Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Min første reaksjon uten å ha lest linken er :fiskedask:. Jeg kjenner at mørketiden holder på å kvele meg, positive tanker hjelper ikke når kroppen ikke vil. Går og leser artikkelen.
Har skummet artikkelen. Tull og tøys mener jeg. Den som har skrevet artikkelen har aldri kjent på kroppen hva vinterdepresjon fysisk gjør med en.En real vinterdepresjon lar seg ikke fikse med gode tanker. Lys, aktiviteter, i aller ytterste nødsfall antidepressiva dersom man ikke greier å stå opp, gjennomføre sine daglige gjøremål og fungere slik man normalt gjør.
Da kan man bare si til seg selv at man liker stress, eller si til seg selv at man liker ensomhet, si til seg selv at man liker det traumatiske man har opplevd. Vips; depresjon i sin helhet er en myte.
Kjenner at jeg umiddelbart ble litt provosert. Jeg synes den mørke tiden er til tider tung, og det er ikke fordi jeg tenker mørke tanker om døden og slikt.
Jeg trenger mer søvn nå, det er unaturlig å stå opp midt på natta. Jeg trenger mer lys, men til hverdags ser jeg knappest dagslys. En søndag ute i sola er som medisin. Jeg burde kanskje gått i hi, men samfunnet er nå engang ikke slik.
:riktig:
tenk hvor fin og enkel verden hadde vært om bare alle hadde skjerpet seg! Ta de der nedi midtøsten, kan de ikke bare skjerpe seg lizzom!? :confused:
Det er jo ikke mørket i seg selv som er et problem. Jeg kan godt fortelle meg selv at jeg liker mørket ( :gladspøkels: ), men at det er mørkt og kaldt store deler av døgnet får konsekvenser som definitivt går utover humøret. Blant annet er jeg mye mindre utendørs, og det blir jeg muggen av uansett årstid. I tillegg blir jeg lett kald og sliter med "vond kropp" i kulden. Også noe jeg kan bli litt nedrullet av. Vinteren er tung på mange vis.
Dust. Han fortjener en torsk i trynet, spør du meg. Jeg tenker hvert år at "dette året skal jeg gå inn i det mørke tiden med liv og lyst og hvert år synker jeg sammen i sofaen som en tungsinnet liten bylt." Men etter at jeg skjønte hva det var, har jeg i det minste vært i stand til å ta nødvendige grep for å komme meg igjennom de mørke månedene. Det hjelper med trening, lys, luft og omega 3. Kan hende de også handler om placebo. Men det er tøysete å påstå at mørketidsdepresjoner ikke finnes. Det er rett og slett litt respektløst og vitner om manglende forståelse og innsikt. (Jeg har det ikke så ille, jeg, altså. Jeg blir bare mye mer grinete og må jobbe mer med meg selv for å gjøre ting som går som en lek om sommeren. Men jeg kan forestille meg hvordan de som virkelig sliter med mørketidsdepresjoner har det.)
Tidligere ville jeg nok muligens ha fnyst litt av slikt men jeg kjenner faktisk noen som er diagnosert med dette (ikke i Norge, derfor jeg ikke vet hva det heter på norsk, om det har et navn?) og det er jammen ikke ikke til å spøke med.
Det er jo egentlig ikke så rart er det? Denne uka hadde vi knapt dagslys her i Oslo, jeg merket hvor tung jeg var i kropp og hode hver dag i 14-15 tiden. Jeg bare venter på snø, MASSE snø, det vil gjøre hele forskjellen for meg.
Jeg har alltid sagt at mørket ikke biter på meg. Mannen har jeg derimot ment at har vært dårlig på vinter. Tvunget i han D-vitaminer og greier. Han har nemlig ikke vært grei å ha i hus, så sær han har vært... Helt til han tørt påpekte at kanskje jeg og burde ta vitaminer
Dust! Mannen har da ikke kunnskap om hva en deperesjon er jo. :himle: Depresjon er ikke å synes at vinter er dummere enn sommer, eller at man blir litt muggen av at det er kaldt. Det e forsatt ikk deperjon å være litt mer trøtt og uopplagt om vinteren enn om sommeren. Deperesjon er av et annet kaliber.
Hm, jeg vil helst ha snø store deler av vinteren. Det som plager meg er mørkt, grått, fuktig, regn, tåke - slik som det er nå om dagen. Når det liksom aldri blir lyst. Med snø kommer lys.
Det er vel, for å si det forsiktig pisspreik av rang.
Det er svært mye man kan gjøre selv for å forebygge og forenkle de alle fleste sykdommer, innkludert depresjoner.
Man kan foreksempel bare flytte til et sted med mer lys og mindre vinter. Det er kanskje både kjipt og vanskelig, men såpass bør man gjøre.
Jo fler kalde grader, jo surere blir jeg. Jeg tror jeg takler mørket vi har her på Østlandet, men jeg blir skikkelig gretten av snø over for mange måndeder.
Hvis det er mørk, så vil jeg ha snø. Dagene er litt mindre mørke når det er snø ute. Og det er lys som er min greie. November er helt pyton. Det hadde sikkert desember også vært, hadde den ikke vært så helktisk. Og med en gang solen snur så snur humøret også. Heldigvis.
Orker ikke lese hele tråden nå, men han burde seriøst få seg en fiskedask! Det han utdyper her er jo livsfarlig! Det å si til en deprimert person at en må ta seg sammen og tenke positivt kan i mange tillfeller slå riktig galt ut. Den deprimerte som virkelig er deprimert kan bli verre fordi det faktisk ikke går ann å ta seg sammen, personen kan prøve og faktisk bli verre fordi selvfølelsen kan bli enda dårligere når personen har fått beskjed om å ta seg sammen, å ikke får det til.
Og at det ikke går å kommentere heller på artikkelen er jo bare feigt! :fiskedask:
Har jeg såre tær eller vrangbriller på? Jeg synes det er en del her i tråden som slett ikke snakker om depresjon. Dårlig humør og gretten er i seg selv ikke akkurat depresjon.
Jeg hater mørketiden, kulda, blankisen osv. Jeg ser dårlig, blir nedstemt, har slitt med depresjoner, og ikke minst har voksne barn som denne årstiden er et mareritt for. At noen kan tro at det bare er et påfunn er merkelig.
Jeg får ikke depresjon av vinteren her i Norge, jeg kan bare ikke fordra den. Hadde det kun vært opp til meg hadde jeg ikke bodd i Norge i det hele tatt i vinterhalvåret.
Depresjon og dårlig humør er det dummeste man kan sammenligne. Det er to vidt forskjellige ting så til de grader. Alle vet vi om drittdager man ikke har lyst å krype ut av dyna. Depresjon varer ikke en dag, men uker, måneder og år.
Si til en deprimert at ta deg selv i nakken og tenk positivt er ikke bra. Det å forebygge depresjoner ved å spise riktig, sove nok og mosjonere er en ting. Men når en står der i gjørma i en dyp depresjon så er det ikke bare å ta seg i nakken.
Det er også masse forskning som viser til at lys er ekstremt viktig for deprimerte. Her i norge er det vanlig med d vitaminmangel og de igjen kan gi depresjon osv. osv.
Nei, bare utrolig provosert av uttalelser om at fattige bare kan skjerpe seg ut av fattigdom. Det er omtrent like dumt som å si at man bare kan skjerpe seg ut av en depresjon.
Dog i en annen tråd, men jeg er så sur at jeg drar det med meg videre.
Det er noe i at "det handler ikke bare om hvordan man har det, men hvordan man tar det". Det er mye man kan gjøre med mange situasjoner hvis man "skjerper seg".
Men - det er ikke alltid lett å skjønne at det er lys et sted i enden av tunnellen, når man står midt inni, alt er mørkt og man veit ikke hvor utgangen er og langt mindre hvor langt det er dit. Det er en viktig erkjennelse tenker jeg. For egen del, men ikke minst når man skal sette seg inn i andres situasjon. Det er ikke min jobb å fortelle andre at det er "bare å skjerpe seg", uansett om vi snakker depresjon eller økonomi.
Min opplevelse av depresjon er at det går ikke å skjerpe seg. Du blir ikke gladere av det. Du mestrer ikke mer. Du får ikke mer energi. Og vinteren og mørket forsterker det.
De som ikke tror det kan tenke seg en depresjon som en influensa. Man må bare prøve å ta seg sammen og se hvor langt man kommer.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.