Morella sa for 12år siden:

Jeg er rimelig desperat nå. Valpen vår på 15 uker vil på ingen måte være alene hjemme. Jeg har gjort alt etter "boka", men jeg kommer virkelig ingen vei. Hun bjeffer som en gal når jeg går ut i gangen. Jeg har prøvd både med og uten bur. Hva i alle dager gjør jeg? Dette begynner å bli ganske slitsomt nå.

Avatar sa for 12år siden:

Du har gått for fort frem og må helt tilbake til start igjen. :nemlig:
Det er fryktelig slitsomt, men om du ikke gjør det kommer det til å gjøre vondt verre.
Har du lest om hjemme-alene trening? Regner med det siden du skrev at du har gjort alt etter boka. Gå helt til start igjen (nesten i "minus") og begyn på nytt. :nemlig:

Morella sa for 12år siden:

Jammen, jeg har vært på "start" i flere uker nå. :sukk: Jeg tror jeg har lest det som er å lese på nettet om dette.

Avatar sa for 12år siden:

Ja, jeg skjønner fortvilelsen din. Det ER vanskelig. Vi har løst det med å ha to hunder.

Første skritt for dere nå blir at hun må takle at du går ut i gangen. Lær henne et tegn. F.eks. håndflate mot henne og si "vent". Så går du ut i gangen og RETT inn igjen. Det må du gjøre i det kjedsommelige. Når det går bra tar du på jakke, og går inn igjen. Så kan du også plukke opp nøkler og gå inn igjen. Neste steg er å ta tak i døra og inn igjen. Så lukke opp og inn igjen. Så gå ut og inn igjen. Så vente 5 sekunder utenor døra og inn igjen. Osv osv. Der det går galt må du gå til forrige steg og øve videre på det. Du ser tegninga? Det tar tid. Lang tid. Hun må bli trygg.

Morella sa for 12år siden:

Men jeg kommer meg ikke lengre enn til gangen. :gaah: Vi har grind mellom kjøkken/stue og gang. Jeg kan gå opp eller ned etter å ha passert grinda, men tar jeg i jakka eller går mot ytterdøra begynner hun å bjeffe. Jeg har også øvd med å ha jakke på inne.
Men jeg får vel bare fortsette. Håper ikke det klikker for meg før hun viser et lite framskritt. :knegg:

Avatar sa for 12år siden:

Og så må du ikke gi henne noe oppmerksomhet. Jeg hilser aldri på mine hunder når jeg kommer hjem, og de slippes ikke ned (de ligger oppe i soveromsgangen) før det har gått en stund og jeg hører de er rolige. Det skal ikke forbindes noe spennende med at jeg kommer hjem. Heller det motsatte. Og tripper de der oppe (går frem og tilbake til trappegrinda) slipper jeg de i hvert fall ikke ned. Inne senker jeg ALLE forventinger. Det skjer ikke noe annet kult enn at de får mat og kos. JEG er rett og slett ikke spennende for de inne, det er ute vi har det kult! Pga dette vet de at inne er vi rolige. De får heller ikke følge etter meg. Går de etter meg om jeg går til gangen (vi har do der), må de gå å legge seg. Etter hvert gidder de ikke mer, for de lærer at når vi skal på tur så inviterer jeg de - ikke omvendt.

Avatar sa for 12år siden:

Da ville jeg tatt på jakke og gått inn og ut av gangen så mange ganger at hun blir lei.

Det at du kan gå andre steder etter å passert grinda er bra! Kan du gå ut et annet sted i huset?!

Darth sa for 12år siden:

Bjeffer hunden mens du er borte også - eller bare når du går?

Nyx sa for 12år siden:

Det Avatar sier om å ikke gi oppmerksomhet er alfa og omega. Og å kjefte, si hysj osv er også å gi oppmerksomhet. Det aller beste er å "overse" henne, og gjøre det du skal tilsynelatende helt uten interesse for hva hun piper for.

Morella sa for 12år siden:

Hun får overhode ingen oppmerksomhet når jeg kommer inn i rommet igjen. Heller ikke når jeg er i andre rom i huset og kommer tilbake.

For noen uker siden gikk vi ut 4 dager 20-30 min, de 3 første dagene bjeffet hun i 10-15 min før hun ble stille. Den siste dagen bjeffet hun konstant til jeg kom tilbake. Da gikk jeg inn når hun hadde vært stille noen sekunder.

Det eneste alternativet jeg har er å krype ut kjellervinduet. Jeg tenkte på det før i dag, men jeg slo fra meg tanken. :knegg: Jeg ser for meg at vi i 15 år loser hele familien ut det lille vinduet og kravler oss opp fra lysgraven. :lol:

Avatar sa for 12år siden:

:humre: Det er vel kanskje ikke en god løsning nei.

Darth sa for 12år siden:

Jeg syns Avatars forslag om å gå ut og inn med jakke til hunden blir lei høres lurt ut. Gå til og fra postkassen, gå ut i hagen, gå rundt kvartalet. Gå og gå og gå og gå.

Jeg vet ikke hva vi har gjort riktig med våre hunder, men begge våre har taklet overgangen til å være alene hjemme supert, enda den vi har nå skal være av en type som kan bjeffe (havanais) - han er helt tyst. Vi gjorde vel omtrent som da ungene sluttet med bleie, - det var en hverdagslig sak som vi ikke trente noe særlig på, og som vi ikke gav så mye oppmerksomhet. Vi fikk valp i sommer, og da jeg begynte å gå i fra han gjorde jeg ingen forberedelser. Jeg tenkte at nå går jeg bare, sier ha det, og ser hvordan det går. Kom tilbake ti minutter etterpå, og det gikk strålende.

Nå blir det jo litt vanskelig for dere å gjøre dette, siden hunden allerede har begynt å bjeffe, men det å gå ut og inn og ut og inn og ut og inn, det ville jeg prøvd i alle fall.

Avatar sa for 12år siden:

Darth, det er nok veldig rasebetinget. Selv om dere har en "bjeffete" rase har det ingeting med om den kan være alene hjemme eller ikke. Whippet som vi har er en helt stille rase, men de fleste bråker veldig om de er helt alene. De liker ikke være alene. Med en annen hund går det fint. Til sammen har vi nå hatt 5-6 whippeter i hus (ikke alle har vært våre, men bodd hos oss over lengre perioder) og INGEN av disse har kunne være alene. Uansett hvor mye man trener med de, så liker de det ikke. De er flokkdyr!

Puddel kjenner jeg ikke så mye til, men vet naboen sin puddel bjeffet mye. Den ga seg når de ble eldre, men det tok tid. :nemlig:

Avatar sa for 12år siden:

Litt googling sier meg at puddel nok er en rase som lett kan få seperasjonsangst. Da er vel de også en rase som rett og slett ikke trives alene.

Darth sa for 12år siden:

Men jeg tror at det, stort sett, kan læres - litt uavhengig av rase, selv om enkelte raser er enklere enn andre på den fronten. Om man leser hva hundefolk skriver om havanais, så kan de etter sigende ikke være alene de heller. Vel, vår hund er alene, han bjeffer ikke, og er ikke trist.

Jeg har egentlig litt tro på å ikke gjøre så stort nummer av ting - både når det gjelder barneoppdragelse og hundeoppdragelse. Dere har sikkert sett det, avskjeder der mor og barn hauser opp stemninga. "Jeg kommer snart igjen, jeg blir ikke lenge, du trenger ikke være lei deg, bestefar passer på om noe farlig skal skje." etc. etc. Var du ikke engstelig før, så ble du det da. Sånn tenker jeg at kanskje hunder er også - hvis eieren duller og daller og syns synd på hunden, da merker hunden det, og blir urolig.

Det er ikke alltid sånn, men jeg tror at det av og til kan være lurt å være litt sjef, bestemt og helt trygg, det smitter på hunden.

GinaK sa for 12år siden:

Usj, det hørtes ikke noe ålreit ut.
Tror også det er lurt å øve på å gå, låse døren og at han skjønner at dere kommer hjem igjen.
Er det ikke sånn at hunder ikke skjønner noe av tid da?

Vi har vært veldig heldig med vår voffs. Han skjønte nok fort at vi jo kommer igjen og de første ukene dro jeg hjem i lunchen og luftet han. Men allerede da lå han rolig i gangen og bare tittet på meg når jeg låste meg inn. Han vil nok helst bare sove på dagtid og når eldstemann kommer hjem alt fra 14 til 15.15 så trenger/vil han ofte ikke ut da engang..

Han voffer aldri, men er veldig glad når vi kommer hjem fra jobben og utifra det jeg leser her så gir vi han nok altfor mye oppmerksomhet når vi kommer inn døra. :o HAn er jo vår lille babytass. :hjerter:
Men han får mat etter at vi har spist da. Og han tigger aldri. Så vi har vel fått til noe riktig. :)

Lykke til med ny runde på avskjedsrutinen.

Guttemammis sa for 12år siden:

Darth: mine foreldre har samme rase, og den er også like rolig når de går fra.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg er helt enig med deg altså, men jeg vet at mange eiere tror hunden har helt fint også og så har den ikke det. Jeg husker jeg snakket ned naboen en gang, var så lei meg for at vi ikke fikk til å ha etnaen vår alene hjemme (han hadde sterk seperasjonsangst, var så stresset at det rant avføring av han når vi var borte). Da sier naboen etterhvert at hun var så glad hennes hund kunne det, han bare sov han... Yeah right! :knegg: Han bjeffet HELE dagen, løp fra rom til rom. Vi bor vegg-i-vegg, så jeg kunne til en hver tid høre hvor han var.

Vi lager aldri noe nummer av at vi reiser, men har hatt hunder med angst for det, og jeg er i hvert fall ikke kyndig nok til å klare løse det, da må man nok være hjemmeværende.

Nå tror jeg ikke at hunden ti HI har seperasjonsangst enda, men erfaringsmessig vet jeg at om ikke dette tas seriøst nå så sitter man der med en hund som ikke takler være alene. :nemlig:

Jeg tenker også at du kan ikke "sammenligne"din hund med HI sin hund, Darth, for din har taklet det fra dag en, det har ikke den i HI. Da hjelper det ikke "være sjef", hunden må bli trygg først.

GinaK sa for 12år siden:

Men, er hunden løs i hele huset når dere ikke er hjemme?
Jeg tror, vet jo ikke, men tror den ville følt seg mer trygg om den var på en liten avgrenset plass når dere er borte.

Vi har et sånt grønt nettinggjerde/kompostbingenetting som man får kjøpt på Biltema, som vi sperrer av i gangen, litt utenfor yttergangen.
Han har matskålen/drikke der + en seng (han har en stor katteseng der som han sover i.
Når vi kler på oss for å gå så legger han seg rolig ned der som om han skjønner at nå skal vi gå. Der ligger han like rolig selv om vi styrer ivei med påkleding og litt kjekling rett rundt han.

Avatar sa for 12år siden:

Nei. Våre er i soveromsgangen. Der sover de også på natta. Den vi hadde som hadde angst måtte v ha i bur, for hans egen sikkerhet. Han hoppet over grinda som står der trappa går ned og kunne fort skadet seg veldig.

Darth sa for 12år siden:

Den forrige hunden vår var i inner-gangen, da hadde vi grind inn til stua. Han likte å tygge på ting når han var alene, så da måtte det nesten bli sånn. Han var diger og kunne åpne dører, det beste var om han kom seg inn på vaskerommet og kunne kose seg med mors brukte truser... Så, vi låste.

Den hunden vi har nå er en liten kar på ca. 6 kilo. Han gjør ikke ugagn, og har hele huset tilgjengelig - med unntak av kjeller, bad/vaskerom, barnas soverom. Stort sett så går han opp på rommet vårt og legger seg der når vi er borte. Evt. så ligger han i stua.

Avatar sa for 12år siden:

Darth: :knegg:

GinaK sa for 12år siden:

Jeg tenkte mest på hva HI gjør. Siden hunden er så engstelig så kunne det være lurt å ha et avgrenset område å være på når dere er borte.

Kanskje gjøre sånn som Darth har skrevet litt om ift å lage rutiner sånn som man jo var så opptatt med med barna... :p
Prøve å ha en fast avskjedsrutine og gjøre dette selv om man da øver, og kun er borte i 30sek, 1 minutt, 10 minutter og se om det går seg litt mer til.. :confused:

Avatar sa for 12år siden:

Skrev hun ikke at den var stengt av på kjøkkenet?

Morella sa for 12år siden:

Valpen har tilgang til stue og kjøkken, vi har en grind ut til gangen. Nå har jeg fått svar hos en hundeadferdsspesialist. Hun anbefalte at vi venter en stund. Det viktigste er at valpen blir helt trygg. Jeg skal heller øve på det hun kan, nemlig å være i andre rom uten henne.
Jeg er jo ikke i jobb så det er ikke krise. Bare litt logistikkproblemer når jeg skal levere i barnehagen.

Avatar sa for 12år siden:

Ikke sant, det er jo trygghet hun mangler.

Kjører du bil til barnehagen? Ta henne i så fall med. :)

Morella sa for 12år siden:

Ja, jeg er veldig enig i at dette er veien å gå.

Dessverre så har mannen bilen med på jobb. Men jeg er så heldig som har verdens beste mamma som kommer hjem til oss og passer pelsen når mannen har tidligvakt. Vi får gjøre det en stund til. Det viktigste er jo å få en trygg hund.

Men jeg håper ikke dette er seperasjonsangst? Da ville hun vel ikke likt at jeg var en halvtime nede i kjelleren heller? :vetikke:

Mex sa for 12år siden:

Har du bur du kan bruke?
Har du prøvd å putte henne i buret, for så å bare gå ut av rommet? Begynne der kanskje? Gjøre henne trygg i buret, sånn at det etterhvert ikke spiller noen rolle om dere går ut av rommet eller ut av huset.

Avatar sa for 12år siden:

Nei, tror ikke det jeg heller. Forsett med det, å gå fra henne i huset. Seperasjonsangst er mer enn bare bjeffing altså, han vår skadet seg, bæsjet på seg etc. Og når jeg hjem tok det fortsatt flere timer før han roet seg. :(

Lykke til! Gi det tid, ta små steg og så er jeg sikker på at dette ordner seg. Hun er jo ikke gammel enda!

Morella sa for 12år siden:

Ja, bur er prøvd. Hun liker buret sitt så lenge vi er i huset. Men det er ingen forskjell på å ha henne i bur eller med tilgang til stue/kjøkken. Styret med bur er at jeg må putte henne inn i det hele tiden. Da får jeg ikke øvd så mye som jeg ønsker.

Avatar sa for 12år siden:

Hun kan bare ligge der da, du behehøvee ikke ta henne ut perioden dere øver. Det er trening det også, å ikke forvente å bli sluppet ut hver gang hun ser deg.
Vi har en omplasseringshund nå. Han slapper kun av om vi ikke er i rommet (han ligger ikke i bur, men på plassen sin i et avstengt område). Så fort vi går i trappa reiser han seg, det er slitsomt det også. Det har med forventninger å gjøre, så på han trener vi på å senke dem. Han skal kunne ligge rolig selv om jeg går opp på badet liksom. Men han har ikke lært det enda, etter 4-5 mnd.

Mex sa for 12år siden:

Jeg hadde nok trent mer med buret ja.
La henne ligge der mens du driver på rundt om i huset i perioder. Start i det små, og sett et tidspunkt du ønsker at hun skal ligge i buret. Gå ut og inn av rommet flere ganger.
Øk på tiden hun ligger i buret. Etterhvert så ta en tur ut av huset også. Bare i hagen, rundt huset el. Evt bare åpne og lukke ytterdøren først, uten å gå ut.

Avatar sa for 12år siden:

Jeg er veldig positiv til bur. Ikke får at de skal ligge der i 8 timer mens man er på jobb, men for at de alltid har en trygg plass (om man f.eks) skal bort, og så er det greit å kunne legge dem der om man har bursdag og har huset fullt, har besøk av redde barn etc.

Avatar sa for 12år siden:

Morella, bindetrening er også god trening. Ta med valpen og bind den i barnehagen (ikke rett utenfor døra selvsagt). Trening det også, hun ser at du går og kommer rett tilbake igjen. I barnehagen våre gikk i stod det alltid flere hunder bundet, både ved levering og henting. Det burde ikke utgjøre noen fare heller, de er vel ingen barn som går til barnehagen selv.

Morella sa for 12år siden:

Jeg har tenkt på dette, men det utgår å ta den treningen utenfor barnehagen. Barneskolen og butikken er rett ved siden av og jeg leverer i barnehage samtidig som jeg følger størstejenta på skolen. Det vil bli altfor mye folk å forholde seg til for valpen.

Hyacinth sa for 12år siden:

Følger spent med. Vi får valp om en drøy uke.

Malama sa for 12år siden:

Jeg kjenner jeg er glad vi overtok en ferdig oppdradd en...

Men perfekt er hun ikke, sutrebikkja vår. Alene kan hun greit være, men alene med MEG? Nei, da syter hun etter mannen. (Det er uten tvil han som er SJEFEN altså. Det var det vel lagt opp til fra den dagen vi fikk henne også, svigerfar overlot sjefsrollen til sin sønn.) Det er egentlig til å bli gal av, selv om jeg har blitt god på å ignorere.

Det er på mange måter lettere med unger, synes jeg.

Også er jeg visst trøtt, for jeg ser fortsatt for meg at hele familien har fast utgang gjennom kjellervinduet...

Sneglo sa for 12år siden:

Når har jeg ikke lest alt her, men tyggebein og sånn, har dere prøvd det?
Eller å gi den lille litt hjernetrim før dere går, sånn at valpen er sliten, men ikke for sliten det blir feil det å. ;)

Morella sa for 12år siden:

Hun bryr seg ikke om favorittmaten sin om hun tror at jeg skal gå.