I forbindelse med en annen tråd, ble jeg litt i stuss over ordene ansvar og forpliktelse. Jeg vet hva begge ordene betyr, men jeg mener at det er unaturlig å bruke de når man referere til seg selv. Hvilke ord bruker man da?
Feks så synes jeg det er naturlig å si:
"Det var ingen andre som var kommet, så jeg tok ansvaret for å starte med oppdekningen." (OK, litt formelt blir det, men ikke unaturlig)
Men det å si:
"Jeg hadde ingen klær som passet, så jeg tok ansvaret for å handle inn en masse kjoler." Det høres corny ut. :humre:
Er det fordi at ordene ansvar og forpliktelse er såpass formelle at det høres feil ut, eller?
Jeg synes kjoleeksempelet skurrer fordi det på en måte bare angår en sjøl. Det blir litt som å ta ansvaret for husarbeidet når man bor aleine, det høres litt rart ut det og. Man står jo egentlig ikke til ansvar for noen. Ingen andre, i alle fall.
Eg synest ikkje det er rart å seie at eg tar ansvar for ditt og du tar ansvar for datt, og kunne godt brukt ordet i begge eksempla dine. Eller, eg ville vel ikkje sagt at eg tok ansvar for å handle kjolar, men eg kan godt seie at eg tar ansvar for å handle middag til i morgon. Forpliktelse bruker eg mest i negativ samanheng. Eg har ikkje lyst, men eg kjenner eg er forplikta til å gjere slik og sånn.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.