Nå er det ti år siden jeg tok lappen som 18-åring og da endte vi opp på 14000 for hele greia. En voksen bekjent av meg tar den nå og tror h*n kommer til å bruke 40.000 på det. Jeg fikk helt hakeslepp og tenkte at det kan da umulig være vanlig?
Det var veldig stor forskjell i pris, etter at dei innførte moms på køyretimar. Eg veit søstera mi endte opp med eit mykje dyrare sertifikat enn eg. Men eg trur ikkje forskjellen var så stor.
Det er svinedyrt, og selv om jeg ikke hadde mange kjøretimer, så var det så utrolig mange kurs, moduler og obligatoriske greier at det var helt aldeles vilt.
1600,- for å sitte på i mørke?
3200,- for å kjøre ut i Norhordland?
800,- for å lære at man skal ringe 113 og legge folk i stabilt sideleie av en fyr som sier: Eg kan'skje så mye om førstehjælp...:himle:
Glattkjøringen var 5000,- og i det hele tatt.
Bare det obligatoriske koster mellom 25 og 30.000,- (og sikkert enda mer noen steder) og da spørs det jo hvor mye man har tilgang til å øvingskjøre privat. Jeg synes ikke 40.000,- høres usannsynlig ut.
Joda, det er nok en ganske vanlig pris. En kjøretime koster i Oslo ca 600, mørkekjøring 1800, glattkjøring 4400, forbikjøring 2400, langkjøring 6600, førerprøve 2800, førstehjelp 750, teoribok 250, teoriprøve 500, praktisk prøve 890 og utstedelse av sertifikatet 230.
Så uten en eneste kjøretime er du oppe i over 20.000,-
Jaggu har det forandra seg. Jeg husker min kjøreskole hadde en pakke med alt man trengte av de obligatoriske tingene og ti kjøretimer for 13000,-. :knegg: Så hadde jeg et par kjøretimer ekstra for å ha prøveoppkjøring.
Jeg angrer ikke. De pengene jeg hadde som yngre og barnløs brukte jeg på veldig mye fint, lange reiser for eksempel. Hadde jeg tatt lappen da hadde jeg jo ikke brukt den til noe, og jeg hadde sikkert ikke vært en særlig trygg sjåfør. Nå tok jeg lappen når jeg trengte den, hadde råd til den og har blitt en trygg sjåfør. Å regne ut hvor mye penger jeg brukte er en helt meningsløs øvelse.
Jeg er enig med Tallullah at det er det lureste når forutsetningene var slik.
Jeg tok lappen da jeg var 18 og kjørte bil nesten daglig etter det, så sånn sett har jeg hatt god bruk for lappen og synes ikke jeg har blitt en dårligere sjåfør enn om jeg hadde kjørt opp nå, men om jeg hadde tatt lappen og latt være å bruke bil i flere år er det klart man blir utrent og utrygg.
Forskjellen på dere to og meg er jo at dere har hatt muligheten når behovet har kommet i voksen alder, om jeg forstår dere rett. Jeg trenger førerkort nå, og har på ingen måte økonomisk mulighet til det. Jeg kunne med fordel ha brukt de 30.000 ++ jeg brukte på hest da jeg var 22 på førerkort i stedet, og hatt et ubeskrivelig mye enklere liv i dag.
Jeg har en venninne som er like gammel som meg, dvs 41 år. Hun tok lappen når hun var 18, jeg som nevnt når jeg var 31 år. Jeg har kjørt MYE mer enn henne på de ni årene jeg har hatt lappen. Hun kjører veldig lite, jeg kjører mye.
Ja, hadde jeg hatt tilgang på bil og bruk for å kjøre da jeg var 18 hadde jeg selvsagt ikke blitt en mindre trygg sjåfør. Jeg tenkte mer på at jeg mest sannsynlig hadde kjørt bil tre ganger fra jeg var 18 til jeg var 30 om jeg tok lappen da. Jeg har et par venninner som gjorde det, og de kjører ikke i dag i det hele tatt.
Jeg tok lappen frivillig under tvang fordi mannen min ville at jeg skulle ha lappen. Han var vel lei av å være sjåføren min etter 12-13 år. Men det er jo klart at økonomien hadde noe å si. Hadde jeg vært alene for eksempel så hadde jeg jo aldri klart det.
Jeg tok lappen da jeg var 22, i 2003. Betalte vel omkring 15 000,- totalt. At det er min dobbelt så dyrt nå, er jeg klar over, men det føles helt avsindig mye!! 40k er ikke usannsynlig har jeg skjønt.
Og "tryggere sjåfør når man er 30"-argumentet blir jo litt fjernt, for om man kan bli en trygg sjåfør ved å begynne helt fra scratch når man er 30, kan man bli en trygg sjåfør om man tilfeldigvis har hatt førerkort i 12 år før man faktisk bruker det også. Det er jo ingen som nekter en å ringe en kjøreskole og forklare at man har kjørt opp for mange år siden, ikke brukt det og be om et par kjøretimer for oppfriskning. Ingen kjøreskole kommer til å si nei til det.
Nettopp. Jeg er jo alene, og det er ingen i verden som bryr seg om jeg kan kjøre bil eller ikke, med unntak av meg selv. Og jeg føler veldig på det, det ødelegger mye for sønnen min og meg at vi bor her vi bor og ikke har bil. F.eks. stjeler det veldig mye tid i hverdagen vi utvilsomt kunne hatt nytte av å bruke til andre ting.
Jeg er HELT sikker på at jeg var en bedre sjåfør når jeg tolk lappen som 31 åring enn jeg hadde vært som 18 åring. Når jeg var 18 år var i alle fall jeg helt dust. Og det er jeg sikkert ikke alene om.
Selvfølgelig. Jeg snakker om 31-åringer som har tatt førerkortet da de var 18 kontra 31-åringer som har tatt førerkortet da de var 31, siden det ble argumentert med at man ikke kom til å bruke førerkortet sitt før man var 31.
Jeg tok lappen da jeg var 18, og jeg er en tryggere sjåfør nå som 33, enn jeg var da. Er ikke det ganske selvsagt? Faktisk kan det jo godt hende at jeg er en tryggere sjåfør nå, enn jeg ville vært dersom jeg nylig hadde tatt lappen. Det er mange som tar lappen i voksen alder som er veldig usikre og virrete, synes jeg.
Det er 24 år sidan eg tok lappen. Eg hadde 10 kjøretimar og litt lesing i ei bok + hadde glattkjøring og mørkekjøring. Det var det heile, og det kosta nokre få tusen - hugsar det ikkje lenger. Det er sjølvsagt altfor lite!
Knirk her også.
Jeg tok lappen i 88 og betalte litt over 6.000,- Kjøpte egen bil med en gang og har hatt egen bil siden. Har kjørt bil hver eneste dag etterpå.
Stedatter tok lappen for 3 år siden og betalte 25.000,-. Eller, jeg og mannnen betalte da. Vi lovet det da hun var konfirmant.
Tre år siden, 32000 alt inkludert, bortsett fra avgifter i forbindelse med oppkjøring - jeg husker ikke hvor mye de var på. Hadde hauger av kjøretimer, jeg hadde kjøpt en pakke der jeg fikk så mange timer jeg trengte til jeg besto oppkjøringen inkludert. Tror jeg endte på 66 timer eller noe.
Jeg tok lappen som 30-åring, og ja, jeg har angret på det. Ikke når jeg bodde i byen f.eks, men da jeg plutselig flyttet på landet med to unger og ingen bil forbannet jeg 18-årige megselv. :humre: Heldigvis hadde jeg mulighet (både tidsmessig og økonomisk) til å ta den ganske med en gang. Jeg har en venninne som holder på nå, og selvom økonomien ikke er et problem er det ikke bare bare å skulle presse inn kjøretimer innimellom full jobb, barn, mann som reiser mye etc.
Mine barn skal ta lappen når de er 18 enten de vil eller ikke, og jeg skal betale. :nemlig:
Jeg tok heldigvis lappen da jeg var ung, og er veldig glad for det. Har ei venninne som nå er i slutten av 30-åra og alenemor til to barn. Hun har ikke lappen, og verken tid eller penger til å få tatt den nå. Jeg kommer til å oppfordre barna mine til å ta lappen tidlig, for det er så mye enklere å få gjort det før man er "tatt av voksenlivet".
Jeg bodde supersentralt i by fra jeg var 20, bil ville vært mer styr enn nytte. Parkering osv ville jo blitt superstress.
Jeg er en trygg og forsiktig sjåfør, og jeg opplevde flere sjokk & vantro-episoder blant de 18-åringene jeg tok lappen sammen med. Ingen god risikovurdering, total oppvurdering av egne evner og lite forståelse av sårbarhet, fart, hvor myke mennesker er osv. Manglende empati og fantasi, rett og slett.
Jeg ville sikkert vært akkurat like idiotisk og eplekjekk da jeg var 18.
Jepp. Jeg tok lappen som 19-åring i 1999, da jeg var i full jobb og bodde hjemme, brukte 18.000 på den og jeg hadde ikke hatt sjans i havet å ta den som voksen med huslån og mannens billån og SFO og barnehage og hele pakken. Dvs vi hadde selvsagt kunnet prioritere det, men jeg hadde irritert vettet av meg over å måtte bruke så mye penger på det nå da jeg kunne gjort det for halve prisen som yngre og med enda bedre råd. Så jeg er glad jeg gjorde det.
Jeg hadde ikke behov for det den gangen, for jeg bodde midt i smørøyet med tilgang til fantastisk kollektivtrafikk osv, men jeg tenkte fremover. Nå bor jeg på et sted uten buss i det hele tatt og hadde sittet innesperret i rekkehuset om jeg ikke hadde lappen. Så jeg er fryktelig glad jeg har den og egen bil, selv om jeg HATER å være 100 % avhengig av bil. Liker å ta buss jeg, men når det ikke går busser her så har man ikke så mange andre valg.
Jeg har forresten aldri vært en idiotisk og eplekjekk ung sjåfør. Aldri hatt uhell med unntak av den ene gangen i mai i år, da en dust kjørte inn i meg (hans feil altså). fornuftig hele livet, stort sett
Betalte 7000,- i 1988. Og ante ikke at det var blitt så dyrt. Ikke rart konfirmantene snakker om å spare til lappen. Jeg synes de får mye penger, men det er visst mangt som har endret seg siste 30 årene.
Jeg hadde ikke råd i 88 heller. Men pappa bestilte timer til meg, uten at han hadde tenkt å betale de. Han er grei sånn, men jaggu godt det er gjort. Jeg har fått kjørt veldig mye siden jeg tok lappen. Selv om jeg kun har bodd sentralt i by. En sann glede å lukeparkere på Majorstua sen kveld. :rolleyes:. Eller i ubrøytede Stavangergata med automat.
Jeg fikk lappen som 18-åring og har heller aldri vært eplekjekk og gal sjåfør. Eneste gale jeg har gjort var å rygge min første bil, en Mazda 323, oppå en stein slik at eksosanlegget ble krøllet og bilen måtte bæres av steinen. Det gikk ikke utover noen andre enn bilen og pappas lommebok. :niks:
JEg er veldig glad for at jeg tok lappen da jeg var 18. Jeg har alltid brukt bilen mye og ser at alt hadde vært utrolig tungvindt uten bil. Husker ikke hva jeg betalte totalt, men mener at kjøretimene kostet 350 kr.
Eg var veldig utrygg då eg tok i bruk lappen eg hadde tatt som 18-åring i ein alder av 27. Det tok relativt lang tid før eg våga køyre utan copilot i passasjersetet. Eg burde definitivt ha friska det opp, med nokre køyretimar, før eg begynte å køyre sjølv. Men det tok eg meg ikkje råd til.
Jeg tok også lappen i 88 og har stort sett kjørt daglig siden da. Husker ikke hva det kostet (mamma og pappa betalte, men det var ihvertfall helt andre priser (og mindre obligatorisk) enn nå).
Må nok snart opprette egen sparekonto med tanke på dette for LilleVenn;)
Jeg kjørte opp i oktober i fjor og betalte 22035 kr for alt. Det vil si førstehjelpskurs, mørkekjøring, intensivkurs på kjøreskole og førerprøven (teoriprøve, leie av bil, praktisk prøve og selve førerkortet).
Det nærmer seg ti år siden jeg tok lappen som 25 åring.
Jeg hadde kun en kjøretime, så langkjøring, forbikjøring, mørkekjøring og glattkjøring som obligatorisk. Også en dobbeltime samme dag som oppkjøringen. Og teoriprøven så klart.
Jeg slapp unna med 10 000,-
Glad jeg tok den da jeg gjorde, for jeg har kjørt bil omtrent hver eneste dag siden da.
Jeg fikk lappen for 16 år siden ( :what: ) så prisen er nok veldig utdatert (litt over 10.000). Dette var kun det obligatoriske mener jeg å huske. Jeg var uansett så heldig at min far betalte for meg. Vi bodde der ingen skulle tru at nokon kunne bu og han var nok bare glad til at han slapp all kjøringa.
Ja, det er det jeg pleier å si i diskusjoner som dette, at man står litt friere på (sommer)jobbmarkedet også om man har lappen. Utrolig mange jobber hvor det forventes at man kan kjøre firmaets bil(er) av og til.
I forhold til ungene våre og når de skal ta lappen kan jo mye ha forandret seg til da, så helt bastant skal jeg ikke være den ene eller andre veien, men jeg tror at det fortsatt vil være greit å ha førerkort og jeg kommer til å oppfordre til at de tar det når de har mulighet (og vi sponser det).
Man vet liksom aldri helt hvor veien går. Selv om man i utgangspunktet skulle tatt en utdannelse som ikke tilsier automatisk at lappen er sentral, så kan det være at det etterhvert er relevante jobber også hvor det blir sett på som en stor fordel - eller avgjørende - at man har lappen. Så er det dette med familie senere - jeg kommer i hvert fall til å legge litt press på at ungene skal ta lappen i ung alder, så er det unnagjort - ser bl.a. for både noen i familien og venner som nå er blitt etablerte og uten lappen, og hvor vanskelig det da kan være - både å få tid til det og det økonomiske overskuddet til å gjøre det.
For dem som har lappen, men kjørt så lite at de ikke tør å kjøre nå, er det nok ikke så mange kjøretimene som skal til for at ting er nok så på plass igjen.
Men jeg synes det er for jævlig at det har blitt så omfattende og dyrt.
Viste det var dyrt, men trodde det fortsatt ville ligge på under 30K selv om man måtte ha en del kjøretimer. Vi har en kjøreskole "i familien", så mulig at man får sende av gårde ungene på ferie og der samtidig få tatt en del av undervisningen kanskje til en litt rimeligere penge.... ;)
Ca. 40.000 sier forresten mannen at jeg/vi brukte på å ta lappen i 2002/2003. (Et stk fødsel kom inn midt i der.) Men jeg hadde utrolig mange timer, var livredd.
Koster sertifikat 50 000 nå?! Det var da voldsomt! Jeg kjørte opp som 18 åring og betalte ca 7000,- og har hatt null uhell på disse 20! årene. Jeg har stort sett disponert eller eid bil i disse årene.
Jeg kan signere, rent bortsett fra at det var mammas splitter nye mitsubishi som fikk en litt krøllete skjerm. Og hun som betalte for reparasjonen.
Jeg bodde et sted hvor "alle" tok lappen da de ble 18. Jeg kjørte ganske lite i mange år, men nok til at jeg holdt det ved like. Jeg har aldri vært noen spesielt vågal sjåfør, men ikke ekstremt forsiktig heller. Selvfølgelig har jeg blitt bedre med årene, men jeg mener helt oppriktig at jeg var relativt flink også da jeg var 18.
Tok sertifikat da jeg var 18 og er glad for det. Kan ikke huske hva det kostet, fikk det spandert av pappa, men tror at hver kjøretime kostet rundt 350 kr. Kjører mye nå, og har absolutt hatt behov for det. Jeg hadde neppe studert i USA og arbeidet der de årene jeg gjorde uten bil for busstilbudet var ikke-eksisterende.
Mannen min brukte over 30 000,- men det er også ganske lenge siden.
Da jeg tok lappen i 93 var jeg 20 år, og enten var kjørelæreren min riv ruskende gal, eller så kan jeg ikke ha vært en helt håpløs elev, for etter 1 kjøretime var jeg på glattkjøring, og så tok jeg bare de obligatoriske tingene jeg måtte før jeg kjørte opp. Inkl leie av bil på oppkjøringsdagen betalte jeg 6000,- for hele greia, og så somlet jeg så fælt med det som da kaltes Fase 2 at det ble avviklet før jeg rakk å ta det.
Skjønner at det blir enda en sparekonto som må opprettes her ja.
Tror jeg i 96 endte opp med å bruke noe over 10 000 - 13 000 et sted - husker ikke helt. Hjemme hadde vi bil med automatgir og fotbrekk, så øvelseskjøring ble det ikke noe av. Skikkelig drittvær på oppkjøring, og en liten sleng (som jeg mener jeg hentet veldig fint inn igjen) var nok til at jeg strøk på den første, så det ga jo en kostnad på en tusenlapp ekstra...
Prisen kommer jo veldig an på antall kjøretimer. Ha man mulighet for å øvelseskjøre mye privat trenger man kanskje ikke så mye utover det obligatoriske på kjøreskolen. Hvis man som enkelte andre ( :sparke:) tar 60 timer med kjørelærer er det klart det blir dyrt.
Mens jeg tok fullt studielån fordi jeg skulle ta lappen (også).
Tja. F.eks. er det veldig trendy å studere medier og kommunikasjon nå for tida. Sommerjobb i avis eller radio. De sender ikke journalistspirene sine ut på oppdrag i taxi. Da må man ha lappen. Også midt i store byer.
I Oslo forventes det at du tar trikken. Jeg har jobbet mot presse i 15 år, og jeg har aldri opplevd at de har ankommet i egen bil. Med buss, trikk, t-bane og taxi ja. Eller firmabil i NRK. De færreste unge journalistene jeg har kjent opp gjennom åra har hatt lappen.
Nuvel. Etter min erfaring er det ganske få som stikker på pressekonferanser og andre turer rundt i Oslo med egen bil om det ikke er noe spesielt. Parkering kan raskt koste det samme som taxituren, om man i det heletatt finner plass i nærheten av der man skal. Så skal man ha kjøregodtgjørelse i tillegg.
Taxi blir mest praktisk - de mer innfødte kan se det like raskt å ta t-bane osv. i mange sammenhenger.
Vi har de som kjører til jobb, men som nok normalt sett lar bilen stå når man skal videre rundt i Oslo.
For tv o.l. som krever at det er mer utstyr som skal med blir nok bil mer hensiktsmessig.
For meg som bor "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", var det en selvfølge å ta lappen da jeg var 18. Tror den kom på rundt 20 000, og jeg hadde ganske mange kjøretimer.
Her i distriktet blir man veldig avhengig av andre dersom man ikke har lappen ettersom kollektivtransporten er nærmest ikke-eksisterende.
På gymnaset i Trondheim tok alle lappen på den tiden, den største selvfølge. På 18 års dagen skulle det kjøpes søt Martini på morgenen, ta lappen på dagen og feire med Martinien på kveld.
Jeg har brukt mye bil i jobb i Oslo og omegn siden 1997. Men nå som det nesten kun er P Hus er det ikke så vanlig. Vi bruker banen og har Taxi kort. Ingen spør om vi har førerkort. Litt problematisk for en kollega da team aktiviteten var å kjøre ATV.
Jeg sa ikke noe om egen bil. Man blir gjerne bedt om å kjøre firmaets bil(er). (og jeg snakker ikke om pressekonferanser eller andre planlagte ting, men hendelser der man trenger å rykke ut fort).
Uansett, det er flisespikkeri. Men etter mitt syn ekskluderer man seg fra en del jobbmuligheter dersom man ikke har lappen, og det synes jeg attenåringer skal gjøres oppmerksom på.
Jeg tok lappen som 18-åring, da hadde jeg spart alle konfirmasjonsgavepengene og det meste jeg hadde fått inn fra vaskejobben jeg hadde for å få råd til det. Jeg har hatt mange opplevelser jeg ikke ville ha vært foruten dersom jeg ikke hadde tatt lappen, så jeg er veldig glad for at jeg prioriterte det. For eksempel road-trip USA rundt som 21-åring, det var helt fantastisk!
Det er veldig lurt å ta noen oppfriskningstimer dersom man er ute av trening, og kjøreskolene tar villig inn de som ønsker det.
Jeg skjønner at det kan bli sånn, men ser ingen gode grunner til å vente med å ta lappen fordi man antar man ikke kommer til å ha bruk for den. Plutselig har man bruk for den, og da kan livssituasjon og økonomi være til hinder for å få tatt den. Min tidligere nevnte venninne og jeg dro f.eks. ofte på hyttetur sammen da vi hadde ett barn hver. Jeg kjørte og hadde plass til begge barna i bilen. Greit nok, men nå, som vi begge har to små barn går det ikke mer, og det er faktisk også litt kjipt for både henne og meg. Hun har lyst på lappen, men har verken tid eller råd - det får hun kanskje ikke før barna er blitt store, og da er kanskje behovet mindre igjen...
Jeg har også hatt ganske mange kjøretimer pga redsel for å kjøre. Første gang jeg satt bak rattet var jeg nær ved å hyperventilere... Det er først nå, etter å ha holdt på i ett år, at privatlæreren min (en kamerat av foreldrene mine) kommenterte at i dag hadde jeg vært avslappet hele tiden, og at kjøringen derfor hadde gått kjempefint. Fikk også en skikkelig knekk etter at jeg strøk på oppkjøringen i oktober.
Jeg orket ikke regne på det, for det ble så himla mye når jeg ikke hadde mulighet til øvelseskjøring = brukte en god del kjøretimer som kostet rundt 1000,- per dobbelttime. Hadde nok rundt 20-25 dobbelttimer. Og så var det alt det obligatoriske i tillegg.
Trøstet meg med at jeg bare hadde oppkjøring og teoriprøve en gang hver, da. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.