Ja.
Jeg sitter egentlig litt i sjokk etter siste episode av barnetvserien Dauinger. :leppe:
Er det flere som har sett denne serien? Hva synes dere om temaene, vinklingen, avslutningen idag?
Jeg har hatt stor glede av mange av NRKs barneserier på lørdager (Gutta Boys, AF1, Molly, )og jeg har virkelig hatt mange fine samtaler med barna her i heimen runst temaene som har blitt belyst gjennom seriene.
Også denne serien har gitt en del innholdsrike og spennende samtaler.
Men jeg hadde likevel håper (og trodd!) at serien skulle slutte annerledes.
:sparke: Vi snakker om barnetv, ja... For de over 7 år.
Har ikke sett den, datteren på 5 slår av tv-en når det kommer. -Jeg er jo ikke 7 år, sier hun (og det tror jeg hun er glad for å kunne si, hun har fått med seg hva det handler om sånn cirka).
Så ikke siste episode, la yngste. Snart 8-åringen så alene, ellers har jeg sett med henne. Hun har likt serien godt. Hun nevnte ikke neo spesielt etter siste episode i dag. Hva skjedde?
Kan vel egentlig ikke uttale meg siden jeg ikke har sett serien. Første bok i serien har jeg lest og likte den godt. Regner med NRK skal lage serie av de andre bøkene og, så da får dere kanskje en litt bedre avslutning. :vetikke:
Hm. Mine to på åtte og elleve så barne-tv alene i dag, men de kom opp til oss fordi det angivelig var skummelt. Jeg sjekket aldri hva de så på, men det må jo ha vært dette.
Bøker, sier dere? Hm. :gruble: Hva heter bøkene da? Kan man anta da, at det kommer fortsettelse?
Nesten litt ung alder da, å sette 7 årsgrense, hvis bøkene er for 10-14 år?
Det er jo ikke bare skummelt, men det er mange dype og vanskelige temaer som belyses, vil jeg heller si fremfor det skumle. Jeg har gjort store glugger siden første episode, og har virkelig måttet forklare barna i heimen her inngående og personlig hva jeg synes ejg er vanskelig med serien, at jeg rett og slett er litt frynsete i følelsene rundt noen temaene/dilemmaene som kommer opp.
Serien sluttet jo litt diffust, jeg har bare foreløpig antatt at det ikke gikk så bra.
Ute av tiden heter boken jeg har lest. Bok 2 kom i høst, bok 3 kommer i januar. Det er Arne Berggren som har skrevet bøkene. Ja, syns det er rart de har satt serien fra 7 år, i alle fall hvis den er like skummel som boken.
Jeg tror kanskje aldersgrensa de har satt har mer med at de skal modne nok til å kunne prates med= skjønne litt av hva som skjer.
Jeg synes egentlig ikke serien er sååå skummel, men likefremt vanskelig, tung, utfordrende. Kan godt se for emg at barn fordøyer dette lettere, jeg som voksen drar jo definitivt med meg egne opplevelser og erfaringer fra tidligere inn i følelsesaspektet som denne serien berører. Barna her (11 og 7) har fulgt godt med, men de henger ikke heeeelt med når jeg har fortalt hva jeg synes er sterkt. De har lyttet, men liksom ikke klart åt a in over seg, om dere skjønner.
Jeg måtte fortelle en historie (om en tidligere klassevennine) og når hun havnet i koma som liten, og det treffer jo mange av mine enrver som mor, å fortelle om en jente som nesten druknet da hun var to, men som våknet igjen, av en godnattsang som mamman hennes pleide å synge. :emosjonell:
Klart at aldersgrensen har med sånne ting å gjøre. Men uansett ville aldri en så skummel bok blitt satt fra 7 år, uavhengig av hvor enkelt fordøyelig boken hadde vært for øvrig.
Jeg synes egentlig 7års grense er litt lite på denne serien, kanskje mest fordi barnet kan trenge en del samtaler med voksen, og temaene rett og slett er vanskelig å forklare. De har liksom dratt det litt langt i retning Åndenes Makt i barnetv-versjon. Kors, krusifiks, vips vekk, religion/liv etter døden, ja, mye... Tenker på at det kanskje er en del barn som har sett dette uten at foreldrene aner hva det dreier seg om...
Og jeg klandrer jo ikke foreldrene, for det pleier jo å være nokså streite saker kl 18.30 på nrk super.
Min 4,5 åring har såvidt tittet litt på denne. Ikveld kom det spørsmål om hvorfor gutten lå i senga med rør nedi halsen, og hvem som hadde drept han/ hvorfor. Litt vanskelig å svare på, men han synes det var spennende med "spøkelse", og og forsto nok noe av handlingen underveis. Men han er jo absolutt for ung skjønner jeg nå. Til sammenlikning så observerer han jo andre grusomheter også, dagens forside på vg blant annet. Den krevde jo en ordentlig prat om hva som hadde skjedd.
Men har du sett den? Så du hvordan den sluttet idag? :gruble: Vet ikke om jeg henger med hvorfor han var så heldig? Kan du vekke barnet ditt og spøøre hva hun mente? Jeg har nemlig et behov idag for å analysere i fillebiter.
:knegg: Pluss et bittelite behov for å fjase litt med den dystre stemningen jeg ble sittende med etter episoden.
Jeg så bare med ett halvt øye, så da de tok ut tuben, slo av skjermen og det, og faren spurte hvorfor han pustet.
Det hun mente sa hun (jeg spurte henne der og da faktisk) var at han døde stille og fint i en seng sånn som bestemoren hennes (min mor), og ikke ble drept sånn som barna i Syria.
Jeg har ikke sett siste episode, men vet at barn legger vekt på andre ting enn voksne. Dødslekene er makaber siden barn må drepe hverandre, barn liker spenningen. I Dauinger foregår store deler av handlingen med spøkelser, og det er døde. Siden hovedpersonen ikke forsvinner ved å dø, tror jeg ikke barn ser det som tragisk. Vi voksne tenker på alt det som død betyr, savn, sorg osv.
Synes serien var bra jeg. Gutten døde ikke og viste faren at han var der. Gutten ligger fortsatt i koma. Det blir flere sesonger siden gutten fortsatt er et sted mellom liv og død.
Niåringen har sett på, i dag ville han sitte på fanget deler av episoden. Han snakker mye om den med kamerater, og de aksepterer tydeligvis at de er "dauinger". Jeg har ikke sett hele episoder, men har ikke latt seksåringen min se den.
Vi (snuppa og jeg) har sett på serien. Elsker den... :) Likte godt slutten, selv om vi håpet at han skulle våkne opp og "alt ble bra".
Snuppa syns deler av den var skummel, men overkommelig. Hun likte ikke all den skrikingen til Rita, og den skumle musikken innimellom.. Men hun er litt overfølsom på sånt.
Ungene mine er hos bestemor i helgen, så jeg har ikke sett siste episode. Jeg har sett alle de andre sammen med ungene (som er 5 og 7), og vi skjønner ikke helt hvorfor den har 7-årsgrense. Ungene liker serien og synes ikke den er skummel. Vi har snakket en del om døden og spøkelser.
9-åringen min lo bare da jeg spurte om hun syntes den var skummel, hun skjønte ikke hva som skulle være skummelt med den. Fireåringen har ikke sett den, men han er av samme kaliber som eldste så jeg tror ikke han hadde syntes det var noe skummelt han heller. Selv har jeg bare sett 3 episoder. Fin serie.
Vi oppdaget serien for sent, så vi har bare sett de siste 3-4 episodene, men både jeg og jentungen på 9 har gledet oss til hver uke.
Ja, selvsagt må jeg forklare endel for henne, men skummel syns hun ikke den var. Så vi syns den var fin, og regnet også med at det kunne finne på å komme flere sesonger siden han jo fremdeles puster.
Min snart 5 åring har også sett litt. Men han forstår kanskje litt for lite til at det blir skummelt. Snuppa er veldig rasjonell av type, men fant denne serien spennende. Men ikke alt for skummel.
Jeg så episoden nå nettopp, i opptak fra i går. Her er det nok jeg og mannen som har vært mest ivrige på å følge med, men Kløver har sett mesteparten, og det har blitt noen fine rett-frem-samtaler om temaer som ellers er vanskelige. Hun kom også med resonnementer rundt hvem som kunne være morderen, basert på hva hun selv hadde oppfattet som motiv! Slutten var sterk, og ingen av oss skjønte den helt, noe som jo ble enda et tema: vi kan selv tolke hva det var som skjedde til slutt. Jeg synes serien er kjempebra, noe av det beste NRK har laget på lenge!
Jeg liker at flere håper på fortsettelse.
Men jeg tror at den døra med lyset forestiller at han er på vei til å gå videre: at han forsonet seg med faren og omvendt, og at Tobias kom tilbake for å møte han/hente han symboliserer at han kommer til å dø. Jeg synes jo det var en finere slutt, med litt rom for andre utganger av historien, enn en dramatisk og veldig følelsesladet grineslutt med død og fordervelse.
Vi har likt serien godt og jeg er ikke sjokkert over temaet. Eldste er ti år og sart, så hvis hun ikke tør se sånt så slår hun rett og slett av selv. Det har hun alltid gjort.
Nå er jeg helt fri for dauingtro, men da jeg var barn ville jeg elsket og fryktet denne serien altså. Barn syns jo gjerne sånt er uhyre spennende.
Da har jeg fått rapport. :knegg: Bestemor var dypt sjokkert over serien og foreslo flere ganger at de skulle skru av. Ungene (fremdeles 5 og 7) syntes siste episode var akkurat som de andre episodene. De synes fremdeles ikke at serien er skummel, men veldig bra.
Eldste har sett den, og jeg har ansett det som greit at fireåringen har vært i samme rommet. Vi har riktignok satt i gang litt brettspill og slikt med henne, men hun har sett noe. Hun har distansert seg greit til dette og klart sett at det "ikke er på ordentlig", og synes det mest skremmende var da faren til gutten ble borte og rett og slett dro fra sønnen sin.
Eldste likte den godt. Hun er ikke spesielt tøff, men glad i en god historie. Jeg synes denne var preget av like god kvalitet som andre lignende serier fra NRK.
Jeg må kanskje korrigere meg selv litt, iallfall presisere, for jeg er altså ikke nødvendigvis sjokkert over temaene i seg selv: sorg, savn, livet etter døden, spøkelser, mye mer.
Det er vel hele pakka med vinklingen, de underliggende temaene, frykten (min egen altså) for at utfallet av hele historien skal være så gripende at jeg egentlig ikke orker å se på (:flau: :sart: ) Og jeg liker veldig godt mange av de seriene nrk har produsert, også denne gangen har jeg jo blitt sittende klistret...
Og så lurer jeg litt på ; de som ikke er særlig religiøse av seg, hva tenker de rundt hele bibel/prest/kors-for å få spøkelsene til å forsvinne-vinklingen? Jeg er jo litt sånn halvveis troende og åpen for slikt, men jeg har lurt litt på hva de ikke-troende (muligens dårlig kategorisering og benevnelse) sier om serien?
Det jeg har sett av den synes jeg er flott og jeg er veldig enig med Dagsavisen som roste denne serien opp i skyene og samtidig satte spørsmålstegn ved hvorfor NRK ikke klarer å lage tilsvarende kvalitetsdrama for voksene, godt spørsmål synes jeg!
Jeg så ikke siste episode på lørdag men vesla var veldig begeistret for slutten. Hun snakket mye om døden og forskjellen på det å dø fysisk men at sjelen lever videre osv. Fantastisk når de blir opptatt av slik tv-serier synes jeg og bare priser meg lykkelig over nrksuper. Gud for en kontrast til alt mulig annet av skit hun ser på tv. :rolleyes:
Men nrk har da hatt noen gode serier for voksne også?
Kodenavn Hunter, Svarte penger Hvite Løgner (eller noe sånt), Størst av alt, noen av de jeg kommer på i farta...
Jeg fikk sett slutten sammen med storeguttene i dag. Både guttene og jeg likte serien godt. Tiåringen har gått fra å være livredd spøkelser, og rømme stua når serien sto på, til nå å være storfan og kose seg med både humoren og alvoret i historien. Slutten i siste episode var fin, synes jeg. Helt åpen, med rom for mange tolkninger. Lyset i heisen ble vel vist i en episode tidligere også, uten at det betydde at gutten døde, så jeg tenker det mer som det at gutten er mellom livet og døden fremdeles.
Samme her. Tiåringen vet veldig godt at ikke alt han ser på tv (selv ikke på det hellige politisk korrekte NRK :humre:) er "sannheten". Ingen her tror på spøkelser eller bibel/prest/kors, men vi forholder oss jo til det som en del av kulturen/eventyrfigurer eller hva man nå velger å kalle det.
Jeg har bare sett siste episode av Dauinger, så jeg kjenner ikke den serien så godt.
