Har du vært begge deler? Siden du så bastant vet at det er verre som overvektig? Det er også en forskjell på å hatt fokus og kommentarer på sin egen tynne kropp fra man er lite barn, gjennom tenårene og som voksen kontra å slite med overvekt som voksen f.eks.
Selvfølgelig er det ikke de samme fordommene knyttet til overvekt som det er knyttet til undervekt, men det betyr ikke at ikke det kan oppleves like sårt.
Og det at det faktisk er regnet som tabu å kommentere en persons overvekt, men en persons undervekt, gjør at den undervektige risikerer ganske mange flere kommentarer i løpet av en dag enn den overvektige.
Der den overvektige kanskje føler at folk ser på seg og tenker sitt, vil den undervektige mange ganger få kommentarer på at man ser syk ut, du var mye finere for 5 kg siden, skal du ikke spise et kakestykke til? osv.
I tillegg har man sosiale medier som oversvømmes av bilder som helt tydelig sier at undervektige kvinner ikke er kvinner. Jeg klarte ikke finne noen av dem i farta, men dere har sikkert sett dem alle sammen: En undervektig kvinne vs en formfull kvinne, med teksten om at "det er SLIK en ekte kvinne skal se ut!"
Jeg er ganske sikker på at for en person som sliter med vekta, uansett hvilken vei, så er det nøyaktig like ille å få kommentarer på at man ikke ser "riktig" ut. Men fordi ganske mange tydeligvis synes at det er mer akseptabelt å kommentere vekta til en undervektig, så er det nok undervektige som oftest må forholde seg til kommentarer.
Og før noen går i forsvar: Jeg prøver ikke å si at det er verre å være undervektig, bare at det ikke er bedre heller.
Ah. Fantastisk. Kan kun folk som har vært gjennom begge deler uttale seg, eller mener du det ikke på noe som helst vis er mulig å sette seg inn i hvordan tynne mennesker som får dritt slengt etter seg, har det?
Må man ha vært 100 kg overvektig for å kunne fatte og begripe at det er ekstremt vanskelig og for å forstå den store skammen som (for de aller fleste) følger med?
Mhm, og siden vi skal dra dette helt ut til ytterpunktene; du kan jo også plutselig komme i en situasjon en dag hvor du veier 70 kg for mye, kroppen disser, du peser bare du går over gulvet, du har vondt i rygg og knær og har alskens slitasjeplager, folk skyr deg, ser på deg og grøsser, barn roper etter deg på gata, du tør ikke spise på et offentlig sted fordi alle følger med på hva du putter i munnen og Tenker Sitt.
Disse kampanjene kommer som en motvekt mot det idealet som har rådet (og som forøvrig i stor grad fremdeles råder) i ganske mange år. Har du sett modellene som blir brukt i magasinene fra Ellos, H&M, La Redoute og så videre? Har du sett hva de omtaler som "Pluss-modeller"?
Du mener det er like ille uansett hvilken vei man får negative kommentarer når det gjelder vekt. Jeg er ikke enig. Når noe er et ideal, så tenker jeg at det uansett er bedre å være på den riktige siden av ideal-streken enn på den gale.
Juhu, det slår deg ikke at det å være overvektig som voksen = stort fokus og kommentarer rundt sin egen runde kropp som barn? Det er nemlig "lov" å kommentere at barn er tjukke. Litt rundere og kraftigere enn sine små, nette og spede venninner - nekta å spise seg mett - nekta godteri - mathamstring og spiseorgier på rommet = overvekt og et fullstendig forkvakla forhold til mat og kropp. Tynn = positivt, man er flink og snill. Tjukk = negativt, man er dum og treig.
Pøh! Det kan skje ganske så plutselig, for tenk. Helt av seg selv og uten at man fikk det med seg, der man satt i sofaen og mumset potetgull og drakk cola!
Nå lurer jeg på om du har litt vel såre tær her, Krinoline. Lykken sier da på ingen måte at det er verre å være undervektig som barn enn å være overvektig som barn. Bare at det er forskjell på det å få kommentarer på egen vekt som voksen og det å ha fått kommentarer på vekten gjennom barndommen og den perioden man skal lære kroppen sin å kjenne, lære å lytte til sult vs trøstesult, mett vs "spis litt til, da, du som er så tynn", "lyst på snop" vs "lyst på snop fordi det er synd på meg" osv.
Og det er det jo. Forskjell altså. Kommentarer, erting, mobbing eller annen form for negativ tilbakemelding i barne- og ungdomsårene vil prege den man blir som voksen i mye større grad enn hvis man får kommentarer eller negativ tilbakemelding som voksen.
Det har du ikke, men det var så veldig dramatisk med den digresjonen om at man en gang kunne komme i en situasjon hvor hver kalori teller. Da må man jo være alvorlig syk på et eller annet vis, sent stadium av kreft eller noe, ihvertfall alvorlige spiseforstyrrelser. Det er vel særdeles få i dette landet som har null tilgang på mat, så dersom man spiser flere måltider hver dag, mens kiloene likevel raser av, så må det være noe fundamentalt galt. Holder man vekta, er det jo en helt annen sak! ;)
Det var "Det slår deg ikke at"-formuleringen din som gjorde at jeg skrev som jeg skrev. Det er jo ikke på langt nær alle som er overvektige som voksne som har hatt en rund barnekropp å få kommentarer for.
Men jeg spiser gjerne hatten min hvis jeg misforstod deg. :)
Ro ned hissigheten du, det er bare en diskusjon. Men det er selvfølgelig ille å få sånt negativt fokus gjennom barndommen uansett om det er overvekt eller undervekt, men du tror tydeligvis det er bare ille ved førstnevnte og kan faktisk ikke tro at det samme gjelder for de som er undervektige. Så rart at jeg og andre likesinnede aldri fikk den flinke og snille følelsen du prater om. Og du skriver at det nemlig er lov å kommentere at barn er tjukke, har du ikke gjentatte ganger fått forklart her at akkurat det samme gjelder magre barn? Skjønner du ikke at de også har matorgier og føler seg nedvurdert.
Dronningen sa så bastant at hun aldri kunne komme i en situasjon hvor hun ikke måtte begrense seg i matfatet, og jeg påpekte bare at det kan vel ingen si for sikkert. Ikke verre enn det.
Jeg kom på at jeg har ingen hatter. :skuffet:
Men jeg leter etter en kakemann med rød topplue av sukker, og jeg kan love deg at jeg skal spise ham hvis jeg finner ham! :vilha: Jeg skal spise mange, faktisk. :nemlig:
Jeg syns ikke det er OK å slenge dritt om kropper. Det være seg tynne eller tykke. Men det er en vanskelig balansegang å få til å si at "tykke kvinner er flotte kvinner" og samtidig unngå å si at tynne kvinner ikke er flotte. Så i sin iver etter å få fram at det ikke bare er de kvinnene vi ser i magasiner som er fine, så trår man rett og slett innimellom feil.
Det sagt, så har jeg stor forståelse for at man har behov for å være motvekt mot det ekstremt smale idealet vi tross alt har i dag.
Det er faktisk svært enkelt å unngå. Så vidt jeg vet er det svært sjelden motemagasinene setter inn bilder av fyldige kvinner med stygge kommentarer for virkelig å få frem hvor vakre de slanke er, for eksempel.
Eh, og hva var poenget ditt? Det vil faktisk ikke hjelpe å starte et motemagasin hvor man kun bruker overvektige damer. Samfunnet er slik at vi på et helt generelt nivå sier at det å være tynn er det som er bra. For å skape en motvekt må man faktisk ta i litt.
Forøvrig er det et ganske kraftig signal når for eksempel bildet under er en pluss-størrelse:
Derfor, beklager noe hissige ordelag dog, det var unødvendig, men overvekt som voksen = i særdeles mange tilfeller overfokus på kropp, vekt og mat i barndommen og. Akkurat som du har hatt fokus på din tynne kropp. Her virker det som om du mener det er en slags forskjell, nemlig. Beklager hvis jeg har misforstått. Skal ikke spise verken hatt eller kakemann hvis jeg tar feil, heldige dere som kan spise det...:knegg:
Jeg har ikke sagt noe om samfunnsideal, kun kommentert dine utsagn om at det er vanskelig å snakke pent om store kropper uten samtidig å rakke ned på slanke.
Selvsagt kan man fremheve at annet enn det rådende motekroppsidealet er vakkert uten å skulle rakke ned på andre!
Er ikke Marilyn like vakker på det første bildet selv om hun ikke blir sammenlignet med en annen kvinne som i samme slengen blir dømt som mindre attraktiv?
Jeg sa ikke at det var vanskelig. Jeg sa at det var en balansegang. Det at motemagasiner og kleskataloger nærmest kun viser tynne damer (eller "pluss-modeller" som tross alt er ganske tynne de også) er da indirekte en ganske klar melding til de som ikke er like tynne, om at de ikke passer inn i idealet.
Jeg sier at veldig mange som sliter med overvekt får det i voksen alder, men seff langt ifra alle. Dog tror jeg få naturlig magre voksne ble det som voksen, men alltid har slitt med det.
Jeg blir litt oppgitt, kjenner jeg. Kvinner som ikke er tynne nok til å falle innenfor idealet blir hver eneste dag dømt som mindre attraktive. Og så reagerer dere på noen få tilfeller av at noen viser bilder hvor tynne kvinner fremstilles som mindre attraktive enn ei som er tykkere.
Det er ingenting ved disse bildene som vitner om at de i det hele tatt har prøvd å finne den balansen det snakkes om. Dette er alle bilder som har florert på Facebook. Det er mangfoldige flere, men det var de Google ville finne til meg nå, og jeg gidder ikke lete mer.
Det må da finnes bedre måter å få fram poenget på?
Men som er sammen med tynne kvinner er pingler og puslinger, for EKTE menn, de vil ha fyldige kvinner. :nemlig: Jeg har også sett et som hadde teksten: Hadde jeg ønsket meg en kjæreste med kropp som en ti år gammel gutt, så hadde jeg blitt sammen med en ti år gammel gutt". :snill:
Det må da gå an å få fram de samme poengene uten å tråkke på motstykket og si at det er stygt?
For ikke å snakke om at tynne kvinner får dumme barn:
Er du tynn, og noen sier "så schtøgg du er", så vet du (eller burde i det minste vite) at du likevel er innenfor idealet, og at det er et mindretall som er enig i at du er stygg. Ja, det er ufint og helt forkastelig å si. Men du er likevel innenfor idealet. Du kan til og med lene deg på at de som sier slikt er misunnelig.
Er du tykk, og noen sier "så schtøgg du er", så "vet du" at dette er noe alle mener, og du føler deg skikkelig mislykket og lurer på å aldri gå mer gå ut av huset.
Du er ikke veldig flink til å sette deg inn i andres situasjon, kanskje?
Jeg får kommentarer, om ikke hver dag, så i det minste annenhver dag på kroppsfasongen min. Jeg kan lese i tabloidene hver dag om hvor mye flottere det er med formfulle, ekte kvinner enn oss beinrangel. Joda, kroppen min passer inn små klesstørrelser. That´s it, på en måte. Det er svært uttalt i samfunnet at "disse modellene er jo bare beinete, vi vil ha ekte kurver!"
Det kjipe er jo at jeg har ingen problemer med å skjønne at det er vondt å være overvektig. (Jeg har vært det selv. Fikk dog bare høre at jeg så sunn ut i forhold til før. :jupp: ) Jeg har ikke noe ønske om å rakke ned på store kropper, det ligger ikke naturlig for meg å legge ut bilder på facebook om hvor lekre vi slanke kvinner er. Bare at den solidariteten går visst bare en vei.
Er du seriøs nå, Lille meg? Tror du virkelig at det er så lett? At når man får en kommentar om at man ser ut som et Biafra-offer eller blir forsøkt tvangsforet av omgivelsene så trekker man på skuldrene og lar det prelle av, fordi man jo er nærmere idealvekten enn hvis man hadde vært overvektig?
Her snakker vi altså ikke om normalt slanke mennesker, men undervektige. Når man kjemper en daglig kamp med egen kropp for å justere hvordan man ser ut, så stikker det like jævla dypt hvis noen sier du er stygg, eller mindre pen, uansett hvilken ende av skalaen ligger på.
Og undervekt er ikke innenfor idealet, på ingen måte. Det ser man jo helt tydelig på at modellene blir større, riktignok ikke så mye, men gjennomsnittsmodellen er ett par kilo tyngre nå enn for få år siden, mange av skuespillerne er ikke så radmagre lenger, og så da tidligere nevnte gjentatte bilder i sosiale medier som påpeker at gjennomsnittsbefolkingen foretrekker kvinner som ikke er magre.
Så nei, man føler seg ikke som en idealkvinne med en idealkropp hvis man er undervektig, og man tenker hvertfall ikke at folk som sier rett ut at man er stygg sånn som man ser ut, egentlig er misunnelig. På ingen måte.
Tja, hva skal man si. Du fikk positive tilbakemeldinger da du var overvektig. Der har jeg aldri vært, og jeg tror ikke det er vanlig, for å si det slik. Så: Right back at you!
At du får kommentarer flere ganger i uka på at du er for tynn, det er selvsagt helt forkastelig. Jeg står heller ikke på sidelinjen og heier på de som påstår at "tykke jenter er for ekte mannfolk" og lignende.
Du skriver bl.a. at "Jeg kan lese i tabloidene hver dag om hvor mye flottere det er med formfulle, ekte kvinner enn oss beinrangel.". Da lurer jeg litt på hvor du leser. Det jeg ser over alt, er hvordan man kan slanke seg, hvilke dietter som funker, etc. Samt, selvsagt, kun bilder av de perfekte og tynne. Og når du skriver "Joda, kroppen min passer inn små klesstørrelser. That´s it", så må jeg nesten le. Å finne klær er faktisk et helt jævlig vanskelig og tøft tema for mange overvektige. Man trenger ikke engang være veldig overvektig før det blir et problem, og man må over i "pluss-delen". Som svært ofte inneholder uformelige klær som man ser enda tykkere ut i.
Klær er slett ikke bare "that's it".
Som sagt står jeg ikke og heier når folk slenger dritt til tynne mennesker. Jeg skriver at jeg syns det er forståelig at man kan trå litt feil i forsøk på å gi litt selvtillit til de som ikke er syltynne. Rett og slett rette opp inntrykket av at kun tynne jenter er verd å bry seg om. For tro det eller ei: Det inntrykket er ganske massivt.
Eventuelt kan man, hvis man er tykk (som jeg er) tenke at "de mener ikke egentlig at jeg er stygg, de mener at jeg er tykk - hadde jeg vært tynn, ville jeg sikkert vært pen".
Jeg kjøper bare ikke at det skal være bedre å bli rakket ned på om man er tynn enn om man er tykk. Eller at man som tynn automatisk har bedre selvtillit og dermed takler nedrakking bedre enn oss skrøpelige overvektige.
Og ikke minst er det minst like uhøflig å være frekk mot tynne som mot tykke. Kanskje er det, på statistisk nivå, mer kjiphet mot tykke enn mot tynne - men det er da virkelig hverken en unnskyldning eller en trøst for dem som opplever kjipe ting. (Og skulle noen mene å trøste meg med å snakke stygt om tynne, så er det virkelig skivebom. Hvis det er noe som plager meg med overvekten min - bortsett fra det rent helsemessige - så er det jo nettopp folk som ser stygt på og snakker stygt om folk basert på kroppen deres.)
Burde en tynn tenåring vite at en er innenfor idealet og ikke bry seg om folk som snakker dritt? Hva er dette "idealet"? Det er jo ingen objektiv norm. Motebransjeverden kan føles veldig fjern fra det virkelige livet en lever som usikker tenåring. Signalene fra menneskene rundt kan bety uendelig mye mer for selvbildet enn hva motebladene sier er fint. Jeg opplevde meg aldri som mer attraktiv fordi jeg var tynn i tenårene.
Jeg kan ikke fatte at du mener at alle synes tykke folk er stygge og at det er noe en bør vite, mens de tynne bør vite at selv om noen kritiserer ens tynne kropp så vet man jo at egentlig mener "alle" at en er fin. Jeg synes du bagatelliserer hvordan det oppleves for folk i andre enden av skalaen. Hvis en gjentatte ganger gjennom oppveksten får det en opplever som negativ oppmerksomhet pga kropp så setter det spor, samme hva motebransjen hyller.
Jeg tenkte egentlig ikke på veldig overvekt, heller de som sliter med 5-15 kg over ønskelig vekt. Eg har ingen statistikk, det var for å forklare noe av det jeg skrev. Jeg tror heller ikke du har lyst til å forstå den andre siden, for deg er mager=tynn og vellykket med god selvtillit der stygge kommentar preller sv uten å sette preg, selv på barn og ungdom.
Jeg synes også at jeg leser mye om ulempene ved å være tynn, men når jeg leser det du skriver her så innser jeg at jeg også ser mye om slanking, det bare går ikke inn på meg. Det er kanskje ikke så rart at man tar innover seg det som gjelder en selv og dette med kropp er gjerne veldig sårt for alle som har opplevd negative kommentarer, enten ene eller andre veien.
Jeg kjenner ganske mange som skryter av å kunne finne klær i barneavdelingen.
Men jeg har ingen problemer med å skjønne at man kan ta seg nær av kommentarer hvis man er veldig tynn også. Og det er på et vis mer lovlig å kommentere det, jeg tror ikke at så mange tenker over at det kan være noen annen årsak til at noen er tynne enn at de enten er syke eller jobber intenst for å være så tynn. At de reagerer like kraftig på fyldigere kvinners forsvar og forsøk på å føle seg vel som disse reagerer på den intense propagandaen for tynne kropper som moteindusstrien representerer tror jeg ikke det er så vanlig å tenke på. De som er veldig tynne og må leve med disse kommentarene liker dem ikke nødvendigvis noe bedre selv om de representerer selve idealet - "jo tynnere jo bedre". Og tenåringer er sårbare uansett. Det skal så lite til.
Dere som er store og sier så bastant at det ikke følger noe skam med å være tynn - hvordan vet dere det? Det følger ikke noe skam med å være tynn for de som ikke har fått skamfølelsen sin festet på en tynn kropp, men jeg kan garantere at det er fullt mulig å få skamfølelsen sin knyttet til en tynn kropp også.
Ah, det var godt. For jeg mener virkelig ikke at alle syns tykke folk er stygge og at tynne folk er pene. Men det er visse fordommer som følger med på lasset når man er tykk. For eksempel at man er lat og at man ikke har viljestyrke. Såvidt jeg vet følger det ikke (i alle fall ikke med samme styrke) fordommer med det å være tynn.
Det har ikke vært meningen min, og hvis mine innlegg antyder slikt, så må jeg bare beklage. Jeg har selv vært telle-ribbeina-tynn og fått kommentarer om manglende bryst (eller "innoverpupper" som jeg fikk slengt etter meg), men syns likevel det er mye mer vanskelig og mer stigmatiserende å være overvektig.
Det finnes mange fordommer mot tynne, men de er (rimeligvis) ikke de samme som mot tykke. En relativt vanlig fordom er at tynne folk er tynne fordi de er veldig forfengelige, og dessuten at de er skrekkelig overfladiske som er så opptatt av utseendet sitt. (Og et ikke helt uvanlig uttrykk for denne fordommen er meningen om at de bør jekkes ned noen hakk - at de selv synes de er penere enn andre og derfor bør få beskjed om at dette ikke stemmer. Enten man selv synes de er pene eller ikke.) Og en enda vanligere oppfatning, som forsåvidt også er en del av den første jeg nevnte, er at tynne folk alltid er tynne av eget valg, og at den eneste grunnen til at de ikke er tykke, er at de har tatt jobben med å bli/holde seg tynne. (Denne er veldig vanlig; ellers hadde neppe alle de svært slanke menneskene jeg kjenner vært så innmari lei av å bli fortalt at de burde slutte å være så tynne som de er.)
SELVSAGT følger det fordommer med å være tynn. Vi snakker ikke slank, vi snakker tynn. Undervektig.
De vanligste fordommene er spiseforstyrrelse. At man ikke spiser, eller at man kaster opp, eller er (p)syk på annet vis. Alternativt bruker man dop. Det er i alle fall en veldig vanlig fordom at undervektige er det fordi de vil.
Ja, det følger fordommer med overvekt, men det gjør det med undervekt også.
Er det virkelig så vanskelig å akseptere at også det å være for tynn ikke er noe bedre enn å være for tykk?
Ja. :nikker: Og at anoreksi og andre spiseforstyrrelser er noe man pådrar seg fordi man slanker seg fordi man vil bli tynn fordi man er forfengelig fordi man er grunn og selvopptatt. (Mens overspising/overvekt er noe man driver med fordi man er lat og selvgod og unner seg selv alt godt her i livet og ikke eier selvkontroll. Selvsagt.)
Mange tykke blir mobbet eller snakket stygt om, det er det ingen som betviler. Men det jeg svarte på, var utsagnet ditt om at det ikke finnes [negative] fordommer mot tynne.
Jeg har vært i begge situasjoner. Og ja, jeg syns helt klart det var verst som overvektig!
De bildene som vises over, de er jo en reaksjon på samfunnets ideal, som bare blir tynnere og tynnere. Jeg sier ikke at de er ok, og de hadde vært mye bedre om det bare var en tekst om kvinnen uansett størrelse.
Når det gjelder å legge på seg og streve med det, så er det svært få tilfeller der det faktisk er umulig. Jeg var på en forelesning under sykepleieutdannelsen der en ernæringsfysiolog snakket om dette, og han sa at for de aller, aller fleste så er det "kalori inn-kalori ut" som gjelder. Det er kun i svært få tilfeller at det er umulig å legge på seg. Så sjeldent at da burde de bli henvist til utredning.
Det samme gjelder med overvektige; det er svært få som har en så stor hormonsvikt/gener/arv at de ikke kan slanke seg på kaloriunderskudd. Nå er dette noen år siden, og beklageligvis husker jeg ikke hva han heter, men hans råd var iallefall å oppsøke profesjonell hjelp om en ikke klarte å legge på seg/slanke seg. For antagelig var det justeringer på kosten som trengtes, og man regnet veldig ofte feil selv når det gjaldt kalorier. Dette var hans, dokumenterte påstander.
Jeg skulle ønske jeg kunne finne forskningen bak dette, kan gjøre ett forsøk.
Ja, når du sier det, så er det vel sånn jeg mener da..:nemlig:
:girsnartopp:
Herrefred, hvor har jeg sagt at alle de med laveste bmi skal settes i gapestokk og mobbes og hives stein på?? Selvfølgelig skal folk seg å vise normal folkeskikk og ikke snakke nedsettende om andre uansett. Jeg kan ikke begripe hva det er du egentlig leser?
Og du er jo så herrlig bastant på at JEG ikke har lyst til å forstå den andre siden, hva med deg selv da?
Jeg kommer aldri til å gi meg på at tynn (definisjonsspm, tror jeg vil si slank i mange tilfeller) er det som er sosialt akseptabelt og sender ut helt annerledes signaler enn det det er å veie for mye. Horrible kommentarer ene eller andre veien er aldri greit.
Satt og så noen gamle episoder av Grey's og Privat Praksis i går. Nevn gjerne en overvektig skuespiller der? Det kom inn en fødende sjubarnsmor som var overvektig, hun var usminka, hadde langt flisete hår og en diger sekk av en kjole på seg. Bare sånn apropos, liksom.
Hvis du diskuterer slanke personer er du jo på et annet tema. Det er ikke det vi diskuterer her. Vanlig slanke personer får neppe kommentarer om stchøgge Etiopiabarn, ekle lår, æsj du ser helt anorexia ut og ingen gutter liker sånne som deg. Men hvis du ikke vil forstå at sånt er like ødeleggende for en mager person som for en fet person, så får ikke jeg gjort så mye mer med det. At det sannsynligvis er flere overvektige mennesker enn undervektige og at det sikkert er flere som sliter med det forandrer jo ikke på saken. Vi diskuterer hvorfor folk synes det er greit å kommentere stygt til magre mennesker, både barn, ungdom og voksne og du viser jo en del holdninger som forklarer hvorfor. Fordi de er jo i den vakre og velykkede skalaen og ergo bør ikke bry seg om det, det er mye verre for fete folk.
Dette har dessverre min datter på 11 år et problem med allerede. Hun får høre titt og stadig, av barn og voksne, som påpeker hvor tynn hun er. Hun tar seg veldig nær av det, og jeg ser at vi må være på vakt for en eventuell spiseforstyrrelse på et senere tidspunkt. Hun er ikke den som tar seg nær av så mye, men dette sliter hun med.
Jeg skjønner at tynn kan være et kompliment. Da tenker jeg på voksne. Ingen skal kommentere slik til et barn, verken ene eller andre veien. Men når en person hele tiden for høre hvor tynn man er, man må spise mer osv, så er det jo ikke kompliment lengre.