Jeg sitter her, for en gangs skyld, ganske så alene på intermediær på sykehusets barneavdeling. Lillemann ligger i senga ved siden av meg. Rundt i rommet tusler ei dame, vasker, rydder og gjør det hyggelig her. (Vel, så hyggelig en kan få det på et slikt rom.) Utseendemessig, kan det se ut som hun kommer fra Somalia eller sånn der omkring.
Og så kom jeg til å tenke på en episode som inntraff for et par år siden. Jeg kom i krangel med et Nek. Ja, jeg innrømmer det, jeg stempler folk, jeg gjør det. Denne dama, hun ble fort et Nek i mine øyne. Jeg har ikke mye tålmodighet med Nek. Det er derfor jeg sier det var en krangel jeg røyk opp i, og ingen diskusjon.
Dette Neket, hun erklærte nemlig høyt og tydelig at Norge, det burde være for Nordmenn, nordmenn alene, og utlendinger burde kastes på hue og ræva tilbake dit de kom fra.
Jadda. Det er jo som å kaste bensin på et bål når jeg hører slikt, så jeg måtte jo bare konfrontere henne med dette. Hva mener du egentlig nå?
Joda, Norge skulle være for nordmenn. Punktum.
Ja ha. Hvem er norske da? Eller skal du bare stikke finger'n i jorda og si høyt at de du egentlig vil kaste ut er de som er brune i huden og kanskje til og med er muslimer? Og forresten, hvor lenge må man ha vært her før man er norsk? Guttungen sin kompis, hvis besteforeldre ble født i India, er han norsk nok, eller er han ennå inder og må kastes ut, selv om både mamman og pappan hans er født i Drammen?
Nei, nei - det hadde da aldeles ikke noe med hudfarge eller religion å gjøre. Hun var da for all del ikke rasist! Nei nei! Når hun mente Norge for Nordmenn, ja da mente hun det 100 % bokstavelig - alle skulle ut, og med dem dansker, svensker, tyskere og briter med. Alle som ikke kunne vise til at de hadde vært norske siden Dovre begynte spire.
I fullt alvor. Hun mente det, fullt alvorlig.
Der og da gadd jeg ikke mer. Jeg stemplet dama som et Nek, og meldte meg ut av krangelen.
Og så satte jeg meg ned og gjorde oppsummeringen av de siste dagers møte med mennesker - Lillemann var nettopp skrevet ut fra Rikshospitalet. Oppsummeringen var som følger:
Kirurgen var fra India, anestesilegen var svensk, sykepleieren som fulgte ham var tysk, musikkterapauten som kom på besøk var dansk, damen som ryddet og vasket på rommet vårt så ut til å ha asiatisk opphav.
Samme oppsummering kan jeg gjøre nå, to år i ettertid, nok en gang etter et opphold på Norges største sykehus:
Kirurgen hadde opphav (ut fra navnet) fra Balkan-området. Anestesilegen var tysk. Sykepleieren var svensk. Mens vi lå der, fikk vi hyggelig besøk av ei britisk dame, som kjenner Lillemann fra SSE, men som nå jobber på Rikshospitalet - hun hadde sett ham var lagt inn, og stakk innom, bare for å si hei.
Vi flyttet så videre til SSE hvor vi tidligere har kjent en lege fra Nederland, nå stiftet vi bekjentskap med en tysk lege. Deretter endte vi i full fart opp i Drammen. Her treffer vi leger med opphav fra Indonesia og Tyskland.
Og nå altså, ei hyggelig dame som pusler rundt her og gjør klart til neste pasient som skal inn på intermediær, i kjølvannet av ham som nå kunne flyttes inn på eget rom...
Når vi slipper ut av sykehus, er mamma så lei av kokte poteter, torsk og gulrot at hun nesten blir sprø. Hvor går jeg? Til den kinesiske restauranten, til den indiske - eller jeg kjøper en kebab på Snappy's.
Tilbake i hverdagen har Lillemann sykepleier fra Finland på skolen. Guttungen sine aller beste kamerater har røtter fra India, Litauen, Pakistan, Tsjetjenia...
Min opplevelse med alle disse utlendingene, som i følge Neket, ikke er norske nok til å bo her i landet? Jo, skal vi se - hyggelige, kunnskapsrike, omsorgsfulle mennesker som alle, på sitt vis, bidrar til at Norge går rundt som velferdsstat og et land det faktisk som oftest både er hyggelig og interessant å bo i.
Noen ganger tar jeg meg i å lure på hvor planeten Nekturn befinner seg, og om det er lyseblått og koselig der...
Det må være kjedelig, sånn i lengden, på Nekturn.
Akk ja, jeg vil vel sånn egentlig ikke noe med dette innlegget. Det må betraktes ene og alene som rableri fra ei dame, som sitter her ved sykehussenga, Lillemann har nettopp sovnet, og i andre enden av rommet har det nå flytta inn en liten tass som hoster og hoster - enda en liten rusk som syns at det å gjøre i stand til jul hjemme i ro og mak er noe tull vi ikke trenger holde på med. Jeg kjeder meg og vil hjem til jul - og da detter altså slike minner og betraktninger ned i hodet mitt, og så deler jeg med dere.
Pilutta dere, og god jul.
Norge for Nordmenn opp i et sted hvor sola aldri skinner.
Noen nytter det bare ikke å diskutere/krangle med. De er så låst i sitt eget egosentrum at de ikke klarer å hverken sette seg inn i eller forstå livet.
Godt skrevet og en tankevekkende og fin betratning rundt "hva som er Norsk". Selv har jeg ansatt fantastiske folk fra hele verden, både faste og vikarer, og skal i tillegg ta inn en ung dame fra Bosnia til arbeidspraksis på nyåret, slik at hun etterhvert kan få norsk autorisasjon og bruke sin egen utdannelse her i Norge. Hun ble så utrolig glad når jeg sa det ordnet seg :)
Jeg har jobbet i helsevesenet i en årrekke, og i den første lederjobben min hadde jeg ansatte fra 16 ulike nasjoner på fire ulike kontinenter. Det bød på en del utfordringer jag aldri noensinne hadde tenkt meg muligheten av å møte, men det var aller mest fint og veldig gøy. Fine, fine folk fra hele verden. :hjerter:
Fantastisk innlegg (som vanlig). Du er så fin, Inagh! Og ja, det skulle ha fantes en Nekturn-planet, der kunne vi kastet alle nekene så de kunne holdt seg unna oss andre.
Å prøve å fjerne alt "utenlandsk" fra livet er en ganske interessant tankeøvelse. Det blir egentlig veldig lite igjen. Og hvor langt tilbake må man gå for å kalle en tradisjon eller matrett norsk? Eller person?
For min del betyr det å kvitte seg med halvparten av meg selv, og det er jo ikke noen enkel øvelse når jeg knapt klarer å ha sel disiplin nok til å redusere vekta en tidel ;)
En gang for ni år siden, var jeg forresten på Bragernes Torg i Drammen. Jeg hadde Guttungen, som da var liten baby, med meg i vogn. En eldre herremann kom bort, kikka opp i vogna, og utbrøt, ikke med lite lettelse i stemmen:
"Åh, så deilig å se et hvitt barn! Ja, det fødes jo snart bare svartinger her i landet!"
Jeg ble totalt stum, og det irriterer meg ennå noe så grenseløst at svaret ramla inn i hodet mitt først mange timer etterpå:
"Ja du skjønner, pappa'n er fra Algerie, og der kan de jo være både blonde og blåøyde."
Åh hvor gøy det hadde vært å se reaksjonen til gubben om jeg hadde klart å svare det der og da.
(Jeg har noen gamle bekjente som jeg, i rein morbid fascinasjon over hvor mye dritt det går an å lire ut av seg, ikke klarer slette fra FB. Christian Grey, ta deg ei bolle, du er en amatør når det kommer til å påføre mental smerte i det minste. :nemlig: )
Du har jo så rett, men jeg tror at det du beskriver bare bekrefter det de som er tilhengere av «Norge for Nordmenn» mener :nikker:
For da ville alle legene, sykepleierne, vaskehjepene… alle ville jo vært norsk.
De ønsker jo ikke utenlandsk arbeidskraft. Og de vil helt sikkert ikke ha noe annet en norsk husmannskost heller. :niks:
Tenk så kjekt, da ville man ikke ha hatt behov for å kunne flere språk heller i grunn?
Ja til innlegget ditt! Og når vi snakker om sykehus; Den faste legen min på sykehuset da jeg var gravid var fra Bosnia, kirurgen som forløste meg var kinesisk, jordmora var tysk og ei annen jordmor var fra Toten. Fine, fine gjengen! :hjerter:
