Gir man gaver alltid? Også når de er over 18, og har flyttet hjemmefra?
Jeg spør fordi stakkars meg:D, som vokste opp i utlandet, fikk aldri julegaver fra min onkel og min tante som barn. Da jeg flyttet til Norge som 18-åring, bodde jeg i det store flergenerasjonsfamiliehjemmet, og fikk julegaver de første to årene. Så fikk jeg beskjed som 20-åring at nå var det slutt, fordi jeg var for gammel. Det må da nevnes at jeg var flink til å gi gaver til alle i familien (bestemor, onkel, tante, kusiner, kusinebarn).
Mange år senere, lurer jeg på hva som er vanlig praksis i andre norske hjem, siden jeg kun har erfaring med min egen familie. Saken er at vi har en nevø på 21 år som aldri har gitt mine barn julegave (de er 1, 6 og 8 år). Vi bor i Oslo, han bor i samme by som sine foreldre, men han har nå samboer og egen leilighet. Vi har ingen kontakt annet enn det at han får jule- og bursdagsgave fra oss, og ellers de gangene vi har feiret jul sammen med familien hans. Vi prøvde å ta ha litt kontakt med ham da han fullførte førstegangstjeneste i Oslo, men han viste ingen interesse for dette. Jeg lurer på om ikke det er naturlig å slutte å gi ham gave når han nå er blitt såpass gammel, og vi ikke har noen kontakt med ham. Jeg synes heller ikke at det er riktig at han aldri gir mine barn julegave, men bare henger seg på foreldrene. Ikke forventer jeg stort, men søstrene hans sender mine barn kanskje et kort, eller en bitteliten ting som viser at de er glade i dem.
For all del, hvis det er vanlig at man gir julegave hele livet, skal vi gjøre det, men jeg tenkte at det ville være greit å høre hva folk gjør rundt om i Norge.
Jeg (og brodern selvsalgt) får fortsatt julegave av min ene tante på pappa sin side og gutta får også. Mamma ordner også gave til min kusiner der, mens jeg ikke gjør annet enn å sende julekort.
De andre tantene og onklene mine fikk jeg vel sikkert gave fra til rundt ungdomsskolen, noen lengre.
På farssida mi tror jeg det ble slutt på gaver til nieser og nevøer sånn omtrent ved konfirmasjonen. Jeg har 18 søskenbarn på den sida, så det ville jo blitt et heftig prosjekt å gi alle gaver. Jeg får gave av en onkel på farssida, da, og mora mi gir til hans voksne barn.
Jeg har ei niese på 25, og hun får fortsatt gave av oss. Antageligvis kommer vi til å fortsette å gi gaver, har ikke tenkt noe særlig over det. Men i deres situasjon synes jeg det ville vært helt greit å sende et julekort i stedet, for eksempel.
Jeg gir til mine voksne nieser. Og får julegaver tilbake fra dem. Jeg får også gave av mine gamle tanter, det har jeg fått i alle år. Jeg var godt voksen selv før jeg begynte å gi egne gaver til dem, og ikke 'være med' på de gavene mamma kjøpte.
Jeg har en nevø og en niese som er voksne og de får gaver. I år er det bøker. Aner ikke når det er vanlig å slutte. Til tanta og onkelen min sluttet vi å kjøpe for et par år siden etter å ha kommet til felles enighet. De kjøper til ungene våre da, så helt ferdige var de visst ikke.
I ditt tilfelle hadde jeg ikke giddet å kjøpe julegave til en så voksen gutt som tydelig ikke bryr seg.
Jeg gir fremdeles til mine nieser og nevøer som er godt over 20, regner med at jeg kanskje slutter når de får barn eller gifter seg? :vetikke: Selv får jeg bare gave av faddertanten min, og jeg gir også til henne. Vi har god kontakt, så det er naturlig at det blir slik. De andre onklene og tantene mine får jeg ingenting av, og det tror jeg ikke jeg har fått siden jeg gikk på videregående.
Jeg tenker at jeg slutter når de flytter for seg selv (men kommer ikke til å gi til en tretti år gammel ungkar som fortsatt bor på gutterommet, det får være grenser).
Jeg/vi får fra to tanter, de gir også til vesla. De andre gir til henne, men ikke til oss voksne. På farssiden min har vi ikke fått julegaver siden vi ble konfirmert, tror jeg det var - eller siden vi fylte 18, husker ikke helt. Fra mannens tanter og onkler får vi ikke noe, vesla får av og til fra noen av dem hvis vi er i nærheten i julen. Vi har bare en voksen niese, hun er 20 og får gave fra oss. Hun spleiser med moren på gave til oss og til vesla (eller de gir sammen, hvordan de løser det økonomisk aner jeg jo ikke), det synes jeg er helt fint. Foreløpig er de andre tantebarna så små at det ikke er aktuelt å tenke på å slutte på lenge, så vi får se når de blir voksne hvordan vi løser det. Jeg hadde ikke forventet at en nevø på 21 skulle gi egne gaver til meg eller mine barn egentlig, men hvis dere ikke har noe kontakt og han ikke viser stor interesse for det heller er det kanskje like greit å droppe det. Men gir dere til søstrene, da? For hvis de er voksne også blir kanskje det litt rart?
Jeg er av den formening at å gi gaver til (de fleste) voksne perifere slektninger man ellers har lite kontakt med er en stor del av kjøpepress og konsumet i dagens samfunn. tanten min ble sur da vi avtalte å slutte ved 18 år, men selv synes jeg det var topp. familien utvider seg ofte i den alderen også, ved at man har egne barns kjærester og slikt som får gaver isteden.
Jeg husker ikke nøyaktig alderen til søstrene hans. De er 17 og 14, hvis jeg husker rett. Vi er faddere til hun minste, så hun vil alltid få noe.
Jeg likte tanken om julekort. Julekort og Flaxlodd, kanskje? Spesielt siden dette er noe som andre gjør i familien? Dette må i så fall bli til neste år - mannen min har allerede ordnet gave. Ingling, det ser ut til at niesen din på 20 faktisk gjør en liten innsats i forhold til gaven til dere. Det er nok ikke tilfelle med gaven fra guttens familie.
I ditt tilfelle virker det veldig naturlig å slutte med julegave. Jeg har foreløpig bare en voksen nevø, på 23. Han får pakke i år, siden de yngre søsknene får, men det vil nok ikke fortsette så mye lenger. Det er uansett snakk om veldig små ting. Søsteren min har 20 nevøer og nieser, så det har lagt litt listen for prisnivå på tantebarngavene også for oss som ikke har så mange.
Jeg er vant med at man slutter når man blir konfirmant, men for ikke å skape "urettferdighet" i en noenlunde jevnaldrende søskenbarnflokk, valgte jeg å vente med å ta det opp til sistemann av de store var konfirmert. Men ting tar tid, så det var først i år oss søsknene fikk pratet sammen og ble enige om å kutte gaver. De små på 10 og 11 skal fortssatt få gaver, mens de store, som er mellom 17 og 22, får ikke.
Jeg har tre sett tanter og onkler. En onkel gir fremdeles julegave til meg, men ikke til barna, ei tante gir fremdeles julegave til meg og i tillegg til barna, og siste tante og onkel sluttet med julegaver da jeg var 18, men sender alltid julekort.
Selv gir vi julegaver til våre tante og onkelbarn frem til de er 18, men sender julekort til de som har flyttet for seg selv. Jeg tror at jeg kommer til å fortsette å gi julegaver til tante/onkelbarna på min side ei stund lengre enn til 18, fordi vi har så mye mer kontakt med disse. Vi treffer de hver eneste måned og de overnatter ofte til hverandre og vi kjenner de dermed på en helt annen måte enn mannens som bor i andre byer og land.
Her var det frem til konfirmasjonsalder på ene siden og frem til noenlunde voksen og etablert hos den andre siden. Jeg har over 30 søskenbarn på den siden som sluttet å gi først, mens det er færre på den andre.
Hva vi selv gjør vet jeg ikke. Foreløpig har vi bare 3 stykker, så tror vel ikke vi får samme behovet for å begrense oss.
Ja, det stemmer nok. Hun betaler neppe noe, men jeg vet at hun i hvert fall er veldig engasjert i hva vesla får. Vi har jo kontakt utenom også, så det blir annerledes.
Eg er einaste tante (og min mann einaste onkel) til min nevø og niese. Dei har ingen annan slekt enn meg, mine barn, og mine foreldre - dei på motsatt side er enten dø, eller blei aldri født ;) Så vi kjem nok til å gi julegaver og fødselsdagsgaver heile livet. Vi har vore ganske spandable til jul når dei var små - laga ekstragaver frå nissen som bur både her og der. Ekstrapresangane er vel utgått med tida, men min nevø på over 20 får presang ja.
Mine eigne søskenbarn gir eg ikkje til. Dei er over 50 heile gjengen og bur langt unna meg. Og dei er veldig mange. Eg fekk aldri gave frå tanter og onklar på min far si side. Det hendte at eg fekk presang av nokre av tantene på mor mi si side.
Jeg har bare én onkel, og én tante, hans kone (som døde for et par år siden), og fikk julegave av dem til jeg var nærmere førti.
Jeg har en voksen nevø, han er 23 og bor i Frankrike, og jeg kommer neppe til å slutte å sende ham julegave. (Det blir vanligvis penger eller et Amazon-gavekort.) Han sender ikke gaver til oss eller Poden og har aldri gjort det, men det har heller aldri jeg gjort til min onkel og tante (eller til søskenbarna mine). Hadde det vært mange nevøer og nieser i familien, hadde vi kanskje begynt å kutte ut, men så liten familie som vi har, synes jeg det er bare hyggelig. Vi ser ham ikke så ofte, siden han bor så langt vekk, så det har vært mange år der de eneste gangene jeg snakker med ham er når han ringer for å takke for jule- og bursdagsgaver. :)
De to andre søskenbarna til Poden ser vi mye oftere, de er nærmere ham i alder, og til dem begge er vi eneste onkel/tante/søskenbarn. Vi kommer ganske sikkert til å gi dem gaver bestandig.
Jeg skjønner veldig godt at det er hyggelig å fortsette å gi gaver når en er en liten familie. Og jeg skjønner veldig godt at det er litt greit å etterhvert slippe å kjøpe julegaver til 20 tantebarn. :)
Jeg fikk ikke lenger gaver fra tanter og onkler, (som er to sett) da jeg selv fikk barn.
Nå kjøper de til ungene i stedet. Samtidig kjøper ikke lenger jeg til de, men til barna deres. Eller, jeg har en fetter på 40. Han sluttet jeg å kjøpe til for mange år siden. :humre: Men til de på 15 og 18 kjøper jeg en liten ting.
Og det er på en måte min familie da. Jeg kjøper ikke til brodern lenger heller, men jeg kjøper til hans tre barn. Samme begynte vi med i fjor med mannens familie. Han har to søsken, og ei niese. Niesen får gave, men ikke søsknene.
Jeg synes vi har hatt en helt grei ordning. :jupp: For store familier skjønner jeg godt at man kutter ut. Det kan lett bli alt for mye.
Det kommer vel litt an på hvor stor familie man har. Jeg har bare tre nieser hvorav to er over 20. Jeg har alltid fått presanger av dem, og kommer alltid til å gi til dem.
Selv har jeg på morssiden (som er de vi feirer jul med) 14 kusiner og fettere, og de fleste tantene og onklene sluttet å kjøpe gaver til oss da vi var mellom 20 og 30. Det har hendt at vi har fått litt mer symbolske gaver (alle har fått et hjemmesydd forkle av en tante, eller en juleCD av en annen), men det ligger ingen forventning i at man må.
Det er vel kanskje naturlig at størrelsen på familien spiller inn. Mannen har stor familie, og der slutter vi å kjøpe gaver til nevøer og nieser når de blir 18. Min side av familien er mindre, og jeg får fremdelse gaver fra min ene onkel og han kjøper også til barna mine.
Jeg tipper vi kommer til å gjøre noe liknende. Det vanlige i både min og mannens familie er at man slutter ved konfirmasjonsalder, men mannens eldste nevø ble konfirmert i år, og vi har likevel kjøpt ham gave, noe jeg antar vi fortsetter med inntil de søskenbarna som er nærmest i alder også er konfirmert.
I min familie er det dessuten vanlig at tanter og onkler slutter å gi ved konfirmasjonsalder, men begynner "på nytt" med å gi til grandnieser og -nevøer når disse dukker opp. Dessuten gir man gjerne litt lengre til de søskenbarna ens egne barn har ekstra god kontakt med; vi er f.eks. tre jevnaldrende nieser som har fått fra hverandres foreldre til godt oppi voksen alder. :)
Jeg tenker forresten at jeg nok var enda mer takknemlig for julegaver når jeg var fattig student enn når jeg bodde hjemme og fikk et berg av gaver. Spesielt når det var forbruksvarer, praktiske ting til hjemmet eller luksusvarer jeg ikke selv prioriterte.
På mammas side så sluttet tanter og onkler med gaver når vi var rundt 16-17 år tror jeg. På pappas side er det ikke så mange år siden vi sluttet. 4-5 år siden kanskje.
Jeg har bare en tanteskatt, og kommer ikke til å slutte å gi til henne.
Men jeg skjønner at når noen har mange nevøer/nieser at man etterhvert slutter å gi gave.
Når jeg sier at jeg satser på å slutte å gi gaver til tantebarn når de får barn/etablerer seg, er det fordi jeg begynner å få en del av dem. Hadde jeg hatt ett eller to, ville jeg ikke sett på det spesielt slitsomt (eller dyrt) å kjøpe gaver til dem.
Jeg har to store (søsken) på 15 og 18. De kommer nok til å få en liten ting en stund til tenker jeg. Vet at de har liten familie, så de får ikke så mange gaver heller.
Jeg har gitt til mine nevøer og nieser fram til ca 18-årsdag. Vi gir heller ikke gaver til søsken. For meg betyr dette at jeg får svært få julegaver, men det synes jeg bare er befriende! Jeg slipper da samtidig å kjøpe en haug med gaver til mennesker jeg vet har alt de trenger og mer til. Det ble noe totalt meningsløst over julegavehandelen de siste årene vi kjøpte gaver til søsken og jeg tror alle var like lettet når forslaget om å droppe det kom.
Vi runder av de året de blir 18, og jeg har valgt å ikke innlemme inngiftede barn jeg ikke møter i løpet av året også. Ved en opptelling hadde vi 35 nevøer/nieser, jeg kjenner jeg er glad for at det begynner å bi endel som har bikka 18 ja.
Det stemmer ikke helt at vi kutter tvert da, der det er yngre søsken pleier vi legge ved en liten juleopppmerksomhet allikevel, feks en god sjokolade eller flakslodd eller hjemmelaget konfekt vi vet de liker.
Ja, og så har vi faktisk i år første jul med avlegger i niese/nevø-flokken, så da har vi jammen planlagt gave til den lille. Jaja, det er koselig da.
Jeg (det vil si barna mine) får fremdeles gaver av tre tante/onkelpar. De får også gave av oss. Jeg har syv tante/onkelpar til som ikke får eller gir gaver - så her kommer det helt an på forholdet oss i mellom. Spesielt det ene paret er omtrent nærere enn foreldrene mine og jeg kunne aldri tenke meg å ikke kjøpe gave til dem.¨
Vi selv har bare tre nevøer/nieser og kommer ikke til å få flere heller. De kommer vi sikkert til å kjøpe til svært lenge.
Jeg har bare fire nieser, får heller ikke flere, og kjøper nok til dem lenge også. Men jeg hadde nok kuttet når de blir konfirmert om det var snakk om 20-30 stk.
I familien min har vi sluttet å kjøpe gaver når tantebarna fylte 18. Men det ble litt kleint de gangene vi skulle feire jul sammen med dem, så da endte jeg opp med å stelle istand en rimelig men hyggelig gave likevel.
I min familie er det generelt slutt når man er konfirmert. Bortsett fra at man "for evig og alltid# får fra dem som er fadder på en, også er det nå etterhvert noen tanter som gir til noen, og andre som gir til andre, på et vis. Men den generelle "få av alle tanter og onkler" er slutt jula etter konfirmasjonen. Det var litt merkbart, de to årene fra jeg var konfirmert til min bror var det...
Nå synes jeg egentlig jeg som voksen får flere gaver enn forventet.
Jeg har ikke så mange nieser og nevøer, så jeg gir fortsatt til den eldste selv om han er over 20. (Jeg får også fra mine egne tanter og onkler selv om jeg også har passert 20 med GOD margin.) Jeg syns ikke det er rart å avvikle gavekjøp etter en viss alder dersom man har mange å kjøpe til og/eller liten kontakt ellers.
Alle på min side er over 18 nå, og jeg tok en runde med meg selv på dette etterhvert som de ble voksne. Jeg konkluderte med at jeg selvfølgelig fortsetter å kjøpe gaver til dem, for jeg er da like mye tante, og de betyr like mye for meg nå som de er voksne, som da de var små. Jeg vil rett og slett gi dem en oppmerksomhet, fordi jeg er veldig veldig glad i dem.
Sånn var det når jeg vokste opp også. Jeg har en nevø som jeg sikkert kommer til å kjøpe julegaver til når han er voksen. Men det hadde vært annerledes om det hadde vært mange å kjøpe til.
Vi sluttet å få julegaver av tanter og onkler etter konfirmasjonen. Foreldrene mine har tilsammen ni søsken, og av de er det sju som har barn, så vi er mange søskenbarn. Jeg har en søster, vi har to barn hver, og der tenker jeg det stopper. Jeg kan ikke se for meg at jeg skal slutte å gi dem gaver. Eldste til søsteren min blir snart myndig, men jeg har ikke vurdert å ikke gi gave. På den annen side så har både min og hennes mann flere søsken, antall barn der kan enda øke endel. Hva gjør man da, liksom..? Blir det feil å stoppe på bare den ene siden?
Jeg er oppvokst med at tanter og onkler slutter å gi gave ved konfirmasjonsalder. Jeg syntes det var utrolig kjipt i noen år når jeg så hva yngre søsken fikk,så jeg og min søster har snakket om å slutte å gi gaver til nevøer og nieser når de blir 18 år.
Har tenkt mye på dette, og har konkludert med at jeg ikke ønsker å fortsette å gi etter fyllte atten år pga at jeg garantert vil føle meg forpliktet til å gi til samboere og barn når de får det. Vi er mange i slekta, og det vil etterhvert bli veldig mange å kjøpe gaver til når de unge får egne familier.
Mine svigerforeldre og slekta deres slutter aldri å gi, og det er det samme maset hvert år over hvor mange de må kjøpe til. Mange av ungene som har kommet til vet de ikke engang hvem er...Slik ønsker jeg ikke å få det.
Vi har 21 nevøer og nieser, og det er helt OK at bortimot halvparten av dem er over 18. De kjøper vi altså ikke gave til, men de får julekort. Vi har også to nieser som vi har så godt som ingen kontakt med. Mannen min og faren deres er brødre, men har aldri bodd sammen (stor aldersforskjell). De kjøper vi ikke til (ungene våre får heller ikke av dem), men de står på julekortlista. Hadde vi hatt liten slekt, hadde det vært noe annet. Vi kjøper heller ikke til søsknene våre, forresten, bortsett fra til de som ikke har barn.
Mannen har forresten en barnløs tante som fortsatt sender gave til oss, og til ungene. Det er veldig hyggelig. Vi sender henne en liten oppmerksomhet også.
Jeg er ser ikke for meg at jeg slutter med julegave til min nevø og niese når de blir konfirmert, selv om jeg er vokst opp med det. Jeg er tante til to. Er lite sjangs for at tallet kommer over ti de neste 25 årene. minst.
Men jeg hadde 23 søskenbarn på morssiden, det gjorde det fort annerledes...
Jeg har tre fine tantebarn på 21 som selvsagt fortsatt får gaver fra sin(selverklærte) yndlingstante. De har flyttet hjemmefra forlengst, men kjøper ikke gaver selv til sine søskenbarn, det gjør foreldrene deres. Jeg gir gaver til dem jeg har lyst til å gi gaver til. Enkeltpenkelt. Jeg bryr meg ikke om noen gir tilbake eller ikke, jeg orker ikke å bry meg om hva andre gjør hele tiden. Jeg regner for øvrig med at vi slutter å gi gaver til de skjønne tantebarna mine ca når de går av med pensjon.
Vi sluttet å få gaver fra tanter og onkler på farssiden omtrent når vi flyttet hjemmefra mener jeg å huske (etter videregående). De på morssiden fikk vi aldri julegaver fra, de bor alle i utlandet. De gav oss heller en liten oppmerksomhet når vi var hos dem på sommerferie.
Når det gjelder våre nieser og nevøer, gir vi gaver ut året de er 18. Det betyr at i perioder sender vi gaver til noen barn i en søskenflokk, men ikke alle. På et eller annet tidspunkt må man stoppe gaveflommen, ellers blir det jo bare flere og flere man må kjøpe gave til. Vi har kun nevøer og nieser på min manns side, og alle bor langt unna oss pent fordelt over hele Sør-Norge. Det er snakk om 11 stykker, og det er ikke enkelt å finne på gaver hvert år som ikke er knuselige, ikke er tunge og passer inn i Postens emballasje. Mange av disse nevøene og niesene har vi også liten kontakt med siden de bor langt unna og er langt eldre enn våre barn. Tidligere ga vi også gaver til foreldrene deres (altså søsken og halvsøsken av min mann), men det sluttet vi med etter avtale med dem for en del år tilbake. Jeg brukte ofte over 1000 kr bare på å sende gavene og det ble for drøyt.
På min side har vi ingen nevøer og nieser, så der gir vi gave til mine brødre og svigerinner.
Det betyr at jeg og min mann ikke får så mange gaver, men det gjør ingenting. Det er mange nok å kjøpe til uansett!
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
