Nylig har mannen min og jeg blitt venner på FB. Lenge tenkte vi sånn at siden vi LEVER sammen så "deler" og "liker" vi ting og tang over middagsbordet eller i sofakroken, og ikke via FB. Men, så fikk vi så mange kommentarer på at det var rart og sånn, så nå er vi BFF ;)
Annihu, det jeg lurer på er om dere andre har "samtaler" med deres kjæreste på FB, sånn at alle kan se klemmer og småmorsomme kommentarer dere sender hverandre til bilder og statuser? Jeg synes nemlig det av og til blir så kleint, og tenker at det blir som om jeg skulle legge ut SMSene for alle å lese.
NB! Jeg sier ikke det er feil, alle gjør som de vil, men av og til lurer jeg jo litt på hvorfor folk som bor sammen må kommunisere via åpne kanaler på nettet,. Alternativ til SMS? Ja, mulig det, men når jeg se på meldingene jeg sender mannen min, så er de jo mer "gidder du kjøpe nye cherrox til Lillebror" og sånn. Lite "så deilig å komme hjem til lukten av helstekt indrefilet og et glass rødvin på kjøkkenbenken".
Nei, vi driver ikke med offentlig "klining". Det eneste var vel den gangen mannen fant ut hvordan man lagde hjerte <3, og det ble det bare fjas ut av. :knegg: Det hender vi chatter privat når han er på reise med jobben.
Jeg og mannen er venner på fb, men vi kommuniserer aldri åpent der. Vi kan trykke "like" og legge igjen en kort kommentar, men aldri som en samtale. Det tar vi på sms, chat, telefon eller når vi er i samme rom.
Jeg bruker generelt ikke fb til å føre personlige samtaler med folk heller. Vil jeg si noe til en enkeltperson, så tar jeg det på chat.
Mannen min er ikke på Facebook, men hadde han vært det, ville vi naturligvis ha vært venner fra første stund. Noe annet synes jeg er rart.
Og selvfølgelig hadde vi ikke hatt sånne samtaler i offentlighet, det skulle virkelig vært atypisk. :hehehe: (Vi har det jo ikke i RL engang, når sant skal sies.)
Vi har aldri sånne fb samtaler og han kommenterer aldri meg. Han har konto, men skriver aldri noe. Men han er jo innom flere ganger daglig.
Jeg synes det er pussig når mennesker som bor sammen sender hverandre hjerter og kliss. Men mulig jeg også hadde gjort det om jeg var super-duper-nyforelska? :humre:
Det tror jeg neppe. :humre: For egen del kan jeg i alle fall avkrefte det med stor tyngde. Om jeg skulle gjort noe sånt (hjerter er vel egentlig usannsynlig i seg selv), ville det definitivt vært på bakrommet i form av PM-er.
Vi er venner på FB men det er sjelden vi "snakker" der. Det begrenser seg til 'liker' på bilder eller en gratulasjon o.l.
Han er stort sett bare inne en gang i skuddåret alikevel, og da skriver han som regel ikke noe.
Jeg har ett ektepar som er veldig kyzz og klemz og jeg blir litt kvalm.
Mannen og jeg småprater stadig på FB – ikke klissete, og stort sett om ting som vi ser for oss at andre kan synes er morsomt å lese også. Det anser jeg som helt uproblematisk, og jeg liker det ofte når andre gjør det samme også, da. Nå er vennelista mi kjemisk fri for grenseløse duster, da, så det er mulig jeg tror for godt om menneskeheten. :humre:
Jeg er dårlig på hjerter og sånn, men kan komme med småspydige stikk (som jeg vet at mannen tar humoristisk ja) - ut over det er vi lite aktive på hverandres profil - om jeg tenker meg om kan jeg ikke huske sist jeg faktisk var inne på kontoen hans.
Vi småprater på FB, diskuterer, "liker" hverandres bilder og statuser osv. Men ikke sånn "kjæresteprat", type "Elsker deg, gutten min! :hjerter: " på veggen og sånt. :skremt:
Ja, jeg synes jo ikke det er kleint å være venn med mannen sin på FB, jeg snakket om sånne ganske private kjærlighetserklæringer som man vel så gjerne kunne tatt på sms eller chatten, liksom. Det er typisk sånn: Men det tar sæ væældi gått ut på fæis! for meg. :knegg:
Vi kommuniserer lite på FB gitt. :knegg: Klissemeldinger sender vi ikke på SMS heller, så det ville føltes rart å begynne med det i påsyn av alle vennene våre.
Samme her. Ble litt svett da jeg leste kommentarene nedover her, helt til jeg kom til din. :knegg: Jeg og mannen kliner ikke offentlig på FB eller skriver handlelister til hverandre, det er altså mer små morsomheter, og vi har nesten utelukkende felles venner, så åpenheten er stor. Synes bare det er koselig.
Vi tuller av og til på hverandres vegger ('henger hverandre litt ut'), men bruker vanligvis meldingsfunksjonen på FB, både via FB og via en app, til vanlig prat/beskjeder.
Store kjærlighetserklæringer er det dog ikke. :knegg: Mer type: "Kjøp ris".
Jeg har et par par som driver på litt sånn på FB, og det er så utrolig klient. Den verste er en barndomsbekjent, som støtt og stadig proklamerer at h*n og kjæresten skal i badekaret sammen, med medfølgende bilde av tente lys, dempet belysning og champagneglass. Too much information!! :skremt:
Jeg tror aldri jeg har sett noen par som holder på med kliss overhodet, jeg. Det skyldes kanskje også at de fleste menn på lista mi, knapt er aktive på FB overhodet.
Vi kommuniserer på FB, ved å kommentere statuser og bilder. I tillegg hender det at jeg poster diverse linker på veggen hans hvis det er noe jeg tror han er interessert i eller noe jeg kan erte han for/med. Mens han synes det er sååå søtt å poste klissemeldinger på veggen min, og blir direkte lei seg hvis ikke jeg styrter til å liker det eller kommenterer tilbake. Jeg synes det er ubehagelig og altfor privat, men han vil ikke forstå det. Da må jeg jo være flau over å være sammen med han. :gal:
Jeg har huket av for at jeg ikke vil få opp oppdateringer fra Sambo på newsfeeden min, for han poster bare pokerrelaterte saker omtrent.
Så nei, vi har lite eller ingenting med hveradnre å gjøre på FB.
Jeg syns derimot det er hyggelig og morsomt når andre har dialoger på åpen vegg. Tinetoff-varianten er morsom.
Hjerter og "elsker deg" og sånn er jo bare koselig. Jeg føler ikke at det er ubehagelig å les at andre er glad i hverandre. :knegg:
Sånne hjerter, glad i deg-statuser og slikt synes vi begge er kleint. Så det gjør vi ikke.
Begrenser seg til å like hverandres bilder/statuser eller kommentere noe til hverandre.
Far er ikke på FB, og jeg kan ikke tro at han ville sendt meg kjærlighetserklæringene om han hadde vært det. Det er alt for lite sånt i RL.
Men jeg har mamma på FB og spesielt når foreldrene mine er på reise er FB en lettvint måte å kommunisere på og da kan det komme noen "interne" meldinger.
Vi er venner på FB, men kommenterer så å si aldri hverandres ting, langt mindre skriver vi statuser eller kommentarer som er "private". :skremt: Vi "liker" noen ganger, hvis den andre poster noe morsomt eller kult. Vi kommenterer ganske sjelden hverandres ting på FP også, for den del.
I løpet av fem år har jeg skrevet tre ting på veggen til mannen sånn ca. Han legger ikke ut biler etc. Han har vel trykt liker på noen av bildene mine, men det er sjeldent.
:flau: Ok, jeg skjønner at vi kan fremstå som både klissete og kleine, gitt.
Senest i forgårs postet mannen min en låt som er spesiell for oss, som han dediserte til "my lovely wife". Og jeg likte den, og kommenterte med et hjerte. :sparke:
Men vi får stadig kommentarer fra våre felles FB-venner om at vi er søte, så det så. :snurt:
Vi kan like hverandres status og tagge hverandre, men samtaler tar vi andre steder. (Og så hang jeg han litt ut her om dagen når han kom hjem med et monster av et juletre. :knegg: )
Kjærlighetserklæringene har jeg virkelig ikke behov for å dele med alle mine og hans venner. :skremt:
Av og til lurer man jo på hvorfor enkelte har så stort behov for å proklamere for alle at egen kjæreste og barn er verdens beste. Og noen av de mest dysfunkskonelle forholdene jeg vet om er av typen som skriver kliss til hverandre på FB og er klissete i sosiale sammenhenger. Det er kanskje en overkompensasjon? :vetikke:
Nå mener jeg ikke nødvendigvis kliss og kos og klemz og sånn, men samtaler ala "fyrer på peisen" - " så deilig, kjenner det varmer" Eller: "gleder meg til jul" - "jeg også, elskling".
Altså kommunikasjon som jo enten innebærer at man sitter innenfor avstand som gir mulighet for direkte samtale, eller selvfølgeligheter som jeg tenker er ting som kjærester snakker om eller sier til hverandre uansett.
Det er jo ikke sånn at all kommunikasjon mellom ektefeller på Facebook er klein, men her er et eksempel på noe som kvalifiserer til blokkering:
Mann: Har kjøpt blomster til min fantastiske fru, fordi hun fortjener det! <3<3<3
Kone: Og de var helt fantastiske, darling! Og du er ikke så verst du heller! Vært flink til å trene i det siste du, fått DEN kroppen!
Mann: Ja, den får du ikke nok av, gjør du vel? Synes jeg merket det i går kveld. ;oP
Kone: Så du merket det, ja? Blir vel kanskje mer av det, må jo takke for blomstene. ;)
Ja, ikke sant? Men altså, dette er ikke enkelttilfeller heller. Det er jo en trend og ikke bare ett par jeg tilfeldigvis kjenner liksom. Lykke på display? Vise at vi har det så kos? For noen VET jeg dette stemmer (etter hva som blir delt etter noen glass rødvin), men andre kjenner jeg ikke godt nok til å anta annet enn at de faktisk ER gift med "verdens beste"(insert det som passer).
Jeg har ikke noe problem med å forstå at folk gjør slik eller sånn selv om et er utenkelig for meg selv.
Det er ikke sånn kjemeperart at noen har behov for å skryte av barn og mann, proklamere sin kjærlighet foran hele verden eller slike saker?
Det er vel derfor de fleste som gifter seg vil ha giftering, sender ut bryllupsbilder og har selskap også? For å vise for verden/feire med verden osv?
Vi tagger hverandre, liker hverandres bilder, og dersom en felles venn spør om noe, kan det hende vi svarer for hverandre, svarer litt om hverandre og deretter kommenterer hverandres kommentarer. Litt godmodig erting og sånt. Han er jo bestevennen min, så jeg skriver sånt som jeg skriver til andre venner. Mannen min er ikke så veldig aktiv, så det er snakk om å kommentere et bilde eller en status en gang i måneden, kanskje. Handlelister, klissemeldinger og sånt bruker vi ikke FB til.
Å være stolt er bare bra, og å skryte er også forståelig. Det er ikke DET jeg sier noe om. Utgangspunktet mitt er at deT synes som om mange folk i parforhold kommuniserer VIA FB selvom de sitter i samme hus og bare kunne ropt ned trappa liksom. Og jeg synes bare det av og til virker litt pussig. Kanskje det bare er jeg som er i overkant privat?
Det er litt forskjell på å kjøpe en normalt diskret giftering, og å kjøpe seg en diamant på størrelse med en sukkerbit, som man drar frem som symbol på "lykke" ved enhver tenkelige anledning. Alle tingene du nevner kan gjøres diskret eller gjøres stort og flott, og kanskje matcher behovet for å vise frem kjærligheten på FB disse tingene også.
Vi småprater om mat og sjampis og fotball og liker hverandres bilder og sånn, men sånn intern "jeg elsker deg lille snuppelura mi" og "jeg elsker deg mer" og sånn, dropper vi. Noen jeg kjenner gjør det hele tiden, og det er litt kleint, synes jeg.
Nei, vi kommuniserer lite på FB, hvis vi gjør det så er det via PM, og da gjerne av typen: "Jeg glemte mobilen i dag, du kan nå meg på 33 22 11 22 hvis det er noe." Vi klisser hjemme vi - det får være nok. ;-)
Jeg synes offentlige hint om sex og andre ting som hører privatsfæren til, er noe ganske annet enn å feire seg selv og kjærligheten heftig i et bryllup. Da er det snakk om én dag, og konteksten er slik at alt klisset blir søtt og vakkert og passer fint inn. Det er noe ganske annet å rope ut hverdagsromantikken til praktisk talt hele verden. Vi vil ikke vite når folk har planer om å ha sex.
Vi både kommenterer og liker på hverandres fjesbokside, men ikke så veldig klissete. Bortsett fra at jeg har postet et hjerte på veggen hans en gang hvor det føltes riktig, og at han har vært i overkant entusiastisk når han har kommentert noen bilder av meg. :knegg:
Vi kan godt kommentere et og annet bilde eller noe sånt, men vi kommuniserer ellers svært lite via FB og er ikke klissete. Jeg synes sånt er kleint og egentlig ganske unødvendig. Jeg har et samboerpar på vennelisten som nesten daglig poster søte, klissete, kosemosete meldinger på hverandres vegg eller bare må fortelle ukentlig at de har verdens best, deiligste og mest fantastiske kjæreste. Jeg skjønner ikke helt det krampaktige behovet for å dele alt dette med omverdenen.
Vi tuller mye på facebook sidene til hverandre. Mye er nok ironi som kanskje ikke alle forstår, men vi flirer av det.
Det at noen har samtaler som om de sitter ved siden av hverandre i samme rom ser jeg på som en morsomhet at alt går via telefon/pc nu til dags og at det skal poengteres.
Det er jo skremmende vanlig at vi ser merepå en skjerm nå om dagen enn på hverandre.
Jeg har gjort det. En gang eller to med Eksen, og opp til flere ganger med fyren jeg dater nå. Skikkelig barnslig, men who cares. Vi har det morsomt, og jeg gir balla i hvem om noen synes det er tåpelig. Jeg gir i grunnen en blank f i hva andre mener om måten jeg bruker Facebook på. Om noen finner det irriterende så kan de jo bare skjule innleggene mine tenker jeg. :nemlig:
Tilsvarende har jeg lite synspunkter om hva andre foretar seg, og om hvor lite/mye de skriver. :Fordomsfri:
Vi kommenterer hverandre av og til, stort sett med morsomheter.
Toffskij sa:
Mannen og jeg småprater stadig på FB – ikke klissete, og stort sett om ting som vi ser for oss at andre kan synes er morsomt å lese også. Det anser jeg som helt uproblematisk, og jeg liker det ofte når andre gjør det samme også, da.
Jepp, akkurat slik.
Som jeg skrev over: Stort sett morsomheter, men vi kan også poste fine og interne ting til hverandre. Kanskje kvalmende kleint for noen, men det kjenner jeg at jeg driter i.
Det er lite snuppepusing her også, men småprat og et hjerte i ny og ne er fint.
Vi er ganske klinete IRL også, så jeg tror ikke noen mistenker oss for å være kun fæisbooklykkelig. Men jeg mistenker flere for å være misunnelig. :humre:
Jeg har vel knapt vært innom hans FB-konto, han har aldri noen sinne lagt en kommetar hos meg. På MSN og SMS derimot tar vi de fleste meldinger på dagtid heller enn å ringe når vi er på jobb.
Klissete meldinger på FB er absolutt ikke vår greie, men jeg kan godt legge ut en status om at jeg savner mannen min når han er ute på jobbreiser, men da på min side, ikke hans.
Jo, men det er liksom noe med det å ha selvinnsikt nok til å forstå at resten av verden nødvendigvis ikke er enige og like interessert. :knegg:
Litt skryt er selvsagt greit når det er på sin plass, men å overøse veggen med klissete, kleine meldinger blir som å invitere hele verden inn i samlivet og virker både malplassert og rart. Skilsmisse neste tenker jeg ofte da. En siste krampetrekning. For mennesker i et solid ekteskap med tillit til hverandre har som oftest ikke behov for å invitere andre inn i private samtaler for å vise nøyaktig hvor fantastisk alt er.
WHAT?? Tror ingen på det?? Frekt ass. :skuffet: Jeg hadde forventet at folk tok det som en etablert sannhet om jeg hadde facerapet mannen med en sånn type setning. :nemlig:
Jeg og mannen min har en sporadisk greie hvor vi poster et hjerte (uten noen annen kommentar) på hverandres vegg (ikke samtidig). Det er altså da en intern humor-greie mellom oss. Og det er enda morsommere når søskenbarnet mitt og hans kone poster hjerter og "zuzz og nuzz" i kommentarfeltet. :knegg: Men er ikke helt sikker på at alle vennene mine skjønner at det ikke er helt alvorlig ment for å si det sånn.
Mannen min logger inn sånn en gang i mnd, så nei. jeg postet et sitat på veggen hans en gang etter en krangel om husarbeid husker jeg. Mer enn ett år siden.
Måtte se på det nå: "å gjøre rent i huset mens dine barn vokser opp er som å måke fortauet før det har sluttet å snø"
I ettermiddag skulle jeg for første gang kommentere en status til mannen, på en spøkefull, type "jeg kjenner deg litt for godt til å bite på denne", men selvfølgelig sviktet postingen via telefon akkurat da, så kommentaren ble aldri lagt ut.
Han var på dagstur gjennom jobb, og fløy tur/retur Gardermoen. Ut over dagen så ble vi jo klar over at Gardermoen ikke var den mest effektive flyplassen i verden, så da han poster statusen "julekos på Gardermoen <3", så tenkte jeg mitt...
Etterhvert så røy det jo på med likes og kommentarer, og jeg banna og lo litt for meg selv her. Var det virkelig ingen som så den iråniske tonen i den statusen?
For det første så er ikke han en som strør om seg med statuser, og når han på toppen av alt kliner til med et hjerte, da forsto jeg at den stakkars mannen holdt på å gå på veggen av kjedsomhet.
Men som sagt så fikk jeg ikke postet den kommentaren jeg hadde, og når jeg kom meg på en pc igjen så var det liksom for sent. Noe han vel kan være glad for, siden han nå lever i visshet om at alle fb-vennene hans tror han er en myk mann som elsker julen :knegg:
Vet ikke om du siktet til meg her (men du quotet meg, så da...) men når nabodama skriver "elsker deg høyere enn himmelen snuskepjusken min hjertehjertesmilefjes" til mannen sin på FB-veggen, fremkaller det vel mer sånn puteflau-light-følelse enn minsunnelse. Jeg personlig foretrekker å bruke chatten til sånt, eller enda bedre, si det direkte (vi sees jo ganske ofte, tross alt...) enn å dele det med våre 200 nærmeste venner.
Tja, jeg tror ikke det er mangel på selvinnsikt når kommentarer oser av misunnelse. Som da vi var i syden og jeg hadde en status ala "sol og varme med kjæresten" og det ble kommentert at han er da ektemann, ikke kjæreste. Eller en gang jeg skrev "gleder meg til kveldens kinodate, James Bond, popcorn og klining på bakerste benk må da bli vellykket?" og der de fleste tok humoren, mens noen selvsagt måtte kommentere at klining på kino er en uting. :knegg: Og samme personene hver gang, de som aldri reiser bort sammen med mannen (ller gjør noe sammen, kun de to), som aldri ville kalt mannen for kjæreste og som jeg knapt har sett smile til hverandre i offentlighet. Men som ofte har laaaaange kjærlighteserklæringer til barna på facebook kombinert med vakre mammastatuser med hjerter og sukker på.
Mannen er ikke på Facebook lenger, men vi skrev ikke så mye "offentlig" der til hverandre da han var det heller, bare sånn like statuser og kanskje en morsom kommentar i ny og ne. Vi er veldig klissete og kosete ellers da, men det føles ikke som en naturlig arena for sånt. For oss. Jeg kjenner nesten ingen som skriver veldig mye sånt til hverandre på FB, jeg.
Vi er irånisk klissete på feis av og til. Men stort sett begrenser kontakten oss i mellom seg til å like bilder og statuser og å sende små spydigheter til hverandre. <3 <3
Vi kommuniserer ikke på FB, men vi demonstrerer at vi kommuniserer? :gruble: Jeg gratulerer han med gradering på FB når han legger ut skrytemelding, men da gjør jeg det jo mer for å delta i tråden enn for å gratulere han, han har jo selvfølgelig fått kyss og klem og skryt hjemme først. :knegg: Men nå er ikke vi så veldig aktive facebookbrukere, vi har imidlertid mye de samme vennene og det er logisk at jeg deltar i hans tråder og han i mine.
Vi har aldri noen dialog på FB nei. Muligens en liten liker eller kommentar på en status eller bilde, men det er ikke så ofte det heller gitt.
Jeg så en fin en mellom ektepar her i dag.
Mann: Jeg har funnet dommedag... (sjekket inn på et stort kjøpesenter)
Kona: Du sitter U T E I B I L E N så spar deg!
:humre: Den måtte jeg le litt av. Disse to hender at har noen sånne, men de er bare morsomme. Aldri hjerter og kliss.
007: Jeg snakket om å "klisse" veldig til hverandre på FB-veggen, ikke om å kalle mannen for kjæreste, noe jeg ikke synes er spesielt klissete eller kleint, heller ikke den kino-statusen.
Er det en ting jeg har lært her i livet, så er det at man ikke kan "måle" styrken i andres forhold i hvor mye de dikkedikker på hverandre, enten det er på Facebook eller i virkeligheten. Og noen ganger så virker dikkedikkingen bare såååå kunstig. Hvem er det de prøver å overbevise liksom?! Mest seg selv er min teori...
Anyway, folk får gjøre som de vil. Jeg er venn med min mann på FB, og vi både kommenterer og liker hverandres greier. Og spøker. :p Men har ingen behov for så mye mer enn det.
Jeg elsker samtaler mellom kjærester og ektefeller. Sånn som 007 snakker om, og spesielt gøyale statuser som Blobby viste til. Mannen er nesten ikke på face, så det er dårlig med samtaler oss imellom, gitt.
-Trevor-R.jpg)
.jpg)
