Føler meg litt gammel når jeg hører/leser folk si at de ikke kan strikke.
Jeg trodde nemlig at alle kunne det - for vi måtte jo lære det på skolen (sent 70- tidlig 80-tall).
Det er kanskje den veien det går med håndarbeid - mormor broderte nydelig allerede som 6-åring, selv kan jeg bare korssting.
Vi 70-tallsbarna strikka og strikka i håndarbeidstimene - og blant de som er yngre enn oss er det ingen selvfølge å kunne strikke.
Jeg strikka genser på genser på 80-tallet - de lekreste pasteller med angoragarn i størrelse "kjempestor"...
Nå har jeg skapet fullt av halvstrikkede plagg ...:sparke:
Heldigvis har jeg en svigermor som strikker til guttene - jeg elsker å kle barn i hjemmestrikkede plagg. Da synes jeg de er så "ordentlig kledd". :jupp:
Kanskje noen her kan inspirere meg til å finne fram strikkepinnene mine igjen - tar gjerne en kikk på bilder av strikkeprosjekter!
Jeg kan absolutt ikke strikke. Ikke litt engang. Jeg kan jo strikke maskene, og kan teknikken, men jeg kan ikke legge opp, ikke avslutte, og ikke skjønner jeg ett kvidder av mønster. Ikke litt engang.
Jeg trøster meg med at sånt hopper over en generasjon, og priser meg lykkelig for at jeg har en mor som strikker. :D
Jeg strikker men jeg har slettes ikke lært det på skolen, der "lærte" jeg å hekle. Jeg heklet en hest husker jeg.
Det var mormor som lærte meg å strikke og mormor jeg ringer når jeg ikke skjønner meg på et strikkemønster :) (peker ned i signaturen)
Jeg husker ikke hvem som lærte meg å strikke. Men tror jeg lærte litt på skolen.
Jeg husker derimot at moren min var sjokkert over hvor lite vi lærte, og tok frem sine egne håndarbeider fra skoletiden. Det var sirlige håndlagde knapphull på en liten stoffbit, og hæler og tær til sokker. Ikke hele plagg - det hadde de ikke materialer til (og der er det vel ingen endring idag, tenker jeg).
Jeg har bilder av strikkeprosjekter på bloggen min:
Født i 1974 og lærte litt å sy og strikke på skolen. F.eks strikke sokker som jeg kun gjorde halvferdig så min mor kunne strikke hælene for meg. :o
Jeg har ikke strikket siden da, utenom et halvhjertet forsøk på genser på videregående. Men kunne godt tenke meg å starte opp, men da må noen lære meg. Jeg kunne kun strikke rett fram før. Jeg har fått symaskin fra svigermor, men venter på arbeidsrom blir pusset opp og at svigermor kan lære meg litt. Mamma skryter fortsatt av vesker jeg sydde på ungdomskolen. :stolt:
Strikke og strikke fru blom ... Lester og enkelt mønster får jeg vel alltids til, men det skorter på tolmodigheten min. Jeg er født tidlig på -70 tallet og valgte for det meste sløyd istede for handarbeid.. Begge mine eldre søsken er noen racere i handarbeid; strikking , hekling, baking og stort sett alt som har med hus og hjem og gjøre..Føler meg som en snegle målt mot dem. :flau:
Jeg er vel en amatørstrikker. Jeg kan strikke sjerf, og heklestrikke ruter til teppe etter mønster, men genser og sokker og slike greier har jeg liksom bare ikke helt fått til eller brukt tid på. Jeg broderer gjerne, men da etter trykk (:flau: ).
Lurer på om strikkingen er i ferd med å få en renessanse, jeg. Det har i hvert fall vært in blant jentene på skolen min å strikke i vinter. I timene...
Eg kan legge opp, strikke rett og vrangt og felle av. Eg har strikka 5 Mor Signes babytepper stolt Men eg seier likevel at eg ikkje kan strikke. Eg skjønnar ikkje fram og tilbake på ei strikkeoppskrift, og er full av undring over svigermors og andres mesterverk
Jeg kan strikke og er vant med at de fleste jeg omgås kan det. De siste årene har jeg lært mange tenåringer å strikke og det er en utrolig givende jobb. Både tiåringen og åtteåringen min strikker.
I tillegg kan jeg sy, brodere, tegne, male, hekle, snekre etc. Man er da lærer i Kunst og Håndverk. :D
Jeg kan strikke, og jeg strikket MYE i en periode. Nå sliter jeg med å få ferdig en hvit ullbukse til snuppa som jeg begynte på da hun var 1 år ...:sparke:
Farmor lærte meg å strikke da jeg var 6, og på ungdomsskolen hadde jeg en lærerinne i håndarbeid som inspirerte til stadig nye prosjekter.
Jeg kan altså strikke, og vil definere meg som en viderekommende ammatør.
Den tanken slo meg også. Jeg kan legge opp, og strikke frem og tilbake eller rundt og rundt uten noe fiksfakserier, og hadde det stått om livet så skulle jeg nok ha klart å strikke noen lapper som jeg kunne tråklet sammen.:knegg:
Jeg lærer det på nytt hver gang. Det går sent, men blir ikke så allerværst til meg å være. :knegg:
Holder foresten på med en genser til gutten, men må vel kanskje strikke litt igjen snart dersom den skal bli ferdig etter planen. :flau: Går ikke akkurat raskt fremover, jeg er en periode strikker.
Jeg kan jo forsåvidt strikke, men det er jo bare rett fram og sånn. Noe avansert med mønster kan jeg ikke mye av. Strikka genser til gudsønnen min, men da med veldig god hjelp, og det sier vel litt når mora til gudsønnen min sa til mannen sin at jeg hadde sagt at jeg holdt på med noe til sønnen, men at hun var helt sikker på at noe strikking var det ikke.
Strikking er in igjen, heldigvis. Selv om sønnen min på 16 år ikke strikker (selv om han lærte det da han var liten), så er det mange unge gutter som strikker som bare det. Bare ta en titt innom hvilken som helst strikkekafè.
Jeg strikker endel selv og strikkemønstrene er ikke som de engang var. Det finnes utrolig mye spennende mønstre og garntyper. Jeg tover mye av det jeg strikker.
De som tror strikking er for gamle koner, følger ikke med i tiden.;) En gøyal hobby som jeg med glede lærer bort til barn, tantebarn og barnas venner.
Jeg kan strikke, jeg er flink til det faktisk, men jeg er en periodestrikker. Jeg vil dessuten bare strikke morsomme ting så når ungene trenger nye ullbukser og sånt som er kjedelig å strikke, har jeg heldigvis en dame i omgangskretsene som gjør dette for en symbolsk sum.
Jeg begynte å lære å strikke når jeg var 5 av mamma.. ga det opp men lærte det på barneskolen igjen. Dette var på midten/slutten av 90taller ung.
Jeg kan strikke, jeg kan rett, vrang, legge opp og felle av. Jeg takler lette oppskrifter og hullbord osv. Men jeg blir aldri fornøyd med det jeg strikker.
Hekle har jeg aldri lært. Lurer på om jeg må få mamma til å lære meg det etter hvert.
Brodere kan jeg litt.. både med og uten mønster. Men det er ikke noe sterk egenskap.
Håndarbeiden på barne og ungdomskolen besto alltid av å lære det enkleste. Vi som klarte dette uten hjelp fikk ikke hjelp til å komme videre. vi måtte bare hjelpe de andre å klare det vi gjorde på 30 min, uke etter uke etter uke.
Hadde lærerne lagt opp etter evne hadde jeg nok lært mye mer og klart å dreve håndarbeidsgenene i familien vår videre.
Bestemor og mamma har sammen laget mange bunader opp gjennom årene. Nå som bestemor har falt bort (alt for ung 67år) tror jeg at jeg må hjelpe til å dra lasset videre.. det var bare den tålmodigheten da.
Jeg er født i 1974 og strikker som bare fy - men er vel den eneste i min vennekrets som strikker, ja. De fleste har ikke rørt strikkepinner siden de strikka dukkemann på barneskolen...Synd...
Størstejenta mi har lyst til å lære seg å strikke :D
Jeg kan strikke - både rett og vrangt, men legge opp kan jeg ikke. Håndarbeidstimene husker jeg som et mareritt, spesielt heklinga. Jeg hekler og strikker fryktelig hardt, og syntes ikke det var moro. Teknisk sett kan jeg strikke, men vil jeg? :hehehe:
Jeg kan ikke strikke, eller jeg kan strikke en gryteklut, et skjerf ol. Men det er uten mønster, jeg vet det er noe som heter rett/vrang, kaste masker å sånn.. hihi Har aldri lært det, utenom den grytekluten på barneskolen. Hadde ingenting om strikking på ungdomsskolen. Spurte om læreren kunne lære meg å hekle, jeg kunne jo bare fingerhekle, men det gadd hun ikke. Hun var vel altfor opptatt med de to jentene i klassen som kom med strikka og sydd dukketøy hjemmefra for å vise. Husker jeg fikk Ng i forming på vitnemålet mitt i 9'ende. Og gikk rett opp til en 6'er på Handelsskolen (reklame, tegning, form&farge..) Tror ikke den læreren likte meg jeg. Kanskje jeg skulle sende henne linken til hjemmesiden min, og vise henne bildene mine. hihi
Har sydd til klær til Maisi, og kan brodere også. Og er helt sikker på at jeg kunne lært å strikke hvis bare noen kunne vist meg.
Jeg vet hvordan man strikker rett frem, men det er det!! Hadde aldri i verden klart å strikke verken genser eller sokker! Forresten er jeg født i 1966! Og vi lærte det på skolen, men jeg er så gammel at det har jeg glemt!!:)
Jeg kan ikke strikke. Har aldri kunnet det, og har aldri hatt noen interesse av å kunne det heller. Jeg kan ikke huske at jeg strikka på skolen, selv om jeg er født i 1969. Eller, jeg husker jo at venninnene mine gjorde det, men jeg tror jeg lurte meg unna. Jeg sydde nok en fin duk i stedet. :nemlig:
Jeg kan strikke, men foretrekker å hekle. Jeg er en periodehekler/-strikker, så jeg har bestemt meg for å starte neste prosjekt etter eksamen, sånn at jeg ikke skal blir for oppslukt av det. Jeg har forresten også vært medlem av en syklubb som faktisk holdt på med håndarbeid! 80-modell.
Broren min (15) både stikker og hekler, og bestiller strikkede og heklede ting av meg og søsteren min.
Jeg har aldri strikket en genser eller en sokk, men strikker med glede kunststrikk. Det vil si duker, sengetepper, vogntepper og gardiner i fine mønstre. Er periodestrikker, er kanskje på tide å strikke noen vogntepper/sengetepper til lille babyen min kommer i oktober.
Man er ikke kjerring fordi om man strikker. Man fører videre kulturaven. Nå strikker jeg Selbuvotter i anledning 150 årsjubileet til Selburosa. Veldig gøy.
Jeg kan strikke, men gjør det ikke ofte. Har strikket to gensere de siste årene. Men moren min er så mye flinkere, så jeg lar henne ta seg av de vanskelige strikkeprosjektene.
Jeg broderer:flau: Da er jeg vel sikkert kjerring.
En sånn genser har je strikket også, og jeg har min andel av halvstrikkede plagg gitt.
Jeg kan å strikke, men gjør det lite. Sokker kan jeg derimot ikke strikke da.
Mamma lærte meg å strikke før jeg begynte på skolen. jeg holder tråden akkurat slik som min farmor gjorde vistnok. (bøyer pekefingeren)
Har striket babysett som jeg har blitt ferdig med, ellers har jeg vel svart belte i å ikke bli ferdig.
Man kan ikke strikke selv om man strikket et skjerf på barneskolen...
I min ungdom kunne alle strikke, enhver jente med respekt for seg selv hadde et strikketøy i sekken og tok det fram i timen om ikke annet for å plage de stakkars lærerne... ("hvis du ikke legger fra deg det strikketøyet med en eneste gang kommer jeg å rekker opp alt!!!")
Som om jeg skulle ha skrevet det selv, men jeg har bare strikket 2 Mor Signes babytepper. Jeg skjønner ingenting av strikkeoppskrifter og liker meg best når jeg kan strikke "vrangt" fram og tilbake, fram og tilbake, fram og tilbake...... Jeg er tidlig 70-tallsmodell.
De fleste jeg kjenner kan strikke (iallefall hunkjønn), men jeg kan ikke. Det vil si; jeg kan strikke rettstrikk. Ikke vrang eller noe annet avansert. Jeg KUNNE vrangstrikk en gang, man lærte det da på skolen. Legge opp lærte jeg først i fjor, i en alder av 31 år. Felle av kan jeg, det er ganske enkelt og jeg har aldri glemt det liksom.
Jeg har forresten en svigermor som strikker alt jeg vil ha og mer til. Mora mi er også flink, men har sluttet pga armene. Dessuten lønner det seg jo ikke å strikke, det gjorde det sikkert på 70-tallet.
Kommer alt ann på hvor du kjøper garn hen og til hvilken pris.
Jeg kjøper på garnutsalg og sparer mye penger på garnet, strikket nettopp en genser til junior den kom på 20 kr og det klarer ikke jeg å få kjøpt en strikket genser for.
Jeg kan strikke, også etter mønster. Faktisk kan jeg være ganske flink når jeg bare bestemmer meg for det. Men jeg har en søster som er en racer på å strikke, så når jeg ser hvor fort hun blir ferdig så har jeg stor sett ikke tålmodighet til å holde på selv. Jeg "bestiller" heller fra henne. :glis:
Så fin blogg! Å ha et hjemmestrikket teppe drømmer jeg om. Men jeg klarte ikke å strikke ferdig en pute jeg begynte på en gang ... Så det kan jeg foreløpig bare glemme.
Nei, strikke kan eg ikkje, tidleg 70-talsmodell til tross. Sløyd var der eg kunne bidra med noko. 9-åringen min prøvar å lære meg... Hittil utan hell....
Jeg kan strikke, legge opp masker og avslutte. Men det er det. Så jeg har strikket et babyteppe til eldstesøster som minstemann har arvet. Det er fullt av feil, men synes det er litt sjarmerende å ha til dem videre. For det er mye strev og kjærlighet som ligger bak ihvertfall.
Jeg er over førti, og flink til å strikke. Jeg lærte det av moren min da jeg var liten, og hadde allerede strikket flere gensere da jeg var 14-15. Jeg var også med i 4H og hadde strikking som oppgave et år, det lærte jeg nok også endel av. Strikket vel litt på skolen også, men jeg kan ikke huske at det var så veldig mye. Jeg har strikket masse både til ungene og meg selv oppigjennom, nå strikker jeg i perioder, og det kan gå lang tid uten. Jeg syns det er veldig greit å kunne strikke skikkelig, og er glad for å ha fått med meg det som barnelærdom.
Men nå ser jeg at det er skjedd noe med innlegget mitt. Det står :forvirret : sånn som her. Da jeg skrev det, kom det opp en smiley med tjue forskjellige fjes-typer. Helt syk. Prøver igjen: :forvirret:
Jeg kan jo selvfølgelig strikke. Grytekluter og lappetepper, men jeg hater det. Jeg strikker ikke noe pent og jeg bruker 52 ganger så lang tid som min mor. (Mora mi strikker en genser på under en uke, jeg bruker definitivt ett år) Jeg kan hekle og jeg kan sy. Det får duge.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.