Jeg fant et bilde på nett. Barnet oppi den dingsen er 11 uker gammelt. Er det bare meg som får vondt i sjelen av å se slikt? Ungen, sittende. Jeg får grøsninger. Hva er det med disse amerikanerne som gjør at barna på død og liv MÅ sitte? Jeg ser bilder av nyfødte der de sitter i sofan for å bli tatt bilde av. Hva er poenget? Begriper de ikke at det ikke er sunt for en baby å SITTE? Gærninger.
Jeg ser det i England hele tiden, så jeg er herda.
Det vi må huske på før vi roper korsfest, korsfest, er at vi skandinavere visstnok regnes som sære som bryr oss så mye om ryggen til de små. Jeg vet av veldig oppegående mennesker i andre land som har spurt lege og helsesøster om dette med sitting og små barn etter at jeg har kommentert det, men det har fått til svar at forskningen var delt i synet, men at vi i Norden nok overdrev noe.
Det kunne ikke ramle meg inn å sette ungen i noe slikt, og jeg hadde nok påpekt det hadde jeg sett noen gjøre det, men "urfantastisk idiotisk" er er vel neppe alle disse menneskene. Noen følger tross alt sikkert retningslinjer de har fått fra fagfolk.
Joda, det er lov å tenke sjæl, men vi kan jo alltids kalle rådene fra fagfolkene for "urfantastisk idiotisk" da. Samme det. Idiotisk å sette opp en baby er det lell. Like idiotisk som å sitte en baby som ikke sitter seg opp selv en gang i en gåstol til å gå.
Tja, er det det samme? Er det like urfantastisk idiotisk å følge råd fra fagfolk som å finne på å gjøre noe selv fordi det "føltes riktig"? Og når har vi rett til å si at ett lands ekspertise er dummere enn et annet lands? Eller "min forskning er bedre enn din, så det så!"? Jeg snakker generelt nå, altså, jeg refererer ikke spesielt til dette temaet.
Når man vet at skjelettet ikke kan støtte kroppen, og det vet man uten at leger sier det eller ikke, så er det idiotisk å tvinge skjelettet til å støtte kroppen. Det er unaturlig, like unaturlig som å gi en baby cola.
Det kommer an på hvilken vei det går det. Dersom fagfolk fraråder noe skadelig, og man gjør det like vel fordi det føles riktig, så gjør man noe dumt (som å drikke under svangerskapet, gi salt mat til ungen ol.). Men dersom fagfolk anbefaler å gi tran til unger pga hjernens utvikling, men man har en unge som ikke klarer å svelge og aspirerer tranen og lar være å følge rådet fordi magefølelsen sier en at aspirasjonslungebetennelse er en større fare enn om babyen venter til h*n kan få det i maten sin, så er det jo lurt vil jeg si. Det er ikke enten eller, det er nyanser i alle forhold.
Hvis man sier det på det nivået der, så blir det jo for dumt. Men dersom man sier det på grunnlag av argumentene som ligger i bunn, så synes jeg det er greit. Nivået teller.
Jeg er enig med deg, Desembermamma. Det er veldig nyansert. Jeg har selv påpekt ting som min svigerinne i England gjør som jeg mener har vært uheldig for barna. På den andre siden synes jeg hun har overreagert og gjort nærmest hysteriske ting også, som å unngå langt flere matsorter under graviditeten enn det jeg noensinne kunne forestille meg var nødvendig samt å ikke kjøre handlevogn under svangerskapet eller bevege seg utenfor hjembyen de siste tre månedene før fødsel. Men både de "slepphendte" og de "hysteriske" rådene hadde hun fått fra fagfolk, så jeg synes det er vanskelig å vite når jeg gir gode råd og nyttig info og når jeg bare er arrogant nordmann som tror jeg vet bedre.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.