Når jeg leser ser jeg bare på ordene, jeg leser de aldri bokstav for bokstav. Jeg ser "bildet" av ordet og registrerer det bare, mens mannen derimot leser ordene fra start til slutt. Jeg merker jo at dersom det kommer et langt og ukjent ord må jeg lese det og det tar mye lengre tid, noe som forklarer hvorfor jeg leser mye fortere en mannen.
Se der kom forklaringen. Jeg ser også hele setninger, i tillegg til at hjernen min kompenserer for skrivefeil. Jeg legger ikke merke til ekstra ord eller vanlige skrivefeil, de har hjernen min "fjernet" underveis, mens mannen henger seg veldig opp i det.
Jeg ser ordene. Eller, jeg ser vel hele setninger. Jeg har lest mye siden jeg var liten. Startet da jeg var 4. Mannen er ikke glad i å lese, han leser sakte og leser ord for ord.
Den teksten leser jeg uten problemer, selv om jeg ser at der er feil.
Jeg ser ordbilder, jeg leser ikke bokstav for bokstav. Det er da vel ikke vanlig blandt folk som "kan lese, og har kunnet det en stund"? Unger bokstaverer seg gjennom det, men noe av poenget med den intense lesetreningen i barneskolen er jo at de skal lære seg å se ordbildene. Jeg staver meg gjennom vanskelige/sære/fremmede ord, og det er et slit, ellers leser jeg bare.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har tenkt over dette før, så jeg vet ikke hva som er vanlig. Virker jo som det er vanlig å se ordene og ikke bokstavene, like greit kanskje, for ved bokstavering går det ganske sakte.
Det som er rart er at mannen faktisk leser endel, så det er rart han ikke ser ordene han og.
Jeg ser ordene, eller dvs jeg leser ikke ord for ord men ordgruppe per ordgruppe, jeg flytter blikket bare noen få ganger per side i en bok. 5-6?
(mrk hvis det ikke omhandler noe ukjent, da går det saktere)
Gode lesere leser ordbilder, ja. Jeg leser fort, også slike tekster som den du la ut over her, men ser jo at det er skrivefeil. Har hatt jobbet som korrekturleser, og har vel trent meg godt opp til å legge merke til skrivefeil, da. ;)
De fleste bør ha ordbilder og ikke stave seg fram, ja. Dette er noe man trener på i leseopplæringen. Hvor mange ord man har automatisert varierer. Et mål på barneskolen er at man har automatisert de 550 mest vanlige ordene. Gode lesere leser ordbilder også ved lange, nye og vanskelige ord, man bruker ordbilder og korter ned ordene til det som er kjent.
Fiffig, den teksten over her.
Skal få eldstemann til å se på den i morgen og se om han "tar" den.
Han var ikke så lesevillig før og husker at læreren hans sa at han etterhvert ville kjenne igjen ordene, ikke leser hver bokstav, sånn som forklart over her. :)
Jeg ser både ord og setninger, jeg bokstavleser ikke. Dette resulterer i lesefeil, som at peisstørrelse blir penisstørrelse og mr. Attenborough blir mr. Attenburg.
Jeg må rett og slett endre mening om dette kjenner jeg. Ble jo veldig bevisst hvordan jeg leser etter å sett denne tråden, og det viser seg at jeg er mer 'seende' enn jeg først har tenkt gitt. :knegg:
Jeg ser. Men idet jeg oppdager at det er et ord som hjernen ikke kjenner igjen går jeg tilbake å leser.
(dette minner meg om en diskusjon jeg hadde med et par mannevenner da jeg var yngre. Jeg hører alltid på teksten til en sang, men samtlige av de jeg spurte hørte bare på melodien.)
Jeg har dysleksi, og har nå begynt med briller og trening for samsyn. Jeg ser nå hva jeg skulle ha sett. Det er slitsomt og skummelt. Jeg ser i liten grad bilder men leser likevel fort. Det var umulig for mega lese fransk PDA dette.
Det stemmer det. Det som skiller en med dysleksi og en uten er jo evnen til Åse ordbildene. Det finnes menge treningsprogram for dyslektikere som går ut på å trene på å kjenne igjen ordbilder.
Jeg leser veldig fort og mye, og jeg kan ikke huske at jeg har lest en og en bokstav eller ett og ett ord siden jeg begynte å lese som femåring. Nå leser jeg nok i avsnitt og flytter ikke blikket ofte mens jeg leser.
Ser ord, ser vel egentlig sammensetninger av ord. Var usikker på hva jeg egentlig gjorde, så jeg satt meg ned og leste tekst baklengs. Da oppdager jeg hvor mye hjernen fyller ut selv ved naturlig ordsammensetnunger. Jeg greier ikke se hele setninger, men deler av de ser jeg i allefall. Jeg har inntrykk av at jeg leser en dl fortere enn de fleste rundt meg. Men hvis dere ser hele setninger og avsnitt må jeg jo være en sinke i forhold.
Hadde egentlig vært morsomt å kunne få tatt den lesetesten ungene tar på skolen, den hvor hastighet og forståelse blir målt.
Jeg ser ordene og leser passelig fort.
Merkelig at det er så mange som sier de har menn som leser seint, er det en trend eller skjønner de ikke helt hva vi mener når vi sier vi ser ordene? Min mann leser saktere enn meg, men jeg tror han ser ordene fordi om. Den raskeste leseren jeg vet om er faktisk min far.
Det trodde jeg også, om man ikke har leseproblem som dysleksi eller lignende.
Dere som leser hele setninger på en gang. Jeg får ikke til det for jeg føler at jeg må flytte øynene noen ganger for å se alt. Om jeg bare holder blikket midt på en lang setning så ser jeg ikke godt det som står ute i kantene, får dere til det, eller flytter dere blikket noen ganger? Om jeg skal lese raskt så kan jeg flytte blikket to ganger på samme rad, men jeg trenger de to gangene (om ikke raden er veldig kort).
Har snakket litt med min mann, ultralesehesten, om dette. Han er også en slik som ser hele setninger eller avsnitt i gangen, alt etter hvor mye han skumleser og ikke (slik han forteller det selv).
Etter å ha reflektert over dette høyt litt med ham har jeg skjønt hvorfor jeg nærmest er litt "motvillig" til å øve meg opp til dette, selv om jeg absolutt er glad i å lese. Jeg har en sånn iboende "redsel" for å gå glipp av noe når jeg koser meg, hvis det går an å si det slik. Så hvis jeg leser en bok jeg virkelig elsker, så leser jeg ord for ord. Både for å få det hele til å vare lengre, og også for å sikre meg at jeg ikke går glipp av noe som helst. :knegg: Jeg tror det også er grunnen til at jeg alltid har tenkt at jeg "leser" mer enn å "se", fordi jeg tar meg god tid og da også bruker lengre tid på en bok enn de fleste lesehester jeg kjenner. Og så er jeg en veldig periodevis leseperson. :nikker:
Utrolig hva dere får meg til å reflektere over her inne altså. Hahahaha...
Jeg er helt lik. Har tenkt mye på dette i årenes løp. Mannen min er som din. Jeg mener han umulig kan ha noen leseglede med det tempoet han holder. Jeg koser meg med formuleringer og ordvalg og leser gjerne avsnitt om igjen fordi de er så bra skrevet.
Jeg leser fort, og ser setningene, leser de ikke ord for ord eller bokstav for bokstav. Klarer dog allikevel å henge meg opp i (og irritere meg over) skrivefeil. :knegg:
Nå holder jeg på med Moby Dick, en ikke-modernisert utgave på engelsk (amerikansk), og der er det mange ukjente ord og sammensetninger. Det går sakte.
Jeg er en slukeleser. Mannen må lese i real time. Det vil si at hvis det står "hun gikk over gulvet og åpnet døren", så må han vente til hun er ferdig før han kan lese videre. :knegg:
Sånn gjør jeg det og.
Leser fort og er en racer på å søkelese. Det betyr at jeg kun trenger å sveipe gjennom en fagtekst for å finne det jeg trenger. Fordelen er at det går fort å finne ting jeg trenger svaret på, aberet er at jeg får ikke med meg en ting av det som står verken før eller etter en tekst jeg søkeleser i, og det er litt upraktisk når jeg leser fagbøker og egentlig burde kunne stoffet i sin helhet. Delvis i vertfall.
Jeg ser ordbildene, eller grupper av ord. For tiden går det saktere enn vanlig, jeg "ser" bare to-tre ord av gangen, så lesing blir mer slitsomt enn kos. Jeg tar det som et tegn på at jeg trenger en samsynssjekk og nye briller. Mannen leser raskere enn meg, og fyker gjennom bøkene når han leser.
Jeg leser også i ordbilder. Jeg tror de fleste gjør det etterhvert. ER det ikke slik at mange av dem som har lesevansker, har problemer med å kjenne igjen ordbildene?
Jeg er unntaket. Jeg leser nok alt for mye bokstaver, og har alltid visst at jeg ikke er en spesielt god leser, men har egentlig ikke tenkt mye over dette før jeg selv fikk barn i skolen og ser hvordan automatisering etterstreves. Jeg har alltid vært skoleflink, har særs høy utdanning og ikke tenkt at lesingen min er problematisk, men jeg hater, hater, hater sånne tekster som Fløyel har lagt inn, for jeg strever virkelig med å lese dem.
Jeg leser fort og i bilder. Tenker og husker i bilder og mønstre. Noen ganger leser jeg for fort og må tilbake for å få med meg det mellom linjene. Jeg bruker å ha med meg minst 500 sider bok for å lese på senga på ukes ferie, og da må jeg ofte holde igjen.
Jeg var litt sær som barn fordi jeg var mye hjemme og leste bøker.
Jeg er usikker på hva jeg gjør. Jeg leser selvføglelig ordbilder, men jeg er usikker på hvor mange ord jeg egentlig leser samtidig eller om jeg leser dem fort etterhverandre. Jeg flytter ikke øynene veldig mye over ei passe lita bokside i hvertfall. Og jeg har det med å lese det jeg tror jeg skal lese i visse sammenhenger. :knegg:
Jeg har en lesehastighet av en annen verden, for å smøre på litt (jeg har enda ikke møtt noen som leser fortere enn meg, samtidig som jeg bruker få med meg innholdet), men jeg vet ikke helt hvordan jeg leser. :vetikke: Jeg har ikke tenkt over det. Om jeg stusser på hvordan et ord skrives, så kan jeg vanligvis løse det ved å visualisere et bilde av ordet fra en tekst jeg har lest.
Leser dere alt like fort dere som sier dere leser veldig fort? Jeg leser skjønnlitteratur fort, men faglitteratur går vesentlig tregere. Da er det jo sjelden norsk og jeg må få med meg det som står der på en annen måte, men dog. Det er åpenbart to helt ulike måter å lese på.
Jeg leser faglitteratur noe saktere enn faglitteratur ja. Det har nok mest med at jeg stopper opp for tenke oftere når jeg leser faglitteratur, f.eks over hvordan det jeg leser forholder seg til andre ting jeg har lest og for å skrive ned utledninger og sånt.
Faglitteratur bruker jeg lengre tid på, de tekstene inneholder gjerne ikke dagligdagse ord.
Når man kommer i 5.-6. klasse lærer man gjerne leseteknikker for å lese faglitteratur. Hos oss lærer de BISON, og da bør de kunne se ordbilder. De bruker mye tid på dette hos oss, som en del av studieteknikk opplæringen.
Bilder, Innledning, Siste avsnitt, Overskrift og NB! ord =BISON.
Hva er høy lesehastighet for voksne da? Jeg har drøyt 500 ord i minuttet når jeg leser normal skjønnlitteratur eller innlegg her f.eks. Faglitteratur på andre språk er en HELT annen verden, der går det i hvert fall på halv fart.
200 ord i minuttet tror jeg er normalt, men man kan trene opp til å lese både 500 og 1000 ord pr minutt. Mener det er 200 ord de skal kunne på leseprøver på ungdomsskolen.
200 er minimumskrav mener jeg. Jeg har hatt flere elever i 7. klasse som har vært godt over 300 ord i minuttet. Selv leste jeg 400 ord i minuttet i 6. klasse på barneskolen (lesehest på min hals) og har altså bare utviklet meg ca 100 ord i minuttet siden den gang.