Jeg, bibliotekarstudenten, er i gang med juleeksamen. Jeg skal se på hvorfor krim har en så stor andel av både salgs- og utlånsstatistikken og skrive en artikkel om det. Jeg skal selvfølgelig ha med en hel masse teori og henvise til seriøse leserundersøkelser, men jeg tenkte at for eksempel i et avsluttende avsnitt kunne det vært moro å si noe om hva "folk flest" tenker om saken i dag, jeg skal blant annet nevne kommentarer i noen blogger som omhandler akkurat dette.
Derfor tenkte jeg å høre litt uhøytidelig her inne hos alle bokelskerne: Hva er det som fenger akkurat deg med krimbøker?
Bill.mrk: "3000 ord innen 18. desember" ... :knegg:
De fleste krimbøker er lettleste, man slipper å tenke så mye. :humre: (Leser mye krim om sommeren, f.eks) Litt vil jeg tenke, altså, må jo gruble litt på hvem morderen er. Er de godt skrevet, er de også spennende, skikkelige page-turnere liker jeg!
:knegg:
Supert, svarene over her reflekterer det jeg ellers ser og hører rundt meg. Det kan bli en fin motvekt til teoriene jeg skal jobbe ut fra. Kanskje blir dette et poeng i seg selv: Vi kan mene og analysere alt vi vil, men det er ikke sikkert leserne selv har så mye analytisk tankegang og teoretisk tilnærming når de velger seg en krimbok til sofakosen. :humre:
Alle liker vel litt spenning i hverdagen. Ikke så mye at man sitter neglebitende igjen under teppe med full blære og skjelvende knær, men akkurat passe lettelest spenning?
For mitt vedkommende er det kombinasjonen av underholdning, spenning og en liten flukt i en virkelighet som langt fra min egen.
Jeg har likt bøkene til Jan Guillou om Carl Hamilton spesielt godt, og tror det er noe med det politiske aspektet og detaljrikdommen i disse bøkene som har fenget meg.
Jeg elsker krim. Mye fordi det ikke krever all verden av meg som leser, slik at jeg kan slappe godt av med en god bok i sofakroken, etter en stressende dag der jeg har brukt hodet mye. Det handler også selvfølgelig mye om spenning, plottet, oppbygging, og tidvis gode personskildringer. Det er jo store spenn i krim-sjangeren, og jeg liker godt det aller meste, men til påske skal det helst være klassisk engelsk - Agatha Christie, P.D. James eller liknende.
Mye god krim tar opp samfunnsaktuelle saker på en god måte, og mer spennende og populærframstilt enn mye annet man kunne lest. Krimbøker bekrefter dessuten normalt "orden i verden", hvor de onde får sin straff, og rettferdigheten gjenopprettes. En bekreftelse som er god å ha, særlig siden det ikke nødvendigvis er slik i virkeligheten...
Jeg liker krim fordi ting oppklares, jeg blir sint når jeg leser krimbøker der jeg ikke får løsningen servert med to streker under. I tider der jeg synes livet har vært for "spennende"/ustabilt/stressende så har jeg gjenlest (for n'te gang) Agatha Christie, nettopp fordi jeg allerede kjenner bøkene og fordi jeg vet at der oppklares alle mysterier uten at det er noen tvil om hva som har foregått.
Må jo også legge til at jeg elsker engelsk krim, særlig Agatha Christie. Der ligger noe av gleden også i karakteristikker og beskrivelse av fordums tider :)
Jeg og en venninne fikk nemlig Marekors av Jo Nesbø til jul et år, og vi begge bodde ganske nærme to av åstedene i boka. I romjulen var vi begge alene hjemme en kveld, og måtte ringe hverandre fordi vi var så redde. :knegg: Ikke turte vi å gå ut og bort til hverandre heller, for da måtte vi gå forbi åstedene.
Jeg leser masse krim, opptil flere bøker i måneden. Det er for å slappe av, tankeflukt, og kunne ikke falt meg inn å lese noe tyngre. Det handler om spenningen og grusomheten. Deilig at ikke alt er rosenrødt..... Jeg leser nemlig også Bag of Fun bøkene, men de går jeg fortere lei.....
Jeg synes det er stas å lese bøker hvor du MÅ til slutten for å få med deg hvem som har gjort hva med hvem. Jeg er veldig periodisert når det kommer til type krim, og har gjerne en lengre runde med samme forfatter, 4-5 bøker i slengen. Nå er jeg i en periode med nordisk krim, og har nylig lest Jo Nesbø, Jussi Adler-Olsen og en kjempeskummel thriller fra et Islandsk fiskevær av en islandsk forfatterinne; Yrsa Sigurdardottir.
De fleste grunnene er vel ramset opp allerede. Så jeg vil vel bare poengtere at det muligens også er et motefenomen. 30-40 år siden f.eks. var det western for menn og romantikk for kvinner som gjaldt. I tillegg har vel krimsjangeren blitt mer akseptert av "eliten" og flere dyktige forfattere tyr til krim.
Dessuten finnes det krim for alle typer mennesker, fra "snill" til "grotesk".
Men det er ikke til å stikke under en stol at krimlesningen, og ikke minst -skrivningen, har fått et stort oppsving de siste 10 årene eller så. Og det kommer til å bli veldig interessant å fordype seg i hvorfor det har blitt sånn.
Hehe - nei. Selv om Agatha Christie har vært krimdronning i 70-80 år, betyr ikke det at krim var populær lesning. For 30-40 år siden leste vi mye mindre krim enn vi gjør i dag.
Akkurat dette lå jeg å tenkte på før jeg sloknet i går kveld, så det var nesten litt merkelig å lese dette innlegget akkurat i dag.
Det finnes mange gode grunner til å like å lese krim, de fleste har jo allerede blitt nevnt her. Skal jeg nevne en ting så må det være at i bøkenes verden blir sakene stort sett alltid blir løst, i motsetning til den virkelige verden. Jeg vil tro de som skriver krim har meget høy oppklaringsprosent på sine saker ;)
Ja, men kanskje spesielt i Sverige er det helt utrolig at de får oppklart noe som helst. Det finnes jo kun én, i høyden to, kompetente etterforskere i hvert politiavsnitt. :knegg:
Og når vi snakker om slokning (slokning - rart ord); jeg synes krim er passe lesning å slokne til. Litt spennende, smågodt språk (om man er litt kresen på valg av bok) og litt kjedelig i lengden. Akkurat slik lektyre skal være om man ikke har tid til å lese annet enn på senga like før man sovner om kvelden. Eller slokner.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.