Jeg vet ikke hva jeg vil med denne tråden, egentlig, men vi har i noen år nå snakket om å skaffe oss hund. Nå er vi vel mer seriøse enn noengang, men det er et stort skritt å ta.
Foreløpig vet vi ikke engang hvilken sort vi bør skaffe oss. Den bør være allergivennlig. Jeg har tidligere forkastet tanken på hund pga katte- og pollenallergi, men jeg har begynt å tenke på dette igjen etter at en lege jeg var hos sa aIt det ikke trengte å være noe problem. Legen anbefalte mellompuddel.
Vi vil ha en liten hund. Den skal være til kos og hygge, et familiemedlem. Ikke til utstilling og jakt etc. Vi har god tid og er mye hjemme i hverdagen, men et dilemma er jo at vi er glade i å reise og at jeg har støv på hjernen. Det siste må jeg vel bare trene på. Det første kan delvis løses ved hundevaktvillige besteforeldre.
Vi hadde trengt en hund i hverdagen. Vi tror det hadde vært godt for oss alle, og særlig jentungen (11), som har høytfungerende autisme og angst, særlig for hunder.
Hmmm. Ikke en lett avgjørelse. Man skal jo ha den i mange år.
En mellompuddel høres ut som en greit alternativ. Dere bør ha en allergivennlig hund og de som er mest allergivennlige er ofte rimelig røytefrie, vi finner ikke noe pels fra hunden vår hjemme, det er mulig at det blir noe i vår om han f.eks ruller seg på et teppe og vinterpelsen fastner der, men ellers ikke noe. Vi har en røytefri og allergivennlig Bolonka. jeg reagerer mindre på ham enn på Vichon Havanais som vi hadde tidligere.
Noe drar jo hunder inn, men det hjelper å tørke av dem om det er vått, eller skylle av beina.
Når det gjelder puddel så skulle jeg sjekke oppdrette nøye, noen av dem kan være litt skarpe eller kanskje redde, men de fleste er flotte dyr er min erfaring.
Så kjekt med hund! Vi har en gal jakthund, så mine erfaringer vil du ikke høre. Jeg tyner bikkja med å anskaffe gjøkur. :knegg:
Men seriøst så er det supert! Gutten min var livredd hunder når han var liten, han er fulllstendig kurert. Bikkja er superrolig inne, står ikke opp før kl 11 helst og er bare koselig.
Vi har Dverg Schnauzer. Tass på 7 kg, røyter ikke. Må nappes eller klippes. De skal være allergivennlig. Har ikke feit pels/hud. Han kan lukte bittelitt hund ved kombinasjon blitt våt på en langtur + litt for lenge siden han har vært badet.
Beina blir tørket før vi går inn og er det søle og slaps ute dusjer vi bena hans. Det er noe han liker utrolig godt, koser seg rett og slett og ser bede de på meg når jeg skrur av vannet.
Alle schnauzere, uansett størrelse, er sosiale. De vil være med der det skjer noe. Men det bor en god del stahet i de, noe jeg synes er herlig. :hjerter:
De er arbeidsvillig og morsom å trene. Trenger i utgangspunktet ikke veldig mye trim, men kan lett trenes til stor utholdenhet hvis man ønsker det.
Vi lufter han noen minutter på kvelden før vi legger oss. Har ikke mulighet til å slippe han i hage eller noe slikt. I helgene kan vi godt drøye til 11-12 før han begynner å mase. Men klart, med en valp må man jo ut litt hyppigere. Søst mi bor sånn til at hun kan slippe bikkja rett i hagen. Det jør hun rett før de legger seg og når de står opp. Da kan drøye en hos stund før de må gå tur.
Tette analkjertler fikser dyrlegen. :jupp: Diaré, med uhell inne tror jeg vi bare har opplevd en gang. De er stort sett flink til å gi signaler på at de må ut.
Og ja, det er mulig for en med støv på hjernen, men det forutsetter røytefri hund.
Mine foreldre har samme rase, herlig hund!
Skal vi ha hund så blir det en sånn, helt klart.:jupp:
Gutten vår som er redd for mye og hadde ordentllig hundeangst,
ble kurert da mine foreldre fikk sin for litt over to år siden.
Hyacinth: det blir noe annet å få sin egen hund, rart med hva man takler når det er deres.
Den blir et familiemedlem, og du glemmer etterhvert alle bekymringer om støv osv.
Så lenge alle i familien vil ha hund så er det helt klart verdt det, og ikke minst helsebringende for jenta deres.
Takk for svar! Tenker så det knaker. Mannen mener hunden må være liten, han tenker på en dvergpuddel. Jeg innser at vi trenger en hund av liten størrelse.
Vi har inngjerdet hage. Riktignok temmelig liten, men det burde være mulig å slippe hunden ut der.
Man skulle ikke tro det, men jeg er vokst opp med hund. :knegg: Jeg husker ingebting av det, jeg gikk aldri tur med den (fordi den aldri ville!). Det var en sinnsykt røytende Cavalier. Skjønn, men sint og sær og dro inn mye skitt.
Hehe, hun er den eneste som absolutt ikke vil ha hund. Hun griner bare av tanken og blir sint når vi andre snakker om det. Men jeg vet at det ville vært bra for henne.
Gutten vår var litt "rar" sånn, han hadde hunde-dilla til tross for at han var så redd.
Hundeeierne vi møtte kjeftet på meg som mor og mente at dette måtte jeg gjøre noe med!
Han ble redd bare han skimtet en hund, jeg gikk og bar han med ski på bena på
skiskole da en av foreldrene hadde hund.
Han ble hysterisk i møte med hund, skrek og klamret seg til meg.
Men hjemme hadde han hunder i alle farger og fasonger, på sengetøy, på kopp, på genser you name it.
Jeg dusjer ikke hunden etter tur som noen rutine, men om det er vått ute og han er skitten på beina så spyler jeg beina i vasken, vi har toalett like ved inngangen og jeg bruker vasken der - det er gjort på et lite minutt.
Når vi vasker hunden skikkelig så står han i dusjen. Han liker godt å dusje, så det går veldig greit. Vi børster han litt etter infallsmetoden - en eller to ganger i uka kanskje. Pelsen er herlig, silkepels. Puddelen har helt annen pels, jeg liker havanaisen best. subjektiv Vår hund er ikke så langhåret som mange havanaiser kan være, i tillegg så klipper vi han i ansiktet.
Det som er så fantastisk med havanais er gemyttet. Dette er hunder som nesten ingen er redd for, de kan være med over alt, og de er generelt sett enkle å ha med å gjøre. Vår hund bjeffer ikke, er alene hjemme når vi er på jobb/skole, er glad i å gå på tur, sover godt om natta.
Jeg må bare fortelle hvordan det er når jeg er sistemann som drar fra huset. Hunden skjønner at han ikke skal være med, det har sikkert noe med rutiner å gjøre. Når jeg pakker sekken så vet han at han skal være hjemme. Han legger seg i stua mens jeg løper rundt og henter ditt og datt, og når jeg tar på meg skoene så går han til stuevinduet. Går opp på to bein, legger en fot i vinduskarmen, den andre henger løst. Jeg går ut, snur meg og vinker til hunden. Går opp trappa fra hagen, og vinker igjen utenfor porten. Det er som om det står et lite barn i vinduet, mulig at naboene syns at jeg er rar. :knegg: Når jeg har gått går han og legger seg, og der ligger han og slumrer til førstemann kommer hjem. Jeg elsker den hunden. Det er min andre hund, og selv om jeg elsket vår flatcoated retriever også, så er det noe helt spesielt med den vesle havanaisen vi har nå. Han er smart, lærer veldig fort, han kan planlegge og tenke fram i tid. Nei, den hunden - han er bare helt utrolig. :-)
Vår hund dusjes ikke mange ganger i året da, og går dit selv når det er aktuet.
Hun dusjes når det lukter av henne, ikke sånn rutinemessig etter tur. Bare... sånn av og til.
Hun har ca 1 cm lang pels, så det setter seg ikke mye skitt i den akkurat. Ikke blir det mye pels på gulvet heller, men hundehår er det jo av henne, og de sitter dønn fast i annet tøy, disse små, korte hårene...
Tette analkjertler? Aldri tenkt over eller hørt om engang. Diare derimot... joda, men ikke av typen som skjer inne. Mer bare sånn "Det holder ikke med pose, du må ha med tørkerull om du skal ha sjangs til å plukke opp noe", og jeg fikk kvalme-fritak fra å lufte hunden den uka (Jeg var nygravid. Hunden hadde knabba ei grillpølse, og har meget sart mage. Derved diare ei uke.)
Men altså, jeg tror at råd om hundehold skal du få av andre. Av noen som liker hund. Det gjør ikke jeg, vi bare har en. Antatt i 3-5 år til, statistisk sett.
Men stå opp tidlig for å lufte hund er i alle fall ikke viktig i vårt tilfelle. (Men så har vi ikke unger som har lært å sove enda da...)
Liker du ikke hund? Ikke din egen heller? Jeg liker ikke så godt andres hunder. Men antar jeg vil like min egen.. Egentlig fordrar jeg ikke andres hunder når de sleiker hele deg og hopper opp på klærne dine. De rister seg, røyter og vil bli kost med, men de har fettete pels... Jeg tenker at min hun blir som mine unger. :vetikke: Altså at jeg vil like den.
Altså, nei, vår tisser i alle fall ikke like ofte som mennesker.
vi tar henne ut før vi går på jobb. Hun er ikke direkte nøden når vi kommer hjem av den grunn, og det kan fint la seg gjøre at hun ikke egntlig tss ut igjen før på kvelden. 2-3 ganger i døgnet går finfint.
Og nei, jeg liker ikke hunder. Jeg har aldri hatt noe ønske om en hund, og er glad min mann har kommet til konklusjonen om at vi ikke skal ha en ny etter denne, på det viset slipper jeg unna med ca halv tid. (Vi hadde jo snakket om å skaffe en valp, når vi var ferdig med småunger. Så fikk vi altså denne, 7 år gammel, i det jeg ble gravid med Mikro.)
Men altså, jeg er jo på et vis glad i den hunden vi har da, og vil synes det er trist når hun dør. Man venner seg jo til dyret. Hun er nå en del av familien. Vår hund slikker ikke, røyter lite, og er egentlig veldig grei den. Jeg har bare rett og slett aldri valgt å få hund, aldri ønsket hund, og aldri vært glad i hund. Det er jeg fortsatt ikke.
Og jeg er slett ikke i nærheten av "lillesøstra mi" eller "ungene mine" når jeg tenker på hunden. Det er hunden vår. eller, som jeg sier til min mann "dyret ditt". (den er formelt svigerfar sin. I praksis min mann sin.) Men altså, joda, jeg er jo glad i henne, på sitt vis altså. Men det blir aldri noen ny, og det er ikke fordi "hun er så uerstattelig for meg" (men delvis pga ungene og allergi og sånn da. Og mest fordi det er mer jobb med det enn vi føler vi har tid til. Og at jeg altså ikke har lyst da.)
Jeg har også en havanais. Hun er super! De har masse pels, men røyter ikke, pelsen skal gres gjennom annenhver dag. Anbefales på det varmeste. Hun er 4,5 kg og tar lite plass, men har masse personlighet og er utrolig søt og morsom. Og lett å trene. Fine hunden min. :hjerter:
Antakelig ikke så mye alderen som det faktum at jeg slett, slett, slett ikke ble glad da vi fikk spørsmplet om vi kunne overta den samme dag som jeg tok testen som viste at vi ventet Mikro, at i tillegg til at jeg ikke hadde lyst på hund, så var timingen elendig. Og at hun var 7 år og ferdig dressert er nå på sitt vis greit, selv om det å ha en valp nok kan virke inn på følelser også. Men, jeg har ikke valgt denne hunden. Hun kom til oss fordi alternativet var avlivning.
Og altså, bare å det er sagt, vi har jo valgt å beholde henne selv om en lege egentig mente vi burde vurdere omplassering. Barnelegen som er spesialist på allergi mente at så lenge ingen av ungene faktisk reagerer på den (jeg har fått begge prikktestet også) så trenger vi jo ikke la den sove på barnerommet (det gjør den selvsagt ikke) også trenger vi ikke skaffe en ny (det skal vi IKKE!) og jeg er klar på at det faktum at vi betaler mer enn jeg liker å tenke på å piller til henne (hun har en kronisk sykdom, men lider ikke, må bare ha piller morgen og kveld.) absolutt ikke er grunn til å avlive dyret.
Jeg er jo glad i henne.
Jeg bare liker ikke hunder, og har fortsatt ikke noe dypt ønske om å ha en. Men vi har nå denne, og hun er jo egentlig veldig grei, altså.
Og i det minste er jeg ikke redd hund lenger. Det var jeg før.
Vi fikk oss hund nå tidligere i høst. Det var en omplasseringshund på 1 år og 3 mnd.som hadde hatt et veldig fint liv før vi fikk henne. Jeg har alltid tenkt at det var veldig mye jobb med en hund, men jeg har blitt positivt overrasket egentlig.
Dettte er en Japansk spisshund. Vår er liten i forhold til andre spisshunder, bare knappe 6 kg. Hun er veldig glad i mennesker, og er en skikkelig kosehund. Omtrent som å ha en litt stor katt, bortsett fra at man må gå tur med henne.
Storbror er 10 år og går ut en kort tur om morgenen og så igjen når han kommer fra skolen.Da leker han gjerne med henne også med ball f.eks. Om kvelden går en av oss voksne tur på ca. 45 min. I helgene prøver vi å være mer aktive.
Hun har pels som må børstes og ja, hun røyter litt, men ikke verre enn at jeg kan leve med det, og det er mindre enn jeg trodde. Bruker en tørrmopp til å få opp det verste i løpet av uka.
Tror dette var et veldig godt hundevalg for oss. Siden hun er liten kan storebror hjelpe til, og jeg ser at han har vokst veldig på å få lov til å ta ansvar for noe av stellet av hunden.
Å overta en fiks ferdig riktig oppdratt hund var også veldig greit for oss som ikke har erfaring med hund fra før, men andre har kanskje annen erfaring.
Havanesere sies å være perfekte "leilighetshunder" fordi de ikke trenger mange, lange turer. Men min elsker å være ute, og jeg skal bygge gare til den i hagen.
Jeg er ikke noe hundemenneske, å få hund var veldig langt fra min ide. Men når det først kom en, så var det et bra valg. Den er søt og god, snill og lærevillig å lett å ha med å gjøre.
:knegg: Jeg har ikke sovet lengre enn til 06 etter pelsdotten kom i hus.
Men det går seg vel til. Vi valgte pga. allergi en storpuddel. Det er slitsom med valp, det skal jeg være den første til å innrømme. Men jeg vet hun blir en flott familiehund bare hun kommer over den verste valpeperioden.
Jeg sitter i skrivende stund og ser ut av vinduet. Det pøser. Jeg skal gå tur, det gjør jeg hver dag, og hadde jeg hatt hund, ville den selvsagt ha vært med. Men jeg sliter med tanken på en søkkbløt hund inn i huset. Og det regner mye her. Jeg antar at jeg vil komme til å bære den i dusjen etter hver eneste tur, så jeg vet ikke det er noen ide med støv på hjernen... Det er greit nok med håndkle i gangen, men hvor mye skitt fjerner det egentlig?
Ja, det er nok for en del hunderaser. Ikke for de mest aktive, men det er vel ikke de rasene dere snuser på uansett. For en havanais (jeg gir meg ikke) så holder det. :knegg: Vi er ganske mye ute med hunden vår, i tillegg så har vi gjerdet inn hagen så han får løpe fritt der (liten hage), men når det er skikkelig drittvær f.eks. så har ikke hunden vår lyst til å være mye ute - da vil han bare gå på do, og så vil han hjem. Passer oss perfekt. :knegg:
Flatcoated vi hadde før - han måtte ut på lange turer uansett vær og vind, hvis ikke så ble han urolig inne.
Pappa har dchnauzwr og jeg er mer allergisk mot den enn vår Bolonka, men flott hund! Langhårete hunder kan holdes korte i pelsen. Vår hund røytwr ikke noe som helst. Det om man må stå opp tidlig er litt forskjellig. Hvor forrige var mer enn A-hund, de ne er mer B-hund. Alle hunder sier ikke heller i fra når de må ut. Vår nåværende piper ved døren, den forrige gjorde det ikke.
Ja, jeg kommer til å få problemer selv, så jeg kan jo ikke basere meg på det. Men jeg tenker på skitten. Må man regne med å bare tørke av gjørme og så slippe den inn?
Jeg spyler beina - og jeg har ikke en gang støv på hjernen. En våt og sølete hund griser ut gulvet, sånn er det bare. Så jeg løfter opp poden, setter vannet på i springen og vasker en og en fot. Tørker med håndkle, og vips ferdig. Heldigvis er ikke alle dager våte og sølete. Det er særlig høst/vår som gir mye grisete hund. Når det er tørt ute så syns ikke jeg at hunden drar inn så mye. Vi er jo vant med et beist på 45 kilo, så nå når vi har en ung mann på 5 kilo i huset så blir det vesentlig mye mindre. Ungene drar inn mer sand enn hunden gjør.
Vår hund trenger visst ikke vask så ofte, muligens grunnet den meget korte pelsen? I alle fall, hun løper jo ikke direkte i gjørme heller da, vi går heller langs vei og grussti. Vi pleier altså ikke gå ut i skogen utenfor sti og vasse i gjørme, da må hun selvsagt vaskes. Men rengjøring av hunden (utover det hun fikser selv) er ikke noe vi gjør ukentlig akkurat.
Og nå er det helg. Ok, jeg fikk sove til klokken 6. Det var ikke hunden sin feil Hun lå i gangen og sov seg gjennom at jeg badet begge ungene og fikk være med opp når vi var ferdige. Så spiste vi frokost, og jeg gikk i dusjen. Deretter tok jeg med eg hunden og hentet avisen, så hun fikk skvette fra seg. Da var klokken passert ni. Ja, hun hadde nok fint holdt lenger om vi alle fikk sove lenger, men nå har vi nå altså små barn som er de som styrer når vi står opp. Hunden er meget tilpassningsdyktig. Vi kommer til å ta henne en liten tur ut igjen nå snart, siden vi skal reise fra henne i noen timer. Deretter får hun seg en runde med mannen når ungene er i seng i kveld. Det er nok for henne. Hun er en bedagelig hund da, det hadde nok ikke vært nok for en flat. Men vi har en pinscher vi, og hun er fornøyd med det sånn.
Man kan la hunden tørke i f.eks. buret og da faller mye av skitten avder. Man kan ikke bvaske dem hver dag, mn er hunden allerede våt så blir er det jo ikke noe farlig å skylle qv bena (d den allerede euanset er våt).
En del oppdrettere vil gjerne ha tilgang til ballene på en hannhund som ser flott ut, men kan ikke ha huset fullt av hannhunder heller siden de kan sloss en del når tispene har løpetid. Den oppdretteren jeg kjøpte Rick av har to hannhunder plassert hos forvert.
Noen tisper er veldig renslige og steller seg selv, inkl fjerne blodet rundt om. Andre er det ikke. Noen tisper blør mye og andre ikke. Det er veldig individuelt. Da tispa vi hadde fikk løpetid var det mest praktisk å ikke bruke tispebind på henne siden hun var så flink til å ordne opp selv.
Det med hannhund vs tispe er noe dere selv må ta stilling til. Med hannhund kan det være at dere må forholde dere til at alle tispene i nabolaget får løpetid. Med tispe er det litt blod og gris.
Som forvert skal dere passe på at hunden stelles og er i utstillingskondisjon, og den skal stilles ut også. Jeg liker å stille hund så om jeg får spørsmpl om å være forvert senere så takker jeg nok ja til det. :jupp:
Vår tispe bruker ikke bind, det river hun bare av seg. (Ja, hun gnager av seg beskyttelse som ble festet rundt foten da hun hadde et sår med infeksjon også. Hun liker visst ikke å ha på seg ting)
Hun har forøvrig løpetid både lenger og oftere enn andre hunder (Det er andre gangen siden vi flyttet hit. I slutten av mai. Og ene gangen varte i ca 2 mnd..) Normalt sett er det vel 2-3 uker et par ganger i året. Men altså, mye gris er det ikke med det synes jeg. Vi tørker de bloddråpene vi ser, og så er det noen til som forsvinner når vi vasker gulvet. Tispa selv holder seg ren selv, og slikker det meste. Hun blør ikke mye, bare lenge...
Forvert kan jeg ikke noe om, vi bare overtok en hund vi. Strengt tatt er vi vel på et vis "forvert" all den tid vi ikke egentlig eier hunden vår. Men det er bare sånn teori, altså. For hunden er jo svigerfar sin, som bare ikke kan ha den selv grunnet allergi his barna.
Men har du tenkt på hva du gjør hvis det absolutt ikke går?
Hvis du har ett barn som fortsatt er hysterisk etter 2-3-4uker?
Jeg personlig er ikke glad i "allergivennlig" siden det blir brukt om himla mange raser. Jeg anbefaler og reise hjem til oppdrettere av rasen du ønsker, og se om du får noen reaksjon. Eventuelt låne en hund for en 1-2ukers tid.
6kg er ikke så altfor gale det altså ;)
Har en tispe på 7 og en på 6kg selv, og de er helt innenfor rasestandarden.
Måtte bare si det. :p
Vet ikke hvor mye dere vet om forvert avtaler, men når alt kommer til alt så går det mye på det samme som å kjøpe sin egen hund. Altså en forverthund bor jo hos deg hele tiden, da bortsett fra ved 1-2kull som oppdretteren skal ha. Du betaler stort sett halv pris på hunden, litt varierendes i forhold til rase og oppdretter, men forsikring, mat osv betaler du selv.
Det er stort sett tisper som settes på for, noen hannhunder er det selvfølgelig men stort sett tisper.
Løpetid og tisper er forskjellig, men min erfaring er at de rydder opp etter seg stort sett for å si det sånn.
Helt ærlig virker det ikke på meg som om du er helt klar for å få hund og det som følger med der. Så hadde jeg vært deg, ville jeg prøvd å lånt meg en hund for en periode for å se om det er noe for deg, og ikke minst datteren din. Det er veldig dumt og bruke 10-20 tusen på en hund du må levere tilbake til oppdretter 2-3uker senere.
En hund er ett levende vesen :) Så greit og være 100% sikker i sin sak før man anskaffer seg en. :)
Takker for tips. Vi har jo vurdert dette i flere år, så det er ikke noe som akkurat er ugjennomtenkt, da. Og 2-3 uker synes jeg var litt kort tid før man gir opp.
Jo, det er klart. Slik vi kjenner henne vil jeg si at det er minimal sannsynlighet for at hun ikke vil slå seg til ro med hunden, og etterhvert bli veldig glad i den. Det er leger og psykologer som har anbefalt oss hund, men vi har selv tenkt på det flere år før dette var et tema. Og det er aller mest fordi vi tre andre har lyst på hund. Jeg tenker at noen sjanser må man ta i livet. Ikke sjanser som innebærer sannsynlig fatal utgang, men sjanser som man tror vil fungere.
Jeg vet ikke helt hva fôrvert innebærer i hundesammenheng, men vi er "medeiere" i en hund. Sånn helt uformelt, vel og merke. Vi har et vennepar som bor i samme gate, som spurte oss om å være avlastere om de skaffet seg hund. Det sa vi ja til. Jeg kunne tenkt meg å være hundeeier selv (og har vær det tidligere), men hverdagen vår tillater ikke å være hundeeiere på heltid. Så da er vi det på deltid. Hunden er her rett som det er (gjerne på eget initiativ :knegg: ), vi henter henne, de kommer bort med henne, jeg spør om å få lufte henne, de ber oss om å lufte henne, hun er her om de skal bort, osv. Det er helt perfekt. Men nå var vi i utgangspunktet to veldig nære familier, og har en litt symbiotisk tilværelse. Gjerne vanskelig å "arrangere", om man ikke har noen på hånd i utgangspunktet.
Og ja; jeg er veldig glad i hunden, men hun lager potemerker på gulvet, snutemerker på vinduene, legger fra seg hår her og der (selv om hun i teorien bare skal røyte to ganger i året), hun lukter rart når hun er våt, og rett som det er har hun fått på seg noe som lukter. Hestebæsj, f eks. :knegg: Det merkes at man har en hund i hus.
Eldste var i utgangspunktet litt redd hunder, men blir nå veldig glad når hunden er her når han kommer fra skolen. Og minsten har vokst opp sammen med denne hunden. De har begge navn på J, så de går for å være "J"-kullet i denne gaten. Han legger seg på gulvet sammen med henne, og tar en hvil.
Jeg skaffet selv min første hund på tross av at eldste var livredd hunder etter en dårlig episode med en hund når hun var 2år. Hun var da 4når vi fikk første hunden, og hun bodde i sofaen i halvannen uke, turte ikke gå på gulvet, måtte bæres til badet, rommet osv. :/ Trodde jeg hadde gjort en himla bommert og vurderte og ringe tilbake til oppdretter, men heldigvis så ble det plutselig klaff :) Men jeg var på nippet etter halvannen uke fordi det var ikke noe kjekt å se jenta så redd.
Vi har både familie og venner i nærheten. De har sagt seg villige til både feriepass og tur. Men til syvende og sist er den jo vårt ansvar, og hunden går foran en ferie, selv om vi elsker ferier. Vi kan ikke basere oss på at andre kan eller vil passe, men det er mange som har sagt ja.
Dette med forvert utgår, tror jeg. Det finnes rett og slett ikke noen aktuelle (ift rasevalg) i nærheten.
Skjønner den. Sånn tror jeg jenta vår kunne reagert hvis hun var fire. Men hun er 11, og vi ser at hun aksepterer hunder etter en tid sammen med dem. Noen venner av oss har en stor og glad og vill hund. Den kan hun være i samme hus som. Men hun klapper den ikke. Hun trenger tilvenning.
Vi har nettopp fått valp.
Eller fått og fått....
Vel, nå er han 11 uker og sover fra ca 22-23 til nesten halv syv. Da tisser han nesten på seg, jeg er fra meg av lykke for at vi nå på 4 natta ikke er oppe i 3 tiden og tisser. Han får liten tur ute, litt mat og så legger han seg og kan purke litt til.
Jeg har litt støv på hjernen. Vår hund, puggel cocker blanding allergivennelig, røyter ikke men han drar jo lott skjit med seg inn.
Tørker potene etter våte turer og dusjer han når han er gjørmete.
Vi, jeg og Propellen, ville ha hund og har hatt lyst på det i flere år. Plutselig ville mannen og. Vi koser oss med denne hunden, ut på tur og inne. Propellen har gått litt på stoler pga skarpe tenner på valpen, men nå etter 3 uker har det gitt seg og de er bestevenner.
Vi har hatt japansk spisshund, nydelig hunderase! Den skal visst ha selvrensende pels slik at den faktisk kommer i kategorien allergivennlig enda den er en pelsdott uten like. Ikke vet jeg. Vår var litt bjeffete men det var nok fordi jeg ikke var konsekvent fra begynnelsen av, og så var hun litt engstelig for enkelte ting og da blir det ofte sånn.
Nå har vi en dvergdachs valp på 16 uker. Hun er livlig og litt bjeffete når hun blir ivrig, men ingen trussel akkurat. Hun tar kommandoer ganske greit, og hun biter veldig lite for å være valp, synes jeg. Hun har omtrent ikke ødelagtn noe annet enn at hun makulerer dorullen hvis hun får tak i den. Vi var godt forberedt før vi fikk henne, og jeg minner meg selv på daglig at det SKAL liksom gå opp og ned med valper, to skritt frem og ett tilbake i perioder. Jeg har gitt ungene en del ansvar når det gjelder å lufte henne, aktivisere henne og også plukke opp avføring og slikt fra hagen og langs veien osv. Jeg ville ikke hatt hund hvis ikke ungene kunne håndtere den.
Jeg råder i hvert fall alle til å være 110% sikker før man går til anskaffelse av hund, for det ER et stort ansvar og mye jobb. Spesielt om man får en hund som ikke er helt "etter boka" og det vet man jo aldri.
Jeg har bare lyst til å si en ting om puddel-blandinger. De er jo blandet med andre raser for å bl. a. bli røytefri. det er ikke alltid det funker. Venninnen min har en labradoodle og pelsen er ikke det beste på henne, for å si det sånn. Den krøller og røyter og er en liten utfordring å stelle. Jeg har også hørt om andre som sliter litt med pelsstellet til puddelblandingene, fordi det ikke er alltid at de arver bare puddelpelsen.
Så jeg tror jeg ville valg en renraset hund hvis det er viktig å vite på forhånd hva slags pelsstell man begir seg innpå.
Jeg har også tispe. Hun holder seg ren selv når hun har løpetid så det er ikke noe søl.
Hunder drar inn skitt og lort. rett og slett. Jeg tørker min godt når vi kommer inn, og bader henne 2-3g/måned.
Her er bilde:
Ja tror mange blir "lovt" en helt fantastisk hund. :rolleyes:
Men når alt kommer til alt er det jo en blandingshund og man kan derfor ikke garantere hvordan pelsen blir til hunden.
For folk med støv på hjernen så anbefaler jeg raser som man vet røyter lite. Jeg har hatt en hund som røytet voldsomt, og har nå en hund som ikke røyter. Jeg har ikke støv på hjernen dessverre, så det er helt klart en fordel for oss med den hunden vi har nå. :knegg:
Med den forrige hunden så var det sånn at hvis vi støvsugde en dag, så så det ut som om det var minst ei uke siden sist bare en dag etter. Det var det mest kjipe med å ha akkurat den hunderasen, hår over alt.
Vi har tilfeldigvis kommet i kontakt med noen som har fått dvergpuddelvalper, så vi tenkte vi skulle hilse litt på for å se.
Hvor gammel bør en puddelvalp være når den flytter? Jeg ser at anbefalingene varierer fra 7 til 12 uker, og det er jo et stort sprang mellom der. Hva er helt optimalt, hvis man kan velge?
Ja, det er kjempespennende! Selv om absolutt ingen avgjørelser er tatt, føles det litt som å være gravid, haha.
Disse valpene er født 27. oktober. De er leveringsklare fra 20.12, fikk vi vite, men jeg vet ikke om de mener at vi MÅ hente den da, eller om det er best å vente til f.eks. etter jul. Det virker masete på meg å ha en valp i jula, spesielt når vi omgås så mange andre folk, og jeg tenker at det kanskje er best å vente litt, men jeg vil jo ikke at det skal virke som vi er helt uinteresserte i å ha merarbeid i jula heller. Mannen sier det er ideelt i jula når vi alle har fri. Jeg vet ikke, jeg...
Jul må være ok (om du skal ha valp på vinten), om det er en trygg valp.
Men hvordan gjør de i januar? Valpen trenger å gå ut og tisse ofte i begynnelsen for å bli vant til å ikke tisse inne. Er noen av dere hjemme eller kan de ta med valpen på jobb?
Jeg skulle vurde å vente til sommeren, det er veldig mye lettere å ha valp da, spesielt om man har mulighet å ha terrassedøren åpen hele tiden. Vi fikk denne valpen i påsken og det kom snø noen ganger, han var ikke på noen som helst måte gira på å tisse og bæsje ute da. Han ville bare onn. Men det kan jo være at de blir raskere vant til det når de ikke vet om noe annet.
Uansett hva dre gjør så er det kos med valp. La gjerne valpen være på et avgrenset område i huset først.
Jeg er veldig innstilt på at det vil være sinnsykt mye arbeid de første dagene. Å få en valp 20.12. er vel ikke akkurat ideelt, men mannen mener at det kan jo være de satte den datoen for å slippe å ha valper i jula. Jeg bør kanskje spørre dem om det...
Jeg selger valpene når de er 8uker, jeg har de lengre om valpekjøper ønsker.
Men en valp blir preget mest ved 8 til 12uker. Altså er det best for deg som eier å ha hunden fra den er 8uker.
En oppdretter vil stort sett ikke klare å sosialisere hele kullet så godt som du vil klare alene. :) En eier kan også selv best sosialisere hunden som de selv skal ha på steder hvor det trengs. Feks om en eier kjører mye buss, så er det greit å sosialisere hunden her i denne perioden, men for en annen valpekjøper kjører kanskje aldri buss, og vil ikkje trenge denne sosialiseringen.
Altså for en oppdretter er det ikke så lett og skulle sosialisere 4-10 valper like godt som du som eier vil. :)
Så jeg anbefaler absolutt mine valpekjøpere å hente valpene når de er 8uker. Men ikke før. ;)
Og få valp 20. kan jo være ypperlig, siden man ofte har mye fri i jula :)
Og da har man tid til og få den lille vant til huset og ikke minst sette igang med dotreningen :)
Nei, men jeg skal ta med kameraet når vi skal se på dem. :)
Takk for alle svar!
Sneglo, akkurat det du sier, sier også en jeg kjenner som er veterinær. 8 uker. Vi bør prege den selv da, mente hun.
Jeg vet at det blir mye arbeid, men er det slik at vi må regne med mini malt med søvn i jula, og hvor ofte tisser egentlig en valp? Jeg ser for meg det rene kaos her, og nevnte for mannen at vi bør avlyse julaftenselskapet (hvilket er greit for meg), men det trenger kanskje ikke bli sånn? Ikke misforstå, det er greit at det blir sånn, men jeg vil gjerne være mentalt forberedt, både på det verste og på slik det vanligvis er å ha en 8 uker gammel valp. Ser for meg at mannen må ligge på madrass ved hundekurven om natta...
Når man kjøper blandingshund så vet man ikke hva man får av str og utseende etterhvert.
Vi har cocker puddel blanding.
Venninden min har broren fra samme kullet. De er veldig foskjellige.
Hunden vår har myk, bølgete og fluffy pels, hennes har tynnere og striere pels. Der nesten ut som en golden.
Vi hentet vår Luis for snart 4 uker siden, da var han 8 uker.
Første natta sov jeg på flatseng i stua med armen i hundesenga. En natt var nok. Så mye lyder i huset jeg ikke har hørt før.
Så tok vi sengen hans inn til oss, han fikk siste tisseturen kl 22 og var ute i 2-3 tiden og kanskje i 6 tiden.
Etter ca 1,5 uke ble vi tipset om å bruke buret der inne, det gikk mye bedre. Han ble ikke forstyrret av poden som enten var oppe og tisset eller hadde mareritt og trenf\gte trøst osv. Nå sover han i buret ffa ca 22 til mannen står opp halv syv. Sover mannen lengre så sover valpen lengre.
Ofte må han bare tisse og få mat før han kryper inn til meg og buret og vi kan sove videre....
PÅ dagen så er han ofte ute.
Hver gang han har sovet en stund så er vi ute og tisser.
Etter noen dager begynte han å pipe når han måtte ut, det gjør han ennå, men han må ut uten tvil etter sovingen. Det er noe uhell inne, men følger man med og ser på hunden og sånn så går det bra.
En halv time etter han har fått mat så er det ut kan jeg fortelle...
Ta hunden ut etter den har sovet, spist, lekt en stund.
Når du ser den snuser, løft den opp å ta den ut.
Er du LITT for sen, så ta halen under magen å bær den ut (V tispe) da stopper det opp og du får hunden ut. :)
Du kan få en engel av en valp og du kan få en pirya :p
Jeg var oppe en gang om natten og luftet ham så søvn ble det greit med. Det var noen gang han pep noe, men det ga seg fort. Han var fra begynnelsen veldig glad i buret sitt. Jeg anbefaler bur veldig varmt.
Driver med japansk spisshund :D
Venter valper om 3uker faktisk, gleder meg :D Var på UL idag og vetrinæren så 5 små minst :p
Og der fikk eg sagt det å :humre: Gleder meg litt :p
Du vil sikkert ikke ha den viltreste av valpene, Hyacinth. Den som hopper rundt og ikke er redd for noe og angriper teppekanter og sjarmerer alle, er kanskje ikke hunden for dere.
Velg en som er litt rolig, men ikke redd for å komme bort til dere, kanskje?
De vil være ca 4uker når du da kommer hvis jeg ikke regna feil?
Da er det ikke så mye å se etter egentlig. Hehe :)
Anbefaler at du besøker de på nytt ved 6ukers alder, da vil du se personligheten bedre. Ved og fortelle oppdretter litt om dere og hva dere ønsker av hunden, deres erfaring med hund og sånn, så vil oppdretter være behjelpelig med å finne den som passer midt i blinken for dere :)
Jeg lot valpekjøperne til en viss grad velge selv, men jeg anbefalte utifra hvordan jeg kjente valpene og de som valpekjøpere. :) Det var ingen som fikk "booke" valp før de var 6-7uker og jeg visste sirkus hvordan de var. :)
Jeg har sett etter den tryggeste valpen. Ene gangen var den tryggeste en ganske rolig valp, neste gang en som var full av liv. Begge har vært/er veldig blide hunder som vil være med på alt. Den siste måtte. jeg jekke ned, men det er greit nå når det er hund nummer to. Å få jekke opp en utrygg valp er det nok mye jobb med.
Noen oppdrettere ber om depositum/håndpenger, men det er stort sett ikke før valpene er 6uker ca. Så vil nok ikke tro hun bare går å selger de uten å ringe dere først, isåfall er det ganske useriøst.
Jeg håper vi får en sjans, ihvertfall. Hun hadde solgt en tispe til nå. De fire andre er ledige. Det var noen andre som skulle komme og se på fredag, så jeg håper vi har en sjans, for vi hadde bare en uformell prat og vi oppga ikke navn og nummer foreløpig.
Sist vi valgte valp så valgte vi den som trakk seg først i lek, men ikke var pysete. Han var veldig "tenkende", så an situasjonen før han hoppet i den. Han var også den som gikk å la seg selv, alene. Set siste der var ekstremt viktig for oss! De andre valpene pep så fort de måtte roe seg og legge seg litt, så lenge det ikke var på fanget vårt.
Scooby er veldig lik seg selv nå som 8-9 mnd som han var som liten valp. En trygg, rolig, men også glad hund som er med på alt som er moro!
