Nei, nå har jeg aldri sett på maken! Jeg har tatt Aftenposten sin quiz på hva ord betyr. (Lenke til artikkel før quizen). Og der gikk det dårlig gitt! Jeg er til og med så dårlig taper at jeg nekter for at jeg tar feil i tillegg. :humre:
I quizen står det:
Kleint betyr:
Syk, dårlig
Ubehagelig, dumt ("ikke kult")
Begge
Og de sier at rett svar er 1. Jeg ble veldig overrasket. Jeg bruker kleint som at ting er dumt og ubehagelig (spesielt i sosiale settinger). Og jeg er 40, er jeg da ikke for gammel til å snakke slang? :skeptisk:
Jeg bruker ordet i begge betydninger, men jeg trodde egentlig at den riktige betydningen av ordet er å være syk/i dårlig form. Og at det er mer slang som har gjort klein i betydningen ubehagelig/dumt til en del av dagligtalen. Litt som med ordet fjernt som jeg både kan bruke i betydningen at noe er teit og at noe er langt borte.
klein a1 (fra lty 'tynn, fin') 1syk(elig), dårlig han skrantet og var k- 2i dårlig stand, skrøpelig en k- farkost / lite flink være k- til å lese / gjøre k-t arbeid / en k- kar
Og det er helt sikkert ordboksoppslaget som er begrunnelsen for løsningen de har gått for. Men premisset det bygger på, er jo latterlig – en ekstremt utbredt betydning av et ord skal liksom være «feil» fordi den ikke står i ordboka? :haha: Det er jo bare tøys. Man normerer ikke betydninger, man normerer ortografi og formverk.
:nemlig: Da jeg var lita, sa alltid foreldregenerasjon at folk var "kleine" når de var syke. Jeg hørte vel ikke ordet noe særlig igjen før Trekant begynte på tv, og etter det brukes det jo hele tiden i betydning 2.
Begge, men her i Stavanger og omegn er det mest vanlig å bruke det om "teit". Jeg hadde faktisk aldri hørt det bli brukt på noen annen måte før for bare et par år siden.
Men, er det ekstremt utbredt å bruke klein i betydningen ubehagelig/dumt? Jeg har bare hørt det i vår generasjon og yngre. I tillegg har jeg på følelsen, iallefall her hvor jeg bor, at det har hatt en renessanse nå de siste par årene etter å ha vært fraværende i dagligtale i 20 år før det. (Tidsangivelsene er sånn ca. altså, det bygger jo bare på hva jeg "føler" at har vært vanlig å bruke).
Og, jeg spør ikke fordi jeg er uenig med deg. Mer fordi jeg er nysgjerrig og syns det er gøy. :jupp:
Når jeg bruker ordet (og det gjør jeg tidvis), så er det i situasjoner hvor jeg føler at stemningen er sosialt utilpass. Men jeg vet at det også kan bety syk.
Jeg kan godt si at en stemning er klein. Og at "rådyret var kleint". Sannsynligvis ville jeg sagt sykt om rådyret siden det ikke er vanlig å bruke kleint om sykdom i min dialekt, men det høres ikke riktig ut at det alltid er en sånn forskjell på klein og kleint som du skriver. Ikke ut fra hvordan jeg bruker ordet, mener jeg.
Mitt (uverifiserte) inntrykk er at det er veldig utbredt. Jeg har dessuten hatt begge inne siden tenårene, minst. Og «vår generasjon og yngre», det er jo ganske mange etter hvert. :knegg:
Ellers har jeg nær kjennskap til ordboksarbeid, og kan si med temmelig stor sikkerhet at om oppslaget for «klein» hadde vært oppe til revisjon i dag, ville begge betydningene kommet med. :humre:
Samme her. Vet at noen bruker det om å være syk, f.eks. i "Jeg er klein i dag". Men i siddisland sier vi "Æsj, den mannen var klein". Ikke akkurat teit, mrn mer ekkel. En mann med grisete og nedlatende humor er for eksempel veldig klein.
I all hovedsak er klein synonymt med fyllesyk i min ordbok, men eventuelt bruker jeg det når jeg skal beskrive en ubehagelig situasjon i sosial setting.
Jeg fikk bare seks av ti rette, men jeg synes så absolutt at jeg brude ha fått syv av ti. Klein brukes i dag også som dumt/ukult av veldig mange. Da betyr det det da. :trasser:
Eller så legger jeg merke til at jeg ikke var den eneste (en av de 71%) som svarte feil på lemfeldig. :knegg:
På den annen side, så ville jeg nok sagt at de som mener bjørnetjeneste betyr en stor og fin tjeneste, tok feil. De er vel så mange nå, at jeg får gi dem rett kanskje? :humre:
:knegg: Men det er klart, ord kan ha ganske kort levetid. I Norsk ordbok, som de har holdt på med siden 30-tallet, er f.eks. ikke ordet diskett med, fordi D-bindet kom ut før disketter eksisterte. Og nå eksisterer de egentlig ikke lenger, så da er det jo på sett og vis greit. :humre:
Jeg tviler for ordens skyld absolutt ikke på det altså. Iallefall ikke når du sier det. Jeg trodde egentlig det var et moteord som nettopp hadde blitt vanlig å bruke igjen.
For min del: Opprinnelig 1, men nå begge. :nemlig: Jeg oppfatter betydning 2 som mer muntlig og mer østlandsk, jeg kjenner den i alle fall ikke nordfra.
Jeg er vokst opp med trøndermor og har vært mye i trøndelag, så for meg er det sjuk/dårlig jeg først tenker på når jeg hører ordet klein, men jeg ville også kunne bruke det i betydningen lite ok/kult, om det var et ord jeg bruker.
Klein/Kleint, alternativ 3. 40 år og anser ikke det som slæng.
Jeg bruker nok ordet klein/kleint oftere i forbindelse med at noe er kjipt, døllt, dumt, teit,
enn at en person er syk, da kanskje mer fyllesyk enn influensasyk.
Jeg ville svart "begge" - men for meg er betydning to veldig ny. Nå har jeg jobbet med ungdommer i fire år, og det er først for to år siden jeg vegynte å høre "klein" som i ubehagelig/flaut/utilpass. Jeg tenker at det er ungdomsslang, men jeg synes det er så betegnende at jeg bruker det av og til.
Samme her, men jeg bruker det ikke lenger i første betydning. Ikke i andre heller egentlig, vet ikke om det hører heime i mi dialekt (trøndersk)? Eller er jeg bare blitt gammel? knirk
Eneste sammenhengen jeg bruker ordet klein er faktisk i "banklein"=ønsker seg baby.
Jeg bruker det kun som nr. 2.
Men jeg vet jo at folk som er litt eldre enn meg og fra Trøndelag bruker klein (foreldrene mine og besteforeldrene mine f.eks.) som i syk. Men de bruker det til gjengjeld ikke som nr. 2 da :knegg:.
