Jeg har sant og si ikke tenkt over at det er en problem før nå. Og vil gjerne lære, og ikke minst utvide min horisont.
Forelder eller foreldre uten lovlig opphold i Norge, har vel begrenset rett på hjelp i fra NAV el.l. Men disse kan jo få barn. Hvordan skal barna ivaretas best mulig?
Altså, i de fleste tilfeller er det jo noenlunde kurant: Uavhengig av om barna finnes fra før eller fødes i Norge, følger de vanligvis mors eller fars statsborgerskap og har dermed heller ikke lovlig opphold.
De vil ha rett på helsehjelp og oppfølging, samt skolegang. De vil ha minimalt med rettigheter ellers, tror jeg. Jeg vet ikke om det finnes mange av dem, inntrykket mitt er at de fleste blir boende på mottak hvor de har det mest grunnleggende inntil de kan uttransporteres - men det er vel ikke spesielt bra forhold for barn der.
Så har man kinkige tilfeller som f.eks der barn lever med norsk forelder og forelder uten lovlig opphold, og norsk forelder av en eller annen grunn bortfaller. Da sitter du med barn som har en fintfungerende forelder sånn i foreldrerollen, men som oppholder seg ulovlig. Det er ikke en gang sikkert at barnet har rettigheter til innreise i denne forelderens land, og jeg har rimelig stor forståelse for at forelder ikke alltid vil ta med seg ungen med det norske statsborgerskapet og returnere til f.eks Kongo, Afghanistan eller Eritrea.
Stort sett vil forelderen uten lovlig opphold kunne få opphold på bakgrunn av omsorgen for et norsk barn, men det kan ta ganske lang tid og ikke alltid ordne seg. I mellomtiden er det jo et åpent spørsmål om norsk velferdssystem bør hjelpe forelderen for å hjelpe ungen, eller om man skal tenke at det å oppholde seg ulovlig og derfor være raka fant i seg selv er omsorgssvikt og grunnlag for å splitte barn og forelder.
Jeg mener helt klart at man bør sette barnets beste fremst, og at det vil være å leve sammen med forelder det har en god tilknytning til, helt uavhengig av om forelder er ulovlig i landet og at det er juridisk umulig å skulle insistere på at vedkommende forelder skal flytte barnet til et land det ikke er borger av.
I USA mener jeg det er ganske utbredt, at illegale latin-amerikanere føder barn i USA som dermed får statsborgerskap ved fødsel. Foreldrene utvises likevel, men jeg vet ikke helt hvordan de forholder seg til barna.
Så det du sier shute, er at selv om et barn fødes i Norge så har det ikke automatisk norsk statsborgerskap om ikke mor eller far har norsk statsborgerskap?
Det er jo en problemstilling med mange fallgruver, ønsker man å splitte barn og forelder. Er forelder så velfungerende at denne for eksempel kunne fungert som fosterforelder? Kunne vedkommende bodd i f.eks. en barnelandsby og vært en voksenperson der, eller er personen for lavt-fungerende, eller ville dette vært positivt for personen?
Ulempen er at barn blir brukt som brekkstang for å få varig eller lovlig opphold. Samtidig så er det mangel, til dels stor mangel, på mye arbeidskraft i Norge, skal kapasiteten til de voksne være et kriterium for å få være?
Norge gir vel ikke statsborderskap bare ved å være født her nei, slik som USA gjør. for å være norsk må du ha en norsk forelder. (eller søk, og få, statsborgerskap på annet vis, selvsagt. Men nå snakker vi om småbarn.)
Derved kan fint to (ulovlige) utlendinger få et barn her i landet, som ikke er norsk. Det kan vel for den saks skyld også lovlige utlendinger.
Nordmenn på ferie i usa som føder, den ungen får amerikansk statsborgerskap ved fødselen.
Svensker på ferie i Norge når babyen fødes, den ungen er svensk.
Og svensker som får barn med nordmenn kan velge, jeg har to norske tantebarn med svensk mor.
Det er denne lille gruppen som shute snakker om som vel egentlig er problemet her, norske barn som har en forelder uten lovlig opphold i landet.
Men om foreldrene er la oss si, to libyere som ikke har lovlig oppholdstillatelse, men som er asylsøkere og således har "lovlig opphold" så er det asylmottaket som er ansvarlige for barnas ve og vel, og som skal ha penger til å feks sponse fritidsaktiviteter etc. Barnet de får som fødes her, er jo ikke norsk, det barnet er libyisk, eller i verste fall, avhengig av staten foreldrene kommer fra, statsløs. Det var spesielt ett problem før, med blandt annet chilenere, hvor barna som ble født her, ble statsløse, og således kunne brukes som ett "anker" for de barna kunne ikke utvises.
Men, la oss si at vi har to kurdere da, som er utviste, og bor ulovlig i Norge, og lever her i svart, så er barnet deres, født i Norge, fremdeles også borger av da la oss si Irak (om de var kurdere fra Irak), og har heller ingen rettigheter i sosialsystemet, like lite som foreldrene har. Det er ingen automatikk i at barn født av to innvandrere uten statsborgerskap, blir norske. Eller, automatikken er jo at de IKKE blir norske. De følger som ett hovedprinsipp, mors statsborgerskap. Dersom det er ufordelaktig, kan man velge fars.
Ja. Statsborgerskap i Norge følger foreldre, ikke fødested.
Jeg tenker at det er helt greit, og synes praksisen som er i USA er problematisk. Jeg har også i andre debatter (Nathan Eshete og andre asylsøkende barn oppvokst i Norge) argumentert for at det er kurant at disse barna returneres. Det er ikke verdens undergang for unger å flytte sammen med familien sin.
Problematikken jeg tenkte på i den andre tråden, var når barnet har norsk statsborgerskap og forelderen med omsorgen ikke har lovlig opphold. Det vil normalt sett gjelde i overgangsperioder, men kan også forekomme at vedkommende ikke får opphold til tross for hovedomsorgen (om forelder f.eks har gjort noe kriminelt).
Jeg tenker på foreldre med normalt adekvat omsorgsevne. Og skjønner ikke helt hva fosterforeldre og barnelandsbyer har med saken å gjøre, egentlig. Hvorfor skulle disse familiene leve på andre måter enn andre familier i Norge?
Dersom ein person har fått avslag på oophald, men har ei klage inne til behandling, har denne personen lovleg opphald medan klaga vert behandla, og dermed ordinære rettar på f.eks sosialhjelp.
Nei, altså, det var hodet mitt som prøvde å løse flere problemer, og, det at en person ikke har lovlig opphold gjør jo at vedkommende ikke lovlig kan gjøre opp for seg, regner jeg med, men i stedet for å sende vedkommende på hue og ræva ut, så kunne man kanskje laget ordninger som var nyttige for flere parter. Vedkommende kan ikke jobbe, om denne blir sendt ut står det igjen et barn uten omsorgsperson, det er mange flere barn i Norge som har behov for omsorgspersoner. Flere fluer i en smekk, på en måte.
Å ja, sånn. Jeg tror ikke det er noe sjakktrekk å få enda flere barn til å knytte seg til en person som kanskje utvises.
Jeg mener jo at nødvendig sosialhjelp bør knyttes til barnet, og at det langt billigere å forsørge også barnets illegale forelder slik at denne kan ivareta barnet fremfor å skulle lønne en fosterfamilie for å gjøre det samme.
Jeg tror ikke det blir voldsomt utbredt at innvandrere i fare for utvisning skaffer seg barn med en norsk statsborger og får hovedomsorgen for barnet for å få bli i landet, liksom. Samvær med barn teller uansett som selvstendig grunnlag for å søke opphold, og det skal en hel liten smule til for å få hovedomsorgen om man er uten bolig, inntekt og personnummer.
Jeg tolker også sosialtjenesteloven dithen at slik må det være, men er usikker på om min tolkning er riktig.
Litt bedre tastatur nå;
da tenkte jeg videre at denne personen som ikke har lovlig opphold, men har adekvat omsorgsevne, kan tilby sin arbeidskraft mot å få lovlig opphold, og staten Norge og vedkommende kan komme til en enighet om at denne personen kan få lovlig opphold i en periode f.eks. til barnet blir myndig, og jobbe som fosterforelder, eller i en barnelandsby, på den måten kan også flere barn få hjelp.
Jeg aner ikke om det på noen måte er realistisk, eller gjennomførbart, men her er jo flere ulike behov som kanskje kan dekkes, dersom man er kreativ. :sparke:
De som jobber/bor i SOS Barneby (i Norge) er ansatt som fosterforeldre på lik linje med andre privat ansatte fosterforeldre, og følger nøyaktig samme krav etc. Fokuset er på at barna i barnebyen skal ha en stabil omsorgsperson og trygghet, og det kommer alltid først. Det er barnas hjem, fungerer ikke fosterforelderen/SOS-foreldrene er det sistnevnte som må flytte. Dessuten tror jeg kanskje ikke at de får ha med egne barn. :gruble:
:bor i nærheten:
Det er berre lov å gi nødhjelp i korte perioder (1-2 mnd). Men, dersom personen har rett på å bu på statleg mottak, men vel å ikkje takke ja til det tilbodet, er jo situasjonen anleis. Då kan eg forstå nødhjelp/hospits.
Greia er vel at ein ikkje får opphald for å jobbe, med mindre ein har ein kompetanse som ei bestemt bedrift treng, og som bedrifta ikkje kan skaffe på anna vis.
Nei, selvsagt ikke, de får jo lommepenger på asylmottak.
....den eneste utbetalingen i Norge, bortsett fra barnetrygden, som ikke har vært indeksregulert. I 1987 var den tilnærmet livsoppholdssatsen, fordi de ble regnet på linje med sosialhjelpsmottakere, man hadde skjelden kost på mottakene før, og den var på 2500 kroner. Nå er den 2700, den økte med ett par hundre for ett par-tre år siden.
Kva er det meininga at dei 2700,- skal dekke då? Det er jo litt vesentlig for om det er lite eller mykje. Dersom det skal dekke mobilabb + snop/røyk, må det jo halde, men dersom det skal dekke det samme som sosialhjelp, er det jo i minste laget.
Nemlig. Det var jo ein her i Rogaland som vart sendt heim for ikkje så lenge sidan, der eindel av saka mot han, var at han hadde betalt skatt ulovleg i årevis. :dåne:
Det skal dekke det meste, de får noe klær når de kommer, og så får de klestillskudd på linje med sosialtjenestens brukere, 1200 i halvåret, etter behov inntil to ganger i året.
Det skal holde til mat (bor de på mottak med mat, får de halvparten) og alt annet. Så i utgangspunktet dekker det alt det samme, bortsett fra at de har gratis lege og kan få tilskudd til medisiner. Noe forsåvidt sosialhjelpsmottakere også kan få, om de har store utgifter til det.
Eksmannen min klarte til og med å spare 1000 kroner i mnd av sine utbetalinger :P 500 kroner pr utbetaling, men nå var han usedvanlig sparsom også.
Lege/medisinar/tannlege/briller er ikkje ein del av livsopphaldet på ordinær sosialhjelp, og skal alltid dekkast utanom, uavhengig av storleik.
Hm, 2700,- pr mnd når mat er ein del av det, er jo tragisk lite. Det var eg faktisk ikkje klar over.
Har forresten registrert at kommunen får i overkant av 11`pr mnd som "alternativ mottaksplass", og det dekker jo ikkje boutgifter + livsopphald for ein person, så dersom mottaka for tilsvarande tilskot per person, forstår eg jo at dei ikkje kan betale ut så mykje meir for å få det til å gå rundt. Ikkje at det gjer det rett på noko vis!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.