apan sa for 18år siden:

Jeg satt og tittet i en diktsamling av Inger Hagerup akkurat nå, og kom over to dikt som veldig er en tid i mitt liv.

Har du noen slike dikt?

Ru sa for 18år siden:

Jeg var fullstendig oppslukt i Jan Erik Vold sine dikt på videregående, og skrev særemne om det. :himle:

Akkurat nå er jeg ikke så veldig på dikt egentlig.

Canisa sa for 18år siden:

Jeg skrev masse dikt da jeg gikk i 6-9 klasse, og mange av dem ble lest opp i "etter skoletid". Har hatt perioder hvor dikt har betydd mye for meg, og jeg har lest mange diktsamlinger. I min søsters bryllup var jeg toastmaster, og da var det naturlig for meg å bruke endel dikt. Jeg leste blant annet "fattern elsker muttern" av Sven Nyquist. Det er morsomt med masse sannhet!:nikker:

apan sa for 18år siden:

Jeg har altså to dikt som minner meg om en tid, begge av Inger Hagerup.

Jeg gav bort dette til ham:

FEM MINUTTER
Lev vel! Nei ikke ennå. - Ser du der?
Vi har jo fem minutter. Sett deg her
i lyset - slik - ditt ansikt må jeg se
og øynene - og kjære du må le!
Jeg vil så gjerne huske nettopp det.

Nå ingen dumme triste ord.
Hysj, kjære, jeg bedrøvet? Ikke spor!
Det var en riktig fin kupe vi fant.

• Hør, vil du tenke litt på meg iblant?
  Vi var så lykkelige - ikke sant?

Hvem tror du glemmer først? - Nei, ikke svar!
Se der har konduktøren vinket klar.
Vent litt! Det siste ordet må du si!
Ennå er ingen, ingenting forbi.
Først om et langt minutt er klokken ti.

Å alle ord jeg skulle sagt i kveld!
Går toget alt? Å, bli med likevel!
På gjen - nei, kjæreste, lev vel, lev vel!

Og fikk dette tilbake:

KJÆRLIGHET
De møttes hemmelig. Hvor vondt det gjør
å måtte gjenne seg bak lukket dør,
mens hjertet hugger til hvert øyeblikk:
Skritt i entreen? - Gudskjelov, de gikk!

Han skulle hersket over et palass.
Det skulle ha vært fest og slepne glass
og glade mennesker, musikk og dans.
Og alle skulle visst at hun var hans.

Det blir et fattig hybeleventyr.
De redde, stjålne timene som flyr
og blir til ingenting. Så må hun gå.
I morgen? - Vanskelig å svare på.

Hun bærer jernbyrd for sin kjærlighet
forbi vertinnens fete smil, som vet.
Så smyger hun ned trappen, blek av skam.
Nei, hun vil aldri mere møte ham!

Det var engang en drøm hun hadde drømt
om noe blussende og ungt og ømt.
Nå sitter hun og hutrer på en trikk
og smiler bittert: Kinoromantikk!

...........

Men livet er så jammerlig og kort.
Og helt å skilles -? Det er altfor hårdt!

Det er kanskje unødvendig å si at dette er min "ham det aldri ble" og som alltid vil bevare magien ved at man ikke fikk prøvd en hverdag sammen :rørt: :flau: .

Canisa sa for 18år siden:

Inger Hagerup er en av mine favoritter! Jeg er spesielt glad i Aust Vågøy.

Dikt - Aust-vågøy

Av Inger Hagerup
Mars 1941.

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La vare hjerter hamre
det om og om igjen.

Står tusen andre samlet
i steil og naken tross
Å, døde kamerater,
de kuer aldri oss.

Bluen sa for 18år siden:

Jeg var en sentimental ungdom med sans for det dramatiske, og mye av Inger Hagerup, André Bjerke og Arnulf Øverland var viktig for meg. Dette er kanskje noe av det mest typiske:

Et gjenlåst rum

Jeg var liten og redd.
Jeg var stygg. Jeg var dårlig kledd.
Jeg var trossig og lukket og sint.
Jeg var ømhetssyk.
Som voks var jeg myk,
og hård som flint.

Jeg blev voksen og nesten stor.
Jeg fikk opfylt hver eneste drøm.
Jeg fikk hugg, jeg fikk hån og berøm.
Det er ikke så slemt som man tror.
Jeg fikk kjærlighet ufortjent.
Jeg blev gammel. Og det blev sent.

Men et rum i mitt hus har vært stengt,
og der er det mørkt og koldt.
Og for døren var slå og bolt;
den var ikke til å få sprengt.
Til slutt fikk jeg hentet en smed;
men da var der intet å se.

Da jeg prøvet å gløtte ind,
var det noe som holdt mig igjen.
Skammen - det var ikke den;
skylden var ikke min.
Da jeg lukket, kom der en låt
som av tilbakeholdt gråt.

Døren er stengt påny.
Det hjalp ikke med noen smed.
Jeg var nødt til å holde meg kry.
I alle fall trodde jeg det.
Slik gikk det: Jeg frøs mig stiv.
Det har ødelagt hele mitt liv.

Arnulf Øverland

Bluen sa for 18år siden:

Dette er av nyere dato for meg - jeg var helt opphengt i det da jeg i fjor sommer endelig gikk gravid etter mange års strev. Av en eller annen grunn ga det meg en slags optimisme eller trygghet.

Så stig da i meg, einsemd

Så stig da i meg, einsemd,
storm mitt jordlivs siste skanse
og øyd min tæringsdraum om lykke her.
Du avgrunnssvimre jord,
ver du ei onnor verd,
gjev all din løyndom
i denne gjennomlyste morgonstund,
i denne timen føre dødsens store dag
når einsemdrøyster ropar meg attende
til atterføding or ein annan grunn.

No stormar all mi einsemd mot si grense.
Mitt liv var draum forutan dagklår visse
og difor eig eg ikkje jorda meir -
Men livet skal eg aldri, aldri misse -

Tor Jonsson

Nabojenta sa for 18år siden:

Det er vel ikke akkurat noe dikt, men det har betydd masse for meg.

Jeg var 15/16 år, selvtillit som ei lus, og følte meg egentlig ganske rævva.

Så kom min stesøster på den tiden med et vennekort til meg. Der stod det.

"Bare du er du. Derfor er du så verdifull."

Det gav meg et lite spark i baken, og sammen med resten min stesøster gjorde for meg, fikk det meg opp av selvmedlidenhetshullet.

Toffskij sa for 18år siden:

Det skulle jo jeg poste! Dette har jeg elsket siden jeg var pretensiøs, dramatisk og pseudo-tungsindig tenåring. (Lite visste jeg at jeg egentlig er den fødte Pollyanna.)

Det må vel for øvrig være verdens beste avskjedsbrev.

Snippa sa for 18år siden:

Enig i at det er et godt dikt! Hvis det hadde passet bedre å lese for dattera mi, hadde vi valgt det i bryllupet vårt også. Men det er skrevet av Arild Nyqvist ;)

Jeg har aldri vært veldig opptatt av dikt, men jeg var veldig facinert av "To tunger" på ungdomsskolen (da kjærligheten var trøblete og frustrerende :knegg: )

Esme sa for 18år siden:

Dette diktet minner meg sterkt om NTH-tiden da jeg var svartkledd og bitter 22-åring.

'Resume'

Razors pain you;
Rivers are damp;
Acids stain you;
And drugs cause cramp;
Guns aren't lawful;
Nooses give;
Gas smells awful;
You might as well live.

Dorothy Parker

Bluen sa for 18år siden:

:nemlig: Jeg fryser på ryggen hver gang jeg tenker på det.

Esme: Når var du svartkledd og bitter 22-åring på NTH? Jeg var en ganske svartkledd (men totalt harmløs) 22-åring på Dragvoll i 1995-96. :humre:

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg var veldig glad i blandt annet Inger Hagerup i slutten av tenårene og blant annet Tor Jonsson i begynnelsen av 20-årene, i alle fall. Men de enkeltdiktene som jeg mest knytter til en bestemt periode, er Jan Erik Vold-diktene som jeg ble introdusert til sånn rundt 1990 av en jeg ikke var kjæreste med enda og som jeg er gift med nå. Dikt som

HUSTAVLE

og

DØRSKILT

    bank hardt på

kanskje jeg er hjemme
likevel

Xian sa for 18år siden:

Noe av det kjæreste jeg eier er en gammel sort og rød kinabok der jeg har skrevet ned mine yndlingsdikt i nesten 20 år. (I permen står det navn og adresse, samt et sekssifret telefonnummer!) Der er det mye vakkert.

Som så mange andre her var jeg veldig glad i Inger Hagerup da jeg var yngre. Når jeg leser diktene hennes igjen i dag griper de meg fortsatt sterkt, samtidig som de minner meg om da jeg var en grublende tenåring. Og noen dikt leser jeg på en ny måte som voksen.

Da jeg var alvorlig syk gjenoppdaget jeg dette:

Til fremtiden

Ennå strømmer andre drømmer
levende i deg,
som i morgen møter våren.
Hils dem da fra meg!

Diktet står ikke i noen av mine to samlede dikt av I. H., jeg har funnet det i Klaus Hagerups nydelige biografi om moren, Alt er så nær meg.

cilen sa for 18år siden:

:klem: ..Og nå er du bare verdens herligste!

Canisa sa for 18år siden:

Selvsagt!:panneklask:

Xian sa for 18år siden:

Jeg klarer ikke å dy meg, men må poste et Inger Hagerup-dikt til, som minner meg om en forferdelig opprivende avslutning på et kort men svært intenst forhold.

Avskjed

ved noe som er deg - din munn, din stemme,
ja selve mangelen på hjertesår,
og at jeg sikkert kommer til å glemme,
dét er den sorgen jeg drikker for.

Esme sa for 18år siden:

Virker som at jeg er 3-4 år eldre enn deg. Men jeg var fortsatt svartkledd og bitter jeg på den tiden du var på Dragvoll. Og så var jeg mye på Samfundet også. Kanskje vi har møttes? :)

Bluen sa for 18år siden:

Det skal du ikke se bort fra (selv om jeg var lite på Samfundet, i grunnen). Bodde i Trondheim fra jan. 93 til jan. 99.

apan sa for 18år siden:

Og kanskje vi også :dulte: .
Billett merket: ett år yngre enn Elinblu, ikke veldig svartkledd og bitter, men mye på Samfundet og Gløs

Milfrid sa for 18år siden:

Jeg har to dikt. Begge er av ukjent forfatter, men begge rører meg veldig sterkt. Det første var en veldig tankevekker for meg da vi ventet barn nr to, og jeg innså at vi ikke kom til å få en baby, slik som første gangen. Jeg gråter fremdeles når jeg leser det :rørt:

I saw you meet your child today
You kissed your baby joyfully And as you walked away with her I played pretend you'd chosen me.

I'm happy for the baby, yet Inside I'm aching miserably
I want to plead as you go by, "Does no-one want a child of three?"

I saw you meet your child today In love with her before you met
And as I watched you take her out I knew it wasn't my turn yet.

I recognize you from last year! I knew I'd seen your face before!
But you came for a second babe. Does no-one want a child of four?

I saw you meet your child today But this time there was something new
A nurse came in and took MY hand And then she gave my hand to you.

Can this be true? I'm almost six ! And there are infants here, you see?
But then you kissed me and I knew The child you picked this time was me.

...............

Once there were two women who never knew each other.
One you do not remember, the other you call Mother.

Two different lives shaped to make you one.
One became your guiding star, the other became your sun.

The first one gave you life, and the second taught you to live it.
The first gave you a need for love. The second was there to give it.

One gave you a nationality. The other gave you a name.
One gave you a talent. The other gave you aim.

One gave you emotions. The other calmed your fears.
One saw your first sweet smile. The other dried your tears.

One sought for you a home that she could not provide.
The other prayed for a child and her hope was not denied.

And now you ask me, through your tears,
the age-old question unanswered through the years.

Heredity or environment, which are you a product of?
Neither, my darling. Neither. Just two different kinds of Love.

.....

lil'c sa for 18år siden:

Noen få dikt som har truffet meg veldig/vært veldig me, bortsett fra de jeg selv har skrevet/skriver;

Amor Fati - elsk din skjebne
(Andrè Bjerke)

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel til andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret
intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Ser du stjernene, liten
(Magdalene Langslet)

Ser du stjernene, liten
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred
i hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her,
for alt det vi aldri skal glemme.

Eg ser
(Bjørn Eidsvåg)

Eg ser at du er trøtt
Men eg kan ikkje gå alle skritta for deg
Du må gå de sjøl
Men eg ve gå de med deg
Eg ve gå de med deg

Eg ser du har det vondt
Men eg kan ikkje grina alle tårene for deg
Du må grina de sjøl
Men eg ve grina med deg
Eg ve grina med deg

Eg ser du vil gi opp
Men eg kan ikkje leva livet for deg
Du må leva det sjøl
Men eg ve leva med deg
eg ve leva med deg

Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå i døden for deg
Du må smake han sjøl
Men eg gjer død til liv for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg[LEFT][LEFT]
[/LEFT]
[/LEFT]

Slettet bruker sa for 18år siden:

Jeg har også vært svartkledd og bitter og i 20-årene på NTH. :D Det var fra 1986 - 1992.

Esme sa for 18år siden:

:nemlig: NTH-tiden beviste at man trenger ikke nødvendigvis å være i godt humør for å være relativt lykkelig.

apan sa for 18år siden:

Ja, hva gjør det vel at man har ekstrem kjærlighetssorg så lenge man bor på et loft på Singsaker med 3 gode venninner :rørt: .

Bluen sa for 18år siden:

Nå fikk du meg til å tenke på gode, gamle Jesus and Mary Chains "Happy When It Rains". Den passer godt til studietid i Trondheim så vel stemnings- som klimamessig.

Polkadot sa for 18år siden:

Jeg også elsker diktene til Inger Hagerup.

Ellers veldig mange flotte dikt her som dere har lagt ut :)

Jeg sier tusen takk, jeg. For jeg er ikke noe flink til å finne dikt selv (de kommer til meg, jeg er jo sammen med en poet...)

Gremli Skremli sa for 18år siden:

Da jeg var tenåring, kunne jeg flere vers av Terje Vigen (!) og Du må ikke sove utenatt...

Skilpadda sa for 18år siden:

Terje Vigen er flott. :)
"Din rike lady er lys som en vår, hennes hånd er som silke fin.
Min hustrus hånd den var grov og hård, men hun var nu allikevel min.
Ditt barn har gullhår og øyne blå som en liten Vårherres gjest.
Min datter var intet at akte på,
hun var, Gud bedre det, mager og grå,
som fattigfolks børn er flest."

Og jeg brukte en gang noen timer jeg egentlig skulle lest på eksamen til å lære meg Poes The Raven utenat. Tror jeg har hatt mer glede av det enn av den eksamenen. :D

Eia sa for 18år siden:

Fra min tenåringstid husker jeg dette (vet ikke hvem som har skrevet det):

Ville jeg
kunne jeg klippe hennes vinger
da ble hun min
men da kunne hun ikke fly
og det er fuglen jeg elsker