Her om dagen satt jeg for meg selv på T-banen og tenkte "høyverdige" tanker som vanlig, og fikk et anfall av selvransakelse. :nemlig:
Jeg har nå bodd i Oslo i over 15 år, og jeg har gradvis blitt en stadig større kollektiv-bølle, dog med en oppdragende tilnærming. :knegg:
Feks: Når jeg skal AV T-banen eller bussen i rushtiden og det er 20 stykker utenfor banen som alle presser på for å komme på før jeg (og 7 andre) ikke er kommet av enda. Da blir jeg plutselig veldig "bred" av meg og kan finne på ta med meg den/de personene som presser på for å komme inn ut av banen igjen når jeg selv går ut, hvis dere skjønner hva jeg mener. Liksom tilfeldigvis dytte litt borti de på vei ut "for det er jo så mange folk her". Eller jeg kan bli veldig "baktung" hvis folk bak meg presser på for å komme inn før alle har kommet seg ut. Jeg har til og med gitt folk tilsnakk for dårlig oppførsel et par ganger.
Når jeg leser nå, så har jeg kanskje ikke blitt en kollektiv-bølle, men et selvrettferdig kollektiv-politi! :eek:
Dette har bare sneket seg på meg uten at jeg helt har fått det med meg selv før nå egentlig. Da jeg bodde nordpå gjorde jeg aldri slikt (kanskje bortsett fra når man sloss for å komme seg på nattbussen hjem en lørdagsnatt). På den tiden (i gamle dager liksom) så hjalp jeg til og med ofte folk med barnevogn på bussen også. Nå flytter jeg på bena så de kan komme forbi seteradene. Thats it! Jeg har blitt en by-zombie! :sukk:
Eg kjenner ein sånn - eg er gift med han :knegg: Han blir rett og slett full av hevn. Sjølv kan eg ha tendensen når eg kjører bil. Når eg held meg like over fartgrensa og nokon legg seg rett i bakspeilet, da kan eg finne på å senke ned fra 85 til 80.
Jeg har irritert meg over sånne idag. Folk som bare sitter der og ser på at folk med barnevogn sliter med å få plass til vognene fordi de har satt fra seg en bag i veien. Folk som bare sitter der og ser på at en liten treåring ikke får sitteplass. Helt til man faktisk må spørre høyt om ikke den lille kan få sitte. Folk som bare står der og ser dumt fremfor seg når folk prøver så godt de kan å komme seg av en stappfull buss.
Så bra! Sånne tomsinger som ikke kan basic folkeskikk, vente på tur, gjør at det tar laaaaang tid å få folk av og på, særlig i rushen. :frussa t-banefører:
En kollega av meg var herlig slik en dag han skulle hjem fra jobb. Holdeplassen til bussen hjem er samme stoppested som den lokale videregående skolen bruker. Det er til tider totalt anarki på bussholdeplassen. Spesielt er det en gjeng guttevalper i 16-18 års alder som brøyter for å fylle bussen først, slik at alle andre må stå, samme søren om de kom først til holdeplassen aldri så mye, og disse gutta kommer slengende i siste lita.
Vel. Min kollega er en stor, sterk og bestem voksen mann. En dag fikk han nok. Da bussen kom, brøyta han seg fram, så han kom først til døra. Han stilte seg så midt i åpningen, så ingen kom inn på bussen. Deretter begynte han å sile folk, først en eldre dame som og skulle på, deretter jentungene som aldri klarte bryne seg på gutta, deretter de gutta som var av det rolige slaget. Når alle disse var på bussen og hadde fått satt seg, gikk han inn og satte seg sjøl, og så måtte brøytegutta stå veien hjem. :moahaha:
Jeg hadde trengt en sånn i fjor vinter. Jeg tar trikken hjem fra like ved en videregående skole, og har lært meg å stille meg fremst på perrongen før trikken kommer for å få plass. Hjelper det? Nei. Så snart trikken kommer, stimer en gjeng fjortiser forbi meg og okkuperer alle barnevognplassene, så jeg må vente på neste trikk. Og jeg kan ikke ta 17, jeg må vente på nr. 18, da jeg skal et godt stykke rett frem fra Jernbanetorget. Neste 18-trikk kommer, og hva skjer? Jo, da har det kommet til en ny pulje ungdommer som presser seg forbi meg og vogna, så jeg må vente på neste etter der igjen. Med en sulten og trøtt toåring. I snøvær. :snill:
Heldigvis har vi sluttet med vogn nå, så det er marginalt lettere å komme med. Det er slett ikke sikkert vi får sitteplass, dog.
Eller når man kommer vaggende inn på bussen, tydelig gravid i uke 30, og med bekkenløsning, og alle som sitter på bussen plutselig blir veldig opptatt av å se ut vinduet, fikle med mobilen, fikle med hendene, ja ALT annet enn å gi til kjenne at de har sett den gravide som kanskje burde få sitte.
Jeg reiser meg for småbarn, gravide, gamle, folk med krykker osv. Hjelper med vogner gjør jeg og, hvis ikke noen andre kommer meg i forkjøpet. Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har måttet stå som gravid eller ikke fått hjelp med vogn.
Men jeg har obervert at det noen ganger er litt vanskelig for noen å vente til passasjerene har kommet av bussen før de går på. Da hadde nok jeg også plutselig blitt veldig bred bare på trass.
:skuffet: DET er også forkastelig ja. Jeg sa riktignok at jeg "flytter på bena for å slippe barnevogner frem", men altså: SÅ ille er jeg ikke at jeg ikke kan gi fra meg sitteplassen min til bedre trengende. Heldigvis. (Ikke at jeg følte du sa det altså, ville bare presisere :knegg:). Det har hendt, dog, at jeg har vært så langt inne i T-banemodusen at det har tatt en stund før jeg har registrert at det finnes bedre trengende i nærheten. :sparke: Det er utrolig hvor fjern man kan bli om man bare har sittet der lenge nok.
Jeg har for øvrig opplevd to ganger å få kjeft av gamle damer fordi jeg reiste meg for dem og tilbød plassen min "for trodde jeg ikke at de klarte å stå liksom?". :knegg: Men stort sett blir folk glad da.
Det har jeg også sett flere tilfeller av. :nemlig:
Jeg er også litt delt der, derav solbrilleikon foran innlegget, men litt mer dempet "brauting" i teksten. :knegg: Men så lenge jeg holder meg på det nivået jeg gjør nå, heller jeg nok mest mot at jeg synes det er greit. :kremt:
Voksenopplæring i kollektivtrafikken er et kjent fenomen. Og selvfølgelig hjelper man til med barnevogner!
Jeg husker at det alltid var de unge, ikke etnisk norske gutta som reiste seg og hjalp. En gang var det en av de som hysjet på alle kompisene sine. "Ro dere ned, ser dere ikke at det er små barn her!" :hjerter:
Det er min erfaring også. At ikke-norske ungdommer faktisk har folkeskikk og faktisk tilbyr andre plassen sin. Jeg ble veldig glad for noen uker siden da ei ung jente tilbød gravide og bekkenløse meg sin plass.
Ellers gjør jeg også litt utav det når folk skviser seg inn før jeg går av. Utrolig hvor bred og skumpende man kan bli da. Samme med de som på død og liv skal stå rett foran utgangsdøra når folk skal inn og ut. :gah:
Vi reiste til og fra bhg med vogn på buss på vinteren i fjor, og da var det faktisk ikke sjeldent jeg kjørte på (ikke så veldig hardt altså) med vilje folk som ikke hadde fungerende øyne og ører og okkuperte barnevognplassen.
Nå ser jeg at busselskapet i Trondheim kjører en slags holdningsskapende kampanje. Men tror kanskje det må mer til for at folk tar til vett.
Det du gjør da, er å si at de må hjelpe deg med vogna. Når jeg skal ha vogn på trikk får de som har satt seg på barnevognplassene vær så god å flytte seg. Jeg sier i fra.
Ja, virkelig. Det får da være måte på å være egoistisk. Jeg synes også egentlig at bussjåførene kan være litt flinkere til å si ifra om sånt over høyttaleren altså. Det er jeg vant til hjemmefra i gamle dager i alle fall. Har faktisk også flere ganger opplevd å få takk fra bussjåføren i hjembyen fordi jeg hjalp folk på med barnevogna, for det var jo egentlig hans jobb å gjøre det (de brukte i alle fall før i tiden å reise seg å gå bak med en gang de så folk med barnevogn, FØR de tok imot betaling fra andre til og med.
Er det nok et tegn på alderdom at man skriver "før i tiden" mer enn en gang i et innlegg tro...? :sukk:
Jeg er bred fra før jeg, men blir enda bredere og får nokså spisse albuer når jeg må måke meg vei gjennom hyggelige medreisende som på død og liv skal presse seg på buss/trikk/tog/bane før jeg har rukket å komme meg ut.
Folkevett på offentlige transportmidler er en av mine store kjepphester og ungene mine får ofte beskjed om hva jeg forventer av de og ofte passe høyt slik at medreisende som ikke oppfører seg får det med seg. Voksenopplæring kan være en fin ting.
Jeg klasker krykker mine over beina på folk som brøytet seg inn på buss eller bane når jeg skal av. Klask, klask sammen med et sitronsurt Beeeeklaaaager så mye[b][/b].
Jeg er en sånn. Jeg kan banne og steike, og bruke albuen hvis nødvendig, eller si veldig høyt og tydelig i fra om hva jeg mener.
Før hadde jeg aldri turt å gjøre det, men nå freser jeg gjerne. :p F.eks hvis jeg skal på butikken i lunsjtider og hele ungdomsskolen står i en diger bøling midt foran og i inngangen; sattan så muggen jeg blir ... :sparke:
Folk som stopper mitt i inngangen til butikker etc. for å snakke, for de har jo ikke sett hverandre på kjeeeeeheheheeeeempelenge, så heeeeeeeeeeeeeeiiiiiii blablabla = horn i panna. Inn/ut av t-bane, buss, heis etc. kan gi meg fullstendig neller og jeg sier som regel tydelig ifra nå.
Jeg er også en slik "grinebiter". Jeg ber folk om å flytte posene sine når de okkuperer et ekstra sete. OK, har de ti poser, så er det ikke der jeg ber om å få sitte først, men ærlig talt, er det fullt på bussen, så står ikke jeg i en halvtime bare fordi noen har mange poser med seg. Jeg reiser ofte med både veske, sekk og pc, men jeg stabler alt oppi fanget med én gang, slik at folk skal slippe å be om å få sitte ved siden av meg.
Jeg holdt for øvrig på å si noe til en kunde i en klesbutikk i går. De hadde 3 for 2-deal, noe kunden ikke hatt fått med seg, så da hun ble gjort oppmerksom på det, gikk hun fra kassen (hun skulle akkurat til å betale) to ganger og ble borte lenge, for å finne noen ekstra plagg. Mens køen vokste, og hun som sto bak kassen kunne ikke betjene noen andre i mellomtiden. Nepskrell!
Det er en typisk situasjon der jeg hadde sagt i fra, divine, og passet på at alle andre hørte det. Jeg gjorde det i kiosken på lokalkinoen da køen var laaaang pga en treåring som skulle få velge godterier selv. Makan til nepskrell.
Da hadde de gammelt kassasystem. Alle plasser jeg har jobbet så kan man "parkere" en kunde og betjene en annen så lenge.
Jeg blir også bred og svær når noen prøver å presse seg forbi meg.
Nå tar jeg ikke mye kollektiv trafikk akkurat så jeg uffer meg ikke så mye der. Da er det værre når man stiller seg opp for å se på noe og er ute i god tid og dermed står først. Neida, når det nærmer seg så kommer folk gående og stiller seg forran deg. Og gjerne noen forran der igjen. :snill:
Folk som stopper midt i butikkdørene. :dåne:
Hvis jeg er alene pleier jeg ikke si noe (jeg er egentlig veldig sjenert), men hvis jeg er sammen med noen så hender det at jeg sier høyt og tydelig til den jeg er sammen med at "Ja, se det, midt i døråpningen. Det var plassen å stå og ha syforening. :rolleyes: Jeg tror nesten at vi skal stoppe her, vi også, så er vi helt sikre på at ingen andre kommer inn eller ut!"
Jeg stopper selvfølgelig ikke. Det skulle tatt seg ut. :knegg:
Jeg har også tendensen til å gjøre meg bred og tung, og med spisse albuer, hvis jeg blir dyttet i busskø. Jeg kan finne på å plante bena tungt i bakken og så ta tak i veggen på bussen eller stolper inne på bussen og gjøre meg uflyttbar, evt. dytte, diskret, tilbake. :sparke:
Jeg synes som oftest det er greiest for meg selv hvis jeg klarer å huske på at vi alle kan være litt fjerne i blant og ikke alltid være oppmerksom på alle rundt oss. Jeg har irritert meg grønn (og kommer sikkert til å gjøre det igjen) over andres ubetenksomhet og mangel på omtanke for omverden, og det kommer det sjelden noe godt ut av. Jeg blir bare sur, og står og hveser, men sier ikke i fra. Det får jeg bare vondt i magen av. Ikke sitteplass f.eks.
Hvis jeg derimot husker at ikke alle ser verden gjennom mine øyne, og spør vennlig om jeg kan få sitte der det står en pose eller veske, spør om hjelp med barnevognen, sier unnskyld kan jeg komme forbi når andre står i "min vei", osv, så pleier det å gå så fint.
Fniiiis. Og dette kommer fra meg. Frk. Surpomp de Lux. Jeg jobber nemlig hardt med å bli Frk. Blidpomp, og de gangene jeg klarer det, smiler som oftest verden tilbake.
:knegg: Haha, tjolahopp, det der jobber jeg aktivt med hvis jeg møter sure folk i serviceyrker. Da tenker jeg at "Stakkar, det er ikke rart at hun er litt sur i dag. Hun fant sikkert ut i går at forloveden hennes har fått barn med venninna hennes bak ryggen på henne! Og så skal de kalle barnet opp etter MEG. MEG!! Og ber meg om å være GUDMOR?? Og tror at jeg skal synes dette er helt greit, bare fordi babyer er søte??? Toppen av frekkhet." eller tilsvarende usaklige ting som jeg har absolutt null innsikt til å anta noe som helst om.
Kjørelæreren min lo godt av meg, og syntes jeg var morsom og kreativ. Jeg ser heller på det som at jeg har to valg: Jeg kan enten 1) ta inn over meg at jeg møtte på ei kassadame som syntes hun hadde rett til å la PMS'en sin gå ut over meg, eller 2) så kan jeg "gi henne" en god grunn til å ikke klare å styre gruffet sitt.
Alternativ 1 blir jeg dritsur av, jeg fikser virkelig ikke gretne kassapersoner eller butikkansatte.
Alternativ 2 finner jeg ganske underholdende, og det minner meg på at det hender faktisk at man har en god grunn til å ha en dårlig dag selv om man må gå på jobben, det er ikke alltid bare fordi man er en gretten person som burde valgt et annet yrke. Selv om det nok ofte er det også som kan være grunnen når man møter sure butikkansatte: At de er møkklei jobben sin.
Jepp, det opplever jeg og. Den gangen jeg ennå kjørte buss med barnevogn, var det alltid unge, ikke etnisk norske gutter som ilte til for å hjelpe til.
Og her en dag da jeg, skrekk og gru, måtte ta buss hjem, og bussen var full, var det en ung fyr fra Somalia som også sto i bussen. Da han fikk øye på meg, så han deretter bort på en somalisk kompis som satt på et sete, sa noe med skarp stemme til gutten, hvorpå denne spratt opp, unskylte seg og ga setet til meg. Søte guttene. :hjerter:
:humre: Jeg er også blitt sånn de senere år. Det er liksom den sterkestes rett. Og jeg er veldig for høflighet og hjelpsomhet på kollektivtrafikken, og blir fly forbanna når ikke andre er dette. Som f.eks at folk nekter å reise seg for eldre/barn/gravide osv. Eller at folk prøver å presse seg inn når andre folk er på vei ut... man slipper da folk UT først og så går man på?
Jeg husker meg selv med vogn. jeg kunne bli så irritert på ungdommer som nektet å flytte seg fra barnevognplassen, selv om jeg sa unnskyld meg, eller gjorde hånd-gester, at jeg kunne finne på å bare kjøre rett på dem med vogn og bare si "oida, jeg så ikke at noen satt her hvor barnevognene skal stå" :snill:
Da vi brukte barnevogn til og fra barnehagen var det et mareritt - måtte ofte la både en og to og tre trikker gå fra oss fordi de var stappfulle.
Brukte derfor stort sett bæretøy til Jr. frem til han ble ganske stor, og tok beina fatt ganske tidlig. :)
Det kule er at når jeg hadde Jr. i bæresele - DA fikk vi sitteplass!
Kan forresten signere tendensen til at unge, minoritetsspråklige menn er spesielt flinke til å gi gravide og kvinner med små barn sitteplass! :)
Nå bruker jeg Jr. på 5 som unnskyldning for å drive voksenopplæring - vi plasserer oss pent VED SIDEN AV døra inn på bussen/trikken, ikke foran, og så sier jeg HØYT, med vennlig formanende stemme:
"OG SÅ SLIPPER VI ALLE SAMMEN AV BUSSEN FØØØØR VI GÅR PÅ, IKKE SANT?" Og Jr. nikker og sier ja og er sååå enig, og da skjer det at tenåringene rundt oss tar et skritt tilbake de også. ;)
Dersom folk tok opp trikkeplassene og ikke vil flytte seg, så kjørte jeg forhjulene opp på trikken og sto MIDT i døråpningen til folk flyttet seg, jeg. :D
Er litt verre om det faktisk er HELT STAPPFULLT på hele trikken/bussen, står to vogner der fra før av osv. - men funker altså utmerket når noen har satt seg på de vippesetene som er der og ikke gidder å flytte seg. grumble
Det er ikke rent sjelden at jeg forklarer mine egne barn GANSKE HØYLYDT at "nå står vi her og venter til alle har gått av før vi går på". Som et ganske klart hint til de som slett ikke venter, men som presser seg på idet dørene går opp.
Dette irriterer meg så grenseløst. Den gangen jeg hadde svær hund og sendte ham først ut døra var det imidlertid ingen som presset seg på før vi fikk kommet oss ut. :D Det kan anbefales.
I de hine hårde tok jeg trikken ned Trondheimsveien en lørdags formiddag. Trikken var så stappfull at det omtrent var uforsvarlig. På Schousplass var det en pappa med vogn som skulle på. Det var virkelig virkelig ikke plass, men inn det skulle han. Han måket vogna inn så folk omtrent gikk omkull mens han bannet og svertet og kostet verre.
De gangene jeg har svær hund med meg på kollektivtransport synes jeg det er svært viktig at han går i kort bånd rett ved siden av meg. Mange som er redde for hunder der ute.
:nemlig: Som meg for eksempel. Store hunder er SCARY, men til og med sånne små veskehunder er pittelitt skumle altså. :redd: Og det hjelper altså ikke med hundeeiere som sier "men min hund er ikke noe farlig i det hele tatt, bare snill altså". Dette er jo en blanding av "reell" frykt og ren irrasjonalitet.
Det var da voldsomt til dissing av ungdom i denne tråden. Jeg syns jeg ser flokker av flott og høflig ungdom, jeg. Også i kollektivtrafikken. Det er de halvgamle, halvsure, som er verst.
Jeg synes folk her er veldig flinke til å reise seg jeg, både ungdommer og voksne, ovenfor både gamle og gravid, det er heller nesten sånn at når man gjør det så vil de ikke sitte. :knegg:
Jeg synes også det er mange som hjelper til med barnevogner, men stort sett er bussene så lave at fok får de inn selv ser jeg.
Det er jeg helt enig med dere i. Jeg lot ham likevel gå først ut av dørene (med veldig kort bånd, jeg lot ham ikke gå ut på egenhånd mens jeg fortsatt stod inne eller noe sånt) når det stilte seg en hel folkemengde rett foran dørene på t-banen. Det endte jo med at de flyttet seg (veldig fort), han gikk ikke på dem.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
