Datteren min er 11 år og begynner nå å få synlige tegn på pubertet. Å ta av seg alle klær i mitt nærvær når hun skifter, skal dusje, osv har hun aldri vært sjenert for og er det forsatt ikke. Bør jeg likevel begynne å vise respekt og forlate rommet/badet nå hun skifter? Før eller siden vil hun jo garantert være alene. Ellers skal jeg ikke bry meg om det og kanskje på den måten signalisere at nakenhet er noe helt naturlig.
Hvis ikke datteren din synes det er ubehagelig, synes jeg ikke du trenger å forlate rommet for hennes del, men hvis du selv synes det mest naturlige er å gå ut, kan du jo bare gjøre det. Folk har ulike grenser på slikt, og det er jo også helt greit.
Nå har ikke jeg så store barn selv enda, men inntil videre tror jeg jeg ville gjort slik som du beskriver her. De fleste blir tidsnok sjenerte og "flaue" for å vise kroppen sin.. Jeg tror de har god nytte av at vi som foreldre har et naturlig forhold til kropp og nakenhet :)
Jeg ville være alene på badet fra jeg var rundt åtte år, husker at mamma kom på badet da jeg var 11 og skulle dusje. Ba henne om å gå ut, og ikke i en vennlig tone! Var ganske så sint på henne for at hun kom inn på badet og husker det virkelig den dag idag. Men så fikk jeg mensen som 11 åring også...og det markerte virkelig et skille.
Men om jenta di ikke ser ut til å bry seg med det, så gjør det sikkert ingenting =) Dere kan jo ta en liten forsiktig prat om det?
Shamu er vis. Ingen vits å signalisere at "nå er det på tide at du blir flau over kroppen din", en del ungdommer er rett og slett ikke flaue ovenfor mamman sin heller, så det tror jeg du rolig kan avvente og la henne styre selv.
De pleier å si tydelig fra når det er på tide å forlate badet. Jeg ville nok ikke forandret på noe før hun selv tok initiativet.
Hvis ikke det var for min egen del, liksom.
Det kommer litt an på hvor usjenerte dere er i dag, synes jeg. Hvis hun er vant til at dere svinser nakne om hverandre på badet, slik som vi gjør, ville jeg ventet til hun gir signaler om at dette ikke er ok lenger. Jeg hadde en periode på et par år, hvor jeg ikke ville at moder'n eller søsteren min skulle se meg naken, men det gikk over i 14-års alderen.
Nå vet vi forsåvidt ikke om ladder er en mamma eller pappa. Ville du synes det gjorde forskjell om det var en far som spurte? (Bare interessert i hvordan folk tenker om dette.)
Jeg er selvsagt enig i at man ikke skal signalisere at barna skal være flau eller skamme seg over kroppen sin. Men jeg synes man som forelder har rett til respekt for sin egen bluferdighet også. Og dersom man selv synes det begynner å føles unaturlig eller til og med ubehagelig å være naken sammen med barna eller at de er nakne sammen med en, så ser jeg ikke noe galt i å trekke seg litt unna uten å lage noe større oppstyr rundt det.
Her er også puberteten i full blomst hos 10,5 åringen.
HUn er langt i fra flau over det overfor oss. Nesten litt i overkant åpen.
Her er det fortsatt: " Mamma kom å kjenn på puppene mine ( på druestørrelse), se jeg har hår både her og der osv." Hun er litt mer sjenert når det kommer til å vise faren alt det nye som skjer med kroppen.
Jeg tipper hun sier ifra hvis hun ønsker å være alene på badet. Hun vil gjerne være alene; LES: ikke ha lillebroren flyvende på badet når hun dusjer.
Nei, det gjør jo ikke noen forskjell for meg om H.I er mamma eller pappa. (Jeg bare gikk ut fra at det var en mamma som skreiv. :forutintatt: ) Ellers har du et godt poeng med de voksnes bluferdighet, det hadde jeg ikke tenkt på. Men selvsagt har voksne også lov til å trekke seg unna nakenhet når/hvis det føles ubehagelig for dem. Man skal jo ikke trasse seg til å være så innmari naturlig at man har det litt ekkelt selv. (mitt eldste barn er tre og et halvt, problemstillingen er veldig teoretisk ennå.)
De sier i fra når du ikke er velkommen lengre.
Det varierer veldig i alder (når sier jeg det med erfaring kun som guttemamma da).
SÅ lenge de ikke bryr seg så synes jeg ikke man skal gjøre det heller.
