Ah, ungdomsskolen! Jeg husker jeg var 14 år og hørte på gamle Motown-låter, Roy Orbison, CCR og aller mest Michael Jackson. Hippie-venninna mi foret meg med Eels, MR Bungle og Tom Waits, men det satt seg ikke før seinere. Jeg vakke i The In Crowd, for å si det sånn! :knegg:
Så begynte videregående, og jeg tviholdt på mine fillete MJ-trøyer. Men jeg oppdaget også Alanis Morissette, Tori Amos og Lauryn Hill. :hjerter:
De tøffeste hørte på Doors, røyka rev og drakk billig rødvin. Jeg drakk ikke før jeg runda 18 og har aldri røykt noe som helst. Så igjen; ikke akkurat en populær festløve. :knegg:
Men jeg hadde kjæreste, og vi gjorde ikke annet enn å bolle i hormonrus. :D Dette foregikk til lyden av Pink Floyd og Sting, som jeg den dag idag ikke klarer å høre på uten å rødme kledelig. :p
Som 17åring traff jeg en av mine kjæreste venninner, hvis musikksamling jeg fråtset i. Fant Mazzy Star, Cypress Hill, Eve's Plum, Smashing Pumpkins, The Cure, Depeche Mode, New Order, Marilyn Manson og masse annet snadder som jeg fortsatt liker å høre på. Vi bonda over hjertesorg, svart hårfarge og dystre trommer. Ah! :knegg:
Britpop all the way! Oasis, Blur, Suede,Pulp, The Verve, Ocean Colour Scene, Supergrass osv. Hørte også mye på inspirasjonskilden til britpopbølgen, som The Kinks og The Beatles og pittelitt The Smiths.
Blurs "Coffee and TV". Jeg tror nok Blur var min favoritt og de er fremdeles finfine!
[yt]6oqXVx3sBOk[/yt]
Også litt Radiohead.
I tillegg hørte jeg litt på Fugees og Beastie Boys og den slags.
På 90-tallet var jeg fra 12-21 år, så det var i hvertfall mye forskjellig.
Men Depeche Mode har fulgt meg siden "for alltid". Eldre søsken. :nemlig:
Ellers var slutten av barneskolen preget av Guns n Roses. Også fulgte de mest fantastiske år musikkmessig i mitt liv. På ungdomsskolen og videregående var musikk alt. Jeg hørte på klassisk, rock og viser. Jeg hørte på blues, tekno og country. Norsk, amerikansk, svensk.
:hjerter:
Åh! Som jeg kunne forsvinne i musikken!
Og Depeche Mode. Som de kunne hypnotisere meg! Jeg lå med beina oppetter veggen, hodet hengende på utsiden av sengen og magiske ord fra Depeche fylte hele kroppen. Og slik bare tenåringer kan; jeg fikk alle låtene til å handle om meg.
Og jeg var annerledes og rar. Ikke annerledes og rar nok til å høre til blandt utskuddene. Ikke så lite annerledes og rar at jeg hørte til blandt noen andre. Men alle slapp meg inn på et vis. Ingen andre holdt meg utenfor. Bare meg selv. Og den sårheten i å ikke finne sin plass, i å ikke helt finne ordene som beskrev utenforheten jeg følte i alle mulige fellesskap jeg sjekket tilhørigheten til, den sårheten slapp ut i tårer eller sinne på rommet mens musikk hjalp til med å uttrykke alle tanker jeg bar på.
Depeche Mode, Nick Drake, Mazzy Star, Belle and Sebastian, Dum Dum Boys, Tre Små Kinesere, Bjørn Eidsvåg, Trondheim symfoniorkester, Metallica... De gjorde 90-tallet for meg. :hjerter:
Pantera, Sepultura, Paradise Lost, Alice in Chains, Cradle of Filth, Arcturus, Dimmu Borgir, Bolt Thrower, Emperor osv osv. Musikk var kjempeviktig, og vi satt mye sammen og bare hørte på musikk av nye band osv. Men det var ulike former for metal det gikk i.
Det ble mye Dum Dum Boys og brit-pop på 90-tallet, før det sånn halvveis ut i tiåret ble mye av denne karen da eldstejenta kom til verden og var dødsfasinert fra svært tidlig alder over denne vederstyggeligheten som gikk på TV :knegg:
Tidlig 90-tall: Guns n' roses, Skid Row, Motley Crue, Poison, Aerosmith, Led Zeppelin, Ac/dc, Alice Cooper, Nirvana, Pearl Jam. Litt seinere: Iron maiden, Metallica, Alice in Chains, Rage against the machine, Nick Cave, Smashing pumpkins, Prodigy, med masse mer. Alt dette og mye mer til hører jeg på fremdeles.
Mye av dette, ja. :jupp: I tillegg kommer gamle kjenninger som Depeche Mode og New Order - og rockeband som Nirvana, Weezer og Offspring. Vi hørte også på en del plain norsk musikk av typen di Derre, Dum Dum Boys og De Lillos, og sikkert fortsatt noe A-ha også. Og Life ... But How to Live It og Kung Fu Girls!
Jeg var 16-17 i 1990 og 27 da årtusenet tok slutt.
Magica og jeg kunne hatt fine kvelder sammen på 90-tallet, ser jeg. :humre: Ca. sånn var det hos meg også. Sammen med - dengang, nå og alltid: Kiss og Europe.
Jeg hørte ikke skrekkelig mye på musikk, men det som gikk igjen var bl.a. Cranberries, Alanis Morrisette, Nirvana, The The, EMF, Cowboy junkies, Savage rose.
Ace of Base, Roxette, Bryan Adams, litt Backstreet Boys, Britney Spears, Vengaboys. Musikk jeg kunne danse til. Fikk etter hvert kabel-tv, og fikk mer input fra mtv. Endret seg dog vesentlig etter hvert fra 2000 og framover. Sluttet å danse, og utvidet repertoaret i alle retninger. :knegg:
Jeg har alltid vært en punkens mann, så det ble mye Sham 69, Sex Pistols, Slits, Toy Dolls etc. Men også tidlig grunge, som Sonic Youth og Pixies. Motorhead selvsagt, og som noen meeeget overraskende nevnte tidligere (trodde nemlig de var min lille hemmelighet), Eve's Plum.
Av norsk musikk gikk det i Israelvis, Life... But How To Live It?, Backstreet Girls og naturligvis Kong Jokke.
Mye det samme fortsatt, det er vel slik det er å bli gammel?
Først og fremst, helt øverst og uten noen ved siden av: Nick Cave.
Ellers hørte jeg på alt mulig; noe britpop, noe grunge, litt punk, noe funpunk/ska, en dæsj Depeche Mode, litt techno (the Orb, Underworld, Shamen, Leftfield, Prodigy, Faithless, the Chemical Brothers...) og en solid del Marianne Faithfull, Laurie Anderson, Rickie Lee Jones og Mazzy Star og P.J. Harvey.
Mye grunge når jeg kom i tenårene. Så spredte det seg mer utover. Radiohead, Live, Pearl Jam, Suede, Skunk anansie, Alanis Morisette, Seigmen, Lenny Kravitz, Belle & Sebastian, K's choice og mye hippiegreier fra 60-70 tallet. I tillegg gikk jeg på musikklinje og var veldig opptatt av musikaler i en periode.
Jeg var (og er) aldri så veldig musikkinteressert - jeg var for opptatt med å lese bøker. :D
Men på 90-tallet gikk det litt i powerballader, litt Bon Jovi, litt Whitney Houston, litt Bryan Adams, bittelitt Meatloaf og Elton John... Eide veldig lite musikk, lyttet ikke til så fryktelig mye heller, første kjæresten min spilte mye vakker middelaldermusikk for meg, og så gikk jeg en del på Gotham Nights og slikt og der var det jo en hel del "bråkemusikk", som jeg bruker som samlebetegnelse på alt som er røfft og tøfft. :digger:
Helt på tampen av 90-tallet fikk jeg meg kjæreste nr. 2, som hørte MYE på "bråkemusikk", og etter åtte år med ham er det jo en hel del som har bitt seg fast og satt merker. :)
Tror jeg rakk å falle for Rammstein før vi bikket 2000. :D
Jeg tror vi kunne hatt bra kvelder sammen alle tre her. :knegg:
Jeg kom sammen med mannen i -91 (var 19 år) og hørte på alt i heavy - hard rock sjangeren. Med innslag av softere rock også.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
