...minner meg selv om den gangen jeg var fri og barnløs.
Barnløse voksne (single eller ei) liker som alle andre å få en gjennomtenkt gave til gjengjeld for den haugen de gir selv til foreldre, søsken og nevøer og nieser. En fotokalender eller en flaske rødvin kan være det man har ønsket seg. Men er det ikke det, kan det oppleves som at "noen" egentlig ikke har giddet å finne ut av hva jeg egentlig ønsker meg, men finner en kjapp løsning for å bli "ferdig".
Da kan det noen ganger være et lite stikk når søskenfamilien skal takke for seg hos besteforeldre og med et bredt smil sier "ja, da drar vi med byttet!" mens du sitter igjen med en fotomagnet, en billig rødvin og et sett Irish Coffeglass, og vet at de har helt rett.
Åh, jeg kjenner jeg er så fornøyd med at vi har kuttet ut julegavetullet i familien vår. Hos oss er det kun besteforeldrene og de minste barna blant fettere/kusiner som får julegaver. Tanter og onkler og eldre fettere og kusiner får ingen ting.
Dette er selvsagt en gjensidig avtale, og alle er fornøyde med dette. Vi har absolutt alt vi trenger, alle sammen, så det ble til slutt for dumt å sitte og bytte intetsigenheter med hverandre, ting ingen av oss egentlig trengte eller ønsket oss.
Det høres ufattelig trist ut både å "takke for byttet" og å sitte å være misfornøyd med gavene. Jeg blir bare så glad for at jeg aldri har opplevd noe sånt. Verken med eller uten barn.
Kanskje på tide å droppe gaver til onkler og tanter - hvis de skal sitte og være misunnelige på barna fordi de syns gjengjelden var for dårlig...
Jeg var tante til hele 13 barn før jeg ble mor selv, og du verden så mye hjemmelagde greier jeg fikk før jeg fikk barn. Da jeg var bare tante uten egne barn, så omfavnet tantebarna meg på en helt annen måte - og kanskje gjensidig også. Jeg var barnevakt, tok dem på kino, gavene til dem var de viktigste jeg kjøpte til jul. Så når jeg fikk dorullnisser og malerier og kalendre, da konstaterte jeg fornøyd at jeg faktisk var den eneste av tantene som fikk spesial-lagede gaver. Jeg har fortsatt tegninga som min, i dag, 21 år gamle niese gav meg før hun gikk på skolen. Et maleri fra barnehagen der det står: Du er den beste i verden. Jeg er glad i deg.
Det er noe bortskjemt og guffent over voksne som knurrer over at de får dårligere gaver enn de selv har gitt bort.
Hmmm, jeg har barn, men jeg får ikke så spennende gaver jeg heller altså. Barna mine, ja. Men ikke jeg. Sengesett og håndkemer, evt en kaserolle eller noen glass. Hallo, jeg har det meste av det jeg trenger fra før, som de fleste andre voksne i Norge.
Ja, det glemte jeg å si - at etter jeg fikk barn selv har kvaliteten på gavene nådd sitt absolutte bunnpunkt. For før jeg fikk unger så var tantebarna ekstra glad i meg, mens etter at jeg fikk unger så har alle fokusert på dem i stedet. :snurt:
Ja, hvis man sitter på julaften og syns man har fått kjipe gaver så skjønner jeg jo at det faktisk finnes folk som velger Inaghs løsning. Jeg elsker både å få og gi gaver og ville blitt veldig trist om familien foreslo at vi kuttet ut gaver til voksne. :tullerdunisse:
Må bare understreke at vi sluttet ikke fordi vi syntes gavene var kipe, altså - det ble bare for dumt. Vi ga ei flaske vin til bror min, han ga ei flaske vin tilbake. Søstra til mannen fikk f.eks vannkaraffel, vi fikk vinglass... Det var bare at ingen av oss hadde behov for disse gavene, det ble dyrt i lengden å bytte ting med hverandre, bare pga tradisjon, dermed ble vi enige om å slutte og heller konsentrere oss om barna.
Men når sant skal sies, eneste grunn til at det blir feiret jul hos oss, er fordi vi har barn. Uten dem, hadde jeg sittet under en palme et varmt sted og tatt livet med knusende ro. :knegg:
Her kjøper vi til barnløse tanter og onkler mens vi selv ikke får noe i retur - de gir til våre barn. Så jeg tror nok det er de barnløse som kommer "best" ut av det hos oss - og det er dem vel unt. Vi kjøper alltid noe veldig skikkelig til dem og bruker mye tid på å finne gaver vi tror passer!
Selv får jeg tre gaver til jul: Fra mannen, foreldrene mine og svigers. Jeg synes det går helt greit og gleder meg stort med barna som får en hel drøss!
Det er forresten aldri noe problem å gi meg noe jeg trenger. Jeg har som prinsipp at jeg sparer opp ting jeg trenger til jul og ønsker meg det. Jeg kjøper sjelden noe til meg selv resten av året og blir veldig glad for alle bursdags- og julegaver.
Jeg liker å gi gaver til mine og mannens søsken. Mange av dem er barnløse (og har tidligere vært unge, lutfattige studenter), og hadde vi droppet gavene til dem, så hadde det kanskje blitt en eller to pakker på julaften, noe som står i grell kontrast til unger som åpner pakker til de er så leie at de ikke lenger bryr seg om innholdet lenger. Dessuten synes jeg det er viktig at barna våre får oppleve givergleden i tillegg til at de gleder seg over gaver de får selv. Hjemmelagede saker fra ungene til besteforeldre, tanter og onkler er stas. De har lagt tid og innsats i å lage noe fint, for meg personlig er julegaven vesla har laget i barnehagen et skikkelig høydepunkt hver jul. Vi har forresten droppet julegavene til dem som er såpass perifere at vi ikke vet hva de liker, så utveksling av konfektesker/vinflasker er ikke et tema hos oss.
Vel, jeg ser at min barnløse og single bror får gaver fra tanter og onkler ennå, mens meg kuttet de ut når jeg fikk mann og barn. Uten at de da gir til mine barn. Så min bror får nok flere personlige gaver enn det jeg gjør.
Mye av det jeg og mannen får er gaver til begge to. Noe som jo er helt greit, vi får fine ting altså. Og jeg setter stor pris på gavene som andre gir til våre barn, det er jo barna det handler om på julaften for meg.
Men jeg gjør mitt beste for å gi fine gaver til broren min. Litt vanskelig kan det nok være, siden han egentlig ikke trenger så mye praktiske ting.
Her får de barnløse onklene/tantene ordentlige gaver, mens de med barn ikke får noe. Der er det bare barna som får. Jeg og mannen får lite gaver og vi vet stort sett hva det er. I år får vi f.eks bålpanne fra svigers. Det er en super gave og vi ønsker oss det, men det store spenningsmomentet forsvant liksom for en del år siden.
Jeg er helt enig. Jeg var også slik, og selv om jeg registrerer at mine tantebarn langtfra får det fokuset fra sine tanter som deres barn fikk fra meg så lar jeg den tanken passere.
Min single svoger er nok der at han teller, så da gir vi heller litt ekstra selv om jeg synes det er noe tull. Selv har jeg bedt om at han heller legger litt ekstra i gaver til Mazungen enn å gi meg noe.
Jeg gir bort hjemmelagede gaver, og jeg elsker å få hjemmelagede gaver. Dersom noen ikke vil ha hjemmelagede gaver håper jeg at de kunne sagt i fra, og da ville jeg nok gått for Inaghs løsning.
Jeg vet selv hva jeg ønsker meg og hva det koster, og det er ikke aktuelt å bruke så mye penger på gaver til noen(ikke til meg selv en gang).
Tante Pose-ungen min har vært fattig student i snart ti år, og gavene som kommer derfra betyr like mye som alle andre gaver, nesten mer.
Håndklærne hun broderte julemotiv på som tenåring tar jeg frem hvert år og tenker at hun er mer lik meg enn noen annen. Fordi hun også ser glede i å lage noe for å gi bort.:hjerter:
Jeg tror virkelig ikke at mine barnløse søstre gruffer over julegavebyttet, men jeg unner dem virkelig å få noe skikkelig til seg selv, eventuelt i tillegg til bilder av barna og hjemmelagde småplukk som de også kan finne på å ønske seg.
Forøvrig er jeg klar for å justere ned hvem vi kjøper gaver til, men de barnløse som i dag kjøper gaver til både barna og oss voksne skal jammen få noe fint tilbake de også.
Jeg synes man uansett skal gi gjennomtenkte gaver - hvis man skal gi gaver. Hverken barn eller voksne har behov for ting som bare blir stående og ta opp plass.
Jeg syns det er veldig hyggelig å legge litt ekstra omtanke og tid i gavene til broren min som er alene og har vært en fantastisk onkel i mange år. Han koser seg med å finne gaver til alle, barn og voksne, og da kjenner jeg at det er fint at den ene gaven han får i retur virkelig faller i smak. Nå har jeg liten familie, og alle de voksne får gaver kjøpt med omtanke, altså. Men jeg ser absolutt poenget i HI, jeg.
Vi er enorm familie, der jeg er den eneste som hittil har fått barn. Hvis mine søsken skulle sitte og snurte over at de får mindre presanger enn unger mellom 2 og 10, da avskriver jeg dem totalt, altså. :himle:
Vi har begynt å trekke lodd, så vi alle gir til en hver. Å få ok presanger for 200,- til fem er ikke lett, men å finne en skikkelig ok ting til 1000,- til en er mye lettere. Og morsommere.
Jeg kan godt finne på å gi folk billig rødvin, jeg, altså. Det er ikke dermed sagt at gaven i spesielt lite gjennomtenkt, men er det sånn det oppleves?
Mener du at det er ubetensomt å kjøpe vin som jeg ikke er sikker på at vedkommende liker? Jeg spør ikke for å være vrien, altså. Jeg gir ofte bort vin uten å vite om den som skal få den liker den. Kanskje har jeg ikke engang smakt den selv. Jeg mener å glede folk når jeg gjør det. Det er jo trist hvis det oppfattes stikk motsatt.
Har man kjøpt en flaske vin, billig eller ikke, har noen kanskje gått ens ærend inn på vinmonopolet, lest seg gjennom hyllemeter på hyllemeter med etiketter for så å kjøpe en flaske vin man tror mottaker vil like, og som passer inn i budsjettet hva julegaver angår. Gir jeg en flaske vin i gave, billig eller ikke, så er det en gave jeg har lagt både tid og omtanke i. Jeg kan ingenting om vin, og drikker fint lite av sorten selv, og kan til og med finne på å lese vinanmeldelser før jeg går på polet og kjøper (billig) vin i gave.
Derimot er det ingenting som skriker høyere "Jeg har verken lagt ned tid eller innsats i å finne en fin julegave til deg" enn en 5pk med sokker man slenger i handlekurven som det siste man gjør når man er på vei til kassa for å betale på OBS.... :sparke:
Det kan i hvert fall være lurt å sjekke at de liker rødvin - tror det er en typisk standardgave som mange gir uten å tenke noe mer over det. Men såklart - veldig mange setter jo pris på en flaske også, og den trenger ikke være dårlig fordi den er billig.
Jeg tenker vel heller at folk uten barn og folk med barn legger vidt forskjellig innhold og tanker bak jul og julepresanger. Det er jo ikke selvsagt at noen har monopol på sannheten. Jeg synes jo ikke nødvendigvis min mening (julegaver er mest for ungene) er mer riktig enn min barnløse søster sin mening (jula en koselig anledning til å vise at man tenker på hverandre ved å utveksle julegaver)? Er den det? (Hvis dere sier ja, her, skal jeg bruke det mot henne for BESTANDIG! :D )
Jeg forsøker alltid å finne noe som mottakeren ønsker seg og/eller noe jeg er nesten sikker på at vedkommende vil like. Spiller ingen rolle om det er tanter, bestemødre, unger etc. Kjøper aldri forbruksvarer som hårprodukter, vin, kremer, lys & servietter o.l. med mindre mottaker har sagt noe som tyder på at dette er velkomment. Har det veldig greit med familien når det gjelder julegaver, vi har online ønskelister som er såpass innholdsrike at det ikke er vanskelig å plukke ut noe, samtidig som de fleste prisklasser er representert. Venninner vet jeg elsker å få hjemmestrikka sjal, votter, sokker og slikt, så de får nesten alltid noe slikt. Ofte strikket i litt luksuspreget garn, og gjerne med en liten tilhørende strikkepose til. Omtanke må til, ikke bare sløv plikthandling.
Jeg tenker nok helt annerledes enn mange av dere. Jeg synes det er mye hyggeligere å både gi og få gaver som er løsrevet fra ønskelister. Altså, med mindre ønskelistene er fra barn.
Jeg synes også det er stor forskjell på det du nevner som forbruksvarer, Retz. Jeg synes det er helt annerledes å få eler gi bort en flaske vin eller en hårkur som begge deler klinger som noe "litt ekstra" for meg enn å få en Palmolive håndsåpe, selv om man strengt tatt kan putte alle tre i kategorien "forbruksvarer" hos oss.
Jeg vil gjerne ha vin til jul! :vilha: Bare den ikke må drikkes helt med en gang. :knegg: '
Jeg skjønner ikke helt budskapet i HI, er dette noe du mener eller noe søsken har gitt uttrykk for? Jeg var tante i nesten 19 år før jeg fikk barn sjøl, og har aldri hatt det minste problem med gaver jeg har fått av tantebarn og søsken, hverken på min eller mannen sin side. Tvert i mot kunne jeg godt fått mer av type hjemmelagde gaver fra de små, det er koselig, synes jeg. Vi har tilsammen tre søsken med barn og tre uten, og utveksler gaver med alle (det vil si, to av mannens brødre får vi ikke av, de bor fortsatt hjemme). Jeg skiller ikke på hvilke gaver de får ut fra om de har barn eller ikke, de får det samme uansett. Det kan hende vi velger å endre på det etterhvert som det blir mange barn, men foreløpig koser vi oss med gavene vi gir og får.
Kan være enig med deg at å gi ut fra ønskelister kan være kjedelig hvis disse er inneholder få ønsker. Når derimot 40-50 ting er listet opp er det noe helt annet. Og jeg kan godt kjøpe forbruksting hvis jeg vet at mottaker setter pris på slikt, men det er ikke noe jeg gambler på hvis jeg ikke vet det. Hvis noen hadde gitt meg ei flaske vin hadde det vært fullstendig bom, jeg liker ikke vin og drikker det aldri. Palmolivesåpa hadde faktisk vært en anelse mer bruksvennlig. Men bare såvidt.
Jeg elsker forresten å få kremer og sånt dilldall som jeg ikke alltid prioriterer selv, skumbad og sånt. Så jeg ser ikke problemet med det heller, jeg. :enkel:
Kjøpe for å kjøpe synes jeg er nærmest vulgært. Damer i sin este alder som sitter og bytter nips, liksom. :himle: Men å kjøpe gode forbruksvarer, gaveesker med saft og syltetøy, kaffe, te, nøtter og olivenolje, sjokolade, osv. er jo kjempefint!
Jeg hadde hatt visse problemer med det fordi jeg ikke bruker det. Og det er noe jeg forventer at julegavegivere - som tross alt er nære personer - er klar over.
Ja, jeg skjønner at du ikke vil ha det, men sånn generelt liksom. Det hørtes ut som om du mente det var feil å gi sånne gaver på et generelt grunnlag. Mens jeg heller vil ha sånt enn pyntegjenstander, for eksempel.
Nei, jeg mener slett ikke det er feil. Jeg mener at man ikke skal kjøpe det bare fordi det er lettvint. Uten tanke for om mottaker liker det eller ikke.
Det tenker jo jeg også. Jeg gir nesten utelukkende bort forbruksvarer eller opplevelser. Det har faktisk ikke falt meg inn at noen ikke setter pris på det! :eek:
Men jeg prøver å følge mitt med, da. Om Retz var min søster eller svigerinne, så ville jeg ikke insistert på å fortsette å gi henne håndkrem el. dersom hun hatet det. Jeg gir ikke nøtter til allergikere eller kaffe til tedrikkere, alkohol til folk som er avholds, etc.
Nei, det er klart. Men hva om du skal gi en oppmerksomhet til en du ikke kjenner så godt? Tar du sjansen på å gi nøtter eller vin uten å ha oversikt over eventuell nøtteallergi eller om vedkommende er avholds?
Jeg prøver å gjøre research.:detektiv: Jeg gir i grunnen lite gaver til folk jeg ikke kjenner.
Jeg pleier å bestikke barnehagepersonalet med vin, men sjekker litt først med andre ansatte, sånn: "Tror du det kunne vært en fin ting eller har du noe annet forslag?".
Dette har jeg rett og slett aldri opplevd, verken som singel uten barn, gift med barn eller som singel med barn. Ikke kjenner jeg noen som har opplevd det heller.
Jeg får stort sett gaver jeg har ønsket meg, ja selvsagt kan det hende det ikke alltid klaffer, men sånn kan jo skje.
Jo flere unger jeg får jo mindre gaver får jeg. Jeg tror jeg skal begynne å gi gaver til foreldrene i stedet for barna, de får jo tydeligvis nok, så kanskje noen skal glede foreldrene litt og.
Jeg prøver å legge omtanke i alle gaver jeg gir, og er det noen som vil ha vin så får de det. Jeg har en tante som alltid ønsker seg vin, og det får hun som regel. Jeg spør om råd på polet og prøver å kjøpe noe litt spesielt. Vi gir også mye opplevelser - konsertbilletter og sånt.
I mannens familie er det så mange unger at der er det bare er barn og svigermor som får pakke. Ellers hadde vi ruinert oss alle sammen. :humre:
Jeg skjønner ikke helt at man skal bli sur for vin. Jeg ender alltid opp med masse rødvin til jul, hovedsakelig fra jobb-kontakter, men likevel. Jeg liker ikke rødvin selv, men jeg kjenner jo mange som liker det, så det serveres når jeg har besøk.
Jeg får nesten ingen gaver selv. I fjor fikk jeg to gaver og det var fra mannens bestemor og en nær venninne. Jeg var slett ikke skuffet over det altså. Jeg er mest opptatt av at ungene skal få noe fint. Jeg tror ikke tanter og onkler heller har vondt av å måtte glede seg over at tanteungene får mest til jul. De har jo også vært små engang.
Jeg kjenner at jeg fremdeles er litt unødvendig provosert av tanken på at folk kanskje går rundt og er fornærma fordi jeg ga dem feil eller for billig gave. :knegg:
Akkurat mel har forresten vært en gjenganger som gave her i familien. Eldstebror ga det til yngstemor sammen med et gavekort på felles bollebakestund. Det var så populært at han fikk stilsvarende gave tilbake året etter. :knegg:
Men vil man få mer 'riktige gaver' selv, når man får barn da? Jeg ville ikke definert 'problemet' til å gjelde 'de uten barn' som gruppe, men mer voksne generelt.
Hvis ikke så må man vel anta at når noen får barn selv, så bryr man seg ikke lengre om egne gaver, så da kan de være hva som helst.
Eller er poenget å få fram at alle voksne er like opptatt av gaver som barn? Hvis det er saken, så tror jeg det vil være store individuelle forskjeller der.
Jeg tror nok mange synes det er vanskelig å gi gaver til voksne, hvis man ikke møter dem ofte, og det er enkelt å vite hva de ønsker seg eller hva som kan passe. Det er lettere når man er barn/ungdom, og gjerne foreldre kan formidle på vegne av den det gjelder hva som er egnet.
Førjulsstemning på FP!
Snart kommer diskusjonen om det er skikkelig juks å gi bort julegaver man sev har fått i firmagave, om det er lov å bli dødsfornærmet fordi man får strømpebukser for åttende år på rad enda svigerinnen vet jo at man synes de klør så stikkete, om den onde svigermor som bruker fotokoppen fra Lillegull som askebeger, om sjokket og skuffelsen man får i det man oppdager at den kjempefine gaven fra tante er kjøpt på tilbud, om broren som får gaver for mer enn to hundre kroner mer enn en selv, og i det hele tatt...
Som min gode venninne Gjørmedrama ville sagt; bortskjemte drittunger! Og hun sikter ikke til barna.
Men det må fortsatt være lov til å fnise av rare gaver altså. Jeg er ikke utakknemlig, snurt eller skuffet, men jeg syns fortsatt at reisetannbørste og tannkrem var en snodig gave fra farmor da jeg var 15. Hun poengtere til og med at hun ikke hadde tatt den flotteste versjonen av reisetannbørste, for den var så fryktelig dyr. :humre:
Jeg synes alltid det er underholdende (og noen ganger irriterende) med disse julegavediskusjonene. Jeg kjenner meg liksom aldri igjen i de mange som sier at de bare får "tull", eller at de bare "bytter ting ingen trenger", eller - enda verre - får fotogaver og billig rødvin, som i HI. Jeg synes jeg får fine gaver til jul, jeg liker å gi bort gaver som jeg synes passer til mottageren, og jeg har for øvrig ikke noe behov for å få full uttelling eller komme ut i pluss. Jeg er voksen dame med egen jobb og tåler å gå i minus på julegavekjøp, liksom. :knegg:
Jeg er helt enig i alt Skilpadda sier over, og syns det er leit at noen oppfatter gaver som en irritasjon og som noe som er kjipt ved julen. Gaver er jo det beste!
Jeg synes generelt det er leit at folk driver med juletradisjoner som de egentlig bare synes er kjipe og slitsomme. Gaver er jo kjempestas, julemat og kaker og julepynt er godt og koselig - hvis man ikke liker det, eller det er mer stress enn man synes det er verdt, så må man jo slutte!
Jeg synes helt klart det er verdt en hel del å ha juletradisjoner, for ellers er det jo ikke jul, men bare en tilfeldig langhelg. Men det er jo ikke verdt noe som helst å ha juletradisjoner man ikke liker! Og så mye som mange stresser, så får man lett følelsen av "å nei, julesylte/pepperkakehus/julegaver/julekort i år også - :sukk: - ja ja, vi får vel gjøre det da, enda vi hverken har lyst eller tid". Og det synes jeg er både dumt og trist.
Jeg skal finne frem Tove Janssons "Granen" og lese den for familien i julen, jeg.
Jeg får ikke prikket Skilpadda. :sur: Men jeg er altså helt enig. Gaver er gøy, kaker er godt og være sammen med familie og venner er hyggelig. Derfor liker jeg jul.
Dette med at alle gaver må være perfekte har gått alt for langt. Jeg hadde en liten samtale med en snart 70åring om dette. Nå går de i hverandres 70årsdager og alle sier at "jeg har jo alt. Jeg ønsker meg penger til å reise for". Men om de alle skal gi hverandre penger, så kan de jo bare droppe gaver. Jeg synes at det er gøy å få noe som noen andre har tenkt at jeg kunne ha lyst på. Det er jo det som er vitsen med gaver. Jeg bruker ikke enorme summer på gaver selv. Jeg ser av en del gavetråder her inne at jeg bruker veldig mye mindre enn det som blir regnet som absolutt minimum for gavegiving. Men jeg tenker gjennom hva den jeg gir gave til kan tenkes å like. Og jeg opplever at de fleste som gir gaver til meg gjør det samme. OK, så har jeg en fadder som fremdeles gir meg gaver og som aldri treffer. Men jeg ser henne sjelden, hun kjenner meg egentlig dårlig og jeg er rørt over at hun gir meg noe. Hun får hjemmebakte julekaker av meg, jeg får interiørting (som jeg bytter) eller bøker (som jeg gir til Fretex, fordi de er kjøpt på salg for lenge siden og ikke kan byttes). Og det er en kos i det også.
Jeg vet ikke om har skrevet det før, men jeg elsker oppmerksomhetsgaver som vin, blomster, sjokolade og kaffe. Det er så utrolig hyggelig. Jeg får ikke sånt så veldig ofte da, slik at når noen har med noe så er det alltid en overraskelse. Hvordan noen kan syns det er utidig og bli fornærmet er helt utrolig syns jeg.
Dette er en av mine kampsaker. Skulle voksne liksom ikke like å få presanger? Jeg simpelthen elsker presanger, jeg! Og jeg merker ingen tendens til at begeistringen er for nedadgående heller!
Mens noen - som meg - bevisst har sagt i fra til f.eks. mine og mannens tante og onkler, samt våre søsken, at de ikke behøver kjøpe til oss voksne, men kun til barna.
Jeg synes likevel gaver er hyggelig, men ikke veldig viktig eller noe jeg har voldsomme forventninger til, og dermed risikerer å bli skuffet av noe. Gaver er bonus.
Noen gaver betyr dog mer enn andre. Men det tror jeg også handler om relasjonen til de det gjelder. Det er de fra personene som står meg nærmest. Jeg synes gavene ungene har vært ute og kjøpt selv (mormor går sammen med de da), og som er valgt så fullstendig ut fra hjertet (mormor har fått beskjed om at det er sånn det skal være), er de fineste jeg får.
Det er også hyggelig om noen tar meg på kornet uten at jeg ante noe om det på forhånd, og overrasker med noe jeg blir veldig glad for.
Til dere som ikke har noe å klage over: Man trenger å være to for å danse tango. :humre: Med den rette familien, så kan hvem som helst bli helt gal av julen. (Det er selvfølgelig ikke noe sovepute, tvert imot: Har man en familie som gjør sitt ytterste for å lage drama av julegaver så bør man i alle fall anstrenge seg til det ytterste for å få en koselig jul)
Ja, det skjønner jeg, Him. Det er klart det er lett å være kjempefornøyd når man alltid er på nett med familien og når det aldri er noe tull verken til jul eller påske eller 17. mai. :humre:
Jeg er i hvertfall SÅ fornøyd med at vi gikk over til å bare gi til ett søsken og gi skikkelig svære ting. I fjor fikk jeg en fantastisk Jamie Oliver-panne og elektrisk knivsliper. Jeg ga bort en skikkelig parkas. V. Cool. I år skal jeg gi bort noe superkult, man får feks masse flott i tegneseriesjangeren, special edt og annet stas for 1000.
Og jeg ELSKER presanger. Elsker! Jeg ble helt panisk da vi for noen år siden hadde diskusjon i venneflokken om vi skulle gi til ungene og ikke hverandre. Nei! Drit i ungene! Og så fikk jeg sølvarmbånd med steiner. :rørt:
Jeg liker å få presanger, og jeg blir glad for det meste. Også til dels stygg julepynt fra perifere tanter og onkler. Det er jo gitt med et ønske om å glede meg, også kjenner de meg kanskje ikke så godt, og velger noe de ville likt selv. Det syns jeg faktisk er helt ok, jeg syns det er hyggelig at noen har tenkt på meg.
Å bli sur over at gavene er feil, eller ikke dyre nok kunne ikke falle meg inn.
Ja, jeg tror jeg skal innføre det. Ungene mine får sikkert 30 gaver totalt, mens jeg får to. Hvorfor skulle det være annerledes hjemme hos andre? Kanskje venninna mi setter pris på å få en gave til seg selv i stedet for enda et par sokker/tegnesaker/akebrett til ungene.
Men så har man jo selvfølgelig faren med at hun da blir fornærmet fordi jeg ikke liker ungene hennes og fordi gaven hun fikk var kjøpt på salg..
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
