Våre barn er godt opplært i at bilkjøring betyr at de må sitte med selene på, og de må sitte ordentlig i setet. Her har vi nulltoleranse for avvik. Dette vet de, og de både respekterer og aksepterer det. Storesøster sa senest i dag at det var helt utenkelig for henne å ikke ta på selene. Det er noe hun gjør automatisk.
Pga at mine barn går i auto på dette, så er jeg nå på fremmed mark. Jeg har aldri måtte mase på de på dette, og jeg har heller aldri måtte sjekke at de faktisk har tatt på selene.
Jeg kjører storesøster og venninnene rundt endel, og den ene venninnen vet jeg er slu på dette her. Storesøster har blant annet fortalt at denne venninnen aldri bruker seler i bilen til foreldrene. Hun skryter av hvordan hun lurer dem til å tro at hun har tatt på.
Siden jeg sitter inne med denne infoen, så er jeg veldig bevisst på at jeg skal høre klikket fra selene bak når hun sitter på, i tillegg til at jeg ser i speilet. Og hver bidige gang hun sitter på, så må jeg si fra. "NN, ta på deg selene, for jeg kjører ikke før alle er sikret".
Jeg ser i speilet at hun himler vanvittig med øynene når hun så tar dem på. Ørene mine er da kun fokusert på å høre klikket, og så kjører jeg.
Problemet mitt er det at jeg kjenner denne jenta litt for godt. Hun er slu, og hun juger og lurer så det holder. Jeg stoler av flere grunner ikke et sekund på henne. Dessverre.
Så jeg tenker jo i mitt indre at hun er slu nok til å klikke på selene, for så å lure dem av igjen.
I speilet så ser jeg at selene ligger over brystet hennes, men jeg klarer ikke å se om hun faktisk har dem klikket fast. For for henne så er det sport i dette med å lure de voksne...
Jeg vet at jeg fysisk burde sjekke om de er på, men jeg føler at det blir litt vel pågående og litt vel mye "jeg stoler ikke på deg", og at det igjen kan gå ut over storesøster. Og jeg er redd jeg overdriver min negativitet overfor denne jenta.
Samtidig så er jeg jo livredd for å kjøre rundt med henne. Enn om hun faktisk lurer meg og noe skjer? Så langt så har jeg kun kjørt i byområdene med henne, så de mest dramatiske ting skjer neppe, men uansett.
Jeg har veldig lyst til å "ta henne" for dette, men hvordan gjør jeg det uten at det rammer storesøster.
I gamle dager, da jeg var tenåring, var det ikke påbudt å ha på seler i baksetet. Jeg brukte det sjelden, helt til mamma nevnte at "ved en kollisjon er det ikke sikkert at du dør, men du kan bli skikkelig skadet og få ødelagt ansiktet ditt helt". Det skremte meg skikkelig (for tenåringer dør jo ikke, men kom å si at jeg kunne fått ansiktet fullt av arr!)!
Kan det hende at hun lar seg skremme til vett av noe sånt (hun også)?
Jeg har vært på tanken, men jeg føler det blir litt feil også, all den tid jeg ikke vet om hun lurer meg.
Den dagen jeg tar henne i å ha lurt meg, så er det slutt. Da vil hun få valget: enten så aksepterer du at jeg forlanger bruk av seler, og at jeg kommer til å sjekke deg mange ganger under turen, eller så er det slutt med å sitte på.
Problemet mitt er pr i dag at jeg ikke vet, og at jeg ikke helt vet hvordan jeg kan sjekke henne, uten å lage noen strid mellom venninnene liksom.
Hun forteller andre at hun lurer foreldrene til å tro hun har bilbeltet på, uten å ha det. God nok grunn til å ikke få sitte på i min bil. Du kan ikke stole på henne, og det kan hun like gjerne lære nå at får konsekvenser for hvordan andre behandler henne.
Prøve å appellere til logikken: Poengtere for henne hvor teit det er å sitte og holde på selen hele turen når hun bare kan klikke den fast og bruke hendene til å skrive sms'er og sjekke Facebook på mobilen? :vetikke:
Tro meg...jeg har mye jeg kunne fortalt denne jenta ang min tillit til henne, men det lar seg ikke gjøre uten å henge ut storesøster.
Det har vært flere ting som enten storesøster har betrodd meg, eller som jeg vet, uten å ha kunnet tatt henne for, der og da.
Men jeg skal finne på noe lurt her. Jeg kom forresten nå på at mannen min ikke er like obs på dette som meg, og han kjører rundt med henne endel han også. Han skal nå informeres, så får han også ta litt tak når han kommer hjem. Han har, på en merkelig måte en annen innflytelse på denne jenta, samt at han er sluere enn meg til å avsløre ting, ute at folk helt forstår at de er tatt på fersken :knegg:
Jeg fatter forøvrig ikke at det ikke er alarm på selene bak. det er jo like viktig det som foran.
Jeg er ikke redd for å si fra om ting, så lenge jeg er den som ser ting, men jeg sliter veldig med det at her snakker vi om ting som storesøster har "sladret" om.
Jeg vil enkelt og greit ikke sette storesøster i dårlig lys her, for denne venninna er, tross alt, en god venninne. Jeg må komme opp i en onkret situasjon her for å løse dette. Jeg må rett og slett ta henne på fersken.
Kanskje, en gang du merker at hun har prøvd å "lure deg", prøve å stille henne til veggs på hvorfor hun ikke vil ha selen på? Er det fordi hun skal være tøff, fordi hun skal gjøre et poeng ut av at hun er sin egen sjef og bestemmer selv, eller er det noe annet. Jeg husker at jeg i 14-15 års alder ofte ikke ville bruke selen når jeg satt på i bil med kompiser. (I bil med voksne var det aldri et alternativ, de var strikte på det!) For min del gikk det en stund litt på at jeg hadde fått høre at man kunne risikere at ved en ulykke så kilte låsen seg, sånn at man ble sittende fast inni bilen uten mulighet til å komme seg ut. Jeg var lenge oppriktig redd for det å bli sittende fastspent i en bil som stod i flammer.
Det var også dager hvor tanken på å ende opp som pleietrengende eller "grønnsak" fremstod som en skjebne verre en døden, og en gyldig grunn til å ikke ha på sele.
Noen få år senere, da depresjonen min virkelig hadde satt inn, ville jeg ikke bruke selen fordi jeg ville være sikker på å dø hvis vi krasjet.
Hmm, en solid bråbrems var ikke et dumt forslag nei.
Den må prøves en dag det passer seg sånn.
Huff, jeg vet jeg er fordømmende på denne jenta. Jeg var og hentet dem i svømmehallen i dag, og jeg noterte meg et kort sekund at ok, hun har lært, for jeg slapp å si at du må ha på deg selene. Hun gjorde det, tilsynelatende, helt av seg selv. Men så slo alarmklokkene mine inn...jeg vet hvem jeg har med å gjøre...
Jeg hadde funnet en sterk "bruk bilbelte"-reklamefilm og vist henne. Jeg ville sørget for at begge jentene var i stua helt tilfeldig mens jeg satt på pcen. Så ville jeg laget grimaser og uffet og stønnet og sett litt sjokkert ut, sånn at jentene spurte hva det var for noe. Og så ville jeg bare sagt "fikk denne på mail nå, kom og seee".
Da jeg tok lappen nylig, viste de oss noen filmer, deriblant én filmet med fastmontert kamera innenfra en bil som kolliderte, hvor personen i baksetet ikke hadde selen på. Det var veldig tydelig at han fikk store skader og mest sannsynlig ikke overlevde, for å si det sånn.
Kanskje finne skremselsvideoer på nett og skremme litt vett i henne?
Nå skal jeg selvfølgelig ikke overføre min historie på andre, men: Det trodde de om meg også, det var derfor jeg ble godt over tjue før noen koblet at jeg ikke hadde det så bra. (Og at det at jeg var frekk og uregjerlig som ungdom tror jeg kanskje fortsatt ikke det er så mange som har klart å sette i sammenheng... Når man sliter, så lærer man tidlig å kamuflere de følelsene som gjør andre utilpasse med noe som er lettere for omverden å forholde seg til. Noe de kan bli sinte for, for eksempel.)
Men det er klart, noen tenåringer (kanskje spesielt jenter?) er veldig opptatt av dette med å manipulere og lure voksne. Hele tiden, på de minste ting. For ingen annen grunn enn bare å gjøre det. Men de kan ikke ha det spesielt godt inni seg.
Jeg har hatt det i tankene, og jeg har mer enn en gang tenkt at det hadde vært flott å kommet litt under huden på denne jenta.
Det er så mye med denne jenta som irriterer meg, samtidig som det bekymrer meg. Det må være noe, ett eller annet sted, men hvor?
Nå høres jeg nok naiv ut, men jeg tror ikke det er noe der hjemme. Jeg "kjenner" foreldrene såpass godt, og storesøster er der mye, og alt virker veldig bra. Ryddig og solid hjem. Tilsynelatende.
Jeg er nok mer der at hun er i opprør, og som jeg sa...det går sport i dette med å lure de voksne. Og det å liksom ta egne avgjørelser.
Jeg vet at hun nok ikke har det godt med seg selv. På barneskolen var det noe mobbing, og hun er veldig redd for å miste vennene sine. Er vel her mitt vern om det å la storesøster bli syndebukken kommer inn.
Samtidig som jeg også vet at dette vennskapet ikke er helt sunt for min jente. Manipulering, jeg eier deg, etc. Men det er en annen diskusjon. Nå først vil jeg dette med bilsikring til livs.
Er ho over 14? I så fall er ho ansvarleg for å betale bota sjølv, dersom de blir stoppa i kontroll. Eg veit ikkje om det er noko som bit på, i større grad enn sikkerheit?
Jeg hadde sjekket om selene var på. Altså gjerne lent meg bakover og fysisk forsikret meg, ebentuellt gjort det under bilturen også, kjørt til siden og kjent etter. Himling med øynene er noe jeg tåler og enten tåler mine barn venners himling eller så bli det en naturlig slutt på kjøringen.
Jeg har vært i akkurat samme situasjon selv, sønnen min hadde en kompis som konsekvent nektet å bruke belte. I min bil brukte han det likevel.
Dette kan jo overføres til andre situasjoner der ungdommer utenfra opponerer mot mine regler og grenser, vi har hatt åpent hus her i mange år for tenåringenes venner og jeg har lært så mye underveis. Enkelte regler har vært urimelige og jeg har blitt konfrontert med det meste. Ikke sjelden har jeg måttet gi meg. Men klare sikkerhetshensyn trumfer uansett alltid argumentasjonsflinke eller supersta ungdommer.
En ting er at hun kan skade seg, men det er jo minst like ille for den som sitter foran henne. Jeg ville insistert på at hun satt foran. Da hadde du hatt bedre kontroll også.
Jeg hadde gått for fakta- og kanskje i tillegg lagt på "jeg vil ikke ha deg som et prosjektil ut av frontruta med hode først om noen kjører inni oss". -
Jeg hadde heller ikke kjørt om ikke alle hadde på belte. Det samme gjelder snuppa på 8 år sine venner; hos oss må de sitte på pute selv om de ikke gjør dette i egen bil.
Jeg har kjørt en del taxi i Asia, også langdistanse. Jeg blir helt forundret. Der kjører de med selen hengende løst over seg, men ikke fastspent. De som ikke gjør det, griper selen idet de ser en politibil. En gang kjørte vi 13 mil med en sjåfør som hadde alarm som pep kontinuerlig hele turen. Det plaget ham visst mindre enn å ha sele på.
W har en venn som får lov til å sitte i bilen uten seler, om mor ikke bryr seg eller hva det vet jeg ikke. Jeg oppdaget det ved en tilfeldighet da W skulle sitte på til en fotballkamp. W sitter fastspent(han tørr ikke annet, selv når han sitter på med andre).
Jeg har hatt denne gutten i bilen, og jeg har gitt beskjed om at de som sitter i vår bil MÅ ha seler på og jeg sjekker det fysisk. Dvs at jeg kjenner på om beltet sitter fast.
Nå vet W og vennene hans at jeg mener det når jeg sier at jeg stopper bilen dersom reglene ikke blir fulgt. :mor-fra-helvete:
W får heller ikke lov til å sitte på med denne mammaen lenger. Jeg stoler nemlig ikke på at hun tar godt nok vare på ungen min i bilen.
Det at hun sitter usikret i bilen er en sikkerhetsrisiko også for dere andre. Hvis hun blir kastet omkring i bilen ved en ulykke kan hun skade dere andre.
Jeg forstår bare ikke problemet med å dra en sele over seg og klikke den på plass. Det tar 2-3 sekunder og er ikke slitsomt i det HELE tatt. Hvorfor, hvorfor finnes det mennesker som synes dette er "stress"? Forresten, en bekjent av meg forklarte sitt manglende bilbeltebruk med at hun kunne jo risikere å kjøre utfor et stup og ut i vannet, og da kom hun seg ikke løs osv. Jadda.
Jeg ville ha prøvd å se om jeg fant en britisk reklamesnutt på YouTube som omhandler manglende bruk av belte i baksetet. Den er helt jævlig, og starter med noe à la "Today John will kill his mother". Det er lagt på litt sånn skummel musikk, så du tror det skal skje noe kriminelt når familien setter seg i bilen, men poenget er at John sitter i baksetet, og han har ikke bilbelte på. Filmen er skikkelig realistisk og fryktelig, fryktelig å se på. Det er over ti år siden jeg så den, men jeg glemmer den aldri.
Jeg har noen ganger vært nødt til å ha med meg elever i bilen, noe jeg ikke liker, nettopp pga. det enorme ansvaret det er. En gang nektet en av dem å ta på seg sele med det resultat at han måtte gå ut av bilen igjen og ikke fikk bli med. (Spesiell elev, obviously...) Han må forsåvidt gjerne omkomme i trafikken om det er det han vil, men ikke på min vakt. :niks:
Hvis du er usikker på om hun har på selen, sett henne foran ved siden av deg foran og minste tegn til tull, stopp bilen og forklar at du vil ikke ha hennes liv på samhvittigheten ved en kræsj.
Det første jeg tenkte var å ta en kraftig oppbremsing en gang du mistenker at hun ikke har på beltet. Eller når som helst, slik at hun kjenner at beltet stopper henne.
Og hva med å ta en alvorsprat med henne? Gjør det klinkende klart at du krever at hun har på beltet, og hvis hun ikke har det på kan hun ikke sitte på med dere. Hvis du allerede maser litt om bilbelte til henne, trenger du ikke å "avsløre" datteren din i det hele tatt. Bevisstgjør henne på hvilke krefter som er i sving, hvis hun ikke skjønner det (men det er kanskje andre issues som er noe av årsaken til oppførselen hennes så vidt jeg forsår). Spør henne om hun vet at en kollisjon i 50 km/t uten belte tilsvarer et fritt fall på 10 m, i 70 km/t et fritt fall på 19 m. Ville hun virkelig tatt sjansen på å falle så høyt? Og hvis hun ville det, hvorfor er det så viktig for henne å utsette seg for en slik risiko? Og ikke minst andre?
Jeg vet det finnes slike "bråstopp"-rigger, hvor man kan prøve en bråstopp i 10 km/timen. Kanskje du kunne finne en mulighet til å ta med både datteren din og henne og få prøvd en slik. Forhåpentligvis skjønner hun da poenget med å bruke bilbelte.
Hvis du etter en alvorsprat med henne tar henne i å ikke bruke beltet, er beste løsning å nekte henne å sitte på. Du kan ikke stole på henne, og siden det er ditt ansvar kan du ikke la henne sitte på. Det er veldig enkelt og greit. Det er beste løsning for deg, og på sikt også beste løsning for henne tenker jeg.
Jeg blir så :gaah: av folk som av prinsipp (????!!!) ikke skal ha på seler?
Ene onkelen min tar selen bak ryggen og fester den, sånn at han skal slippe pipingen. :dåne:
Jeg tror jeg ville vært forsiktig med å vise grafiske filmer til andres barn og bedrive voldsom skrekkpropaganda. Det kan være vanskelig å vite hvordan de reagerer, og jeg syns i såfall foreldrene bør være involvert.
Ikke misforstå, jeg syns selvsagt at hun må ha på bilbelte, men jeg tror jeg hadde snakket med foreldrene om saken også.
Nå har ikke jeg så gamle barn, så kanskje jeg tenker anderledes om dette om 7 år, altså.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
