I lys av Arkens tråd om damen og barnet som brukte huska i hagen deres, så slo det meg at veldig mange reagerer på at det er en forferdelig frekk ting å gjøre. Jeg ville absolutt aldri gjort noe sånt selv, men jeg ville heller ikke klart å føle den helt store opphisselsen over at noen husket på vår huske hvis vi ikke var ute.
Jeg husker veldig godt hvor uglesett et par eldre grinebitere i nabolaget var, og hvordan vi var livredde for at de skulle se at vi gikk to millimeter over tomtegrensen deres for å hente en ball, eller løp igjennom hagen deres fordi det var raskeste vei til en venninne etc. Som barn trodde jeg de skulle drepe meg, og som voksen så syns jeg de overdrev sinnet sitt og reaksjonen sin voldsomt. Jeg hadde hatt dårlig samvittighet resten av livet om jeg hadde skremt vettet av en tynn, fregnete femåring som skulle hente ballen sin.
Så jeg lurer litt på, hvorfor er det slik at vi føler oss krenket på noe vis om noen skulle våge seg inn i vår hage? Og da mener jeg ikke en gjeng ukjente mennesker som tar seg til rette og spiser av frukttrærne eller lager masse bråk mens man spiser middag. Men for eksempel at hagen ligger sånn til at den er en fin snarvei, eller at noen nabobarn leker der etc. Altså ting som vanligvis er innenfor akseptabel oppførsel, men som blir uakseptabelt i det det innebærer å gå ubedt inn i andre hager. Hvorfor blir noen så opphisset over det? Er det følelsen av privat eiendomsrett som er så sterk eller hva?
Jeg driter i det. Hever øyenbrynene litt om noen plutselig sitter og har picnik i hagen vår (har ikke hage nå men hadde tidligere og skal ha igjen sikkert til neste sommer), men jeg er ingen grinebiter når det kommer til å dele hagen litt med meg. Dersom vi skal ha huskestativ og lignende i hagen vår, synes jeg bare det er koselig om folk vil bruke det, selvsagt under visse forutsetninger, som at de rydder etter seg i en eventuell sandkasse og ikke bråker så mye.
Jeg har også vært ute for slike "barneterrorister" som ikke tålte at man satte storetåa på plenen deres engang. Huff.
Uff sånne grinebitteren av gamle mennesker har jeg også vært borti, man glemmer dem aldri! Husker vi måtte hente ballen i en hage, vi ble jaget med kosten bortover gata, ballen havnet punktert i søpla!
Jeg bryr meg katta om folk bruker hagen vår. Vi er flust med unger her og jeg kan si med hånden på hjertet at jeg forstår de vil bruke den. Vi har størst hage med sandkasse, tårn, sklie, båt, trampoline og huske. Er jo rene lekeplassen for et lite barn. Så ja, selvsagt skal det brukes. :nemlig:
Privat og privat. Hagen er jo full av unger hele tida okke som. Musa mi er privat, hagen er en hage hvor jeg ikke liker at noen drar med seg hund eller plukker blomstene mine.
Jeg ser på hagen som en del av mitt private område, på samme måten som inne i huset. Nå ligger vår hage på baksiden av huset, og kan ikke være snarvei noe sted, så det er veldig usannsynlig at noen havner inn der. Så for meg er det mer teoretisk dette. ;) Jeg hadde selvfølgelig ikke reagert om noen kom inn for å hente en ball.
For meg er det å gå inn i andres hage og ta meg til rette bare ikke noe jeg kunne finne på å gjøre. Men å hente ball har jeg gjort noen ganger, det må man jo hvis den havner på feil sted.
Vi har vært plaget endel med hunder som gjør fra seg på gårdsplassen vår, så jeg hadde ikke akkurat sett med blide øyne på at noen kom inn i hagen vår med hund.
Jeg tror dette avhenger mye av hvordan man bor. Vi bor i rekkehus, og det er åpent mellom hus og hage, det er naturlig at man løper litt inn og ut av hverandres hager. Jeg forstår godt at det blir annerledes når man har eneboliger med mer private hager.
Kommer jo litt an på hagen... Både der vi bor nå og der jeg vokste opp, er hagen naturlig avgrenset og ikke noe sted man "tilfeldigvis" går opp i uten å forstå at det er en privat hage. Jeg hadde blitt VELDIG forudret hvis noen plutselig fant på å slå seg til der over lengre tid.
Hadde heller ikke satt pris på om noen fant på å legge en snarvei gjennom min hage. Det er noe med at den er en "forlengelse" av huset, så det blir skikkelig å tråkke inn i min private svære.
Hvis hagen er åpen og lite avgrenset, kanskje i overgang til et friområde - så hadde jeg nok sett annerledes på det. Men det hadde nok vært en grense for hvor nærme huset jeg hadde syntes det var greit at folk tok seg til rette da også (terrasseplattingen er feks HELT uaktuelt...).
Hente en ball eller andre ting, er selvfølgelig en annen sak - skal ikke skremme vettet av noen av den grunn.
Vi bor i enebolig i et turområde. Grenser til en nabo, resten til friområde og blindvei. Ingen som trenger å gå i hagen vår for å komme seg snarere noen plass. Som sagt er det bare hunder som ikke er velkomne hos oss.
Kom til å tenke på at vist det er vilt fremmede folk, ja da ville jeg kanskje sperret opp øynene litt. Er kun nabounger som stikker innom her, av og til har de med en venn som også leker. Ungene mine er stort sett ute å leker sammen med dem, men det hender titt og ofte at lillefrøkna over gata er innom. Her er det gjerde og port, veldig greit når man er så liten og det bor en liten rømling i magen. :nikker:
Vi har ikke små unger som leker, men alle naboene bruker plena som sti. Dette har medført at vi har fått ei gjørmete sti, som det ikke nytter å så i. I tillegg blir bukskene ødelagt hele tiden. Unger har syklet ned buskene, når jeg ber dem være snille med buskene ser de rart på meg, som om jeg er fra en annen planet. Annet hvert år kjøper vi ny hekk. Jeg har vurdert selvskudd. Er luta lei av naboerunger som ikke å gå de 4 meteren ned på veien for å komme til vennene. Det er bare latskap. At hundene mine står på belkongen og bråker, synes jeg er helt ok. Kan de bare skremme dem langt vekk. :sur kjerring:
Jeg går ALDRI i andres hager.
Hvor privat hagen er kommer helt an på hvordan hage en har. Dersom jeg har en hage som er inngjerdet med høye gjerder og port og man må gå gjennom porten og rundt huset mitt for å komme inn til selve hagen, så hadde jeg gjerne synes det var veldig rart om noen jeg ikke kjente tok turen dit. Men med en åpen hageløsning, og huskestativ rett innenfor fortauet, så ville jeg sett det som ganske naturlig om noen stoppet for å bruke stativet.
Der vi bodde før gikk barnebarna til huseieren vår i hagen, helt greit. Det var ikke like greit når de sto med nesa trykt inn mot vinduene og glodde inn. Jeg skvatt litt, kan man si! :skremt:
Mange bruker hagen vår som snarvei, mye fordi det faktisk går en liten sti mellom tomtene, og bak huset ligger det som i utgangspunktet skulle vært et fellesareal med lekeplass (men som dessverre er sørgelig dårlig vedlikeholdt og overgrodd) og det er vanskelig å se hvor stien slutter og hagen begynner.
Det har jeg ingenting imot, jeg bruker snarveien selv.
Prolemet oppstår når nabolagets unger tar sykler og rollerblades inn på plassen vår fordi vi har slike flotte skiferheller på yttersiden.
Om en av hundene våre er ute da, blir jeg lett nervøs, da de ikke er komfortable med blades og gjerne bjeffer og blir redde.
Det skaper en utrygg situasjon for både barn og hunder, så det vil jeg helst ikke.
Klart - om jeg hører hundene bjeffe, går jeg og ta dem inn - og da forsvinner gjerne ungene i samme slengen, litt flaue over å ha blitt "tatt på fersken" på gårdsplassen vår.
Oftest er det ikke nødvendig å snakke til dem i de hele tatt, så det virker som om de fleste faktisk er klar over dette med privat eiendom.
Jeg er svært sjelden sur eller bisk mot ungene - bare en gang har jeg "tatt" en av dem da han sto inne på vår gårdsplass og ropte til ene hunden min og slo etter henne med en pinne fordi hun bjeffet til ham.
Jeg er en sånn som reagerer om andre tar seg til rette i min hage. Jeg er vokst opp skjermet og privat, har i en periode bodd i byggefelt men syntes ikke særlig om det heller. Bor i dag på gård.
For meg er hagen privat på samme måte som huset er det. Vil syntes det var svært merkelig om fremmede damer eller barn plutselig befant seg inne i huset mitt også.
Mulig jeg er sur og tverr av meg. Har vært et par episoder hvor jeg helt sikkert har blitt oppfattet sånn, men jeg vil virkelig slippe å måtte forholde meg til fremmede mennesker i hagen min. Om det er kjente så er det selvsagt bare koselig, men vilt fremmede mennesker som går søndagstur gjennom hagen, koser med hunden og stopper opp for å se på og gjerne også fore hestene. Nei jeg liker det ikke, om de absolutt har lyst til å komme i kontakt med meg eller se på dyrene mine så ville jeg syntes det var både høflig å riktig av dem å spørre først.
Ville heller aldri funnet på å gå inn på fremmede menneskers eiendom for å leke i lekeapparatene deres eller for å betrakte den fine bilen i oppkjørselen deres eller lignende.
Nå ha jeg ingen hage foreløpig, men tror ikke jeg hadde følt meg plaget av at noen brukte et huskestativ når vi ikke var ute, eller gikk over eiendommen. Det er selvsagt under forutsetning av at ingenting blir ødelagt.
Hvis jeg hadde vært ute i hagen selv, tror jeg at jeg hadde ønsket å være mer i fred.
Vi har egen hage. Det plager meg null og niks at nabobarn løper på plenen vår. Jeg hadde følt det som rart dersom noen konsekvent brukte hagen vår som sin egen.
Det handler også om hvordan hagen ligger og hva slags funksjon den har. Jo nærmere huset, jo verre. Hagen er jo til dels til for å skjerme mot naboer og innsyn. Jeg hadde dermed ikke likt å ha andre helt innpå stuevinduene. At de derimot bruker den del av vår hage som ligger et stykke fra huset er greit for meg- men med måte.
Som jeg skulle ha sagt det selv. Jeg har vokst opp i enebolig med avskjermet hage, og er vant til at alle hadde hver sin. Vi gikk da ikke inn på andres eiendom uten å være invitert inn. Hagen vår er veldig avskjermet nå også, med gjerde på forsiden og hekk på baksiden. Jeg liker å kunne være i fred der når jeg er ute, og vil helst slippe at noen ser inn vinduet når jeg sitter i trusa.
Jeg opplever vår hage som vårt private område og på linje med at jeg aldri ville tillate barna å leke i andres hager når barna der i huset ikke var hjemme, tillater jeg heller ikke at andre leker hos oss når vi ikke er der. Jeg ville like lite gå inn i naboens hage når de ikke er hjemme, som jeg ville sette meg på verandaen deres eller gå inn i huset.
Ble forbanna på busken (:rolleyes: ) og sagde den ned. (I alle fall restene av den.)
Sa aldri i fra om busken
Vårryddingen starter og vi finner den nedknekte/nedsagde syrinen vår:mad:
Etter spaning, forhøring av egne barn og nabobarna kommer naboen plutselig på at det er han som er synderen
Naboen beklager hendelsen og påpeker at han trodde det var villniss. Det er vel på sin plass å tilføye at naboen er gartner.Jeg er sikkert en grinebiter, men den jævla naboen synker i kurs for hver dag som går!
Signerer både Maximillia og Hattifnatten her. Såfremt jeg oppfatter hagen min som privat og at det er unaturlig at noen kommer inn hit synes jeg veldig lite om det. Her hvor vi bor ville det vært veldig merkelig om noen kom inn i hagen (som ikke kjente oss). Alle som bor her har egne hager, så hva skulle de ha gjort i vår? I tillegg kjenner ikke jeg alle naboen. Der jeg vokste opp var det anderledes, pga større avstander var det mer naturlig å ikke sitte helt pal i sin egen hage + at jeg kjenner ikke bare de som bodde der, men visste også hvem foreldrene deres var, hvem ungene deres var og vi hadde gjerne noen felles slektninger laaaangt baki. ;)
Det handler vel som flere her sier noe om type hage, type nabolag, størrelse og beliggenhet. Men jeg tror også vi er veldige forskjellige på hva som oppleves privat, og hva som oppleves ubehagelig.
Vi har en knøttliten hage, med ordentlig gjerde rundt hele. Deler av gjerdet er høyt også. Jeg har tillatt meg å si i fra til barn som sitter på gjerdet at det kan være farlig, og at de må gå ned. Dersom noen leker i vår hage, har de fullt innsyn inn i 1.etg hos oss. Nå er det ikke noe problem med hageinnvadering her, men jeg er en type som liker å være litt privat - og som ikke hadde satt pris på å ha fremmede barn i hagen uten at det var avklart først. Det hadde kanskje vært annerledes hvis vi hadde hatt en større hage. De siste årene har vi stadig hatt en jente på besøk i hagen (aner ikke hvem hun er, muligens har hun besteforeldre i nærheten). Jeg har opplevd det litt småfrekt og slitsomt når hun stadig henger i hælene våre når vi driver med hagearbeid, og sitter på gjerdet rett ved siden av oss når vi spiser middag ute. Og glaner, og snakker. Som sagt, vi er forskjellige. Det er mulig jeg har dårlig selvinnsikt, men jeg opplever meg som ganske gjestfri selv om jeg ikke liker ubedt besøk i hagen.
Kom på et par episoder der vi bodde før. Hadde 1,4 mål tomt og det var ikke gjerde rundt. En kveld står et kjærestepar å krangler rett under kontorvinduet mitt, klokken var vel halv tolv en lørdagskveld. Det endte med at jenta slo opp. Kunne ikke annet en le. :knegg:
Da vi fant bilspor rundt epletreet mitt i hagen, syns vi det var nok og 90 meter med stakitt ble satt opp. Flyttet heldigvis derfra før vi måtte male det.:rolleyes:
Dette er et problem som er skikkelig uaktuelt her jeg bor nå. Men jeg tror at hadde jeg bodd et sted, med tettere hus og hager, ville jeg sett på hagen som familiens private område. Og hadde vi hatt et lekestativ stående der, hadde det ikke skadet om de som ville prøve, hadde spurt om lov først.
Nå deler vi hagen med to andre leiligheter, bor i et stort gammelt sveitserhus delt inn i tre leiligheter, men jeg ville reagere om andre vandret inn i hagen vår. Synes det er frekt av voksne å ta seg til rette i andres hager. Det er selvfølgelig helt greit å hente en ball.
Mens min nabo luker mikroskopisk ugress med pinsett og har bannlyst enhver barnlig aktivitet fra det grønne, sparker hans sønn fotball i min hage så staudene mine ynker seg i smerte.
Her flyr ungene stort sett inn i hagene til hverandre. Vi bor i rekkehus og alle har en liten hageflekk. De aller fleste har hekk ut mot gangstien og hull i hekken. Vi bor på enden og det hender rett som det er at barn løper igjennom. Men stort sett er vi ikke i hagene til de som ikke er hjemme annet enn for å hente baller og sånt. Om sommerene driver vi med hagehopping, fra den ene hagen til den andre. Det er sosialt og hyggelig også for oss voksne.
Vi diskuterte dette her på søndag, faktisk, siden to av nabobarna hadde vært i lekehuset vårt uten at vi var hjemme. Vi er enige om at selv om det ikke er noe vi direkte oppfordrer til, er det helt OK. Da føler jeg at vi har litt å gå på når vår lille hyperSneip plutselig står i verandadøren deres. :flau:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
