Jeg har alltid tatt det som en selvfølge at alle over en viss alder (i allefall alle som har fullført barneskolen) kan svømme. Men i det siste har jeg til min overraskelse oppdaget at dette ikke er tilfelle. Samboeren min går på et spesielt treningsopplegg på grunn av ryggproblemer, sammen med andre med ryggproblemer. I dag hadde det vært bassengtrening. Mange hadde ikke møtt, men av de som hadde møtt var det tre som ikke kunne svømme. Den ene var ca 50 år, og de to andre var født på 70-tallet. I tillegg har jeg nettopp oppdaget at en god kamerat av meg faktisk heller ikke kan svømme.
Siden det tydelig vis ikke er en selvfølge likevel, at voksne mennesker kan svømme, tenkte jeg å legge ut en liten spørris for å se om det er mange her som ikke er svømmedyktige.
Selv tenker jeg at det er en selvfølge at barna mine skal lære å svømme. Jeg baserer meg ikke på at de automatisk skal lære det på skolen, jeg tar selv ansvar for å lære dem det, på samme måte som de skal lære å sykle, knyte skoene sine og andre ting som jeg mener er allmennutdannelse. Det kan jo være forskjell på liv og død å kunne svømme, og jeg tenker med meg selv hvordan det ville være hvis barnet mitt falt i vannet og jeg selv ikke kunne svømme ut til henne. :sjokk: Så hvis jeg ikke kunne det til nå ville jeg i allefall tatt et kurs og lært det etter at jeg fikk barn.
Ja jeg kan svømme. Jeg er til og med veldig flink til å svømme.
Jeg kan også livredning, godt - og jeg er veldig flink til å lære andre å svømme.
Norges Livredningsselskap har et motto som er som følger:
"Hver nordmann en svømmer, hver svømmer en livredder."
Det er et flott motto, og det er viktig!
Det er desverre ikke alle som kan svømme, og nå er det jo enda verre stilt ettersom det er mange basseng som står tomme.
Poden er for liten til å lære å svømme, men vi lærer ham selvberging; hvordan snu seg i vannet, å komme seg opp på kanten, å trå vannet og å være trygg i vannet.
(At han er en bajas og alt for trygg i vannet, får så bare være.)
ALLE kan lære å svømme, absolutt alle. Men det krever noen ganger litt mer av instruktøren, spesielt ettersom man blir eldre. Men det er ikke umulig, og jeg elsker slike utfordringer!
Jeg lærte å svømme på svømmekurs som liten og svømmer 1500-4000 meter i uka. Ztjerna hatet babysvømming, men han skal definitivt lære å svømme om et år eller to. Av de jeg kjenner er det kun moren min jeg vet ikke kan svømme. Men det er jo egentlig ikke en sånn ting man automatisk vet om folk.
Ja, jeg kan svømme. Men jeg kan ikke kaste meg uti dypt vann. Da får jeg panikk. Jeg må begynne med selv å tasse ut i vannet, og så heller svømme ut til dypet. Jeg er heller ikke flink nok til å svømme, jeg blir fort sliten pga dårlig teknikk. Jeg begynte på et crawl-kurs for et par år siden, men sluttet pga graviditet. Har tenkt å ta det opp igjen. Det plager meg at jeg ikke er flinkere i vannet siden jeg nå har et barn å ta vare på.
Før eg vart gravid svømte eg fast 1000m ein gong per veke. Håpar å kunne gjenoppta dette no som huden min har blitt tilnærma normal igjen etter at den har syda og bobla i heile svangerskapet.
Mannen kan forøvrig ikkje stupe. Det syntes eg var så rart, for eg trudde alle kunne stupe. Men der tok eg feil, gitt.
Jeg svømmer både brystsvømming og på rygg. Jeg har "svanehals" når jeg svømmer bryst. Dersom hodet kommer under vann får jeg panikk og da drukner jeg, helt sikkert.
Jeg fikk faktisk nylig vite at min barndomsvenninne ikke kan svømme. Jeg ble svært overrasket. Nesten godt gjort når vi hadde svømmebasseng på skolen vår og svømming en gang i uka fra 1. klasse. Men, men hun var veldig forsiktig av seg, og er det fortsatt.
gikk på svømming fra jeg var 4-5 år.
hadde ikke svømming på skolen.
og her er det eks bare 4klassene som har svømming og det er ikke mye svømme opplæring der.
Jeg kan heller ikke stupe. Pappa var aktiv stuper når han var yngre og vant endel pokaler. Han skulle lære meg det..........., men totalt ubrukelig som lærer for å si det pent.
(bare bøy deg litt fram og stup uti...................)
Men jeg kan svømme, kan de fleste svømmestilene også selv om butterfly og crawl ikke er helt det jeg er flinkest til.
Men til mitt bruk holder det lenge med brystsvømmeing og ryggsvømmig.
Når det gjelder svømelæring lærte jeg å svømme på skolen, når jeg gikk i første klasse. Vi hadde svømming nesten hvert eneste år mener jeg å huske.
Ungdomsskolen har stort basseng og barneskolen hadde et lite et førden ble revet. (bassenget hadde vel ikke vært i bruk på noe år da tror jeg, og den nye barneskolen har ikke fått basseng)
Men slik det er nå har ungene sjeldent svømming på skolen.
Er flere klassetrinn de ikke har svømming på og nr klassen først skal ha det har de det en gang i uka i et par mnd. bare.
Ja, jeg kan svømme, men hater å bli våt i håret. Det tar nemlig timesvis å tørke. Og så hater jeg vann i ørene - for en ekkel dottfølelse! Så jeg bruker badetrapp; stupe har jeg aldri kunnet.
Men jeg kan livredning, det måtte vi alle ta på ungdomsskolen.
Ja, jeg kan svømme. Men det går ikke særlig fort, og jeg er ikke trent nok til å svømme lange lengder.
Brystsvømme altså. Og kravle rundt på rygg. Crawle kan jeg sikkert - om jeg får øve meg i et tomt basseng til jeg er flink nok til å dele det med omverdenen :knegg:
Ja jeg kan svømme og liker det veldig godt, men er desverre plaget med at jeg får kramper under fotsålene når jeg svømmer. Hadde det ikke vært for det skulle jeg benyttet meg av svømming som treningsform.
Jeg kan heller ikke stupe, men jeg kan (selvsagt) svømme. Også med dykkerutstyr i overflaten, hvis jeg må. Men det er tungt!
Jeg er ikke noen racersvømmer, men jeg kommer ganske langt hvis det er nødvendig. Sneipen elsker å være i vannet, og vi kommer til å lære ham å svømme så snart det er hensiktsmessig, antar jeg. Faktisk hadde vi tenkt å begynne på bading igjen til høsten, slik at han og jeg får en greie som er bare vår også midt oppi nybabyen.
Ja, men jeg blir fort sliten.:o
Da føler jeg ofte at jeg kan drukne om jeg ikke kommer meg på land, og det fort.
...om det er håpløst legger jeg meg på ryggen og flyter mens jeg tar meg inn. :knegg:
Jeg kan svømme, lærte det sommeren jeg fylte 7 år. Svømmer bedre enn gubben :D
Har en svoger på 17 år som ikke kan svømme. Skummelt, synes jeg - og dem har hatt hytte ved fjorden i over 10 år nå....Han ble fritatt av helt teite grunner i svømminga...
Det var mer at han ikke likte å få vann i ansiktet, ikke likte å få vått hår (og ingen andre hadde på badehette osv), kanskje ikke tålte klor.
Hadde det vært gubben for noen år siden, så hadde det ikke gått - men det er en litt bortskjemt liten attpåklatt ;) Som forøvrig er verdens greieste 17-åring.
Jeg er i kategorien som såvidt kan svømme. Det vil si at jeg KAN teknikken, jeg greier å holde meg flytende og bevege meg noen lunde framover i vannet.
Jeg føler at jeg kan svømme såpass at jeg ville berget livet hvis jeg havnet i vannet, men jeg trives ikke i vann, og gjør meg best på land.
Jeg både kan og liker å svømme, og svømte aktivt da jeg var yngre. Jeg er en elendig stuper, ikke fordi jeg ikke kan teknikken, men fordi jeg er en pyse. Jeg foretrekker å hoppe med bena først, noe som er særdeles upraktisk når man skal svømme konkurranser. :knegg: Mannen er både en god svømmer og en flink (og ganske tøff) stuper. Jeg syns det er viktig å ha god vannforståelse, så Snupp kommer nok til å lære å svømme (og stupe) av oss. Han er allerede veldig glad i vann, og er ikke redd for å få hodet under vann, så jeg tror det kommer til å bli relativt lett.
Jeg foretrekker forresten å svømme i sjøen eller i ferskvann, fremfor å svømme i svømmebasseng.
Jeg kan svømme og holder det godt vedlike også.
Barna og jeg er i svømmehallen annenhver fredag. Vi er båtmennesker om må være trygge i forhold til vann alle sammen.
Joa. Jeg kan såvidt svømme, men har skikkelig vannskrekk, dessverre. Mannen min tar jevnlig barna med seg til svømmehallen, men de har like mye vannskrekk som meg. Er det arvelig? Jeg har i alle fall ikke påvirket dem der.
Hvis det står om livet, kan jeg godt svømme noen meter.
Jeg kommer meg til den andre siden av bassenget, men jeg har aldri prøvd å svømme særlig langt utenom i basseng. Jeg tror ikke at jeg hadde orket å svømme særlig mange 100-meter uten å få hvile meg på kanten. Jeg kan også bare en svømmeart; brystsvøm.
Men det klarer jeg jo på et vis, så jeg antar at jeg skal krysse av for "ja".
Jo, jeg kan svømme. Svømte aktivt i hele min barndom.
Vi hadde svømmehall på skolen og hadde svømming en gang i uken i alle år fra 3.klasse til ut u.skolen.
Jeg og kusinen min gikk opp til svømmehallen en kveld i uken når det var åpent for alle fra vi var 12 år.
Skjønte etterhvert at det slett ikke var normalt å ha svømming på skolen.
På skolen barna sogner til har de kun svømming i 4 klasse!!! Det er alt.
Jeg ble helt sjokkert og ville virkelig aldri turt å sende barnet mitt i en svømmehall i skoletiden uten at han kunne svømme i forkant!! :o
Vi bestillte sydentur rett etter nyttår og skal reise nå på mandag og da i januar begynte storebror på svømmekurs og nå dykker han etter gjenstander på bunnen i bassenget og svømmer når vi såvidt holder under magen. Han flyter og er veldig fortrolig med vannet. Han har lært dette superfort og digger vann nå. Spennede å se om han tør å svømme litt i varmen!
Jeg kan svømme, og liker det. Er helt håpløs når jeg prøver crawl, ettersom det resulterer i stort inntak av vann.
Andungen svømmer ikke (snart 4), vi har ikke fulgt opp babysvømmingen. Vi likte det ikke noe særlig hverken han eller jeg. Knøtto har ikke vært på det overhodet.
På ferie i forrige uke tok det en 4-5 dagers tid før Andungen var komfortabel nok i baderingen til at han klarte å padle med beina, og lot oss slippe ham. Jeg vil at han skal lære å svømme.
Derfor følgende spørsmål, når bør jeg (altså hvilken alder) sende ham på svømmekurs, om vi ikke klarer å lære ham det selv??
Ja. Ikke særlig bra, i betydningen langsomt og kløenete. Men jeg kan godt svømme langt, bare jeg får litt tid på meg.
Ungene går på svømmekurs, og jeg håper de er svømmedyktige før de begynner på skolen. For meg handler dette veldig mye om sikkerhet. Vi er mye ved sjøen om sommeren og de SKAL kunne svømme.
Vi går på kurs med begge de største nå. 4,5-åringen har stort utbytte av det, 2,5-åringen litt mindre. Denne gangen er det mest øving på å hoppe fra kanten, ta hodet under vann, og sånt. De tar det veldig forsiktig.
Jeg kan svømme, var aktiv svømmer fram til tidlig i tenårene. Driver og lærer guttene å svømme nå, de eldste, de er 6 og 7. Synes det er trist at det er så få som får svømming gjennom skolen, og ventelista på kurs er milelang... Her har 1. trinn 3 ggr m svømming pr år, 2. trinn har 4 ggr.:sukk:
Broren min lærte seg å svømme på ungdom/voksenkurs i år, 14 år gammel, han har alltid vært livredd vann.
Jeg syns du skulle krysset på såvidt. Det gjorde jeg. Jeg kan også svømme et par hundre meter i basseng, men får fort problemer for eksempel i sjøen. Jeg KAN teknikken, men jeg er dårlig på svømming.
For meg blir det litt som det å løpe. Ja, jeg kan løpe, men nei, jeg kan ikke løpe maraton.
Til alle som hører hjemme på "såvidt": Tror dere ikke dette henger sammen med manglende øving? Jeg føler det er teknikken min som gjør meg langsom i vannet, og jeg blir uforholdsmessig sliten av å svømme langt. Hvis jeg svømmer sammen med min mann så vil det ta under ti sekunder før han er ti meter foran meg. Han fyker avgårde i en farlig fart, mens jeg kommer duppende langt bak. Han ville ikke klare å løpe fra meg like fort som han svømmer fra meg, så det kan ikke være kondisen min som er sååå dårlig. Hva tror dere?
Lille Ru: Vil brystsvømming være kjappere med klær på altså? Jeg hørte nemlig at crawl var lurt, for det er enklere teknikk hvor jeg også vil svømme fort. Stemmer ikke det da? Søren heller, nå melder jeg meg på nytt teknikkurs. Dette er jo så viktig.
Jeg kan svømme, men mannen min kan ikke det. Han har vokst opp i fjellene i et land der svømmekurs ikke er obligatorisk, og kun rike unger har tilgang til svømmebasseng. Jeg synes han godt kunne lært seg det raskt, for jeg liker ikke tanken på at han oppholder seg på brygger/strender med guttungen og ikke vil være i stand til å redde ham hvis det skjer noe. Han har også måttet be om fritak fra å ha med SFO-barn i svømmehallen da han jobbet der.
Jeg kan svømme, men har aldri vært videre flink til det. Jeg kaver litt mye og akterspeilet er av den tyngre sorten som dermed gir litt flytebøyeeffekt :flau: :fnise:
Jeg har svømt med klær på mange ganger, og crawl blir fort alt for tungt. Jeg svømmer alltid bryst når jeg må svømme med klær på (hvilket er minst en gang i året).
Jeg kan svømme, men når jeg svømmer i havet er jeg livredd for at noen skal komme å ta meg underifra. Det skrives kanskje ikke sånn, men. Det samme gjelder i grunn ferskvann også pga. gjeddefaren. :skremt: Det blir ikke mye svømming på meg, med andre ord. Svømmehallen har jeg aldri tid til å dra i, og jeg tør ikke dra alene med to barn. De er for små til det enda. Men jeg kommer absolutt til å lære de å svømme.
Tja... eg KAN symje, men det er ikkje sprekt. Eg greier å holde meg flytande og komme meg framover. Kan også ta sånne brysttak og spenne frå meg bakover, så jo.. Men eg hadde ikkje hatt sjangs i litt straum eller bølger. Har hatt symjing på skulen i 9 år. Eg var kanskje betre før. Foreldra mine på litt over 70 kan ikkje symje. Ingen har lært dei det; og dei vaks begge opp på gard eit stykke frå sjø, og bading begrensa seg nok til vassing.
Eg får forøvrig litt sånn hyperventilering når eg får vatn i ansiktet. Når eg dusjar. Det seier jo sitt :knegg:
Eg kan, men himla dårlig. Svarte ikkje på spørsmålet då.
Vi hadde båt da jeg var barn, og ja, jeg kan svømme. Var også aktiv i konkurranser en gang i tiden.
Har i tillegg dykkersertifikat.
Mine barn gikk på svømmekurs som 4 åringer, og begge kan svømme.
Mannen svømmer også. :ja:
Ja eg kan symje, har spelt vannpolo, og vært på kurs i synkronsvømming. :cool:
Avsluttet min svømmekarriere som "trener".
Da jeg var "trener" diskuterte de og mente at det var best at ungene lærte seg crawl først, for da ble de vant med å ha hodet under vann, og at det var lettere å lære seg bryst etterpå. Men jeg fikk ikke med meg konklusjonen.
Ja, jeg kan svømme og har livredningssertifikat. Må oppdatere det til høsten. Jeg er veldig sjokkert over hvor mange barn som ikke kan svømme. Synes nok det var tidlig å kutte tilbudet om svømmeopplæring til alle barn i Osloskolene.
Jeg ser det blir stilt spørsmål ved årsaker til dårlige svømmeferdigheter. Jeg kan egentlig bare svare for meg selv.
Vi hadde svømmeundervisning på skolen fra et visst klassetrinn (var det tredje, tro, husker ikke). Men jeg lærte ikke å svømme før jeg gikk i sjette klasse, og da bare så vidt jeg holdt meg flytende. Jeg er redd for vann. Rett og slett. Og mye av svømmeundervisningen bidro til å styrke min vannskrekk. Blant annet "leker" av typen "epler og pærer" hvor alle skulle ha hodet under vann - jeg hatet det, og grudde meg, og jukset og lurte meg unna. Vi skulle også hoppe fra kanten - noe jeg ikke turte fordi jeg da fikk hodet under vann.
Så var det selve svømmingen - jeg gjorde den vanlige feilen at jeg holdt hodet krampaktig høyt over vannet, og da synker selvsagt kroppen. Vi skulle ha "flytetrening", dvs ligge på magen i vannet med ansiktet under vann, så skulle vi få "bevis" for at vi ikke kom til å synke. Jeg ble panisk. Flyte på rygg var det eneste jeg faktisk turte, og det er jeg flink til den dag i dag.
Hvis jeg skal driste meg til en konklusjon på egne vegne: jeg tror ikke at økt svømmetrening nå vil hjelpe meg. Jeg tror heller ikke at mer svømming på skolen ville hjulpet meg. Det som VILLE hjulpet meg var om noen hadde tatt vannskrekken min på alvor og gitt meg et tilpasset opplegg ut i fra det. Jeg tror ikke jeg er den eneste med vannskrekk, og jeg tror det ville vært lurt å se at svømming ikke er annerledes enn andre fag og idretter - vi stiller alle med ulikt utgangspunkt. Noen trenger å øve mye på svømmetakene, andre trenger å bli fortrolig med vannet.
Ja, det kan jeg. Synes det er viktig å kunne og begge ungene mine har gått på svømmeopplæring. Eldste lærte å svømme helt av seg selv da hun var 5,5 år. Minste er litt mer skeptisk til vann og gikk et helt svømmekurs uten å få vann i håret.
Det kurset som ungene har gått på er ikke et rent svømmeopplæringskurs, men har hovedvekt på å bli trygg i vannet.
Det burde det helt klart! Men jeg ser det likevel som mitt ansvar, på samme måte som at jeg ikke forventer at andre (skolen eller barnehagen) skal lære henne å sykle eller å knyte skoene sine. Men jeg innser at ikke alle tenker slik, så god svømmeundervisning i skolen vil være den beste garanti for at flest mulig lærer å svømme. Det er jo tross alt viktigere for sikkerheten å kunne svømme enn å kunne sykle, selv om sykling er noe man har mer nytte av i dagliglivet.
Jeg konstaterer med en viss lettelse at de aller, aller fleste FP-brukerene er svømmedyktige, og at ingen vedgår at de ikke kan svømme i det hele tatt.
aa.jpg)
.jpg)
