Vi har en bestemor på facebook, og det er ikke bare-bare. Ihvertfall ikke ifølge 13-åringen og 17-åringen. Hun går i "fotspora" deres, liker linker de liker, og liker alle bilder og oppdateringer de kommer med. Og kommenterer også.
Det som er verre er at når hun ser bilder der barna er med har hun ingen filter når det gjelder hvem som har lagt ut bilde, og hun liker og kommenterer selv om jentene mine kun er tagget i bildet, og det er noen andre som egentlig har lagt ut bildet. Dette blir jentene kjempeflaue over. :humre:
Det er ikke lett altså, når generasjonen som er oppdratt til superhøflighet inntar nye arenaer, og ikke har forståelse for sjargongen. Jeg måtte i dag sende en høflig liten melding til henne hvor jeg tipset henne om å se på hvem som hadde lagt ut bildet før hun tenker på å kommentere på det.
Bestemor på FB har vi ikke, men jeg har en tante (60 +) som legger ut et bilde fra "visdomsord-siden" (eller hva det nå heter) minst en gang i timen: Type: Fin tegning av solndegang med tekster som: "Utsett ikke til i morgen det du kan gjøre i dag" og sånn. :gal:
Jeg synes at tenåringer skal slippe å ha både mødre og bestemødre på FB, om de ikke spesifikt ønsker det. For meg var det veldig viktig å være fri fra voksne på tenåringsarenaer i den alderen, og jeg tror det er veldig viktig for dagens tenåringer å ikke bli fanget i en umulig situasjon der høflighet påtvinger dem en følelse av ufrihet på en viktig arena for kommunikasjon tenåringer imellom.
Jeg har som regel å aldri legge til folk som er generasjonen yngre enn meg - jeg har tenåringsniese og nevø på FB, men det er på deres initiativ. Om de endrer mening og vil slette meg etterhvert, vile jeg aldri blitt fornærmet over det. I den aldersgruppen trenger man litt space.
Zoe: Jeg spør heller aldri noen i generasjonen under om de vil bli FB-venner, av samme grunn. Skulle vel kanskje ønske min tante hadde tenkt likedan. :humre:
Her er ikke ungene på FB enda, men jeg har min mor på FB. Jeg har blokkert store deler av hennes innsyn på veggen min, ja. Min mor er sånn som liker humorbilder og visdomsord og deler i hytt og pine.
Det er ikke bare tenåringer som blir flaue av bestemor på fb. Jeg har en stalkermormor, så satte jeg henne på limited, da opprettet hun en konto for morfar som hun bruker isteden. :gaah:
Si det til henne, slik at hun lærer sjargongen. Og så... Gi beng, akkurat som bestemødrene skal gi beng i alle hjertene og giftemålene blant 13-åringene.
Jeg har mamma på facebook, det spiller liten rolle, det jeg skriver der kan hele verden lese for min del.
Hun har også barnebarnet som venn og det går helt fint, hun gjør lite ut av det, på samme måte som jeg gjør lite ut av det å ha tanteskatten der.
Det er heldigvis 6-7 år til, men dette kjem garantert til å verte eit problem då. Mamma er alt fullstendig ute av kontroll på FB, og verre vert det nok når ho får barnebarn der som ho kan like og kommentere uhemma.
Enig ang. bestemødre, men dønn uenig ang. mødre/fedre. Men at de ikke trenger å kommentere, det er jeg enig i.
Tenåringer trenger så absolutt litt veiledning underveis, selv om de har blitt godt opplært når det gjelder nettvett. Jeg er veldig glad for at jeg kan ha et overblikk over 13-åringens FB-aktivitet og tror at mange foreldre hadde blitt overrasket om de hadde sett hva den håpefulle poster på FB. Jeg kommenterer forøvrig svært, svært sjelden, men det hender jeg tagger.
Tenåringens venninne har en slik mormor som blir beskrevet i HI og det er dødspinlig i følge tenåringene. Noe jeg er enig i, jeg fniser selv av mormors kommentarer. Hadde det vært meg/oss, så hadde jeg nok gitt beskjed på tenåringens vegne.
:knegg: Skal ikke gjøre noe som kan få etterkommerne til å legge meg i ei begrenset gruppe.
Svogeren min, han har ei søster som ikke eier sosiale antenner. Hun sjekker heller ikke hvem som har lagt ut bilder før hun kommenterer i vei. F.eks. så har en kompis lagt ut et partybilde av seg selv, svogeren min og flere. Og søstra til svogeren går inn og kommenterer: Så lik du er på farfar "svoger". :knegg: Ett av mange eksempler. :fniser:
Jeg har også noen av typen visdomsordjunikes som venner - plagsomme greie. Min mor er og på facebook - hele tiden føles det ut som. Hun er en mare. Legger jeg ut et bilde av meg selv, tør jeg nesten banne på at hun kommer med en "rett-fra-levra-ærlighet" om bildet Av typen "hvordan ER det du ser ut på hååååret" etc. Jeg sletter alle kommentarer av henne av den typen og sier til henne at jeg gjør det for å verne henne mot seg selv - hun fremstiller jo seg selv som ei skikkelig kjerring (noe hun egentlig ikke er)
barnabarna hennes (mellom 18 og 20 - fem stykker) har gitt henne veldig til restriksjoner for hva hun kan se. Smart.
Jeg har min farfar og min pappa på FB.
Men nå er det ingen av de som stalker meg da :p
Pappa tror jeg følger med mer enn jeg merker på FB for når jeg snakker med han så har han alltid fått med seg alt. :humre:
Men det plager meg ganske lite da, men så er jeg voksen.
Tror jeg bare ville sagt ifra jeg, på en sånn ok måte.
007 - med 13-åringer kan det nok stille seg annerledes, ja. Jeg hadde litt eldre tenåringer i tankene, og de synes jeg skal få lov til å være helt i fred på FB om de ønsker det.
Hvis de bare kunne greie å holde litt mer orden på punktumene sine...
Det er så slitsomt...
Som å lese bloggen til hun derre...
Jeg lurer på...
Tror de at de virker kloke og ettertenksomme når de har sånne....?
Jeg har ikke mamma på fb, hun har ikke forsøkt å legge meg til og jeg har ingen planer om å legge til henne. 17 åringen min har henne som venn og blir veldig flau over henne de gangene hun kommenterer ting. Hun sletter kjapt kommentarer som er feil plassert/som er flaue. Jeg har 17 åringen min som venn og hun har ikke sagt noe når jeg har kommentert bilder og hun pleier ikke å være redd for å si ifra. Nå er ikke hun ei som legger ut hele livet sitt på fb heller.
Jeg kjenner det er greitt å ikke ha mine foreldre på FB, selv om det nok ikke hadde spilt noen rolle ettersom jeg ikke er så veldig aktiv at det gjør noe.;)
Men ang, de visdomsordene, hva er det med de igrunn?! Har ei venninne som legger ut det ene etter det andre. Noen kan jo være litt fine som visdomsord kan være, men det er liksom ikke måte på da. :rolleyes:
Da har vi snakket med bestemor, og hun skjønner nok ikke helt hvordan det virker når hun skriver kommentarer på bilder som vennene til barna har lagt ut. Men vi fikk nå forklart det, og hun skjønte det nå, så hun lovte å være litt mer forsiktig. Godt man kan snakke sammen om ting. :)
Det er vel ikke noe prinsipielt galt, jeg tenker meg bare at det kan være pinlig for ungene/ungdommene når bestemødre og andre som ikke helt kjenner sjargongen og miljøet kommenterer på bilder og annet som vennene deres legger ut. :)
Jeg har en "tante" som er ganske aktiv på Facebook og kommenterer på bildene mine og spør hva statusoppdateringer og slikt betyr når hun ikke skjønner dem. Jeg synes bare det er sjarmerende, men jeg er over 40 og hun kommenterer bare på ting jeg har postet selv. Hadde jeg vært 15, og hun kommenterte på andres vegger og bilder, ville jeg sikkert kunne synes det var kjempeflaut.
Vi driver litt utstrakt voksenopplæring av min mor når det kommer til facebook, og vi må nok gjenta runden når ungene kommer i facebook-alder. For moren min finner virkelig på mye rart på facebook.
Ungenes oldemor derimot oppfører seg ekstremt eksemplarisk. Hun kommenterer bilder og statuser på relevant og god måte. Egne oppdateringer er det få av, men hun skryter av gåturer og bedre middager. Ikke så ulikt mine oppdateringer, egentlig. :humre:
Jeg har både foreldrene mine, tanter og onkler, bestemor, søsken og nieser/nevøer på facebook.
Dette går helt fint. Nieser/nevøer kommenterer jeg så og si aldri. De andre kommenterer jeg, og de kommenterer meg på lik linje som mine venner. Mamma og ene onkelen min kan ta litt av med visdomsord og statuser som "i dag er sykepleierenes dag... osv", men det ignorerer jeg etter beste evne. Jeg har også andre som legger ut visdomsord i ett bankende. Man må bare bli god på å overse det. :knegg:
Jeg er bestemor, og jeg var i utgangspunktet ikke særlig interessert i å ha verken ungene eller barnebarna på fb. Hadde ikke noe behov for å vite absolutt alt de drev på med, snakker med dem såpass ofte at jeg tenkte den rl-kontakten holdt i massevis. Klarte jo ikke si nei når tenårings-barnebarnet ville være venn, da. Men jeg sto imot en god stund ift ungene, tror de ble litt snurtne etterhvert, he he. Slapp dem inn i varmen til slutt, og opplever det som helt greit. Særlig chatten blir en del brukt. Og deling av bilder er også en fin ting.
En venninne av datteren min har lagt ut bilde av seg, hvorpå min datter da kommenterer at hun er så fin - hjerter-hjerter-hjerter. Typisk tenåringer. Dette dukker tydeligvis opp på bestemor sin feed også, og hun kommenterer da på dette bildet, men til min datter: "men du er også fin, ****-mor".
Jeg har min mor, far, svigermor, tanter og onkler på fb. Og om de tråkker i salaten, så tar jeg det opp med dem. Prøver å lære dem hvordan ting fungerer og hva som er lurt/ikke lurt, lov/ikke lov.
Jeg skjønner at det kan oppfattes som pinlig av datteren din. Men ta det opp, tenker jeg. Si at det føles litt pinlig og spør om ikke bestemor kan la være å kommenterer så mye.
Jeg har ei venninne som er ekstrem til å spamme både fb og instagram med sånne visdomsord. Det er utrolig irriterende. Men jeg kan jo bare velge å ikke vise nyhetsfeeden til denne vennen.
Jeg kan til en viss grad forstå at det er annerledes for tenåringer, selv om de har en tendens til å ha et overdrevent syn på hva som er flaut eller ikke, men for meg er det helt uproblematisk å ha både Mamma, tanter, onkler (inkl min manns tanter og onkler), nevøer og nieser på FB, og jeg har aldri noen sinne følt behov for å lære dem opp eller korrigere måten de bruker FB på.
Jeg tenker litt slik at det at man blir flau kan være en grei påminner om at man ikke er så privat som man tror på nett.
For øvrig har jeg en kamerat som ofte tagges på diverse jobbreisemål og restauranter (forretningsmøter) av kolleger. En felles eldre venn av oss sukker stadig over alt skrytet hans på FB, hehe.
Jeg er venner med nesa mi på fjorten, og har fått beskjed om bare å like, ikke kommentere, men heller ta ting på chat/ mail. Det er helt greit, for der i gården er ALT superpinlig.
Til dere som sier dere synes det er uproblematisk å ha mødre og tanter på FB - det er da noe helt annet når man er tenåring! (Det meste er igrunnen noe helt annet når man er tenåring. :humre: )
Ho ho, jeg er glad farmor er en oppegående digital dame selv om hun nærmer seg 80. Hun leser mest, og bruker FB mest for å kommunisere med hagelaget. Fine farmor. :hjerter:
Vi foreldre er også venner med dem, selvfølgelig, men vi kommenterer svært lite på det de holder på med. Tar det heller opp hjemme om det er noe som må snakkes om. Også har vi egen skjult familieside som alle er på.
Jeg har en gammel mamma av en hyttevenn av min far som venn på facebook; og hun er så utrolig morsom. Dessverre ikke frivillig. Hun skjønner ikke vitser, men kommenterer likevel, ja hun kommenterer omtrent ALT på hva jeg legger ut. Og legger ut om hva hun har opplevd på andre ting, skravler noe helt utrolig. Og jeg kan ikke huske og ha møtt dama engang.
Men jeg begrenser henne ikke. For det er jo morsomt å lese. Og alt er uskyldig, både det jeg legger ut og det hun får assosiasjoner til. Og så tar hun litt feil av årstall, skriver at det var i 1853 istedetfor 1953 at hun var au pair, f.eks. :fnise:
Jeg skjønner at man kan synes det er nødvendig å følge med litt på de yngste tenaåringene, men når de blir litt eldre tenåringer, synes jeg faktisk man skal slippe dem fri og la dem få ha FB som et pusterom hvor de kan utfolde seg med andre tenåringer uten at mamma og tante og bestemor henger over skulderen på dem (med mindre de eksplisitt ønsker å ha familiemedlemmene der).
Pfft. Jeg kommer til å følge med på absolutt alt Poden gjør på nett som jeg på noen måte kan følge med på. :knegg: Jeg er helt enig med min egen mor (hei, mamma! :juhu: ) i at dersom folk er redde for at moren deres skal lese ting de skriver i full offentlighet, så bør de virkelig tenke seg om når det gjelder hva de skriver! (Hva han gjør på mer private fora, og i chatting og lignende, blir noe annet. Jeg kommer ikke til å overvåke lukkede kanaler.)
Jeg tenker at det er sunt for oss alle å ha rom hvor ikke alle i hele verden har tilgang hele tiden. Så akkurat som det var veldig viktig og verdifullt (og nødvendig) å få lov til å lukke døra til jenterommet og skravle med jevnaldrende eller møtes på lekeplassen på kveldstid (Ja, jeg bodde på bygda!) da jeg var tenåring, er det nødvendig for dagens tenåringer å få utfolde seg uten foreldre over skulderen på de nye sosiale arenaene.
Jeg synes det er urimelig å sette tenåringene i den vanskelige situasjonen at man signaliserer at om de ikke ønsker oss der, så har de noe å skjule. Bare det å få lov til å fnise og slå fritt om seg med tenåringssjargong og like trutmunnbilder av hverandre uten at betsemor kommenterer eller med tanke på om onkel synes dette er teit, er en veldig viktig del av frigjøringsfasen.
Nei, det er ikke det jeg mener. Men jeg synes det er greit for ungene å ha i bakhodet at mamma kan lese det som skrives i full offentlighet - mest fordi jeg tror det vil være en mer effektiv tanke enn "sjefen jeg får om noen år kan kanskje komme til å lese dette", noe jeg kan tenke meg er en litt fjernere og mindre skummel tanke for fjortiser flest. Og ønsker de ikke at vi skal se/høre hva de sier til hverandre - vel, så kan de si det et sted vi ikke ser/hører det.
Og jeg har for øvrig ingen som helst planer om å kommentere offentlig på det som skrives. :humre: Hverken når jeg får med meg poengene eller når jeg ikke gjør det. Såpass klar over min egen rolle som eldgammel er jeg tross alt.
Tenåringer er veldig ulike de også, som folk flest, og jeg hevder ikke at det er en universalløsning her, altså. Men om man har varhet for barnets behov og holder seg litt i bakgrunnen, så vil sikkert mange unge synes det er helt greit med forldre på FB.
Selv vet jeg at jeg ikke hadde syntes det var noe ok, og det er nok derfor jeg er opptatt av at mine ikke skal føle seg presset til å ha meg over skulderen når den tiden kommer.
Nå er det mye lettere å begrense tilgang og lage lister og sånn, så sånn sett kan man redigere bort det man ikke vil at de voksne skal se. Men da har man jo heller ikke noe innsyn lenger, om det var det som var tanken.
Jeg vil nok la guttene mine velge dette helt selv og fortelle dem at de ikke trenger å akseptere venneforespørsler fra eldre familiemedlemmer fordi de føler de må være høflige. Nettvett og at de må skrive og poste ting som tåler dagens lys vil være et naturlig kontinuerlig samtaleemne. Det har vi allerede begynt med - guttene får bestemme hvilke bilder jeg får lov til å legge ut av dem på FB og hva jeg får lov til å gjengi av det de har sagt. De tar oppgaven på alvor og vurderer godt og lenge før de svarer på om bilder kan postes eller ikke. :humre:
Men jeg, som mor, har jo ikke noen måte å bestemme hva slags tilgang han vil gi meg. :) Mitt poeng var at jeg kommer ikke til å ha noen skrupler med å lese alt jeg har tilgang til (enten han har gitt meg tilgang spesielt eller han skriver ting der "alle" kan lese det). Det er neppe Facebook som er det kuleste og hotteste for tenåringene, i alle fall ikke når min pode blir gammel nok til slikt, men poenget mitt står nå uansett.
Jeg har tanteskatten på 15 som venn på facebook, og jeg kommenterer veldig sjelden noe av det hun foretar seg. Jeg kan kommentere bilder, men da med et hjerte eller noe sånt. Hun har også både mammaen og bestemora som venn(og andre tanter og onkler), og vi alle gjør det likt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
