her i strøket får enda mindre.

gajamor sa for 11år siden:

Hvis alternativet er at folk skal gå arbeidsløse, så er jeg dypt uenig. Folk utenfor arbeidslivet er noe av det aller dyreste vi har. Det er bedre å koste på dem doktorgrader, om det er det som skal til for å få dem inn i arbeidslivet igjen. Noen klarer å ta utdanning på egen regning, andre makter det ikke. Den siste gruppen bør få hjelp fordi det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt i lengden. Jeg bryr meg søtten om gruppe 1 sutrer om at det er urettferdig.

Gi etter evne, få etter behov.

annemede sa for 11år siden:

Det er jo ikke gitt at de kommer seg i jobb om de får aldri så mye utdanning. Skal vi sette en grense da på hvor mye hver enkelt kan få av staten?

gajamor sa for 11år siden:

NAV har egentlig instrukser allerede i dag om at de skal foreta vurdering av arbeidsevne, og hva som skal til for å få folk i jobb. For enkelte vil ikke utdanning være riktig i det hele tatt, de vil trenge tilrettelagt arbeid på en eller annen attføringsbedrift eller arbeidstrening. Andre trenger kanskje bidrag i et års tid slik at de får tatt et fagbrev, mens f.eks. en som har fysisk slitasjeskade kan gå fra et fysisk yrke til en kontorjobb med en bachelor.

Det koster litt der og da, men samfunnet tjener det fort inn igjen når disse menneskene blir skattebetalere istedenfor trygdemottakere.

"Gi etter evne, få etter behov" betyr i mine ører at man ikke setter noen grense for hva et menneske skal kunne motta fra staten, eller hvor mye en enkelt skal betale til staten. Noen har veldig stort behov, andre har stor evne til å bidra. Det er veldig lett å spare seg til fant hvis man setter for stramme grenser, f.eks. som i denne saken: www.ivarjohansen.no/temaer/funksjonshemmede/3628-bpa-stine.html

rine sa for 11år siden:

Det er jo nok av jobber, er det ikke? Er det virkelig lønnsomt å ha et samfunn der det er helt OK å si neitakk til de jobbene som finnes og hvor man trenger arbeidskraft og så betale i dyre dommer for at folk skal utdanne seg til noe man kanskje ikke har særlig behov for engang? Det er jo nok av sutring fra folk med doktorgrad som ikke får jobb, eller iallfall ikke får fast jobb.

Katta sa for 11år siden:

En annen ulempe med behovsprøvde stønader til "vanlige folk" (da tenker jeg ikke på sånne tilfeller som Inagh, men vanlige familier uten helt spesielle utfordringer) er at de på sett og vis virker litt inaktiverende på den måten at grensen for å få stønad blir stående der som en grense man helst ikke vil passere, for da taper man stønadene. (Dette er jo forståelig i og med at man oftest går gradvis opp i lønn. Jeg tror nok at ingen sørger for å beholde stønader hvis alternativet er et skikkelig lønnshopp, men å ende akkurat over grensa slik at man egentlig kommer ut i minus skjønner jeg faktisk at folk ikke ønsker).

Jeg kjenner forresten ikke så mange familier med flere barn som har så god råd at jeg ikke synes det er greit at de får barnetrygd. Men det kommer selvfølgelig an på hvor man setter grensa.

rine sa for 11år siden:

Det kommer veldig an på hvor man setter grensa, vil jeg si. Jeg tror de aller, aller fleste par (det blir annerledes med aleneforsørgere) jeg kjenner kunne klart seg fint uten barnetrygden, altså, og jeg omgås folk med "vanlige" jobbber (lønnsmessig) lærere, leger, ingeniører, helsearbeidere, butikkmedarbeidere osv. Selvsagt kommer det godt med noen tusenlapper ekstra i mnd, men veldig mange sparer jo disse pengene til barna blir større uansett.Jeg er helt enig med Missa i at dette (sparing av barnetrygd slik at man f.eks kan hjelpe med bosted når barna flytter ut) bare er med på å forsterke sosiale forskjeller.

Katta sa for 11år siden:

Jo, mange kunne nok greid seg uten, men fasen med etablering og små barn er fortsatt tøff for mange selv om man har to inntekter. Det har blant annet med boligmarkedet å gjøre, lønn er ikke hele bildet. Og nå vet jeg at du mener at man kan skylde seg selv for de økonomiske følgene av å få mer enn to barn, men det i seg selv er noe som gjør at man får endel ekstra utgifter som er ganske mye større enn det ett barn koster i drift.

Jeg er med på at hvis man kan spare barnetrygden til barna blir store for boligkjøp da har man egentlig ikke bruk for den, men jeg kjenner ikke så mange som kan gjøre det, hvertfall ikke i fasen med små barn og etablering på boligmarkedet. Jeg personlig kunne greid meg uten selv om den kommer godt med også hos meg, men vi har to gode inntekter og bor i øyeblikket gankse billig selv om vi bor alt for trangt.

Jeg mener nok det at jeg synes at barnetrygd er en fin ting slik den er idag, men at det kan være greit å fjerne den gitt at det faktisk vil bli noe særlig å omfordele på en god måte. Men jeg ser ikke noe grunn til å ta dette fra mange barnefamilier som har god nytte av det hvis det ikke er noe særlig å hente.

rine sa for 11år siden:

Katta: Jeg har sagt (såvidtjeghusker- og nåmåduikkeværesåsnurt,da :knegg: ) at dersom man synes det er et stort problem at middagen må spises kl. 18.00 fordi man har så mange barn man skal følge på trening/gjøre lekser med, har man kanskje skaffet seg for mange barn. Så vidt jeg vet, har jeg ikke sagt noe om økonomi og barn, og det er jo uansett ikke dummere å ha dårlig råd pga. mange barn enn å ha det pga. dyr bil eller dyrt hus? Poenget: Klarer man å spare penger, har man kanskje ikke behov for barnetrygden, selv om det ikke akkurat er de pengene man setter av hver måned.

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Jo ja, selvfølgelig er det ens eget ansvar å få gjort ting før man får barn, men når det ikke går som man ønsker/vil, og ting går litt i feil rekkefølge, så er det faktisk veldig ok at Norge er en velferdsstat. En velferdsstat som gir muligheter for en enslig forsørger å få tatt seg utdanning, og som igjen gir muligheter for å klare seg selv, forsørge seg selv og barna sine, og slippe å være avhengig av trygdesystemet eller jobbe på rema hele livet.

Og jeg har forresten tatt utdanningen på egen regning ved hjelp av lånekassen, som alle andre, jeg har bare fått litt ekstra støtte(overgangsstønad) av nav. Det hadde aldri gått for meg med to barn å ta utdanning uten den ekstra støtten. 8000-9000 i mnd er ikke nok for en familie å klare seg på.

Klart det ikke er en menneskerett, det har jeg aldri sagt, men at Norge har slike muligheter, hjelper mennesker å få bedre liv, og hever kompetansen i samfunnet, og som igjen gir tilbake noe i skatteposen. Vinn-vinn situasjon.

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Hvis man føler man kunne klart seg uten barnetrygden, så er det et tegn på at den bør behovsprøves ut i fra inntekt. Det burde vært gjort for lenge siden.

rine sa for 11år siden:

Og tusenkronersspørsmålet blir da: Hva vil det si å "klare seg." Jeg har ikke fasiten, men jeg vil tro det varierer sterkt fra person til person hva som er "nok penger." Min påstand er at få nordmenn (iallfall de som er flere en en voksen i husholdningen) blir nødt til å selge hus og hjem, si opp SFO eller la være å gå på kafé resten av livet hvis barnetrygden forsvinner. Er det å klare seg? :vetikke:

SpetakkelRandi sa for 11år siden:

Nei hva det vil si å klare seg uten...? Den avgjørelsen vil ikke jeg ta, men jeg tenker først og fremst at hvis man har to(gjennomsnitlige) inntekter inn i husholdningen, så kan man i Norge i dag, klare seg fint uten barnetrygden. Så det må jo måles på inntekt da, slik som mye annet her i landet.

Darth sa for 11år siden:

Grunnen til at man ikke behovsprøver barnetrygden er at en slik behovsprøving er såpass dyr å administrere, at man like godt kan gi trygden til alle.

Og så har man jo alltid utfordringen da - hvordan behovsprøver man? Det er nok av folk med gode inntekter som ser lite bemidlede ut på selvangivelsen.

gajamor sa for 11år siden:

En enkel måte å "behovsprøve" på, er å skattlegge barnetrygden. De med lave inntekter skal ha såpass med fradrag at de skal komme bedre ut av det enn enn høytlønnet med toppskatt. Koster ikkeno i administrasjon heller. Skatteinntektene kan brukes til å heve beløpet, noe som igjen vil gi større overskudd for de fattigste.

oslo78 sa for 11år siden:

To gjennomsnittlige inntekter betyr ganske forskjellig levestandard ut fra hvor man slumper til å ha jobbene sine, da. Skal det vurderes annerledes om barneforeldre bor i Osloområdet eller Porsgrunn? Boutgiftene er vidt forskjellig i hvert fall mens lønningene (i skolen i hvert fall) er helt like. Skal de i Oslo få barnetrygd da mens de i Porsgrunn ikke får? Hva med dem som har mange barn? Hva med dem som er alene? Hve med dem som er to, men som har barn på si som de må betale barnebidrag for?

Jeg ser at administrasjonen fort kan spise opp besparelsene.

oslo78 sa for 11år siden:

Lurt.

Fluke sa for 11år siden:

Nja, jeg er usikker på hvordan dette med fradrag funker helt, men jeg vil tro at de som ikke tjener mye heller ikke har mulighet til å låne penger til egen bolig og dermed må betale husleie -hvilket ikke gir noe fradrag i det hele tatt.