MÅ alt være slik det alltid har vært? Blir det ikke jul uten at det og det skjer, den spesielle middagen blir servert, at treet kommer opp akkurat til samme tidspunkt hvert år? Og er det krise å feire med svigers når man alltid har vært hos sine egne foreldre?
Er tradisjonene ikke til å rokke ved, eller er det fint å skape noen nye?
For meg blir det jul uansett. Jeg gifta meg seint, og hadde feira jul hos mange ulike familier før jeg selv fikk barn. Da jeg var liten, feira vi annethvert år hjemme, og annethvert hos farmor. så allerede da var jeg vant med ulik middag hvert år. Det var helt greit.
Men noen ting står fast: å lage det best mulig for jenta, gode, felles frokoster, juleselskapet 1. juledag :digger:
Nei, jeg har ingen juletradisjoner fra barndomen og er egentlig ganske likegyldig til det meste. Altså; jeg elsker julen og gleder meg veldig, men hvordan det blir med julepynt eller hva vi spiser på julaften er virkelig helt irrelevant.
Nå har jeg vært separert i et år, og denne julen brukes til å skape tradisjoner for guttungen. Jeg håper han kan få flere gode juleminner enn jeg har fra min barndom.
Det vel ingen fra barndommen min som er viktig for meg. Men vi prøver å lage litt egne med gutta våre. Vi drar feks på Nøtteknekkeren hvert år i Operaen, og vi prøver også å gå på et teaterstykke i løpet av desember. Ellers er det lite som er er MÅ-ting. Så lenge jeg er sammen med mannen og barna så er jeg fornøyd.
Noen ting fra barndommen maa fortsatt med for at det skal bli jul, andre tradisjoner er nye, men tradisjoner skal det vaere - noen ganger mest for meg selv :innrömmer: men jeg haaper og tror at gutten vaar skal elske disse tradisjonene like höyt som jeg gjör saann etterhvert. Hadde det vaert opp til han, hadde vi aapnet opp gavene paa morgenen, liksom, men det gaar altsaa ikke.
Overhodet ikke. Hadde jeg vært alene hadde jeg gjerne reist til varmere strøk i jula. Men vi har skapt egne tradisjoner, som gir oss mye mer enn å slavisk følge gamle vaner "fordi det alltid har vært sånn".
Jevnt over er jeg et kjedelig menneske som glatt hadde hopper over 17. mai og andre høytidsdager også. Det har ikke gått ut over ungenes glede, de koser seg. :)
Jeg synes det er godt nå å få lage sin egen jul. De juletradisjonene vi har er nok ganske forskjellig fra det jeg vokste opp med. Det har blitt slik som vi trives med. Så jeg kjenner at det hadde nok blitt litt vanskelig å skulle reist til noen andre for å feire jul. Ikke fordi alle detaljene ikke ble riktig, men jula er liksom her. Hos andre hadde det blitt som et vanlig juleselskap, tror jeg.
Jeg er nok en ytterst fleksibel person når det kommer til juleritualer - både i matveien og når det gjelder andre ting. Jeg er ikke så glad i svinekjøtt, og er glad for å slippe å spise ribbe på julaften. 1. juledag er vi alltid invitert til svigerfar - han serverer ribbe, og jeg spiser den. Enkelt penkelt. Hvis jeg skulle feire med en annen familie - altså at de var vertskap - så hadde jeg spist det de hadde servert. Om det var med eller uten mandel, laget av svin eller får, marsipangris, nisser eller Jesusbarnet - det hadde gått helt fint for meg.
Personlig har jeg null behov for å se Grevinnen og hovmesteren, tre nøtter til Askepott eller Disneykavalkaden - for all del, det er koselig, men jeg stresser ikke for å få det til. Jul, det er å ha god tid, det er å gjøre koselige ting sammen. Late dager, spille spill og se film. Ha gjester, og å dra på besøk - det liker jeg. Hvis jeg får tid til det i morgen så har jeg planer om å dra i kirka - hvis det blir travelt, vel - da dropper jeg kirka. Sånn er det, enkelt penkelt.
Jeg har vært så tradisjonsbundet at det nesten har grenset til galskap. Mine foreldre og mine besteforeldre var også slik og det har preget meg veldig. Ting skulle gjøres i riktig rekkefølge og på samme måte som i alle år før. Lista var full av ting man ikke skulle gjøre og ting man måtte gjøre. Det var f.eks. ikke ok å pynte juletreet før sent 23. eller aller helst på formiddagen 24. Man skulle ikke smake på julematen før jula hadde ringt inn kl 17 på juleaften. Maten på formiddagen juleaften var svært enkel, nesten spartansk og hadde ingen preg av jul. Kl 17.00 sto vi på trappa og hørte på at naboen skjøt jula inn med gevær eller nyttårsraketter (eller dynamitt...) samtidig som sølvguttene remjet på TV. Sekunder etter satte vi oss til bords. Middagen MÅTTE serveres presis kl 17, ikke 16.45 eller 17.15. Lista var lang over alt man måtte og alt man ikke måtte. Stemningen var jo likevel magisk og jeg husker det brå stemningsskiftet fra kaoset som rådet på formiddagen til høytiden som kom når maten sto på bordet og jula ringte inn. Det VAR magisk, men jeg opplever vel egentlig den samme magien nå som jeg gradvis har klart å slippe litt opp på kadaverdisiplinen og de rigide tradisjonene.
Jeg har gradvis lempet på tradisjonene de siste årene. I år har jeg virkelig tatt skrittet fullt ut. Vi pyntet hus og juletre 22. desember! Jeg tror min gamle bestemor hadde rotert i graven om hun hadde visst det, men fy søren så deilig det var å bli tidlig ferdig og ha to avslappede dager med noen få gjøremål fint fordelt i steden for å få en supertravel dag full av stress.
I morgen er også ting litt annerledes enn det har vært, men vi holder fast på middag kl 17. Om den blir 17.15, er det ingen krise, men vi planlegger mat kl 17. Huset blir fullt av gjester, både noen som jeg kjenner godt og noen som jeg knapt nok har hilst på før. Vi har invitert et par enslige naboer, en enslig arbeidskamerat av eksmannen min og et nyinnflyttet utenlandsk par. Det kom to nye navn på gjestelista senest i går og slik det ser ut nå, så blir vi 14 til bords. Det er også et stort brudd med tradisjonene. Jeg er vokst opp med at man kun er sammen med den aller nærmeste familien på julekvelden og på 1. juledag. Man skulle ikke besøke noen disse dagene. Slik vil ikke jeg ha det, så her bryter jeg glatt med tradisjonene.
Vi spiser heller ikke det samme som vi gjorde når jeg var liten. Jeg er vant til melkesuppe (en slags tynn risengrynsgrøt) og lutefisk til middag. Lutefisken blir ikke spist med poteter, erter og bacon slik andre gjerne gjør, men den spises på potetlefse med smør og pepper. Det er godt og jeg spiser det gjerne en gang før jul, men ikke på juleaften. Så godt er det ikke. Ungene liker det dessuten ikke og heller ikke så mange andre og da er jo poenget borte. Jeg serverer derfor ribbe med tilbehør og riskrem og kaker litt utpå kvelden. Til drikke serverer jeg hjemmebrygget øl (hvis det er drikkbart, jeg har ikke testet det enda).
Konklusjonen er at jeg nok er nokså opptatt av tradisjoner, men at jeg har tilpasset tradisjonene og gjort de til mine egne. Jeg har hatt regi på juleaften siden jeg var 21 år gammel (når min mor døde), så jeg har i grunnen hatt god tid på å finne ut hva som fungerer for meg og mine.
For meg skal det helst være slik det alltid har vært. Siden mannen ikke bryr seg like mye og heller ikke har med seg noen spesielle tradisjoner hjemmefra er det derfor stort sett mine vi følger og som vi involverer barna våre i.
Jeg synes det er viktig å ha noen juletradisjoner. Det er ikke mange vi har, men de få vi har valgt å opprettholde ser ut til å være stor stas for sønnen min. Blant annet pynter han og jeg juletreet alltid sammen, og da er det visse kuler og figurer han vil henge opp, og noen jeg tar. Vi har også tradisjon for å gå på juleforestilling of some kind, og julestrømpe. Kalenderen er også tradisjon. Men vi ligger langt unna skumle tradisjoner som hvem vi feirer med, hva vi spiser osv. Vi har erfaring med at ting kan endre seg, og jeg er redd for at slike strenge tradisjoner kan føre til følelsen av at julen ble ødelagt hvis noe uforutsett dukker opp. Jeg kommer fra en familie med mange sterke tradisjoner, og første gang forventningene ikke ble innfridd var beinhardt. Etter det har jeg myket opp det meste.
Jeg er opptatt av at vi, som i kjernefamilien, lager våre egne tradisjoner. Det inkluderer at jul feirer vi hjemme, vi spiser pinnekjøtt til middag og vi setter ut grøt til nissen lille julaften. Gjestene må gjerne variere og jeg kan godt hive på en ribbe også om det er et behov.
Som barn var det rimelig kaotisk både hvor vi var og hvordan ting ble gjennomført, det er antagelig derfor jeg vil ha litt system nå. Kona er mye mer fleksibel, og vokste opp i en familie hvor de var svært tradisjonsbundne.
Mange av tradisjonene har vi laget selv, alt er slett ikke som tidligere generasjoner hadde det. Jeg er også åpen for å innføre nye hyggelige tradisjoner, prøve nye kaker og ny mat. Men julemiddagen må være den samme. Hadde vi feiret jul hos andre hadde jeg selvfølgelig spist det som ble servert og fulgt deres tradisjoner. Men vi er alltid hjemme på julaften, så det er ikke noen aktuell problemstilling.
Noen tradisjoner rokkes ikke ved. Ikke i det hele tatt. Som pysjen jeg og søs får av mamma hvert eneste år. Man kødder ikke med pysjen! Mamma trodde et år at vi hadde vokst i fra det, men siden vi gnålte om den manglende pysjen frem til påske, så har det etter det vært den første gaven hun kjøper hvert år. :knegg: Og jada, jeg krever pysjgave selv om jeg er over tredve. :nemlig:
Jeg må også ha juletre. Når det kommer opp har variert de siste årene, hva det pyntes med likeså. Men det må være der. Og pepperkakehuset som jeg pynter med ungene. Vi spiser ikke verken huset eller pynten (bortsett fra mens vi pynter det), men det må stå i stua.
Ja, og så må jeg se tre nøtter til askepott. Eller i det minste høre den mens jeg står på badet og steller meg. Det er liksom ikke jul på ordentlig før jeg hører lalalalala-ingen på slutten av filmen. :knegg:
Fins ikke opptatt av tradisjoner, men jeg var. Det gikk over etter at jeg feiret jul hjemmefra(altså uten foreldrene mine og broren min) for første gang når storebror var 1.5 år. Jeg følger noe. Barna får strømpe på julaftenmorgen, vi har juletre og jeg pynter til jul. Men ellers så spiller det liten rolle hva jeg spiser og hvor vi er.
Noen tradisjoner er jeg opptatt av så lenge jeg er i landet, for eksempel går jeg nødig glipp av Askepott og Disneyfilmene, selv om jeg ser at det nok endrer seg etterhvert som vi har julefeiring hjemme og må passe på gryter og slikt. Jeg synes det er koselig å pynte treet til NRKs lillejulaftenunderholdning, fint med grøt på formiddagen julaften og stemning når Sølvguttene synger julen inn. Så må noe justeres litt innimellom, for eksempel blir det ikke middag klokken fem i år, men halv fireish så vesla får med seg litt gaver før hun slokner. Treet vurderte vi å pynte i går, men det passet bedre i dag, så da følger vi visst tradisjonen der. :humre: Vi feirer vår første jul i eget hus i år, og jeg ser for meg at vi vil skape våre egne tradisjoner som vi blander med de vi har med oss fra før.
Jeg liker å følge juletradisjoner og legger det meste av julen opp slik vi hadde den da jeg var barn. Men jeg tror ikke at jeg må ha noe av dette og innbiller meg at det ville vært jul også om noen fant på å servere meg juleribbe, ikke ha lyst på dessert, spise andre kaker enn jeg var vant til, la være å gå rundt juletreet, eller gjøre andre juleting som jeg ikke er vant til.
Vi lager oss nye tradisjoner - hele tiden. :humre: Det skal lite til før noe defineres som en tradisjon hjemme hos oss. Men noen ting betyr mye for meg at skal være som det alltid har vært, f.eks pyntes juletreet på lille julaften uavhengig av om vi befinner oss i New Dehli, Gaborone, Harare, Dar es Salaam eller Santa Cruz. Og så kan vi tilpasse litt - det skal være ribbe på julaften, i Hippieland i fjor ble det spare ribs, som var det nærmeste vi kom. I New Dehli ble det chilikrydrete kyllingkjøttboller i stedet for medisterkaker.
Ingen faste tradisjoner. Varierer fra år til år. Både når treet settes opp, pyntes, når vi spiser julemiddagen, åpner pakkene osv. Tar det bare på sparket hver år.
Eneste faste er at vi er hjemme hos oss selv.
Jeg og lurer på om vi skal begynne å være hjemme hvert år og heller la dem komme som vil komme. Det er ikke så mange uansett. Det er deilig å ikke måtte ut og reise i en halv time sent hver julaften. Men så sitter det ei gammel oldemor til jenta og har lyst til å være sammen med henne. Så vi må nok nedover annenhver jul fram til hun har rusla. :knegg:
Ja, vi har laget noe selv og noe er videreført fra barndommen. Ungene har blitt påvirket, vi ser nå at de har visse forventninger mht. hva de er vant til.
Vi lager våre egne tradisjoner, og de er jo tilpasset oss som familie. Det er ikke mange tradisjoner jeg synes er verd å holde på for tradisjonens skyld. Det må jo ha en viss verdi for oss som familie for at det skal være vits.
Hm, jeg har vært veldig opptatt av tradisjonene våre men i og med at vi begge jobber turnus så har vi ikke klart å holde på alle hvert år. Vi forskyver til og med julaften hvis en av oss jobber aften på Julaften. Men vi har juletre, julestrømpen m gave julaften morgen, alltid ribbe, stort sett riskrem. Spiser alltid sent 17-18tiden, har nisse og pakker opp gavene i 20-tiden. Pakkene leses opp og deles ut og vi pakker opp en og en mens resten sitter og ser på. Vi holder på hele kvelden. 1juledag er nydelig. Vi kikker på gaver og bygger og prøver ut leker :hjerter:
(jeg kjente plutselig lykken bre seg i kroppen. Jeg har fri! i 1 uke og det er godt gjort når man jobber i helsevesenet! Flaks med turnus + å stille opp ekstra ga bonusfri. Hurra. De kjennes godt etter å jobba hele jula i fjor inkl julekvelden og tidlig 1.dagen.)
Vi er oppvokst med veldig like tradisjoner, men husker det var litt sårt å ikke feire jul med min familie.
Nå tenker jeg ikke på det lenger.
Vi har laget våre egne tradisjoner, og liker å ha bestemte ting vi gjør hvert år.
Det skaper glede og forventninger, moro å se at ungenenhusker hva vi pleier å gjøre.
Vi har lagd våre egne tradisjoner som vi trives med, men noen har forsvunnet naturlig ettersom barna har vokst til, mens andre er omtrent de samme som vi har hatt bestandig.
Må innrømme at juleaften ikke blir det samme for meg uten pinnekjøtt (helst hjemme), og vil ha det meste av julepynten fram, selv om jeg nesten synes det kan bli for mye. Men ellers kan jeg tilpasse meg både det ene og det andre.
Tror jeg. Har egentlig ikke blitt så mye utfordret på det. :kneggnisse:
Oh yes. Ikke manisk, men Polarexpressen MÅ vi se hver lillejulaften, på kvelden etter at treet er pynta. I kveld røyk strømmen i halve Rogaland, blant annet hos oss, og da klokka ble 19 og strømmen hadde vært borte i to timer, begynte jeg nesten å hyperventilere. DET BLIR IKKE JUL UTEN POLAREXPRESSEN PÅ LILLEJULAFTEN! Strømmen kom tilbake ca. kvart over syv, og da laget vi middag og gikk ned i kjellerstua for å se den. Det er vel den sterkeste og mest urokkelige familietradisjonen vi har i julen.
Ellers er det jo trepynting lillejulaften, julestrømper og gavene som legges under treet når ungene har lagt seg natt til julaften, masse julekakebaking og konfektmekking osv. Elsker jul!
Nå har vi feiret jul her hjemme, på vårt vis, i så mange år at det har blitt tradisjon, og jeg kjenner at mye av det er slik jeg vil ha det. Barna også, mens mannen er mer fleksibel.
Det skal for det første mye til før jeg drar bort for å feire jul. For meg er det viktig å ha vår jul, her hjemme. Her er hele familien enige. Nå er jo mannen godt vant med å feire jul ute i Nordsjøen, men når han er hjemme, så vil han helst være her.
For et par år siden så var han på jobb i julen, og da tenkte jeg at nå skal jeg og barna bryte ut og reise nordover til mine foreldre i julen. Det ble ikke noe av det, for når alt kom til alt, så var det hjemme som var tingen, selv om mannen var fraværende.
Jeg "må" også ha pinnekjøtt til middag julaften. jeg sier "må" fordi at jeg kan være fleksibel her, om vi nå skulle feire jul et annet sted enn hjemme. Men da blir det i såfall pinnekjøtt 1. juledag. Pinnekjøttet ER jul for meg.
Ja, så må jeg ha ekte juletre. Noe plast-tre kommer ikke i mitt hus.
Det er ikke kjempeviktig, selv om man gjerne gjør ting av gammel vane. Vi spiser det samme hver lillejulaften ig julaften, og feirer alltid jul hos oss selv. Bortsett fra det kan både tidspunkt for ting og annet variere noe. I år pyntet ungene både tre og stuer (med litt hjelp). Jeg må ikke se noe på tv eller noe sånt. Men vil gjerne ha en time i fred på sofaen når ungene har lagt seg.
Jeg er ikke så opptatt av det at jeg ikke synes det blir jul om ting ikke er som de alltid har vært. Vi prøver å ha noen tradisjoner for snuppa sin skyld, men for meg er det viktigst at vi er sammen med familie og venner og slapper av i jula. Om maten ikke alltid er den samme så går det helt greit.
Nei, jul blir det uansett. Jeg er separert, så ting blir ikke alltid helt likt. Noen ting er litt viktige å få med seg, andre ting er ikke like viktige.
Jeg viderefører ikke tradisjoner som ikke gir oss noe, nei, men de som betyr noe får være med. Og så kommer det stadig til noe nytt, noe bare for den ene gangen, noe blir tradisjon. Nå er ikke julaften den dagen jeg eksperimenterer mest, men alt er ikke likt som hjemme hos foreldrene mine for det.
Jeg elsker juletradisjoner og vil helst at jula skal være lik fra år til år. Forutsigbarhet er en av de viktigste ingrediensene i julemagien for meg. Slik var det også da jeg vokste opp; særlig min mor la mye jobb i å gjøre jula spesiell.
Vi har selvsagt bare juletradisjoner vi liker. Vi har ikke adoptert dem som ikke passer oss.
Jeg feirer jul hos svigers uten problemer, det er ulikt, men ikke sååå ulikt. Men jeg gleder meg stort til å feire jul hjemme neste år, og lage våre egne tradisjoner.
Og ja, da viderefører jeg det jeg liker av det vi har fra våre barndomshjem, og forkaster det ingen av oss setter pris på. (jeg hadde glatt forkastet riskremen, men siden han er så glad i den gjør jeg nok ikke det) men tradisjoner vil jeg ha, og holde på det som er viktig og riktig.
Jeg har ingen juletradisjoner, men tror jeg ønsker å skape noen koselige tradisjoner for snuppa og meg med årene. Som å kanskje pynte treet på kvelden lillejulaften og ikke flere dager i forveien. :knegg: Men tiden vil vise hvordan det blir. Årene etter jeg og faren hennes skilte lag har hva som har skjedd i julen vært tilfeldig, også hvor vi har havnet julekvelden, men vi har faktisk endt med å feire den med faren hennes hver gang. Før ønsket jeg at det var slik vi skulle kunne ha det, men etter denne gangen vet jeg sannelig ikke altså. Nei, får se med årene hvordan det blir gitt.
Når det gjelder dette, er jeg nok sånn midt på treet, tenker jeg. Treet må pyntes lillejulaften og vi spiser alltid ribbe på julaften. Utover dette er jeg veldig åpen for å skape nye tradisjoner.
Med egne barn er det hyggelig å skape noe nytt, og én av de nye tradisjonene er å se Polarekspressen på lilejulaften, hvor min hovedoppgave er å servere rykende varm kakao akkurat når det serveres kakao i filmen. :humre:
Vi har vært veldig opptatte av å lage egne tradisjonr. De finslipes litt for hvert år, og er ikke rigide på noen måte. Vi tar mye som det kommer også. I år bakte vi absolutt ingenting. Rett og slett fordi jeg aldri fikk lyst. Men vi har alltid et juleverksted med barna en hel dag før jul, der de lager julegaver. Og vi pleier også å dra frem julefilmer, julebøker og cder og lydbøker, som vi leser og ser og hører på i hele desember. Det er veldig koselig. :)
Julaften feirer hjemme med svigers og hos mine foreldre annethvert år.
Vi starter pyntingen rundt 22.desember. Pynter juletreet når det passer, men ALL pynting inkludert selve middagsbordet til julaften, skal være helt ferdig på lillejulaften kveld. Da benker jeg og mannen oss foran tv og ser på kvelden før kvelden, og puster lettet ut og kjenner at vi er i rute. :) Det er veldig viktig at den kvelden blir rolig og fin. Barna er med og pynter juletreet.
Det året vi er her lager vi middag hele dagen. Tar en liten tur i butikken om vi har glemt noe, og tar alt i et rolig tempo. Barna luftes kun i nærmiljøet, og ser på mye filmer i kjelleren. De får litt godis utover dagen, julestrømpe kommer fra neste år. :)
Middagen starter kl.16. Barna får en mandel hver i riskremen, og da får de en pakke som aktiviserer litt.
Etter maten går vi rundt juletreet, og så kommer nissen. :) Så er det pakker, og så i seng. Etter det er det kaker for de voksne, og litt rolig stund. Legger oss rimelig tidlig, for 1.dag er det opp tidlig. Barna er som regel gira og vil se på gavene. Denne dagen er helt hellig for oss. Da er det KUN oss 4 hjemme hele dagen, med flere pakker, julefilmer, pysj til utpå eftan g en liten tur ut og prøve nye ski etc. :) Dette er den beste dagen i hele julen. :riktig: Hellig, og ikke til å rokke ved.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
-Trevor-R.jpg)
