Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Surrogati er oppe igjen i media, og det virker som om det jobbes politisk for å tillate det. Jeg har vært ufrivillig barnløs, men jeg er likevel der at jeg mener at man ikke kan rettferdiggjøre hva som helst for å få barn. Å føde et barn for en søster eller venninne, ok. En fin handling uten penger involvert. Å dra til fattige land og få fattige kvinner til å være fram barn for deg? Beklager, det gjør meg både trist og litt sint.
På rent filantropisk grunnlag er jeg helt for. På halvfilantropisk grunnlag, som flere steder i USA, er jeg sånn tja-ja. På veldig kommersielt grunnlag som i India er jeg svært skeptisk.
Anne Holt hadde et innlegg om surrogati i Dagsavisen her om dagen. Jeg er langt på vei enig med henne i at man må se pragmatisk på det, for det vil forekomme. Og det er cirka umulig å forby nordmenn å gjennomføre ting i andre land som er lovlige i det landet. Dermed er antagelig den beste approachen i forhold til etikk å fasilitere surrogati i land hvor man kan forvente at kvinnene har reelle valg og vet hva de gjør.
Jeg er foreløpig i mot. Jeg syns det er problematisk å benytte seg av kvinner i fattige land til å gå gravide for en. Å tillate surrogati i Norge er jeg skeptisk til på barnas vegne. Norge er så lite at det kan bli komplisert både for barna, og for surrogatmødrene, tenker jeg. En ting er å føde et barn som flytter til et annet and, noe annet er det om det går på naboskolen.
Jeg er kjempetrøtt etter kveldsvakt så hodet virker ikke akkurat nå, men kort fortalt så kan tenker jeg at det kanskje er bedre å selge kroppen sin til surrogati en alternativene.
Nå synes jeg ikke at kjøp og salg av mennesker er bra, men noe ganger kan det være bedre en de alternative løsningene på fattigdom som gjerne oppstår når krisen blir stor nok. Ideelt sett burde dette jo ikke være nødvendig, men siden verden ikke er ideell så synes jeg ikke dette er den verste løsningen for disse kvinnene.
Det ideelle ville jo selvfølgelig være at surrogatmødrene kom fra I-land og hadde kontroll over egen kropp, og personlig ville jeg ikke valgt sorrogatmor fra India.
Kommersiel surrugati er jeg imot. Kjøp og salg av mennesker, kjøp og salg av kropp. Jeg kan ikke se at argumentet med at alternativet til disse kvinnene er verre. De fleste av oss er i mot barnearbeid, i utgangspunktet er alternativet for barna verre. Vi kan likevel ikke lene oss tlbake og anse dette som økonomisk bistand og velgjøring. Dersom vi er opptatt av disse kvinnene sine levevilkår må vi engasjere oss i det spørsmålet uten å måtte godta kommersielle kropper.
Nå er det vel sånn at de fleste surrogatmødrene fra India nok ikke ville prostituert seg som et alternativ. Sånn jeg har forstått det er det ikke de aller fattigste kvinnene som er ønsket til dette, men heller de som trenger penger for å kunne eie bolig, gi barna høyere utdanning osv... Selv om de blir betalt for dette er det jo vanskelig å vite hvilket press de er under fra familie eller agentene som formidler denne tjenesten og om dette er et valg kvinnene ville tatt ellers.
Sterk motstander av surrogati-industrien som bedrives i land som f.eks. India.
Jeg mener helt klart at dette er misbruk av mennesker, man utnytter deres fattigdom,
de får "knappenåler og glansbilder" i innbytte for å leie
ut livmoren sin. Det er lov i India, men det er forbundet med skam, så de blir stuet
inn på klinikker og gjemt bort under svangerskapet, dette er noen av årsakene til at
jeg er motstander av surrogati fra u-land.
Det var en god artikkel synes jeg. Hvorfor skal argumenter som brukes være mer akseptable her enn tilsvarende argumentasjon når det er snakk om prostitusjon?
Jeg lurer på ett par ting.
Hvor mye betaler ett vestlig par for å bruke en surrogatmor? Ettersom man antar at "kjøperene" er ressurssterke mennesker Svar: Ifølge surrogati.no er det vanlig at det koster opp til 800 000 norske kroner å få et barn via en surrogatmor.
Jeg syns det er vanskelig å være enten for eller mot. Jeg er i mot utnyttingen av mødre i India og syns det hele vitner om en kynisk industri. Samtidig så syns jeg at muligheten burde finnes, innen for gitte rammer. Om noen av mine søstre ikke kan få barn, så kunne jeg vurdert den muligheten å bært fram et barn for dem om det lå tilrette for det.
Jeg er ikke i mot surrogati på generelt grunnlag, men jeg synes det er moralsk forkastelig å kjøpe andres kropper. Uansett om man vil ha sex med dem, ta ut en nyre eller bruke dem til å bære fram barnet sitt. Hvis vår medfølelse med den som ikke selv kan få barn er så stor, så får vi heller stille opp som surrogatmødre for dem selv. I stede for å overlate jobben til fattige. Jeg ser at det er vanskelig med et forbud, men et burde være moralsk forkastelig for de fleste, også prinsesser.
Selvfølgelig heeelt off topic, men jeg klikket inn her fordi jeg leste " Spaghetti - hva synes vi om det? :)
Surrogati vet jeg lite om, så vet egentlig ikke om jeg er for eller mot. Rike damer som bare betaler for et barn, nei. Barnløse som ikke har andre valg og gjerne vil ha barn, tja.
Jeg syns surrogati er en dårlig løsning både når den er kommersiell og ikke-kommersiell. Den ikke-kommersielle har jeg forståelse for, den kommersielle syns jeg er forkastelig.
Jeg antar at det er Mette Marit du sikter til? Jeg ser at Carl Erik Grimstad også er bestyrtet over kronprinsessens handlinger. Jeg synes dette også er noe som godt kan debatteres: kan kronprinsessens handlinger løsrives fra selve debatten om surrogati? Hun ønsker tydeligvis å ikke si noe om hva hun selv mener om surrogati, hun ønsket kun å stille opp og passe to barn, som trengte å passes på uavhengig av hvordan de var blitt til. Men siden hun er kronprinsesse, så får hun ikke anledning til å ikke mene noe med handlingene sine?
Det er sikkert ikke en strategisk lur handling av henne, men jeg forstår henne godt. Jeg er ikke tilhenger av surrogati, men om en av mine hadde fått barn som lå alene i India, via surrogati, og ikke kunne reise selv, da hadde nok jeg også reist. Barna var født, og to små mennesker er noe annet enn mine prinsipper.
(Og han der Grimstad er da bare en sur fyr som er misfornøyd med alt kongehuset foretar seg - bitter og sur. Han har svært liten troverdighet i mine øyne.)
Jeg er for, så lenge det foregår under ordnede forhold som beskytter alle parter. Jeg synes lite om å utnytte fattige kvinner i fattige land, og jeg tror nok at de som velger slike land sannsynligvis gjør det fordi det er billigere. Da er jeg mer positiv til måten det foregår i f.eks. USA og Canada. I USA må familien ha en viss inntekt fra før, de skal ikke måtte være avhengig av pengene de får for å klare seg. I Canada kan de ikke ta betalt i det hele tatt (de får selvsagt dekket faktiske utgifter underveis), for det skal ikke gjøres for å tjene penger.
Det er ingen grunn til å tro at damer i India velger "fritt". Det kan vel så gjerne være mann, svigermor, svoger til enker og farløse jenter som presser dem. Sånn er det alltid når det er penger å tjene. Det er stor helserisiko. Hormoner, keisersnitt fordi ungene må ut til overleveringstiddpunkt, veldig mange tvillinger som er risikosvangerskap. Hvorfor er det ok hvis man ikke liker Barnearbeid eller slavefabrikker i Kina?
Og hvorfor snakker ingen mer om de som kjøper ungene? Det er folk som ikke har blitt godkjent for adopsjon. Eller folk som ikke søker fordi de vet de blir avvist. Alle er ikke søte, rike, homoer fra Vinderen. For et eldorado for de som vil utnytte og misbruke barn, foreldrerett og all makt over unger som ingen vil etterlyse eller savne.
De lå sikkert ikke alene, når de lå på et sykehus. Antakelig et av de bedre sykehusene også, med kvalifisert helsepersonell. Og sikkert mulig til å leie ekstra oppfølging.
Problemet med MM er dessuten at hun ikke er "privat" når hun reiser på diplomatpass. Og er hun i tjeneste kan hun ikke involvere seg i lovbrudd. Det er sånt andre mister jobben for.
Synes det er stor forskjell på surogati som tjeneste mellom slektninger/venner og ubetalt enn som kjøpt tjeneste. Det siste er jeg imot på lik linje som jeg er mot salg av kropp i andre former. Sånn helt ærlig så synes jeg ikke at leie av livmor er et hakk bedre enn tradisjonell prostitusjon. Helelr tvert i mot. Blir et søkt dilemma, men jeg hadde heller hatt ganske mange samleier med ukjente mot betaling enn et svangerskap.
Ja, mange av dem fordi de er homofile. Og menn har lite å hente på å reise til Storken i Danmark.
Så med mindre de innleder et forhold til en kvinne, får de barna de ønsker seg også enten dreper kvinnen på et slikt vis at de kommer unna med det eller får henne deportert, er surrogati vel eneste mulighet?
Å være delforelder kan vel neppe sammenlignes med å ha barn der begge er fulltidsforelder. Med mindre det er vanlig at man da stebarns adopterer? Altså at den lesbiske moren ikke har noe kontakt med/juridiske rettigheter ovenfor barnet.
Jeg har ikke noe klart standpunkt for eller imot dette, men det er ikke et likhetstegn med at avslått adopsjon gjør noen "uegnet" som foreldre. Homofile par er her nevnt, og så har du de som f.eks har hatt kreft på "feil"sted, som da ikke får adoptere eller har mulighet til egne barn.
Jeg kan skjønne at de velger dette alternativet.
Jeg liker , som noen andre har nevnt, regelverket som er i Usa og Canada. da synes jeg at det foregår i regulerte former.
men utnyttelse av fattige for dette, det er jeg i mot.
Vel, der ser jeg at jeg faktisk hadde en mening om dette, gitt.
Vis man greier å regulerer adopsjon fra fattige land, på en slik måte at barn ikke blir "handelsvare" burde det også være mulig å regulere surrogati.
Problemet med surrogati er at det blir en uskyldig tredjepart, som nå lider nød, fordi norske myndigheter ikke greier å bestemme seg og har en stikke hodet i sanden holdning til hele greia. Så lenge en av foreldrene, eller begge, er biologisk mor/far tror jeg det skal bli svært vanskelig å hindre dette.
Det handler om biologi, det å få et nyfødt barn, å ikke orke å vente fem-seks år på å få barn, osv. Jeg mener også vi må slutte å dra frem adopsjon som motpolen - det finnes ikke nok barn å adoptere. For nordmenn er adopsjon utrolig vanskelig, og det er nå nærmest utopi å kunne få søsken dersom man har vært så heldig å klare å få adoptert ett barn. Og som sagt er det altså forskjellige ønsker folk har, og det er ikke alle som ønsker usikkerheten som ligger i å adoptere heller.
Jeg har lest mange tusen sider om surrogatsvangerskap, og vurderte i 2004 å selv benytte det. Jeg deltok da i et surrogatforum i USA, og ble godt kjent med motivasjonen til de som valgte å bære frem barn for andre, og for de som valgte å benytte seg av surrogatmødre. Det er helt klart mulig å tilby surrogattjenester på en ikke-kommersiell måte. Norske kvinner reiser utenlands for å bære frem barn for fremmede, fordi dette er noe de ønsker å gjøre. I England er det ikke tillatt å ta betalt for å være surrogatmor, og allikvel er det flust av kvinner som vil gjøre jobben. Det bør absolutt være mulig for Norge å klare å regulere dette ved å åpne for surrogatsvangerskap i Norge, hvor surrogatmor ikke tjener penger på det.
Å benytte seg av indiske kvinner er såklart betenkelig, og jeg forstår at norske myndigheter sliter med å komme opp med en god måte å regulere det på, slik at det enkleste blir å forby surrogacy fullstendig. Jeg tror dog behovet for å reise til India vil reduseres betydelig dersom det tillates utført i Norge. Kanskje er én vei å gå å gi svangerskapspermisjon til foreldre for surrogatbarn født i Norge, men ikke hvis de er født utenlands? :vetikke:
Det er ikke noe ulovlig ved å benytte seg av surrogatmor i India.
Det Mette-Marit gjorde synes jeg utelukkende var tøft. Selvfølgelig skjønte hun at det ville komme reaksjoner. For foreldrene vil jeg tro forskjellen er ganske enorm på å ha nyfødte tvillinger på et fremmed sykehus de ikke kommer seg til, og å ha de samme nyfødte der ivaretatt av noen man kjenner personlig og stoler på. For barna vil jeg også tro det utgjør en forskjell å være ivaretatt av medisinsk personale og av noen som er glad i dem.
No offence, egentlig, men det høres helt vanvittig ut. Barna dine er produsert på uakseptabel måte, så da skal du ikke få ivareta dem og sørge for at de utvikler en trygg tilknytning til deg?
Høres påfallende ut som andreklasses unger. Litt sammenlignbart med lesbiske som fikk barn før det ble tillatt i Norge. Der ble det (og blir til dels ennå) diskriminert saftig overfor barna, fordi man ikke anerkjente en av foreldrene. Ingen permisjoner, ingen rettigheter ved dødsfall osv.
Hvis kvinner ønsker å bære fram andres barn, helt greit. Det jeg reagerer på er kjøp og salg av mennesker. Fattige folk som ikke hat så mange andre valg. Det synes jeg faktisk det er rart at man benytter seg av.
Men er det egentlig forbudt for meg å bære fram et barn for min homofile venn og overlate foreldreretten til ham som far? Kan jeg ikke adoptere bort barnet, selv om jeg fødte det?
I see your point. Men ok, se bort fra pengebiten. Slik det fungerer i dag må mor adoptere surrogatbarnet, ettersom biologisk mor per definisjon er fødende mor. Dersom det ble utført i Norge, av norsk helsevesen så vil klinikken kunne bekrefte at surrogatsvangerskapet var utført ihht regelverket, og mors og fars navn ville kommet på fødselsattesten. Det vil medføre betydelig lavere risiko for mor (som personlig er mitt største ankepunkt mot selv å noen gang skulle benytte surrogacy), som vil gjøre Norge til et preferert alternativ. Slik tilrettelegging tror jeg ville redusere behovet for indiske surrogatmødre, og være et skritt i riktig retning. Å totalforby surrogatsvangerskap tror jeg ikke hjelper noe som helst, det vil kun bli flere dodgy løsninger.
Syns det var grådig snillt av Mette-Marit og hjelpe venneparret sitt, for hun har nok skjønt det kunne bli "bråk" av det, men hun stillte like fullt opp.
Og si at barna ligger på sykehus og blir ivaretatt, vel, hadde det vært mitt barn som hadde liggi på sykehus i India og jeg ikke hadde kommet meg ned, så hadde jeg virkelig satt pris på at noen andre hadde reist ned og iveratatt de.
Og si at de som bruker surrogatmor har fått avslag på adopsjon syns jeg er litt tåplig å si. Noen av de har sikkert fått avslag, men ganske langt ifra alle. Adopsjosnkøene idag er jo åresvis lange, og man blir jo ikke yngre selv etterhvert som årene går.
Jeg syns heller ikke MMs reise kan regnes som et innlegg i surrogatdebatten. Jeg har ikke noe problem med at hun reiste, selv om jeg er i mot surrogasi.
Det du ikke vil få til lovlig er å benytte et donert egg. Å bruke ditt eget egg er det som kalles "tradisjonelt surrogatsvangerskap". Vanligvis ønsker surrogatmødre å benytte noen andres egg, såkalt "gestational surrogacy".
Å adoptere bort barnet kan du alltid gjøre, men du får ikke selv bestemme hvem adoptivforeldre blir. Dersom du har en far til barnet kan du overlate foreldreskapet til faren, men du vil fortsatt være bidragspliktig, med mindre adopsjon skjer. Og det skjer jo ikke om du bare gir bort barnet til far.
Jeg tror ikke at de som velger surrogasi nødvendigvis er folk som ikke får adoptere. Sannsynligvis heller folk som ikke ønsker å adoptere. Enten fordi de ikke klarer å slå fra seg tanken om egenfødte barn, eller fordi de ikke orker den lange ventetiden det omfanget for adopsjon. Å måtte vente 5-6 år kan ta motet fra se aller fleste.
Jeg har egentlig ikke noen innvendinger mot surrogasi når det skjer uten penger involvert og for å hjelpe. Men jeg er veldig i mot surrogasi i land hvor det blir en inntektskilde, slik som i India. Og særlig når det kan få slike konsekvenser som beskrevet i kronikken i HI.
Å få barn er ingen menneskerett. Å få foreldre er det.
Jeg har fortsatt ikke bestemt meg, men ser jeg er på linje med Shute her når jeg leser tråden.
Jeg synes på ingen måte det er uproblematisk med surrogati. Samtidig kjenner jeg et homsepar som har fått tvillinger fra India og jeg unner både dem og barna deres et liv sammen.
At man ikke er til stede når barna fødes er jo en risiko man bør ha vurdert ved surrogati. At MM skulker jobben for å dra på diplomatpass til et sykehus synes jeg igrunnen ikke noe om. Hadde feks naboen min gjort noe tilsvarende synes jeg det hadde vært topp. Men hun hadde da i større grad reist som privatperson, ikke som kongelig med slike privilgeier.
(I tillegg synes jeg det var litt pussig at dette var venner, hvorav han ene var 80 % ansatt i kronprisnparets fond. Jeg lukter et snev av nepotisme, det er jammen meg fint å være godt kjent med fiffen)
For det første, Pelle, vi vet vel ingenting om hun skulket jobben? For det andre er det ganske vanlig å være god venn med folk man jobber tett med. Det får være måte på til sniping, da.
Nå er det slik at apanasjen er kongefamiliens "lønn" og dekker også personlige utgifter. Skal man sette det på spissen betaler skattebetalerne også fredagspilsen til kronprinsen. Deal with it liksom.
Ja, det er nok en rekke andre som føler at det er en overflod på mange offentlige områder. Som f.eks. innenfor helsevesen og politi. Og det i verdens rikeste land!
Vi bruker da alle av skattepengene hver eneste dag, sånne argumenter syns jeg er så utrolig tullete. En fødsel f.eks. koster i snitt 60 000 kroner. Fra barna blir født til de går ut av videregående bruker staten i snitt 1,9 millioner kroner per barn bare på barnehage, skole og barnetrygd. Med tre unger suger du penger ut av statskassen daglig.
Dette går egentlig ikke inn på hvorvidt kongefamilien gjør en god jobb for å representere landet e.l. Det går med om de samme oppgavene da kunne vært utført like godt uten at det sløses.
Samtidig som det koster staten å ha ungene mine i skole, barnehage, helsetjenester osv. er jeg med å betale skatt og avgifter, samt er med på verdiskapning gjennom min jobb. Å bidra slik til fellesskapet ser man positivt og forståelig på. Jeg betaler imidlertid ikke med glede for at Mette Marit skal kunne uføre vennetjenester på en slik måte.
Så kan hun ellers besøke barnesykehus i utlandet med et månedlig driftsbudsjett tilsvarende én av hennes kjoler - eller pelsbesmykkede jakker...
Jeg er skrekkelig dårlig på føding og det er en av grunnene til at jeg er skeptisk til surrogati. Å føde er noe av det skumleste man gjør som kvinne, og jo lenger vekk fra Norge man kommer, jo skumlere blir det. Jeg hadde mest sannsynlig dødd av mine fødsler. Jeg tar ikke lett på graviditeter og det finnes ingen penger i verden som hadde kunnet betalt for mitt tredje fullgåtte svangerskap med total bekkenløsning og påfølgende barseldepresjon. Hvordan kan man sikre at de som bærer frem barn for andre får den nødvendige oppfølgingen etterpå? Jeg har måttet legge betydelig innsats i å bli bra igjen, og 40 000,- ville nok ikke ha holdt.
Og hvordan hadde det gått med familien din om du hadde dødd i ditt forsøk på å gi rike norske foreldre et barn? Jeg skjønner ikke at noen syns det er verdt det - altså å kjøpe en "vare" som innebærer så stor risiko for selgeren.
Jeg mener at monarki er å holde mennesker i uakseptabelt fangenskap fra fødselen, og synes det er hinsides smålig å jamre over representasjonsbudsjettet i tillegg. :himle: For øvrig har vel kongefamilien en solid privat formue, jeg synes det er helt latterlig å gå ut fra at Mette-Marit har misbrukt de berømmelige skattebetalernes penger i denne saken. Om noe er problematisk her, er det vel om turen innebærer å flagge et politisk standpunkt som er for kontroversielt for en i hennes posisjon.
Nå er India tildels et land som er lagt framme på medisin på en del områder. Med pengene som legges igjen i dette, ville jeg tro at det er private klinikker med "god vestlig standard" som benyttes for å beskytte "investeringen"? Så at det nødvendigvis er noe høyere risiko enn i Norge vet jeg ikke. Men en risiko er det.
For hver gang denne tråden dukker opp i kontrollpanelet mitt, går det mer og mer opp for meg hvor fullstendig feil og absurd jeg synes det er å bruke andres kropp som maskin for å bære fram et barn.
Investeringen ville nok blitt beskyttet, men for min del har jeg - pga første svangerskap og fødsel- hatt til dels store problemer med å bli gravid igjen og føde normalt etterpå. Dersom en indisk surrogatmamma skulle ha hatt et katastrofesnitt med påfølgende kraftige infeksjoner som umuliggjorde ny graviditet uten hjelp så ville man jo frata surrogatmammaen muligheten for å få nye barn. Og hvis hun, som jeg, kunne få hjelp til å bli gravid igjen, så ville en vanlig fødsel være umulig pga de skadene som hadde oppstått første gang.
Jeg var på Rikshospitalet og ble ivaretatt på beste måte, det er ikke sikkert at en fattig indisk dame med 40 000,- i lommen ville klart å få samme hjelp og oppfølging.
Sånn sett er lønna til alle som jobber i staten "felleskapets penger". Skal alle statsansatte måtte stå til rette for deg og forsvare hva de bruker egne penger og fritid på?
Det går faktisk fint an å være i mot monarkiet uten å fremstå som en sur, jantete sutrer. You should try it sometime!
Nå trekker man det veeeel langt. Penger tjent er penger tjent. Når er det relativt begrenset hva de fleste i staten tjener. Men, hvis man benytter seg av statlige tjenester på privaten gjennom å utnytte sin stilling, så vil det gjerne ikke være noe som er akseptert. Så ja, det er noe de måtte prøvd å forsvare....
For kongefamilien har man kostnader knyttet til hva de velger å gjøre - ikke bare hva de får utbetalt. I den grad penger brukes, skal budsjettene for senere år settes opp. Sett slik er det vel som i det offentlige ellers viktig at pengene blir brukt opp, slik at man ikke skal få et mindre budsjett neste år... ;)
De har en del som er lønn - penger som går direkte til dem. Så er det videre budsjetter ved siden av for driften, reiser, sikkerhet osv. Strengt tatt er det ikke så mye lønnen trenger å dekke. Riktignok må de dekke litt mer enn konen og dronningen, ettersom hele hoffet ikke er noe som betales med apanasje.
Men ok, Mette Marit og kongefamiliens forbruk - og komfort - er naturligvis viktigere enn en del andre tjenester det offentlige har som oppgave å tilby.
Nå mener jeg at representasjonskraften til kongefamilien nok kan ha en viss verdi - men ikke nok verdi til at jeg mener vi trenger å opprettholde dem. I dag grad man skal ha dem, må det settes premisser for hvor mye penger vi skal bruke på det. Jeg blir imidlertid småkvalm i de sammenhenger en del personer av kongefamilien omtales som "folkelig"...
Hva de kongelige deltar på er jo gjenstand for en ganske nøye vurdering, nettopp fordi deres tilstedeværelse bedømmes som viktig. Så hvis hun skulle delta, vil jeg påstå at det var en viktig middag, nettopp fordi de er symbolpersoner med dette som jobb.
(Har lest det i en avis, ut over det har jeg ikke kjennnskap til påstanden)
Jeg har ikke lest alle innleggene på de to siste sidene, og dette er litt på siden. Men hva er egentlig grunnen til at pappaene til disse barna ikke fikk visum i rett tid, mend Mette-Marit bare kan dra? Kan de bare dra hvor de vil uten å følge visumregler?
Herlighet. :himle: Kanskje Mette Marit hadde noen feriedager til gode. :snill: Det er alltid ekstra utgifter knyttet til at kongefamilien drar på ferie, mener du at de ikke skal få lov til å reise privat?
Men ingen nevner moren i India som måtte gi vekk sitt barn.
Hva om hun hadde flere barn,
hva om hun var analfabet og hadde lite kunnskap om det hun gjorde,
hva om hun ble tvunget av sin mann å gjøre dette,
hva om hun gjorde mot sin vilje,
hva om hun fikk varig men av sitt svangerskap,
ikke uvanlig at Kvinner/mødrer dør under fødselen i u-land.
Hvilken hjelp ga egenligt pengene henne som måtte gi bort sitt barn.
Hvordan går det med henne nå.
Uhyre merkelig at også konglige støtter denne type menneskehandel fra fattige u-land, som India.