Slik var innlegget
Dette er innlegget som ordføreren reagerte på:
«Ordfører,
Arbeiderpartiet legger frem et alternativt budsjett som viser hvilken retning vi vil ta helse og sosial tjenestene i byen vår.
Gjennom komitearbeidet og vervet som folkevalgt får vi hele veien innblikk i hvordan Bergen kommune løser utfordringene sine, men også hvordan byens befolkning merker politiske prioriteringer på kroppen
I møte med brukere av Bergen kommunes tjenester får vi høre om foreldre som er satt på sidelinjen i arbeidslivet fordi de er utslitt på grunn av krevende omsorgsoppgaver for barna sine. Vi får høre om sønner og døtre sine rop om hjelp fordi de er så slitne av å ta seg av sine syke foreldre. Og vi får desperate eposter fra mennesker som på grunn av en umulig økonomisk situasjon ikke vet hvor lenge de klarer å fortsette kampen mot systemene.
Dette er fortellinger om hvordan noen av de som bruker tjenester i Bergen kommune opplever hverdagen. Det er mennesker som trenger å bli hørt, og ikke minst bli tatt på alvor. Det er derfor vi er til stede i denne sal i dag. Vi er ikke her for byrådet og for å banke gjennom byrådets forslag til budsjett.
Vi er her for de menneskene som har stemt på oss. Vi er for de menneskene som har muliggjort det at vi sitter her som folkevalgte. Vi er her for de som er fornøyde med tjenestetilbudet. Og vi er her for de som ikke er fornøyde i det hele tatt.
Arbeiderpartiet tar rollen som talerør for velgerne våre på alvor. Budsjettforslaget til Arbeiderpartiet på helse- og omsorgsfeltet reflekterer det vi gikk til valg på.
Vi ønsker å styrke de områdene av tjenestene hvor vi vet at reelt behov og tilbud ikke samsvarer.
Innen tjenester til utviklingshemmede har vi kunnet følge, over lang tid, hvordan behovet for tjenester ikke samsvarer med tilbudet som blir gitt. Vi har lest om Ulrikke og Kjetil Tranberg Olsen, foreldrene til Elena og Constanse Amalie, som er så slitne av å kjempe mot systemet for å få tilstrekkelig avlastning for døtrene, at de er redd skilsmisse er neste stopp.
Familien Tranberg Olsen er ikke et engangstilfelle. De representerer mange familier som ikke får det avlastningstilbudet de har behov for. De er bare et eksempel på hvordan situasjon faktisk er i Bergen kommune.
Avlastningstilbudet er sprengt. Det er ikke nok plasser til at foreldre får det avlastningstilbudet de trenger. Årsaken er at det ikke er plasser nok. Og at det ikke er boliger nok for utviklingshemmede som venter på egen bolig. En del av disse blir boende fast på avlastning, og dermed brukes avlastningsplasser til å gi mennesker et fast bosted.
Dette må ryddes i. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke avlastningstjenesten slik at man kan opprette flere plasser. Samtidig legger vi inn investeringsmidler til bygging av boliger til utviklingshemmede. Fordi de som står i boligkø trenger et sted å bo og fordi avlastningsplassene skal brukes til avlastning for barn og foreldre som trenger dette tilbudet.
Vi har hørt om unge utviklingshemmede, som når de flytter i egen bolig mister retten til støttekontakt. De mister muligheten til å selv bestemme og organisere sin egen fritid
Vi har fått møte Maria, som på grunn av psykisk sykdom ikke klarer å gå i vanlig jobb. Hun har fått en ny sjanse ved Fontenehuset, et tilbud til mennesker med psykisk sykdom. Der får hun arbeidstrening og viktige utviklingsmuligheter.
Fontenehuset trenger økte rammer. Det evner ikke byrådspartiene å finne rom for. Arbeiderpartiet finner rom for Fontenehuset og det viktige tilbudet de har der.
Arbeiderpartiet vil ha en annen retning på helse og sosialtjenestene. For familien Tranberg-Olsen, for ungdommene som bor i bofellesskap, for Maria og Fontenehuset og for Bergens befolkning.»
