Jeg er så heldig å ha marsvin, katt og hest. :hjerter: Fine rare skapningene. Skulle ønske jeg hadde mulighet til å ha flere dyr - er spesielt glad i slanger, skilpadder og rotter. :jupp:
Har dere noen yndlingsdyr?
Eller noen dyr dere absolutt ikke kan fordra?
Jeg kommer ikke på noe skrekkdyr for min akkurat nå, men det fins sikkert! :knegg:
Jeg misliker ingen dyr, har aldri skjønt hvorfor folk misliker uskyldige, levende skapninger (ja, inkludert insekter). Frykt kan jeg forstå, men å si at man hater dem og at de er ekle, synes jeg virkelig ikke noe om. :skuffet:
Jeg liker vel egentlig alle dyr, men katter er jeg spesielt glad i. Fascinerende, vakre skapninger med en så fantastisk personlighet.
Jeg er mest glad i hunder av husdyr, i alle fall. Av ville dyr, kommer panter høyest opp, tror jeg.
Av dyr jeg ikke liker, blir det ulike typer småkryp.
Jeg synes alle dyr er fasinerende, men jeg takler ikke slanger så veldig godt. Jfr den karaokevideogreie som ble lagt ut her. Jeg hadde dødd av noe sånt.
Jeg elsker slanger. :hjerter: De er jo bare herlige, fascinerende dyr!
Drømmer om å holde en. Og en tarantell. Hvis de ikke biter meg, vel og merke. Jeg har skrekk for å bli bitt av noe.
Jeg liker hester, hunder og katter best, for det er dyr jeg kjenner. Jeg syns de fleste gårdsdyr er fine og interessante. Slanger er ekle ekle dyr, og jeg syns det fortsatt skal være forbudt å holde dem som "kjæledyr".
Jeg liker dyr generelt. Jeg skulle gjerne hatt katt, jeg liker hunder (selv om jeg aldri har ønsket meg en selv), og kunne godt tenke meg både slange og rotter. (Kanskje ikke samtidig. :knegg: ) Det er ikke mange dyr jeg misliker, men store hagesnegler synes jeg er ekle, og så liker jeg ikke når det blir veldig mange insekter, selv om jeg ikke plages av dem i små doser. Mygg og klegg er de eneste dyrene jeg slår i hjel, og det er i selvforsvar. :nemlig:
Jeg har alltid hatt lyst på en spekkhogger. :elsker: Og om ikke jeg kan eie en, så hvertfall å svømme med en.
Jeg innser at de ikke heter Killer Whales for ikkeno, og at det ikke er et reellt ønske å eie en spekkhogger som kjæledyr, men det er en barndomsdrøm jeg tar fram på dårlige dager! Jeg var nemlig ikke gamle jenta da jeg ba mamma med min søteste stemme om ikke jeg kunne få et badekar på rommet mitt, sånn at jeg kunne ha en spekkhogger i det, og en tiger som kunne sove ved siden av badekaret og passe på spekkhoggeren min. : optimist:
Detaljer som at spekkhoggeren er større enn et badekar allerede ved fødsel, nei se det brydde jeg meg ikke noe om. :humre:
Av mer tilgjengelige dyr blir jeg helt tussete av både katter og hunder. Og hester er majestetiske og flotte.
Og av en eller annen grunn så har jeg en spesiell forkjærlighet for dyr som er ensfargede hvite eller sorte. Noe som resulterte i at vi har en helt sort katt og en helt hvit hund! :hjerter: Fargerike fugler er også flott å se på.
Og så er jeg tåpelig redd for edderkopper i alle størrelser.
Når positivlista (herptiler) blir godkjent en gang i fremtiden, så kommer det nok til å komme frem at det er endel som har slanger og reptiler som naboer allerede, som bare ikke vet om det.
Man trenger ikke hate dyr selv om man ikke liker dem. ;)
Jeg liker ikke dyr, men hater de altså ikke.
Jeg kan synes en kattunge eller en lite hund er pen å se på eller sjarmerende, men liker generelt at de levende vesner jeg omgir meg med er snakkende til, kommuniserer verbalt, er renslig på samme måte som meg og har et noenlunde forutsigbart reaksjonsmønster.
Jeg har hatt fugl og kattunge, vært delvis samboer med en tarantell og hatt en Boa i hus som en del av samværsordning, og det var ikke som om at jeg hatet noen av disse, jeg var heller ikke redd de, men rett og slett ikke begeistret.
Jeg liker pelsdyr. Frosker gjør meg stiv av skrekk :sparke: Reptiler generelt egentlig. Insekter gjør meg også ukomfortabel. Jentene og Optimistmannen ønsker seg en hund, men det gjør ikke jeg. Orker pr. i dag ikke å ta på meg ansvaret og arbeidet det innebærer.
Jeg er utrolig glad i - store - hunder. Jeg har katt sjøl, men kunne jeg valgt på øverste hylle, ville jeg hatt hund, aller helst type Gran Danois eller Irsk Ulvehund.
Jeg syns rotter, altså type kjælerotter, og marsvin er morsomme og hyggelige dyr, men kunne ikke tenke meg ha det sjøl, da jeg ikke er glad i små "dilledyr."
Hamstere, mus og kaniner syns jeg er totalt intetsigende vesner.
Hest er greie dyr, for all del, men jeg har aldri vært hestejente. Hyggelig å klappe hest når jeg treffer en, men ikke noe savn i hverdagen.
Jeg er kjempeglad i kyr - kan knapt tenke meg noe finere enn ei stor, snill og varm ku å legge halsen inntil og bare kose på. :hjerter:
Geit er artige - jeg skulle ønske svigers fikk seg geit. De troner høyt på favorittdyrlista mi.
Jeg er pissredd fugler - de er fine på fuglebrettet, men takke meg f(piip) for å ha dem innendørs. :skremt:
Edderkopper - ekle kryp, men jeg putter en kopp over dem og slipper dem ut, slik jeg gjør med veps.
Slanger... Ser jeg en slange, stopper jeg å puste og kroppen blir stiv som en stokk - total, fullstendig fobisk panikkreaksjon. Det rareste jeg har opplevd noensinne var hva som skjedde med meg første gang jeg så en slange, da i en alder av 31 år. Jeg hadde ikke den fjerneste ide om at jeg har fobi mot slanger, før jeg så en for første gang og friket totalt ut. :humre:
Ellers har jeg en forkjærlighet for øgler, og ble barnslig lykkelig forelsket da jeg fikk lov å klappe den digre, grønne iguanen de har på reptilparken i Oslo. :hjerter:
Og jepp - siden jeg sterkt misliker edderkopper, og nærer en fobisk frykt for slanger, måtte jeg selvsagt innom reptilparken. Man utfordrer jo sine fobier. :knegg:
Jeg elsker katter, som kjæledyr er de uslåelige, selv om jeg er veldig svak for svigersøsters hunder.
Jeg har ikke noe skrekkdyr. Liker og fasineres av alt levende. Alt fra encellede organismer som tøffeldyr og amøber til blåkval :biolog: Eller forresten, skrekkdyret er denne forferdelige parasitten, Guinea orm, eller Dranunculus medinensis som borer seg inn mellom tærne på folk når de står med føttene i ferskvann i Afrika:
Iguaner står dessverre ikke på positivlista. Eller, det er jo egentlig ikke hverken synd eller rart, tatt i betraktning at de er krevende dyr, som blir ganske mye større og mer uhåndterbare enn det mange tenkte da de gikk til anskaffelse av dem som søte, små. Hadde de blitt lovlige så hadde det nok vært ganske mange som stupte inn i det å kjøpe iguan, for så å gi opp så fort den begynte å bli litt størrelse på. :sukk:
Men akk så vakre, da! :love: Spesielt når de er helt giftig-grønne!