Husker du sånn noenlunde den første voksenromanen du leste?
Jeg mener det var Gabriel Scotts Det gyldne evangelium. Den handler om at St.Peter er misfornøyd med tingenes tilstand på jorden og gjerne vil gi Vårherre noen gode råd om hvordan det hele bør driftes, og så tar Vårherre ham med på vandring på jorden. Jeg var dypt fascinert og syns det var en stor og viktig fortelling.
Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men jeg vil anslå ti-årsalder. På denne tiden leste jeg også Jane Eyre og en hel haug med pocketbøker som jeg fant på bestemor og bestefar sitt loft, og serien jeg elsket høyest het "Kongelig elskov". :flau: Der leste jeg om Anne Boleyn, Caroline Mathilde, Cleopatra og mange flere historiske dronninger og prinsesser sitt kjærlighetsliv og fikk litt historiekunnskap på kjøpet.
Min første voksenbok tror jeg var 1984. Jeg leste den, og har hatt angst for rotter siden da :knegg:
-Eller jeg leste flere Jack Londonbøker før det. Vi hadde hytte på fjellet, og etter at jeg hadde pløyd igjennom alle Donaldbøkene og Tex Willerbladene gikk jeg i gang med pappas bøker. Tror Ulvehunden var den aller første, og da var jeg nok 7-8 år.
Jeg var en uhelbrederlig leseløve, så jeg lurte meg vekk opp på hemsen og lå der og leste :humre:
Jeg er usikker på om det var en voksenroman (men hvertfall ikke en utpreget barnebok), men jeg leste hvertfall "Frendeløs" av Hector Malot da jeg var 8 år. Og da jeg var noen år eldre leste jeg "De elendige". Jeg husker jeg var ganske fascinert da jeg leste den igjen som tenåring, for det var mye jeg ikke hadde fått med meg/forstått da jeg leste den første gangen. Og enda mer jeg fikk med meg da jeg leste den igjen i begynnelsen av 20-årene.
Jeg leste i grunn alt jeg kom over, inkludert alle bindene av leksikonet, Norges Dyr, og det medisinske leksikonet. Bidene av meslinger og av fødsel gjorde sterkt inntrykk.
Jeg er ganske sikker på at det var Hamsuns Pan, som foreldrene mine sikkert hadde fått i gave en gang og som stod i hylla utenfor soverommet mitt. Jeg var alt for liten (circa 8?), men veldig flink til å lese og ikke akkurat velforsynt med aldersadekvat litteratur. Jeg husker at jeg synes at folka boka handla om var teite. :humre:
Det der er jo veldig fasinerede. Jeg ser jo ulikt på bøker som noen og tredve enn hva jeg gjorde som noen og tjue også, og gleder meg til å se hva jeg synes som noen og førti. :jupp:
Artig! Jeg har knapt møtt andre som har lest den. Jeg prøvde å prakke den på min far en gang i bytte mot at jeg skulle lese noe av hans favorittforfatter (Falkberget), men han ga opp, og syns den var teit. Men min mor likte den, og var den som anbefalte den til meg.
Kan vi kalle Sagaen om Isfolket voksenroman, tro? Jeg leste alle 47 siste året på barneskolen. Nancy Drew ble ikke like spennende etter det, gitt. :knegg:
Hm, jeg leste masse voksenbøker veldig tidlig, men jeg er ikke i stand til å huske hvilken som var den første. Noen av de jeg husker er Kristin Lavransdatter og Vilhelm Moberg-serien om utvandrerne.
Det var Hard Asfalt som jeg stjal fra hylla enda jeg hadde fått streng beskjed om å ikke røre den. Nr. 2 var Poplene på st.Hanshaugen av Bjørg Vik som gjorde et enormt inntrykk på meg.
Jeg er veldig usikker på hva som egentlig var den første, men jeg liker å tenke at det var Jane Eyre sånn i tiårsalderen. I hvert fall har jeg et veldig levende minne om hvordan det var å lese den som tiåring. Men jeg var generelt på hugget i den alderen der, og glefset i meg store mengder likt og ulikt.
Jeg leste Agatha Christie fra jeg var sju, da. :knegg:
Forøvrig er det fascinerende å se hva dere lest i svært ung alder. Mulig tidene var annerledes da, eller at tilgangen på litteratur var mer begrenset. Jeg vet ikke, men jeg jobber blant annet med barn, leseopplæring og litteratur. Det er svært uvanlig at barn leser på denne måten nå. Jeg tror knapt at det forekommer. For det første er litteraturinteressen på et annet nivå, men barn i småskolen har overhodet ikke leseferdigheter til å greie å lese den type litteratur dere nevner. Mulig det finnes unntak, men jeg har jobbet med dette lenge og har ikke sett det. Jeg LUSer barn jevnlig, skjønt ikke så mye nå lenger, og jeg forholder meg til anbefalinger og definisjoner som Senter for leseforskning til enhver tid kommer med.
Jeg betviler ikke at det dere forteller om i tråden stemmer. Men leser barn kvalitativt dårligere enn før? Det er mye forskning på dette også, men når det gjelder barn i småskolen vil jeg si at jeg ikke mener det.
Jeg leste endel tuppen og lillemor bøker husker jeg. :humre:
Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men tipper rundt slutten av barneskole/beg av ungsomsskolen at jeg leste "Hard asfalt" og "Å være ung er forjævlig". De bøkene gjorde voldsomt inntrykk på meg, og jeg holdt meg langt unna alt som hadde med hasj og annet dop. Det var endel av det rundt der jeg vokste opp, så jeg kunne dumpet borti om jeg ville. Jeg holdt meg langt unna heldigvis.
Ja, det er klart. Men jeg tror det har med tilgang på litteratur å gjøre. Jeg mener det knapt finnes et barn som leser slik litteratur i sju-åtteårsalderen i dag, heller ikke ved ni eller ti år. Det finnes likevel avanserte lesere i ung alder, men de leser en annen type litteratur.
Jeg leste mye tidligere enn poden. Jeg begynte å lese som fireåring, og elsket det fra første stund. Hans leseinteresse er langt mer moderat. Jeg leste for all del også mye barnebøker, omtrent alt de hadde på skolen og biblioteket, men jeg ville lese alt jeg kom over. Jeg håper poden blir glad i å lese, men jeg tror ikke han blir lik meg. Lesing er en lidenskap for meg, jeg brukte bare et døgn på den siste Harry Potter-boken. :knegg:
Storesøster er rå på å lese bøker, og eg trur nok ho kunne lest feks. Røtter dersom ho hadde blitt tipsa om den. Men ho er godt over gjennomsnittet på leseferdighetar.
Jeg er jammen ikke sikker, men det var ihvertfall Røtter som var den første vosenromanen som gjorde skikkelig inntrykk på meg. Mye sitter som sprikret fremdeles. Jeg var ikke barn men ung tenåring da jeg leste den.
Jeg synes vel ikke det er et mål i seg selv at barn skal lese voksenromaner, men som så mye annet så kommer det jo helt an på modenheten hos den enkelte. Mange bøker for voksne vil ikke være mye relevate for barn og andre igjen vil være skremmende eller foruroligende. Samtidig finnes det såklart voksenbøker som kan fenge enkelte barn. Leseglede må stå i høysetet. Min tiåring storkoser seg med "En pingles dagbok" for tiden, og jeg kan ikke for øyeblikket tenke meg en voksenbok som ville passet han.
Jeg tror tiåringen min leser like bra som jeg gjorde, vi lærte begge å lese da vi var fire. Han har lest tykke bøker i flere år. Men han har ikke begynt å lese voksenbøker. Jeg hadde god tilgang på barne- og ungdomsbøker hjemme og på biblioteket, men begynte likevel ganske fort å få en dragning mot foreldrenes bokhyller. Min tiåring har ikke begynt å orientere seg i den retning ennå, det kan sikkert skyldes at tilbudet av annen underholdning er så mye større. Da tenker jeg både på passende bøker og pc og filmer og spill.
Jeg lærte å lese da jeg var fire, og fra 8-9 år slukte jeg Frøken Detektiv. Men jeg begynte også å gå på jakt i foreldrene mine sine bokhyller, særlig når jeg var på helger hos pappa og jeg hadde mindre barnelitteratur tilgjengelig.
Sønnen min er åtte nå, leser over 120 ord i minuttet, og jeg ser ikke at det skulle være umulig for ham å lese en voksenbok om et par år. Selvsagt vil han ikke skjønne alt, og det gjorde virkelig ikke jeg heller. Men det hindret meg ikke i å lese.
Jeg er ikke bombesikker, men Jane Eyre var i hvert fall blant de første. Jeg tror jeg var 10-11. I samme alder leste jeg ganske mye Agatha Christie også. Og Vera Henriksens Dronningesagane, fordi min mor sa at jeg ikke fikk lov. :rolleyes: Jeg tror det er den eneste gangen hun ar sagt at jeg skulle vente med en bok. Jeg ble selvsagt veldig ansporet til å lese den.
Jeg har nå en 11-åring som leser veldig avansert, men hun leser ikke voksenbøker på samme måten som jeg gjorde. Ikke har det med tilgang på bøker heller. Jeg hadde masse bøker og god tilgang på biblioteket. Men jeg tror ikke hun er interessert på samme måten. Og så er jo ungdomslitteraturtilbudet mye større enn det var da vi var små.
Jeg tror du er inne på noe der, Filifjonka. Jeg kan ikke huske det var så mye barne-/ungdomstilpasset litteratur da jeg var ung på tidlig 80-tall som det er nå, og som du sier, spill og tv har mye å tilby i konkurranse med bøker.
Guttungen vår leser godt og har lest siden han var fire, men han finnes ikke interessert i voksenbøker. Noe av det kan nok henges på konsentrasjonsvansker. Når jeg leser for ham, f.eks. Hobbiten eller Harry Potter, faller han fort av fordi ham sliter med å holde fokus. Akkurat det syns jeg er litt trist, kjenner jeg.
Jeg husker moren min prøvde å få meg fra å lese enkelte bøker, med begrunnelsen at jeg ikke kom til å forstå dem. Men jeg leste dem, og joda, jeg forsto jo alt jeg!? :knegg:
Da jeg leste bøkene om igjen noen år senere merket jeg at jeg forsto litt mer, eller ihvertfall på en annen måte. Men sånn kan det jo være å lese en bok når en er 30 og så når en er 50 også, regner jeg med.
Jeg sier ikke at det ikke finnes unntak, jeg har selv en åtteåring som leser uvanlig avansert. Men jeg vet bare fra jobbsammenheng at det er svært uvanlig. Veldig uvanlig. Ut fra tråden her skulle man tro at det tidligere var relativt vanlig. Det er det i hvert fall ikke nå.
Er det noen som vet om det å knekke lesekoden tidlig er arvelig til en viss grad, eller om det bare henger sammen med påvirkning i form av generelt mye høytlesinglesing for barnet?
Jeg leste da jeg var fem, Ernie leste da han var fire, noe Guttungen og gjorde. Ingen lærte oss lese, vi knakk koden sjøl alle tre, men alle tre er også vokst opp med masse bøker rundt oss og ble lest for fra vi var bittesmå.
Og Hobbiten, på linje med Harry Potter, er usigelig kronglete greier på norsk. Jeg gleder meg dypt og inderlig til jeg kanlese det for Guttungen på engelsk. :sparke:
Når jeg snakker om tilgang, så mener jeg at tilgangen på ungdomslitteratur er tusen ganger større enn vi noensinne hadde.
Man må forresten lese mye for å utvikles som leser, det er helt sant. Nå synes ikke jeg at LUS er den beste strategien for å vurdere lesing, egentlig, men den illustrerer hva som skjer i en leseutvikling. Mellom to av trinnene (tror det er 14 og 15) er kravet blant annet at man skal ha lest et visst antall bøker. Og på andre trinn (18 a, b og c) er det store kvalitative forskjeller. Noen nivåer må man rett og slett ha alderen med seg. Det handler om emosjonell modning og kjennskap til referanser i samfunnet.
Jeg tror det er flere årsaker til det. Både som Filifjonka og Inagh nevner, så er det større konkurranse om barns oppmerksomhet enn før, og større utvalg barnelitteratur. I tillegg er det nok de svært leseiteresserte som svarer i en slik tråd.
Men den første skikkelige boka i nyere tid var Politi & Røver av Kjetil S. Østli
Gjennom Kjetil S. Østlis kontakt og etterhvert vennskap med den tidligere spaneren Johnny Brenna og den tidligere kriminelle Petter R. Hansen, fortelles historien om hvordan et miljø som oppsto på Tveitasenteret på 70-tallet, endte med ranet av Nokas og et politidrap i 2004. Boken retter et kritisk blikk på politiets ressurser og prioriteringer og gir et unikt innblikk i mentaliteten som preger både de kriminelle og politiet.
Jeg tror likevel det fantes flere. Jeg var selv et sånt barn, og det var flere. Vi hadde ikke den teknologien som nå brukes til underholdning i stor grad, og som for mange er et substitutt for litteratur. Og det er et hav av god barnelitteratur nå. Det var det ikke før.
Jeg er enig i at konkurransen fra andre media nok er en viktig faktor. Når jeg kom hjem fra skolen var det stort sett lekser, pianoøving og lesing som var alternativene. Mens mine barn har tv, datamaskin og ipoder. Det er ikke rart at de leser mindre. ;)
Min var "Hvite niggere" av Ambjørnsen. 11 år, bodde i et litt slitent nabolag med min enslige trebarnsmor, og fikk høre av en rimelig rufsete nabo at jeg nok ikke helt forsto hva den handlet om.;)
Godt å høre. Jeg leste halve boka for guttungen i fjor, og jeg har fremdeles dårlig samvittighet for å ikke ha fullført. Han maser hver dag. Men jeg gidder bare ikke. Det er kjedelig. Leste den på engelsk i ungdomstiden og husker det som en bra bok.
Har den kjennskapen blitt dårligere enn før? Jeg leste jo aviser over bordet under frokosten, og hørte på nyhetene på radio. Sønnen min har ikke tilgang på slikt i samme grad.
Jeg har hatt enkelte eksemplarer av arten (jeg har jo litt større barn enn deg), men de er sjeldne. Min superenkle forskning sier at barn i dag bruker såpass mye tid på data og duppeditter at det blir mindre tid (og interesse) for bøker.:confused:
Edit: Leste resten av tråden og fant ut at flere har landet på samme konklusjon som meg.
Man får jo ikke med seg like mye som barn som man gjør som voksen, men å lese en voksenbok er da ikke så uoppnåelig, er det? Datteren min leste sin første voksenbok som 8,5-åring. Agatha Christie.
Nei, tvert imot, vil jeg si. Tilgangen er god. (Skjønt alle har jo ikke interessen for det.) Men jeg snakket mer om definisjoner av lesing. (Tar utgangspunkt i Lesesenteret da.) Jeg tror, det vil si, jeg vet, at man tidligere hadde en Snnen definisjon på hva som var å kunne lese enn man opererer med nå. Dwrfor synes jeg det er vanskelig å mene noe om å knekke lesekoden og sånne begreper. Det er mindre hensiktsmessig og muligens litt gammeldags terminologi. Tidligere ble heller ikke leseferdighetene målt særlig hyppig, og ihvertfall ikke godt nok. Jeg tror vi alle, lærerne inkludert, hadde en helt annen oppfatning av hva det ville si å være en god leser enn vi har nå.
Jeg har alltid vært interessert i dippedutter og duppeditter, så jeg ser ikke bort fra at tilgang på sånt hadde gått ut over lesingen til en viss grad.
Jeg leste masse som barn, og aner ikke hvilken voksenroman jeg leste først. Den første jeg virkelig husker, derimot, er Røtter. I dag kommer jeg ikke på så mye av handlingen, men den gangen jeg leste den, som 10-11-åring, gjorde den enormt inntrykk. Jeg kommer nok aldri til å lese den igjen, for jeg tviler egentlig på at den har tålt tidens tann.
Jeg likte den svært godt. mener å ha lest omtale ala "menn om menn" eller lignende. det er en bok om to tøffinger på hver sin side av samfunnet. Ekstrabonus for meg var å lese den under en tid jeg jobbet innenfor sikkerhet.
Vi hadde jo ikke den tilgangen på annen underholdning som de har nå, nei, så det ligger sikkert noe der. Men jeg bodde i gangavstand til et ok bibliotek som jeg besøkte ofte, men likevel syns jeg alltid at jeg manglet gode bøker, og selv om jeg leste mye voksenlitteratur fra 10-11-årsalderen, så fortsatte jeg å lese barnelitteratur lenge etter det. Jeg leste Puk og Ina og Anne fra Bjørkely og Britta og Silver en million ganger.
Jeg husker forresten at da jeg var ung ungdom kom det ut mange overlevelsesskildringer som jeg slukte: Det angår også deg og Fange i natt og tåke husker jeg godt.
Jeg leste Victoria av Knut Hamsun da jeg var 12, og det var den første boka jeg selv definerte som "voksen", men jeg mener jeg leste en del Agatha Christie før det, uten at jeg selv så på det som voksenlitteratur.
Min egen 12-åring snoker i bokhyllene mine, og har blant annet nettopp lest Drageløperen, så interessen er der hos denne generasjonen også.
Jeg leste også Det gylne evangelium som ganske liten, nolo! :D
Og Jane Eyre og Greven av Monte Christo og Den røde pimpernell, alle i forkortet barneversjon, og Tatt av vinden uforkortet. Jeg var ni da jeg leste Ringenes Herre for første gang, og jeg var kanskje tolv da jeg leste Røtter. De tre musketerer tror jeg jeg var maks syv da jeg leste; den var spennende, enda jeg knapt skjønte en pøkk. :knegg: Og så var jeg sikkert ikke mer enn ti-elleve da jeg leste Brand og Peer Gynt, som jeg hadde veldig stort utbytte av. Det samme gjelder Vidunderlige nye verden, som jeg vet jeg leste i sjette klasse, altså da jeg var rundt tolv. Da hadde jeg allerede lest 1984 og Fluenes herre, husker jeg. (Fluenes herre har jeg aldri lest om igjen, men den gjorde enormt inntrykk, jeg husker fremdeles deler av den levende, og den har helt klart vært med på å forme meg som leser også i voksen alder.)
Jeg leste også Anne Karin Elstad, som flere nevner, og Gunhild Magerøy og Vera Henriksen. Jeg leste bøker om konsentrasjonsleirer (Det angår også deg og Kvinneorkesteret og selvsagt Anne Franks dagbok) og om prostitusjon og dop (Kjør meg til Slottsparken og Å være ung er for jævlig). Og så leste jeg pussige ting jeg fant i bokhyllene hjemme - Émile Ajars Med livet foran seg, for eksempel, fra den gangen jeg fant ut at jeg skulle lese alle bøkene til foreldrene mine og begynne på A. :humre: Jeg leste Helge Ingstads Pelsjegerliv, hos farmor og farfar leste jeg Kon-Tiki, og hos mormor leste jeg gjentatte ganger Jack Londons Ulvehunden. Og jeg husker veldig godt at jeg satt og lot meg oppsluke av Hundre års ensomhet den sommeren jeg var 13.
Jeg var stor på Evi Bøgenæs og gjengen - og mine to første voksenromaner var noen jeg måtte lese i skolesammenheng tror jeg. Da var det "Albertine" av Christian Krogh - og "Hudløs himmel" av Herbjørg Wassmo. Sistnevnte gjorde dog at jeg leste hele trilogien. Jeg lurer på om jeg var et tragediehugrit barn
Ellers interessant, det Hyacinth skriver. Jeg hadde for min del stor tilgang på god barne- og ungdomslitteratur, og leste enorme mengder av det som barn, men jeg begynte altså temmelig tidlig å plukke bøker fra mammas og pappas hyller i tillegg, og fra jeg var, tja, tolv, kanskje, tror jeg ikke jeg leste stort av det som var klassifisert som barne- eller ungdomsbøker. (Mye av det jeg leste, som Jules Verne og Alexandre Dumas, og for den del Anne Karin Elstad og Tolkien, er jo klart underholdningslitteratur, ikke veldig tungt, og kan i grunnen like gjerne leses av barn. Men det ble ikke skrevet for barn.)
Jeg husker også godt at da jeg leste bøker med aldersmerking, valgte jeg alltid bøker med minst noen års høyere merking enn alderen min. Var det Junior-bøker, de het, de med en stor J på omslaget, en gul J for de yngste, en rød for de litt eldre, en grønn for enda eldre og blå for dem "over 12"? Jeg er ganske sikker på at da jeg fylte 12, hadde jeg sluttet å lese sånne for lengst.
Men jeg tror også, som mange er inne på, at andre tilbud, særlig data, tar mye av den tiden som jeg i min barndom brukte på lesing. Det samme gjelder forsåvidt SFO og fritidstilbud også - det er ikke mye tid Poden har fritt disponibelt på vanlige hverdager, og selv om han er en ivrig og høyst kompetent leser, leser han ikke i nærheten av like mange bøker som jeg gjorde på samme alder. Han leser dessuten nesten aldri bøker om igjen, noe jeg ofte gjorde gjentatte ganger.
Av andre bøker jeg leste veldig tidlig, var i hvert fall Rebecca og Tatt av vinden. Tror ikke jeg var mye mer enn 10–11 da heller. Og Kristin Lavransdatter kom ikke så mye seinere. Fra jeg var 12–13 leste jeg hva det skulle være.
Jeg aner ikke, jeg vet faktisk nesten ikke hvilke voksen-bøker jeg faktisk har lest. :knegg: Føler ikke at jeg har kommet høyere opp enn ungdomslitteratur enda. :humre:
Den første boka jeg leste som jeg husker gjorde skikkelig inntrykk på meg var God natt, Mister Tom. :jupp: Men det er sikkert ikke voksenbok det heller? :vetikke: Ellers var jeg lenge medlem av Penny-klubben og leste der hestebøker, og senere TL-klubben og leste da mye om barnevaktklubben og sånn. :humre: Senere var det jo sånn Beatles og Bly, som jeg likte veldig godt.
Jeg leste den om igjen relativt nylig, og det var veldig interessant. Jeg kan avsløre at man får et litt annet syn på Max de Winter som 38-åring enn i tenårene. :knegg:
Eg trur nok du har rett i det. Eg kjem frå ein liten plass der biblioteket ikkje var spesielt stort. Så i 9-års alderen hadde eg lest samtlige av barnebøkene som var der. Så då gjekk eg over på voksenavdelinga.
Hugsar at eg fekk litt hjelp av bibliotekaren til å finne bøker. Men akkurat no klarar eg ikkje å hugse kva som var den første!
Det er mulig det var Agatha Christie-bøker.
Og så hugsar eg at eg begynte å rote i voksen-bokhylla heime også på omtrent samme tid og fant Sangen om St.Croix av Gerd Brantenberg. Men eg er litt usikker på om den kan definerast som ei voksenbok eller ei ungdomsbok. Den leste eg mange gangar.
Her kommer dagens påtatt prentensiøse; Stormfulle høyder av Emily Brontè (er den apostrofen riktig vei?). Jeg var altfor ung, og syntes boka var hinsides gørr. :knegg:
Men så fant jeg Carrie av Stephen King i bokhylla til Tante! :hjerter: Tror jeg var sånn 10-11?
Jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var da jeg begynte å lese voksenbøker, men jeg tror nok jeg var eldre enn 10. Kan tenke meg det var på slutten av barneskolen. I løpet av ungdomsskolen leste jeg enormt mye og alle fellesbøkene vi skulle lese i videregående hadde jeg lest fra før. Det var en veldig glidende overgang og jeg leste barnebøker, ungdomsbøker og voksenbøker om hverandre og det gjør jeg den dag i dag. Tegneserier, Romantikk, Starlet, ukeblader osv. var jeg storforbruker av. Samtidig hadde jeg tilgang på datamaskin med spill fra jeg var 10, var veldig aktiv med trening og venner, hadde Nintendo fra jeg var 12 og leste nok aller mest i sengen (og sovnet for sent) og i feriene.
10-åringen min leser en god del og hun kunne sikkert greid å lese Anne Karin Elstad og Bjørg Vik. Foreløpig er hun på mine ungpikebøker og leser Evi Bøgenæs, Ina og Anne fra Bjørkely, og selvsagt alle de bøkene som er kommet for barn de senere årene. Den første skikkelige boken hun leste var Frida - med hjertet i hånden da hun gikk i 2. klasse. Den fant hun på skolebiblioteket og maste seg til å lese fordi hun var så lei av Leseløve og lettlest-bøker som de egentlig skulle velge fra.
Nå ble jeg veldig usikker på om jeg i det hele tatt burde våge meg inn i tråden om voksenromaner (som i "voksenfilmer"), men det var jo ikke ingen grunn til bekymring. :puh:
Jeg leste også Tatt av vinden da jeg var rundt 12, og har også sett filmen utallige ganger etter dette. :hjerter:
Jeg elsket (og elsker fortsatt) Tatt av vinden. Jeg har lest den mange ganger, og det er utrolig hvor annerledes både Scarlett og Rhett og ikken minst Melanie og Ashley er nå som jeg er eldre.
Agatha Christie som syvåringer og elskovsbøker i tiårsalderen? :what:
Hva skjedde med "heksene" og "brødrene Løvehjerte" og andre flotte barnebøker? Hva med alle hardy gutt bøkene eller den serien som het tidmaskinen? Jeg husker jeg saumfarte ungdomshyllene i 12/13år alderen. Jeg leste bøker som "kjære Timo" og "Tankene mine får du aldri."
Jeg leste vel min første voksenbok i 11 årsalderen og det var Papillon av Henri Charriere. Senere i ungdomsårene leste jeg mye av Desmond Bagley, Stephen King og Dean Koontz. Klassikerne gikk meg hus forbi. :skuffet:
Det gikk helt fint å lese Astrid Lindgren og Agatha Christie samtidig. Er det et problem? :gruble:
(Det første jeg leste høyt for noen utenom familien var dødsannonsene i avisen. :knegg: De trodde ikke på at jeg kunne lese, (jeg var ganske liten), og pekte. "Les dette, da!" And I did. Hvil i fred.)
Vi leste jo dem også, Meissa. Jeg leste rett og slett absolutt alt jeg kom over. Toppen av alt var å være akkurat passelig syk, rekorden min var på 13 bøker på en dag.
Jeg husker ikke, jeg leste mye mer da jeg var barn og tenåring enn jeg gjør nå.
Jeg leste ihvertfall Folket på innhaug og Beatles på ungdomsskolen. Og Sagaen om Isfolket. :knegg: Hulebjørnens klan,Tora-triologien og disse narkotiskabøkene somHard asfalt og Men tankene mine får du aldri leste jeg også på den tiden. Og alle bøkene til Evi Bøgenæs, men de er vel neppe voksenromaner. Rebecca leste jeg på vgs, det samme med Victoria, men de var begge pensum.
Den ungdomsboken jeg husker best var Speilet fanger av Kari Bøge. Den gjorde stort inntrykk og jeg leste den mange ganger.
På barneskolen leste jeg mest Britta og Silver, Bobsybarna og Frk. Detektiv. Og alle Anne Cath. Vestlys.
Jeg leste dem også. Og gjerne samtidig med voksenbøkene.
Jeg aner ikke hva den første voksenboken jeg leste var, men den første jeg husker at jeg leste var Ibsens Fru Inger til Austråt. Da var jeg 10 eller 11 av gammel. Jeg er temmelig sikker på at jeg ikke skjønte en pøkk av den, men jeg syns handlingen var spennende likevel.
Poenget var jo at jeg leste alt. Absolutt alt jeg kom over. Jeg bare antar at det gjelder for de fleste som begynte å sluke voksenbøker i 8–10-årsalderen.
Det er jammen ikke mange "disse barnebøkene bør du ha lest" som jeg ikke fikk med meg, har jeg sett i ettertid.
Ja, jeg skjønner jo det da. Jeg fikk bare følelsen av å ha kastet bort barndommen på hardyguttene og elisabethbøker, mens alle andre satt å analyserte "Pan" av Knut Hamsun. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
