Husk og vær kritisk til oppdretter, ikke bare la oppdretter være kritisk til deg. ;)
Er alle helsesjekker utført
Er linjene brukt før, isåfall hvordan ble de valpene
Når hadde tispa sist kull, hvis d ikke er første kullet
Kan man ta kontakt med oppdretter hvis man skulle ha behov for hjelp underveis i hundens liv
osv osv.
Det Sneglo sier, er viktig. Det er lurt å være kritisk til oppdretter. da vi skulle kjøpe hund, kikket vi først på et kull hvor det viste seg at mor faktisk hadde en arvelig øyesykdom. Det var helt uaktuelt for oss å kjøpe valp etter en tispe med helseproblemer. Det er jo ikke sikkert at valpene hadde arvet sykdommen, men jeg er helt imot å avle på dyr som ikke er friske, så for meg var det helt vesentlig å finne en oppdretter som tok ansvaret for å oppdrette valper etter friske, sunne linjer. Så selv om de første valpene vi så på var verdens søteste, så kjøpte vi ikke en av dem.
Kjempespennende! Tenk at du snart får hund da! Det er såå koselig. Jeg filmet min (gale) jakthund litt med ipaden i kveld, hun er supersøt altså. Si fa hvis du vil ha en titt. :)
Vi må jo først se hundene da, før vi vet om vi vil ha hund.. Eller den hunden. Begge foreldrene bor hos eier, og det er jo bra, men foreldrene beskrives veldig ulikt. Jeg er litt skeptisk til faren. Moren beskrives som rolig og harmonisk, faren som leken, glad, mye energi, kan slikke på folk og bjeffe litt. De sa "ADHD som valp" litt spøkefullt, men jeg vet ikke om det bare var en talemåte.
At han er leken og glad er vel bare flott (det er noe som jeg jerne vil ha i en hund) og i tillegg så er vel ikke det så mye arvelighet i det. Han er vel også mye yngre enn moren. At han er for hyper høres mer slitsomt ut. Se på dem og tenk på at valpene kommer å bli veldig forskjellige. Men det er selvsagt veldig lurt å se på flere kull. Jeg har bare ikke klart det :sparke:
Åh! Åååhhh! Nå har vi vært der! :elsker: (Magica, jeg må hjem for å se film, tror jeg. Bare iPhone her. Gleder meg!)
Jeg ante ikke at man kunne bli så forelska i en hund. :sparke: Vi fikk hilse på begge foreldrene, men de var i bur da vi kom, noe de gjorde pga vår datter med ekstrem hundeangst. Jeg fikk likevel kost litt med dem gjennom sprinklene, og de virket som fine dyr uten tegn til aggresjon overhodet.
Valpene var til å spise opp! Det har fem av dem, alle var ledige etter at en kjøper hadde trukket seg pga allergi. Det var to svarte hanner, to svarte tisper og en brun tispe. De var utrolig små og utrolig søte og fire uker i dag. :elsker: Vi kan komme og hilse på dem så ofte vi vil!
Datteren min var redd i starten, men turde etterhvert å klappe, deretter å løfte dem opp og kose masse med dem. Jeg hadde ingen forhåpning om at det skulle gå så fort!
Eierne var skikkelig ålreite og veldig glad i dyr, det var lett å se. De var villige til å passe i ferier uten betaling(!) og villige til å hjelpe med klipping og annet stell. Det var fint og rent både hos valpene og ellers i huset. Valpene leveres med stamtavle, vaksinerte, ormkuret og slike ting. De kunne også fikse mikrochip hvis vi ønsker det.
Vi skal helt klart ha en av disse valpene. Har aldri vært så sikker på noe noensinne. Det som er ekstremt vanskelig er dette: Vi hadde bestemt oss for rn svart hann. Vi valgte oss ut en, og hun merket den på halen. Den var aldeles bedårende og navnet er klart.. Det er den jeg tenker på hele tiden. Men det har en annen valp der, en bruk tispe. Den var helt spesiell, det må jeg bare si. Den var helt rolig og veldig annerledes enn de andre. Ungene vil ha den. Det VAR noe spesielt med den, det var det, men vi hadde bestemt oss for hann, og den svarte hannen var søtest... Men den brune tispa var helt spesiell, jeg skal være enig i det. Og så utrolig rolig og trygg. Den svarte virketikke utrygg, altså.
Hmm. Faren til hundene er lys brun, og fargen var ikke fin. :sparke: Moren er svart. Nydelig, men lysere enn valpene.
What to do... Vi har merket den svarte valpen og sksl ringe i kveld når vi har Snskket mer om det.
Så flott og ikke minst godt at det gikk så bra med datteren din!
Om dere er opphengte i farger, nor man jo lett blir så sjekk ut hvilken farge oppdretteren tror at den brune får. Ofte lysner brune farger er min erfaring.
Å, så kjekt å høre!! Utrolig bra at dette ble en så fin opplevelse for dere. Hva slags rase var det igjen, dvergpuddel?
Vi har tispe vi, men det er vel fordeler og ulemper med begge kjønn.
Gleder meg til å se bilder av hundene!
Og til slutt, helt rørende at det gikk så bra med jenta di. :)
Jeg ville valgt tispe, men det er nok fordi det er de jeg er vant med.
Tror ikke fargen vil ha så mye å si for dere hvis hunden er fantastisk.
Åhh, jeg blir veldig påvirket her altså.:sparke:
Vi har snakket litt om å få oss en liten tass, men jeg holder igjen.
Fordi jeg vet det blir JEG som blir hovedansvarlig.
Mann og unger ville ha marsvin, men det er jeg som skifter og sørger for at de har alt de trenger.
De tar de ut og koser og sånn, men ellers tar jeg ansvaret.
Så koselig at jenta deres tok det så bra, tenker dette blir en fantastisk opplevelse for henne.
Det var det samme med gutten vår, og det tok ikke lang tid før andre hunder heller ikke var så farlige.
Håper vi får se bilde av vidunderet?
Dvergpuddel, ja. Jeg føler jeg klør, men jeg tror det er psykisk. Jeg er jo ikke allergisk mot hund...
Var innom en dyrebutikk. Han som jobbet der var helt sjokkert over at vi skulle få den ved åtte uker. Han mente en valp minst bør bære 12 uker før den forlater mora.
8 uker er normalen og det har vel vært slik i mange år. Derimot diskuteres det om det er litt tidlig og at valpene har det bedre hos mor litt lenger. Hos kattunger er det jo 12 uker som gjelder.
Jeg tror det er psykisk.
Jeg har opplevd det selv, da vi fikk marsvin.
Jeg ble faktisk tett i nesen og klødde i øyne og nese, akkurat som en allergisk reaksjon(er allergisk mot katter og kaniner, men der er reaksjonen enda værre).
Etter et par uker da jeg sluttet å tenke over det ga det seg.
Jeg skifter bur og har de helt oppi ansiktet når jeg koser med dem, uten et snev av reaksjon.
De brune blir ofte (men ikke alltid) lysere med årene. Om faren er lys så blir sikkert denne også det etterhvert. Min dvergpuddel var mørk brun, nesten svart når jeg fikk han, men ble fort ganske lys.
8 uker er det mest vanlige, men mitt inntrykk er at flere og flere har begynt å levere hundene rundt 10 uker. Noen mener til og med at 12 uker er mest fornuftig. Jeg merket stor forskjell fra å få en 8 uker gammel valp i hus og en på 12 uker. Jeg kommer ikke til å ta imot en på 8 uker igjen, og vil neste gang be oppdretter ha den i hus og rundt andre hunder frem til den er minst 11 uker gammel. Hvis oppdretter sier nei til det ville jeg nok sett på andre oppdrettere.
Ellers tror jeg også at kløingen enten er psykisk eller at det er valpepelsen du reagerer på- den er jo helt annerledes enn voksenpels.
Jeg skal prøve med bilder, mrn jeg er en teknisk idiot. Jeg kan sende MMS på forespørsel.
Dette blir litt kort, for jeg har sittet med sms-er og Mail om denne hunden i timesvis, mrn kortversjonen er at vi tok den brune tispa. Den valgte liksom oss. Jeg er litt lei for at det ikke ble en svart og kortklippet Hugo, men denne brune lille tispa var det noe helt spesielt med, og det var en slags magisk kontakt mellom henne og jentungen vår... Vi lot som om jentungen fikk bestemme det, selv om det jo var vårt voksnes valg.
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle ende opp med ei tispe. Jeg som ikke liker et eneste jentehundenavn! Jeg liker Hugo og Hjalmar og navn med substans. Navn til tispe er supervanskelig!
Jeg kjenner litt på at den brune nok kommer til å bli lys og blass som faren sin. Men ok, vi vil jo uansett være glad i den. Nå er den kjempesøt!
Så spennende!
Det er da mange fine navn til tisper?
Jeg liker navn som ikke er typisk hundenavn.
Gutten vår "fikk også bestemme" valp når foreldrene mine skulle ha hund,
det er han fortsatt veldig stolt av(selv om de hadde sett seg ut denne før de viste dem til han).
For en spennende prosess, Hyacinth! Og så ble jeg av en eller annen grunn glad for å høre at dere gikk for den brune tispen. :knegg:
Jeg må forresten slenge inn et spørsmål her. Jeg har en venn som har en tispe hvor livmoren er fjernet, og hunden følgelig ikke kommer i løpetid. Min venn påstod det var lurt (ikke minst ettersom han ikke skulle ha valper), men jeg ser ikke at noen her i tråden nevner det.
Det ble jeg utrolig glad for å høre! Det er litt pussig, for det er flere som har sagt noenlunde det samme, og at de følte på seg at det var den vi skulle ha...
Det er spesielt kjekt at du sier dette fordi jeg ikke greier å slippe helt taket i den svarte hannen... Vet ikke hvorfor.
Jeg vet det er veldig vanlig i utlandet, og jeg har blitt spurt flere ganger om hvorfor jeg ikke har gjort det på tispa vår. Men jeg har ikke hørt om noen som faktisk har gjort det her i Norge, kanskje fordi det er en stor (og unødvendig) operasjon? :confused:
Fordi å sterilisere/kastrere hunder i Norge uten noen medisinsk grunn eller adferdsgrunn er egentlig ikke lov. :) Derfor blir det ikke gjort i dette landet.
Jeg står på 8uker når det kommer til levering.
Mor er dritt lei valpene på dette tidspunktet og har ikke noe særlig mer å komme med, den som har noe å komme med er eventuelt oppdretter og vel det er begrensa hva den personen kan komme med å hvis de har 10valper feks. Og uansett kan du tilby valpen mer enn oppdretter kan når de har en haug.
Jeg tror på vegne av mor til kullet at jeg hadde ikke automatisk sagt ja til og ha hundene i 3-4uker ekstra, bare fordi valpekjøper tror valpen ikke har godt av å reise ved 8uker. Faktisk i hensyn til mor til kullet. Hun er da utslitt, tynn og valpene veldig avvent. Det er faktisk ikke bare problemfritt og skulle beholde valpene i 3-4uker lengre. :)
Mor er lei valpene ja, men valpene lærer veldig masse av hverandre i ukene frem til 10-12 uker.
Vi passet hele kullet til den valpen vi har en helg når de var rundt 8 uker, uten moren, og det var fantastisk å se samspillet dem i mellom. :hjerter: Han vår var akkurat 3 mnd når han flyttet hit.
Sneglo: det er riktig at mor er lei valpene når de er 8 uker. Og nettopp derfor er perioden 8-10 uker meget viktig: det er nemlig da valpene lærer irerttesettelse av valpemor. Det skjer utrolig viktig lærdom om bitehemning, aggresjon, osv. Valpene blir i stor grad opplært i denne perioden, ikke bare tatt vare på. De lærer hvor langt de kan gå, og lærer viktige regler om hvordan å forholde seg rundt andre hunder. Alle som har fulgt et valpekull vet hvorfor oppdretter ønsker å kvitte seg med valpene rundt denne tiden - valper er mye jobb, generer rot, skit og kostnader. Men med mindre det er helt spesielle omstendigheter som gjør at valpen har det bedre et annet sted enn hjemme hos mor bør den vente til den er 10 uker. Sosialiseringen kan tas hjemme med by eier også, men utfordringene rundt valpebiting og ressursforsvar skal løses med moren og kullsøskenene.
Jeg har ikke så mye erfaring med hund, annet enn de to vi har hatt selv, og ikke har jeg lest særlig mye om emnet heller. Men, det var stor forskjell på å få hjem en valp som var ni uker, og en som var 13 uker. Skal jeg ha flere hunder er det ikke tvil i min sjel at jeg vil overta dem ved 8-9 ukers alder. Nettopp fordi man selv da får sette preg på valpen i disse viktige ukene. Om valpen er hos oppdretter til 12 uker er man veldig avhengig av at det er en oppdretter som faktisk jobber med valpene, og som sneglo sider, hvis det er snakk om mange valper i kullet så er det tvilsomt at det skjer på en like god måte som om man hadde hatt valpen hjemme hos seg selv disse ukene.
Det handler jo mye om tid egentlig. Vi fikk vår siste valp da han var ni uker (oppdretter hadde han ei uke ekstra på grunn av at vi var på utenlandsreise). Forrige hund var hos oppdretter til han var 13 uker, og de fem ekstra ukene i et stort kull med flere voksne hunder tilførte ikke han det lille ekstra som dere hevder at man får. Tvertimot vil jeg si at den lille valpen vi fikk når han var 9 uker i sommer, han fikk vi anledning til å prege - i det hjemmet som han faktisk skal bo de neste femten årene.
Jeg bare spør, ikke meningen og være ufin, bare så det er sagt.
Men har du hatt ett kull hjemme??
Valpebiting, ressursforsvar osv lærer de før de er 8uker.
Mor er ganske så ferdig med å oppdra valpene når de er bikket 8uker. Hadde det vært opp til mor hadde HU flytta ut om hu hadde muligheten. ;)
Vi fikk vår da hun var nesten 10 uker. Mammaen hennes reiste hjem til forfamilien sin da valpene var 8 uker, men oppdretter har huset fullt av hunder som oppdro valpene videre i to uker; noe vår oppdretter mente var vesentlig. Vår har bitehemming så det holder, hun har et veldig godt hundekroppspråk og funker bra med både andre hunder (både små og store) og folk. Vi var på treff hos oppdretter i sommer - da løp 41 hunder rundt og ingen kranglet. :dåne: Det har sikkert noe med rasen å gjøre, men helt sikkert også med oppvekstmiljø og oppdragelse å gjøre.
Men de lærde strides jo om når valpene skal i nye hjem. :nemlig:
Nei, jeg har ikke hatt kull hjemme. Det har jeg hverken lyst, tid eller ork til.
Jeg har vokst opp i en familie som har drevet med hobbyoppdrett, så jeg har sett mange valpekull bli til og vokse opp.
Det er fortsatt uenighet i fagmiljøet rundt når valpen tidligst skal flytte hjemmefra, men i den senere tid er det blitt mer og mer fokus på at 8 uker er minimumsgrensa.
Det er gjort mye forskning rundt dette den siste tiden, og at lengre tid med kullsøsken og valpemor har innvirkning på bitehemning er uomstridt.
Bare så det er sagt- jeg tror ikke at en normal valp fra et normalt kull med en oppegående tispe lider noen nød dersom han flytter hjemmefra ved 8 uker. Jeg mener imidlertid bestemt at det er bedre om han bor der 2-3 uker til, og at det har klar innvirkning på hvordan hunden senere omgås artsfeller.
Jeg har en Sasha og en Kiara også må jeg finne ett tispenavn til når sommeren nærmer seg. Siden jeg også har en Santos, så får det bli en til på S. Bomma litt med Kiara ser jeg. Hehe..
Så utrolig fin hun var! Er også ganske sikker på at hun blir lys etterhvert, noe som som regel skjer med pudler som ikke er sort eller hvit. Sølvfargede blir født tilnærmet svart og krem/cafe au lait blir født mørk brune (sjokolade).
Tusen takk! Han er den nydeligste og snilleste lille herremannen som fins. :hjerter:
Valpen vår nå er helt sort og får lik pels som moren blir det en kraftig og fin pels.
Vi har to hunder. Rolf og Scooby. Rolf er mye enkelte å rope på, for man får lagt trykk på R' en og da høres det så bestemt ut. Scooby blir mer Scoooooby. Så navn har litt å si. :jupp: Elvira er fint, men tungt! Det blir litt som Scooby; Elviiiiiira. Wilma er bedre og enklere å legge trykk på.
Jeg liker også godt Wilma, men Elvira er søtere. Wilma er kulere. Begge navn var mine forslag, mannen har ikke greid å hoste opp et eneste navn så langt. :knegg:
Åhh. Eldste her på snart 8 ønsker seg et dyr over alt på jord, men vi er ikke klare for hund. Katt er både jeg og yngste allergisk mot, så det utgår. Marsvin osv. liker jeg ikke, ikke fugl heller. Fisk ser jeg ikke helt poenget med. Men jeg skulle så gjerne gitt henne et dyr.