Eller kanskje bare har noen synspunkter og meninger om det?
Jeg sliter litt med hormonbalanse, og tenker å prøve å endre litt i kost/trening/stressvaner - har ett sunt kosthold fra før av, men lurer litt på å spise mer steinalderkost, kanskje 70/30 i starten, så jeg kan kose meg med musliskål hver dag, mens jeg bytter ut frokost, lunsj, middag og mellommåltider med steinalderkost.
Jeg vet ikke hva det vil si med steinalderkost og hva det vil si at den er 70/30. :blond:
Vil du opplyse meg?
Og hva skal det kostholdet gjøre for kroppen?
Jeg må bare tenke på kjendisen jeg leste om som sverget til å alltid ha en pose med nøtter og tørket frukt i bilen som hun småspiste av hele tiden, for "that's how ancient man lived, and he never had a weight problem".
Vel, han hadde ikke bil heller. Og han levde vel til han ble ca. 30.
Det er vanskelig å avgjøre hva som er riktig og galt når det kommer til steinaldermat. Forskningsresultatene spriker.
En eldre studie av befolkningen på øya Kitava ved Papua Ny-Guinea viser at folk som lever på steinaldervis ikke hadde nevneverdige problemer med hjerte/kar-sykdommer og blodpropp. En annen mindre studie tyder på at en omlegging til steinalderkost er en effektiv slankekur og motvirker diabetes.
Andre studier tyder på at steinaldermat ikke er så fryktelig sunn.
Flere ernæringsfysiologer og eksperter er enige om at steinalderdiettens positive egenskaper aldri er bevist. For eksempel er den blitt rangert lavest blant 24 forskjellige dietter i en sammenligning gjort av 22 ernæringseksperter i onlinemagasinet U.S. News Health.
Selv tror jeg dette bare er en ny hype. De som har hatt nytte av steinaldrekosthold har nok et helt annet utgangspunkt enn deg, Nip. Du er jo allerede veldig bevisst på sunn mat.
Jeg vet ikke noe om steinalderkost, men jeg synes ikke det høres lurt ut med streng diett jeg heller, jeg tror ikke du trenger det. Jeg har fått bedre hormonbalanse og blitt kvitt cyster på eggstokkene ved å spise variert, sunn mat og holde meg i aktivitet. For min del må jeg passe på de raske karbohydratene, men ikke noen streng lavkarbokur. Går det ikke an å bare spise mye grønt, frukt, protein og grove karbohydrater uten at det må være en eller annen diett?
Jeg spiser vel litt slik.. Følger litt prinsipper fra en retning som kalles primal blueprint. For meg fungere der yr bedre enn å spise masse brød og høy karbo mat. Men jeg spise likevel frukt osv..
Og så brukte vel dessuten steinaldermennesket hele dagen på å gå rundt og finne disse nøttene og fruktene. Hvis man går 12-14 timer om dagen i ulendt terreng, kan man sikkert spise ganske ubegrenset av det meste. (I alle fall det meste man greier å fange/finne underveis. :knegg: )
Jeg tror det er mange som gjerne vil synse og mene litt om "steinalderkost" uten å ha satt seg noe særlig inn i det utover noen overskrifter de har fått meg seg fra VG og sånn. :D Sånn veldig forenklet så går det jo ut på at man spiser den type mat som var tilgjenglig for steinalderfolka. Kjøtt, fisk, grønnsaker, frukt, bær, litt nøtter og frø. Ting og tang som de kunne fange eller plukke på sin vei. Men ikke kornvarer (ingen drev med jordbruk på den tida), ikke belgfrukter (kan som regel ikke spises upreparert, mange er giftige), ikke meieriprodukter (de hadde ikke husdyr), ikke noe raffinert sukker, ikke noe industrielt prosessert mat osv osv. "Moderne steinalderkost" skiller seg nok en del fra det opprinnelige, jeg tror de spiste mer innmat opprinnelig f.eks. mens i dag spises det mer biff og steik. Også er det vanligere å varmebehandle maten nu til dags. :D
Det finnes flere retninger innenfor "moderne steinalderkosthold", de er vel litt uenige om hvordan dette skal gjøres. Paleo og Primal Blueprint er to retninger jeg har fått med meg, det er kanskje de mest kjente. Noen mener at litt meieriprodukter er helt ok i et "moderne steinalderkosthold". Andre mener ikke. Noen mener rødvin og vitamintilskudd er ok, andre mener ikke. Og samme med kaffe og sjokolade og peanøtter og en rekke andre ting.
Jeg har også fått med meg det med 80/20. -At hvis 80% av det man spiser er "steinalderkost" så kan man tillate seg 20% av matvarer som ikke var tilgjengelig i steinalderen. Antar det er noe i denne gata Nip mener med at hun ville gått for 70/30 i starten.
På 11. plass ser jeg de rangerte en "Slim fast diet" som krever at man skal innta måltidserstattere i form av snack-bar og shake daglig. Sånn i utgangspunktet synes jeg ikke det høres ut som et mye bedre alternativ, men jeg har ikke finlest. Jeg synes de har rangert etter litt rare kriterier. F.eks. fikk "Paleo" (en type steinalderkosthold som jeg nevnte over her) trekk for å være "vanskelig å følge." Og det er nok riktig, men jeg synes ikke det sier noe om kostholdet er sunt eller ei.
Er ikke dette mer en rangering over enkleste/mest effektive slankekurer? Altså "diett" i betydningen slankekur? Steinalderkost kan jo ha positive sider selv om det ikke er den enkleste eller mest effektive slankekuren?
Det er sant. Men de ble ikke noe eldre i middelalderen heller, og da spiste de ikke steinalderkost. Er det ikke sånn at forventet levealder skjøt i været når vi fikk antibiotika, sykehus og sånne ting? Jeg leste akkurat nå om Aché-folket som til nå har levd omtrent sånn som steinalderfolka gjorde. Det står at "major causes of death in the forest period were in-group homicides (especially of infants and children), external warfare, respiratory disease, tropical fevers, and accidents. Over 40% of all adult deaths and more than 60% of all child deaths were due to violence by other Aché or outsiders." Hadde steinalderfolkene hatt sykehus og vært litt mindre krigerske så kunne det jo godt tenkes at de hadde levd lenger. Jeg synes ihvertfall ikke det virker opplagt at det er kostholdet som ga lav levealder.
Forresten Nip, så er kostholdet mitt litt sånn rundt omkring i dette området. Jeg liker ikke å kalle det diett for jeg er ikke på slankekur. Også har jeg ingen merkelapp på det for jeg modifiserer stadig litt etter hva som passer meg. Du kan godt sende meg en PM om du vil. :)
Eg vil berre tilføye at de må ikkje stokke korta her altså :) At snittalderen i steinalder, eller forhistoria generelt, var låg, har nok meir å gjere med skyhøg spebarnsdødelighet å gjere, enn maten. Mange kvinner dø også i barsel. Og mange dø i uhell og ulykker på jakt og fiske. Ein er ikkje særlig trygg i ein stokkebåt til havs. Utan redningsvest. Dei dø av lungebetennelse, blodforgiftning eller andre sjukdommar som vi i dag kan kurere enkelt.
Men den tida dei levde trur eg dei levde temmelig sundt. På våre trakter åt dei svært mykje fisk, skjell og sneglar. Bær, nøtter, røtter og frukt var også veldig viktig. Og så kjøt så klart, småvilt, fugl og større dyr. Det var ikkje sånn at sprang etter rein og hjort konstant - fekk du tak i eit dyr hadde du mat ei god stund. Som Konsulenten seier, så åt dei mykje meir av dyret enn det vi gjer i dag. Innmat er veldig næringsrikt og gir ein del som ein ikkje så lett får av annan kost.
Det er ikke sikkert at kostholdet ga lav levealder, men man har ganske tydelige tegn på at det ble store økninger i befolkningen både da menneskene begynte med jordbruk, og da laktosemutasjonen oppsto (den som gjør av europeere kan drikke melk i voksen alder). Så flere overlevde ihvertfall lenge nok til å formere seg, og da er det sannsynlig at det også gjorde utslag på hvor mange som klarte å bli gamle.
Men skal man først gå inn på noe sånt syns jeg man burde ta det langt mer alvorlig enn å bare kopiere en amerikansk diett. :nemlig:
Er alle forfedrene dine fra samme geografiske område? Hvis du studerer slektstreet noen hundre år tilbake i tid får du ganske godt inntrykk av hvor de oppholdt seg, og du vil se at jo lengre bak du går, jo kortere avstander bevegde de seg på. Du vil alltid få en slenger som kommer vandrende, men de fleste var ganske stedfaste. Hvis 90 % kom fra Hedmark, og 10 % fra Stavanger, da må du sette sammen kostholdet med 90 % reinsdyr, og 10 % fisk. De heldigste har aner fra Europa, da blir det riktig så store variasjonsmuligheter, de verst stilte stammer fra Grønland (øya), og må leve på sel (det er IKKE godt).
Stammer du fra kysten kan du spise fisk og tare året rundt, mens innlandsfolk må legge inn noen lange fasteperioder mellom hver gang de forspiser seg på viltkjøtt. Pass også på å kun spise sesongvarer; frukt og bær om vinteren er ikke godtatt, med mindre du finner det i magesekken til et dyr eller graver det fram fra snøen.
Måseegg er greit, når det er sesong for det. Kvikksølvforgiftningen må man bare prøve å overse. Hønene kom til Norge for mindre enn 3000 år siden, så hønseegg er utelukket. And kan gå an.
Men Gajamor: grunnen til at populasjonen auka med jordbruk er at ved jordbruk produserer ein mat som kan lagrast. Det tillet at ein kan ha større familiar, fordi ein kan produsere eit overskot som held heile vinteren. Ein jeger-sankar kan i mindre grad lagre eit overskot på samme viset. Dessutan forflyttar ein jeger-sankar seg over større område, og kan ikkje dra på masse mat.
Der finst studier som viser at høgda på folk gjekk ned når jordbruket vart vanlig, antagelig på grunn av mindre næring. Men dette kan eg ikkje dokumentere altså...
Og folk har foretatt store migrasjonar i forhistoria. og kanskje særlig jeger-sankerar som levde i større territorier. I bronsealder i Norge flytta ein gjerne frå fjord til høgfjell og ned igjen i løpet av året.
Men samtidig forstår eg ikkje kva ein kan mangle når ein et fisk, grønsaker, bær, nøtter, egg, sopp, kjøtt, fugl, røtter og generelt svært variert kost. Eg er ingen ekspert på dette- men vil tru at ein her har alt av vitamin, mineral, fiber, fett og det meste.
Jo, men i følge den grafen gjekk levealder ned fra yngre steinalder og fram mot jernalder; nettopp dei tusenåra når jordbruket blei meir vanlig. Heilt fryd og gammen kan det ikkje ha vore. Yngre steinalder og bronsealder varte i nesten 2000 år. Det betyr 2000 år med jordbruk og redusert levealder. Steinalderen var jo reint glamorøs i forhold :knegg:
Ok. Men jeg skjønner uansett ikke hvordan kostholdet skal kunne forklare lav levealder i steinalderen. De spiste sunt og variert, må bare henge meg på Syrin og lure på hva de egentlig skulle kunne mangle?
Det finst jo pattedyr, fisk og fugl om vinteren også. Og skjell. Innmat fra dyr er veldig næringsrik. Nøtter og bær kan lagrast i lang tid (tørka bær). Og honning også.
Det er ikkje vanskeligare å fiske sjølv om det er vinter :) Og ein får like mykje fisk. Det ein manglar da er frukt og egg. Røtter har dei nok fått tak i under snøen, om dei måtte.
Eg har på ingen måte sagt at det beste er å ete steinalderkost altså - for min del lever eg fint utan rogn, fiskelever og friskt hjorteblod. Men eg trur ikkje at det er usunt. Eg trur faktisk maten var veldig god i steinalderen ;)
Dei hadde det temmelig behagelig i steinalderen faktisk - gløym alle bilder av forkomne hutrande huleboere med lurvete hår og skitne ansikt. Her fra Wikipedia: Steinaldermenneskenes tilsynelatende enkle livsform og mangel på vesentlige tekniske framskritt gjennom flere tusen år må sees i lys av rikelig tilgang på mat, kombinert med et betraktelig mildere klima enn det vi har i dag. Anslagsvis trengte en steinaldermann kun å arbeide 2–3 timer om dagen for å dekke familiens behov.
Dette har eg også sett argumentert for i meir vitenskaplige kilder enn Wikipedia. Så dei hadde det ikkje spesielt vondt. Det er MYKJE meir jobb å vere jordbrukar. Vesentlig meir jobb. Men gulrota med jordbruket er at ein kan produsere overskot, som gir uante muligheter til rikdom. Og aldri så lite meir makt og anseelse enn naboen.
Wikipedia seier følgande om kosten:
Jakt og fiske, sammen med sanking av spiselige ville vekster, var den eneste måten å livnære seg på de første 5–6 tusen årene her i landet. Mest ettertraktet var nok vilt som ga mye mat, slik som rein, elg, hjort og villsvin. Kanskje fantes også den nå utdødde uroksen i skogene her? Bjørn, ulv, mår og gaupe var nok også ettertraktet for skinnets skyld. Dessuten så var disse rovpattedyrene konkurrenter i matfatet og ofte en trussel mot menneskene, så man gikk nok ikke av veien for å felle disse når anledningen bød seg. I tillegg til storviltet så fantes bever, hare, storfugl og annet småvilt. Fisk, sel, småhval (som f.eks. nise) og sjøfugl utgjorde en stor del av næringsgrunnlaget, og var også hovedgrunnen til man i steinalderen var så bundet til havet. Dette var en lett tilgjengelig ressurs som sjeldent sviktet. Dessuten var muslinger, snegler og andre smådyr også ettertraktet mat. Tidevannsforskjellen og oksygenmengden i havet var større enn i dag, noe som gav enda bedre grunnlag for livet der.
Planter, røtter, bær og nøtter har vært et viktig og nødvendig tilskudd til kosten. Dessuten var klimaet så mildt at det godt kan ha finnes forskjellige ville frukter her. Og – mest sannsynlig – så var det en overflod av alt, både på land og i vann!
Kildene som er henvist til er gode basic arkeologiske kilder.
Her er i alle fall ei kjelde som var ganske balansert. Skeptisk til steinalderkost som diett, men som i alle fall forklarer at livet i steinalder slett ikkje var så ille.
Fjordgård og Lydeking-Olsen viser i sin oppsummering av nyere forskning på området at steinaldermenneskets proteininntak gjennomsnittlig var halvparten av dagens, og at inntaket av mettet fett var bare en fjerdedel. Derimot fikk de i seg 50 ganger mer omega 3-fettsyrer enn oss gjennom sjømat. Inntaket av natrium/salt var en tidel av vårt, mens det øvrige mineralinntaket var fire ganger større. Fiberinntaket var 4-10 ganger høyere og antioksidantinnholdet i kosten ti ganger større enn i dag. Samtidig var inntaket av melkesyrebakterier minst 10 ganger større enn i et moderne kosthold. Dette tyder på at steinaldermennesket hadde en gjennomgående god ernæringstilstand og en utmerket fordøyelse!
Prøver, men får det ikke helt til for tiden må jeg innrømme. Men så sliter jeg med sukkeravhengighet og trøstespising...
Jeg kan anbefale Mark's Daily Apple.
Jeg har ingen søthunger lenger overhodet, kasnkje ikke hatt det siste året eller to... Så det hjelper å komme seg bort fra ferdigmat, det tok litt tid å vende seg av med. Lykke til! :)
Interessant. I dag spiser vi antibiotika som tar knekken på de nyttige bakteriene i tarmen. Samtidig som vi får lite påfyll gjennom maten vi spiser. Mye av maten vi kjøper er død - pasteurisert, bestrålt, kokt og sterilisert. Redselen for sykdomsfremkallende bakterier er stor, det er forbudt å selge upasturisert melk i butikk. Før i tida var folk flinke til å få i seg nyttige bakterier gjennom maten, de syrnet meieriprodukter og bakte surdeigsbrød f.eks. Det er ikke så mange som driver med sånt lenger. Nå har et amerikansk selskap kommet opp med en slags mikrobølgebehandling som gjør at brød får 60 dagers holdbarhet. Fordi matsvinn er et stort problem i industrialiserte land. Og det ser jeg jo. Industrien er flink til å komme opp med løsninger. Men hva blir konsekvensen for folk? Stadig fler sliter med fordøylesen og dårlig næringsopptak. I vesten har vi et kjempeproblem som kalles irritabel tarm syndrom, det er økende i østen. Skal ikke si jeg vet hva årsaken er, det gjør ikke legene heller. Kan det ha å gjøre med at mye av maten vi spiser er død?
Heldig du. Mitt problem er at jeg trøstespiser. Har lest boken "Potatoes not prozac" og det hjalp. Men jeg trøstespiser fremdeles når livet er kjipt. Prøver å vende meg av med det for tiden og så langt alt vel.:)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.