Det dukker av og til opp i diskusjoner hvordan folk vekselsvis ergrer seg og humrer over at folk viser seg fra smørsiden på FB. Selv ler jeg om noen blir over the top (nærbilder av de figurskårede kålrotbitene og de økologiske speltrundstykkene i skjønn forening med beretninger om kulturelle og sposrtlige fritidaktiviteter nonstop PLUSS en hæææærlig mann!), men utover dette har jeg aldri syntes det har vært speseilt oppsiktsvekkende, humoristisk eller ergelig at folk ikke bretter ut skyggesiden av tilværelsen på FB. Javisst viser folk heller bilde fra skogsturen enn et bilde av at far i huset ligger på sofaen og spiser pottis - men er det ikke sånn overalt ellers i det offentlige rom også, da? Folk viser den noe polerte siden av seg på jobb og i gågata en lørdags formiddag også, gjør de ikke? Jeg synes ikke det er noe ugreit ved dette, egentlig, og jeg har aldri tenkt at FB-venner som er spesielt ivrige på å fortelle at de trener til maraton og vasker og baker dagen lang ikke også har noen mindre heldige aspekter ved tilværelsen. Og med det kjenner jeg ikke på noen mindreverdighetsfølelse eller irritasjon eller misunnelse heller.
At det er hyggelig når folk kan by på bare mer enn en polert overflate, er jeg den første til å være enig i. Jeg tror det gir en økt følelse av nærhet i relasjoner og det er definitivt noe jeg skulle ønske flere kunne tørre. Men jeg synes ikke FB-oppførsel er så mye annerledes enn annen offentlig oppførsel. Og det er jo faktisk tid og sted for alt - jeg byr gjerne på mindre glansede sider av tilværelsen, men de kommer gjerne til uttrykk i en litt fordekt og humoristisk innpakning på FB og det mer ekte og nære er forbeholdt til de som er nære og i helt andre, mer private settinger. Jeg synes vel egentlig at "...men det e vææældig bra på face"-konseptet som vi alle (også jeg) ler godt av egentlig bare et et tegn på god gammeldags sosial kompetanse.
Nå måtte jeg inn og sjekke hva jeg har postet i det siste, jeg er ikke like god på den polerte overflaten alltid. :flau:
Men sånn egentlig er jeg enig med deg. Det er nå den siden man viser av seg selv i andre lignende sammenhenger. Man prater om hverdagsligheter rundt lunsjbordet på jobb, og stort sett tar man på litt sminke før man går i butikken. Og hadde jeg kunne legge på et instagramfilter hadde jeg nok gjort det også.
Jeg tenker at det vel handler om at alle er sin egen redaktør. Og enkelte er bare ikke særlig gode redaktører. :fnis:
Jeg reagerer ikke på at folk legger ut bilder av ting de har laget eller skryter av at de har gjort noe utenom det vanlige. Men enkelte kan kanskje bli litt over the top slik at det er noe flere ganger hver eneste dag og alt blir veldig selvsentrert.
Men de plager meg ikke noe mer enn de som hele tiden prater om sykdommene sine eller de som poster 20 "morsomme bilder" hver eneste dag.
Syns det må være lov til å skryte litt når man er fornøyd med seg selv og jeg liker godt å se på hva folk lager av ting.
Veldig enig med deg, sånn er vi jo alltid. Det likner veldig på disse diskusjonene som hver jul kommer opp om skrytete julebrev/kort. Synes det er hyggelig å lese om flotte unger jeg!
Det jeg syns er enda verre er de som oversharer. Jeg har ikke behov for å se rett etter operasjonsbilder når noen har strammet opp magen på feeden min.
Jeg liker folk som tør å dele både gode og dårlige dager og synes ikke det er plagsomt med sutring. Hvis man for eksempel er kronisk syk synes jeg det rett og slett er teit å bli sur fordi de forteller om det på facebook. Da er det i hvert fall ikke rart om folk bare legger ut smile-hjærte-klæmme-fjes - hvis det er reaksjonen de får når de forteller noe annet.
Det er jo nyanser her, da. I mine øyne kommer det an på hvem man deler forskjellig informasjon med også. Ville man snakket om det man skriver om på FB hvis man møtte alle man deler det med i virkeligheten? Det synes jeg utgjør en forskjell.
I tillegg synes jeg formatet egner seg litt dårlig til noen temaer, det blir litt som å rope ut i en svær forsamling om både det ene og det andre, mens de som befinner seg rundt liksom skal kommentere det i kort form. Det egner seg bedre å slenge inn en kommentar om noe bra eller morsomt som kan svares litt kjapt og greit. Det handler sikkert om at jeg selv er litt privat, og heller tar slike ting under fire øyne enn å skrive om det offentlig, også om det ikke handler om meg selv.
Jeg tror jeg skjønner poenget ditt, Z, og jeg kan forsåvidt si meg enig i mye av det.
Men jeg må også innrømme at jeg knegger rått over Ninnette, og fb-parodien hennes. For jeg ser noen av hennes poeng også.
Folk må selvsagt få dele hva de ønsker på fb, men jammen er det mange som forteller meg MYE mer enn jeg har behov for å få vite. Men jeg klarer ikke å hisse meg opp over det. :knegg:
Enig. Greit at man er sin egen redaktør, men man må også sørge for å ansette en dyktig journalist. ;) Jeg synes ikke det er rart at man viser smørsiden på Facebook, men for meg blir det litt krampaktig å skrive kvitrestatuser (kvitrestatuser-jeg? :hehehe: )to minutter etter at mannen har tatt med seg barna og dratt sin kos, liksom.
Det verste på FB er meningsløs og litt nifs hinting om ett eller annet tragisk. "Utrolig lei meg nå", "Det verste har skjedd".
Det nest verste er de gresselige visdomsordene. de får virkelig frem den menneskefiendtlige sarkastiske Harriet.
Det tredje verste er fyllerøl, rasisme og sexisme. Eller "vitser" som enkelte kaller dem. Hoho, lizm.
Jeg synes det er sosialt kompetent å holde seg til det man ville snakket om med en litt perifer nabo på butikken eller en kollega i lunsjen. Da er det innafor med noe artig om ungene, maraton, hagearbeid, katten eller en ferie. Det er ikke sosialt kompetent å dele samlivsproblemer eller trøbbel med svigermor på FB. Samme hvor reellt det er.
også er det så fint når husstandens katt og hund kommer seg på facebook og så man kan bli venn med de og ha oversikt over foring, løpetid og antall flott i pelsen.
Prosentstatuser er de verste. Ellers så er jeg egentlig ganske altetende. Jeg deler ikke alt på FB, det gidder jeg ikke. Men så er jeg ikke av dem som må overbevise alle andre om at mitt liv er perfekt heller.
Enig med Harriet. Det værsteste av det verste er dårlig sutrehinting (har jeg noen gang sagt hvor mye jeg avskyr sutring?) som "Trist..." "Har tidenes dårligste dag...", "så utrolig skuffa..." eller bare ":'(" også skal alle nysgjerrigfisene spørre vedkommende om "hva har skjedd?" og de invidde kan gi virtuelle klemmer også skal statuseier svare "Vil ikke ta der her på face" eller forsette hintinga for nevnte invidde. Gud bedre, det er så teit! Barnslig og desperat sympatihinting.
Ja, også visdomsord da :gal:. Den som poster visdomsord og copy-paste-statuser havner automatisk i min "hide from newsfeed"- altså vennelistens pariakaste. Der er folkene man har der fordi det ikke er kosher å fjerne dem, men man orker heller ikke de slitsomme oppdateringene.
Det tredje som irriterer meg mer en hæppimøffingjengen er surmaga, passiv agressiv sutring over venner man har på listen sin. Man nevner ikke navn, men hinter i blokkbokstaver til utvalgte som tydeligvis "trenger å høre det". Jeg har et par slike venner på face og det er så lavmål at jeg har ikke ord. Senest i går var en ute og sutret over manglende engasjement i forbindelse med oppussingsprosjekt. Da kommer det en masse "dere vet hvem dere er"-hinting og man legger ut om hvor skuffet man er. Alt avsluttes selvsagt med et stort :D.
Passiv-aggressiv hinting er dumt. Sitater derimot, de kan jeg godt finne på å dele om jeg kommer over noen som treffer. Da snakker jeg om å dele ved å skrive dem. F.eks er jeg veldig glad i Ziglarsitatet om at det ikke er hva man oppnår ved å nå målene sine som er det viktigste, men hva man blir gjennom å nå målene sine. For meg som straks er i mål i forhold til noe som jeg har jobbet mot i mange år er det utrolig treffende. Jobben jeg har gjort på veien har forandret meg. Noe jeg ville gått glipp av om noen andre hadde fikset livet mitt for meg. Så det er den type sitater. De har mer mening enn at det er en floskel med søt kattunge som bakgrunnsbilde. Eventuelt kan de være type Sheldon-morsomme.
Jeg synes per definisjon at visdomsord og "kloke sitater" er teit. Sorry. Det er helt greit at de betyr noe for deg, men for meg er og blir det glorete.
Også har jeg bitt meg merke i at sånn sitatstrøing ofte henger sammen med mennesker man vet lever langt unna oppfordringene om å "Carpe Diem" og lignende.
Jeg sier bare "Ro dæ ne no, Fransoas!" til sånn "livsvisdom" :humre:.
Det er like ille med sin egen mor. Hun skiver sånn som: "De som trykker liker blir invitert på innvielsesfesten vår." Og når hun skulle gifte seg IGJEN skrev hun masse om at bare folk som brydde seg om henne fikk komme i bryllupet. Hinting til sånne som meg som takket pent nei. :snill: Jeg blokket henne. Både på FB og rl. Noen mennesker egner seg i hvert fall ikke til å være på FB, og burde i grunn gått med kronisk munnbind eller noe.
MammaHeksa: Akkurat sånn ja! :knegg:
Og de finnes ut der altså,og de trenger tydeligvis de denne typen oppmerksomhet og bekreftelse flere ganger i uken.
Jeg evner ikke å irritere meg over hva folk skriver på Facebook, så lenge det ikke er i kategorien mobbing eller rasisme ol. Men jeg ler en god del både av og med folk.
Jeg klarer ikke helt å opparbeide meg nok engasjement over Facebook kjenner jeg. Og deler helt sikkert ting som kan finne på å irritere vettet av andre. :knegg: Sjelden sukkersøte visdomsord, men jeg sprer nok litt "visdom" likevel. Og bruker ikke tid på å analysere om det finnes noen som vil synes det jeg skriver er dumt/barnslig/tåpelig.
Det som virkelig irriterer meg er folk som legger ut status fra arbeidsplassen min. Jeg jobber på en av norges største bedrifter som til tider har ett noe turbuluent forhold til en del mennesker. Og da er det fryktelig slitsomt at folk skriver slike ting på statusen innad i vår lukket gruppe ja men ikke offentlig.
Polert er greit. Det blir teit med surving og hintng. Men jeg forstår ikke behovet enkelte (veldig mange) har for å fortelle alt til enhver tid. Det er mengden info som kommer som jeg blir fnisete av. Men irriterer meg ikke, jeg bare dropper å være der.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
