Ellers kan dere gjerne få min, han passer fint til beskrivelsen, minus gneldringa. Ja, og så er han ikke veldig glad i barn, eller folk han ikke kjenner. :knegg:
Med unntak av pelsen så har du lyst på en havanais. Den oppfyller alle kriterier utenom pelsstell, og kanskje aktivisering. Til gjengeld så røyter den ikke. Den elsker å være ute, og klarer lange turer. Når det er travelt så blir han derimot ikke urolig om han bare får en timinutter på mandagskvelden (mandager er veldig travle hos oss), og en kjapp tisse/bæsjetur på morgen og etter skoletid. Andre dager så er vi ute i halvannen til to timer, og han er full av vigør hele tiden. Han er vennlig, kosete, passelig i størrelsen (ca. seks kilo), og rett og slett en herlig hund. Den beste man kan få. Vår hund bjeffer ikke.
Man bør børste gjennom pelsen jevnlig, og han bør aktiviseres hver dag, på en eller annen måte. Ingen hund liker å bare være sofapute som mest av alt er til pynt. Havanaisen er kvikk, og lærer fort. Det er moro å leke med en havanais, det finnes ikke bedre hund, syns jeg.
Vi fikk dvergpuddelvalp på fredag, og den oppfyller kravene dine og mer til. Men skal du ha lite pelsstell, så må du holde den kortklippet. Det skal vi.
Det skal ikke være sofapute. Men det må ikke kreves at den trenger aktivitet ala agility og sånn for å trives heller. Vi vil jo at hunden skal ha det bra. Derfor enkelte krav av den typen.
Vi ønsker oss egentlig en katt ja. :humre: Men det kan vi ikke ha pga veien her. Den er skummel for kattene. Ellers bor vi på gård, og sånn sett flotters for en katt. Vi mistet dessverre pusen vår 3.juledag i fjor. :leppe: Pga nevnte vei.
Mannen hadde også et utall katter som liten. Alle fikk et kort liv pga veien.
Så vi tør ikke ha katt lenger.
Fortsett å komme med tips. Skal sjekke ut alle etterhvert.
Du skulle jo hatt en cairn. Den holder gården fri for mus og rotter, gjør kattens jobb. Så er den en robust liten hund som tåler tur, lek og barn. Men den krever pelsstell da. Kan gneldre også, men ikke nødvendigvis. "The best little pal in the world"
Til HI: jeg tenker dverg eller toypuddel ville vært et alternativ. Lydløse er de ikke, men de jeg har møtt som er gneldrete har vært eid av gamle dager. De er også enkle å lære triks, jeg kunne holde på i timesvis med vår da jeg var barn. :hjerter:
Det Darth sa. Men pelsen er en utfordring, i alle fall her i Norge. Pelsen var fin helt til jakten satt inn og den ble mye våt og måtye dusjes en gang i Uka. Plutselig ble det ekstremt vanskelig å holde fin. :gaah:
(Har byttet for, skal klippe den kort-kort til våren og begynne på nytt). Sågar den være en sjarmerende floke til da.
Dvergdachs! De er litt kattete, litt bestemte, stor personlighet, kosete, sofagriser innendørs men alltid klar for eventyr og en god lang tur. Elsker å krølle seg sammen i fanget og å ligge under dynen.
Noen dachser bjeffer en del, men de jeg kjenner er ikke sånn. Vår er overbegeistret for alle som kommer på besøk, hun er bombesikker på at de kommer for å besøke nettopp HENNE. Jeg elsker hunden min, den er så lett å ha med å gjøre at det er vanskelig å forklare, og den er bare 5 mnd!
Det utgjør jo formidabel forskjell. Har man avlet målrettet i 80-år, så har man avlet på de egenskapene man ønsker at skal være fremtredende hos rasen. Det tviler jeg på har latt seg gjøre på 5 år.
Labradoodle er jo like mye bingo som andre blandingshunder. Vips så har du labradorens pels (sinnsyk røyting) og puddelens lynne, selv om man egentlig ønsket seg det motsatt.
Jada, men det var begrepet "blandingshund" jeg spurte om. Om to raser er blandet i 1935 eller i 1995 så er det da like fullt en blanding, hvor lenge må en rase ha eksistert for at det ikke lenger er definert som en "blandingshund"? Rent språklig sett gir det ingen mening, enhver doodlevariant er vel ikke nyblandet i foreldreleddet?
Labradoodlen har vært avlet frem siden 1980-tallet.
Jeg ønsker ikke å gå inn på hvorvidt en ren raset hund eller en blandingshund er å foretrekke, vi har ikke hund, ei heller planer om en. Men ønsker man en utstillingshund må man selvfølgelig gå for en ren rase. Det finnes svært seriøse hundeoppdretere som avler doodler. Faren for innavl er ihvertfall mindre på en blandingshund.
Kronprinsparet og Obama har en type doodle, blanding av puddel og labrador.
Og her er det, som med alle andre raser egentlig, veldig viktig å finne den rette oppdretteren. Ikke bare at oppdretter er seriøs, men også at du/dere/jeg har god kjemi med oppdretteren. Jeg har hatt god kjemi med oppdretter (første cairn vi hadde) og bommet totalt.
Men cairns er fine hunder. De krever en stø eier, men er virkelig herlige.
Jeg har en cockerpoo/ cockerdoodle.
Han er 4 mnd nå.
De blir ca 40-50 cm og nå er tasset vår 34 eller noe.
Superfin, lettlært, rolig og småaktiv.
Vi har bekjente med samme rasen som nå er voksen. Kjempefin hund.
Obama har en portugisisk vannhund, det er da slett ingen doodle.
Tvert i mot er det en svært gammel rase som holdt på å bli utryddet på begynnelsen av 1900-tallet, men som har vokst veldig de siste 20 årene.
Det er også sagt at den har blitt brukt til å avle frem andre raser, spesielt innen apporterende typer.
Forøvrig syns jeg det har blitt litt for mye uvettig "design-blandinger" de siste årene, men hvordan det utvikler seg er jo for tidlig å si noe om. Man skal avle målrettet og over tid før man ser hvordan nye raser blir. Ikke at det er noe galt med å tenke nytt bestandig, men jeg syns det er rart at mange tror at blandingshunder alltid ender opp med det beste fra de forskjellige rasene. Det er slett ingen garanti.
Mamma har en. Den var veldig aktiv mens den var svært ung (opp til 2 år), men er nå 2,5 år og en nydelig hund. Litt større enn mellomstor, ekstremt kosete og flott gemytt. Alle barna her elsker den, og den takler barn flott. :)
Skulle jeg hatt hund, så ville jeg nok hatt en doodle av noe slag for å slippe masse hår over alt (og potensielt utvikle allergi for hund og...). Mulig at en "cockapoo" (Cockerspaniel/puddel) ville passet bedre siden den er mindre.
Bilde av mammas hund vedlagt. (Slettes etter hvert).
Men en doodle-blanding er jo slett ikke garantert å være røytefri?
Hvis der er viktig at hunden ikke røyter. finnes det mange raser å velge mellom hvor man VET at dette er en egenskap.
Jeg er også kritisk til designer-blandinger. Jeg er opptatt av seriøst oppdrett og ville vært veldig kritisk til å kjøpe en blandingshund. Særlig til de prisene det opereres med i enkelte deler av markedet.
Seriøst?! Jeg ga 14500 for min. Renraset, vaksinert, med bur, bånd, matkopp, teppe,leker og mat. Etter høyt premierte, friske foreldre. Og selvsagt NKK-registrert
Vår ga vi 7500 svenske for. Her koster de mye mer ja.
Første hunden vår fikk vi, blandings.
Den andre ga vi 500 for.
Sånn er det ikke lengre.
Husker ikke hvem som nevnte det, men man kan stille ut blandings mener jeg ha lest i NKK.
Vår røyter foreløpig ikke. Men han er valp ennå og man vet ikke.
Jeg er allergiker, men reagerer ikke på han overhode. Heller ikke på han vi kjenner som er voksen.
Men camomilla- hvorfor valgte du ikke en rase du visste var røytefri/allergivennlig? Jeg skriver ikke dette for å krangle/kritisere, bare fordi jeg virkelig vil vite, altså.
Flere grunner egentlig.
Dette var den vi begge, mannen og jeg, fant ut ville passe oss.
Hatt puddelblanding før.
Vi snakket om flere typer, men den var for liten, den var for stor og you name it. Vurderte storpuddel, men den ble for stor for oss.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.