Samme her. Poden fekk bukse i strl. 4 år og gensar i strl. 5 år. Han blir 6 år snart. Storesøster fekk kjole og jakke i strl. 9 år. Ho blir 11. Irriterande nok så passa det jo nett no, sånn at mi mor sjølvsagt fekk rett likevel. :mumle: Men me har jo mengder av klær som passar nett no. Og når eg skriver i melding til henne (som svar på melding "kva storleik trenger barna?" at dei trenger strl. 7 år og 11 år, så burde det vel vere ei enkel sak.
Byttelappen går ut 1. januar, og det er kjøpt i anna by. Men me har i det minste fine, nye klær til nyttårsafta.
Eg fekk bytte ein barselpresang som var utgått på dato og med byttelapp frå ein annan by, i same vare i større storleik. Vi fekk utruleg mykje i 62, så eg bytta litt slik at eg fekk fordelt det utover eit større spekter av storleikar. Det gjekk heilt fint.
Kunne kanskje forsøkt, men me skal ingen stad der dei selger sånne merker før i februar. Det er tre timars køyring, så det er liksom ikkje ein svipptur heller. Men me tar dei i bruk så lenge dei passar.
Babyen vår har forresten fått ein fin ullfleecedress frå Joha i str. 80. Han bruker 62 nå, er det ikkje veldig sannsynleg at han er 80 midt på sommaren då? Eg lurer på om eg skal få ein større størrelse, bare for å vere sikker på at han er passe, når det er kaldt.
Erfaringen fra mine egne barn er at det gikk 9-10 måneder mellom 62-80, så jeg ville ikke byttet til 74. Både 74 og 80 brukes mye lengre enn man tror, når man fortsatt forholder seg til 56-62-68, som de vokser ut av på et blunk.
Akkurat det med babystørrelser er innmari vanskelig, for plutselig er det omtrent så de hopper over en størrelse. Sønnen min brukte 74 i evigheter, og da trodde jeg at vi skulle bruke 80 enda lenger, men det var fravokst i løpet av noen uker gitt. Og da gikk han mer eller mindre rett over på 92 i overdeler.
Jeg synes det er rart at folk med små barn kjøper små størrelser til andre. Jeg synes det til og med er rart å kjøpe str. 98 til en på 3,5, helt uavhengig av hvor liten eller stor ungen (eller plagget) er.
Barna her får alltid klær av oldemor, alltid flotte ting kjøpt på Benetton. Hun er straks 90, bor i annen by og ser dem maks en gang i året. Likevel klarer hun å kjøpe rett str til begge to! Jeg er mektig imponert. Snart 8-åringen er lang og bruker opp mot str 12 år nå.
Jeg kjøper 110 til min jente på 3,5 nå jeg. Men hun er ganske lang da. Mens de to andre har man kunnet kjøpe en størrelse større enn alderen hele tiden, altså 104 mens de var 3 år.
Men 104 er jo 4 år. Mine barn har alltid ligget et lite hakk etter i størrelse. Minsten er 2,5 år og bruker mest 86/92. Og de vokser sent, så om han får 98 nå så kan det gå et år til det passer. Det er jo forsåvidt greit nok, men jeg har lett for å glemme klær som blir liggende lenge.
Min har nettopp fyllt tre, er ikke spesielt lang, men jeg kjøper 110, jeg også. Til små barn eller barn jeg er usikker på, spør jeg (og hører på) foreldrene.
Då satser eg på det. De har jo rett i at barn veks seinare etterkvart. Vi brukte 50 til han var 6 veker, så hoppa han over 56 og gjekk rett i 62 som han har brukt nå dei siste seks vekene. Det er framleis ein del å gå på i den storleiken, men eg tenkte at han kom til å bruke 3-4 storleikar i løpet av vinteren og at 80 då var lite. Men det er kanskje ikkje det.
Min brukte ikke 80 i Joha før hun var vel ett år bai, så jeg vil tro det går fint at han bruker den til høsten igjen. Hun har vel fortsatt Joha-plagg i 80 som passer.
Jeg tror bodyen min datter går rundt i dag er str 80. Kan være 90, usikker, kan sjekke når jeg tar den av. Men hun er i alle fall 22 mnd gammel, og bruker stort sett 80 og noe 86 i klær hun. Ja, de små størrelsene går fort, men det går ikke 2-3-4 størrelser i løpet av vinteren etter 68, er min erfaring i alle fall.
Knerten er snart 4,5 og bruker 104. Det hindrer ikke at han i dag løper rundt i en noe stor joggedress i 110/114 som han fikk i julegave av bestemor. (alternativet var sikkert 98/104 som nok hadde passet bedre, men blitt faravokst i vår. Denne har han til neste jul, minst.. ) Mikro fikk et ullent i str to år, som ikke er så rart siden hun blir to i februar. Den er sikkert passelig neste vinter, fint det. Hun har nok til denne sesongen uansett.
I år byttet vi et brettspill vi hadde fra før, Skylandersfigurer som kun passer til Giants-spillet (han har bare det vanlige og vi ønsker ikke kjøpe et til), samt en Lego Ninjago. Den siste blir byttet med tyngre hjerte, men han leker kun med Lego City, så om det ikke ble byttet ville han ikke lekt med det allikevel. I tillegg fikk den ene jenta et Lego Friends-sett som hun hadde fra før, men det løste de enkelt ved at storesøsteren kjøpte det av henne for penger hun hadde fått i julegave. Og jeg kjøpte et Lego Hero Factory-sett av sønnen min (som fortsatt bare leker med Lego City), fordi jeg visste at det ville passe perfekt til en kommende bursdag i januar. Alle glade!
Jeg sitter med en kaffemaskin jeg ikke ønsket meg, fordi gavekjøperen ikke lyttet da jeg nevnte i en setning at jeg ønsket meg en type kaffemaskin. Men jeg har ikke hjerte til å bytte den, for jeg vil ikke såre henne. Byttet dog en tights jeg fikk av mannen, for jeg bruker jo ikke tights... Og en leke fra oldefar som det ville tatt minsten 5 år før han kunne brukt. Men det vil jo aldri oldefar oppdage tenker jeg.... Handler kanskje litt om at jeg ikke vil at kjøperne skal føle at de har mislyktes?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
