Jeg var ganske tøff da jeg var tenåring og så alt som broren min leide av filmer.
Husker at vi var en gjeng som samles og så skrekkfilm på TV3 på fredagskveldene, og etter det måtte jeg gå hjem alene...
Etter at jeg fikk barn har jeg blitt skikkelig pysete på å se sånne horror-filmer.
Har sett den ene Skrik filmen, etter det sluttet jeg helt å se sånne type filmer. Synes Hodejegeren var ille nok, jeg.
Nå mannet jeg meg opp og i går så vi Cabin in the woods. Huffamei. Jeg turte da å se på, men tok frem strikketøyet mitt innimellom og var litt konsenteret med votten min altså. Urk.
Jeg turte etterhvert å se på sesong 2 av Walking Dead, ellers hadde jeg aldri i verden turt å fortsette å se denne filmen.. :cool:
Fant i det minste ut hvem kjekkasen var nå når jeg søkte litt, det var jo selveste Thor.. :)
Fyttikatta, dette blir nok den siste skrekkfilmen som jeg skal se.
Tør dere å se på sånne filmer? :cool:
Jeg elsker grøssere og har sett det meste. Problemet mitt er at jeg er så herdet at jeg sjelden blir redd lenger. Av og til kommer jeg over en film som skremmer livsskiten utav meg og da står lykken i taket! Man ser jo grøssere for å bli redd, hvorfor ellers? Hele målet er jo å bli redd. :D
Cabin in the woods var uhyre skuffende. Like skummel som Dagsrevyen.
Men "Woman in black" var deilig grufull! Jeg blir ikke redd av blod og gørr, ei heller øksemordere osv. Spøkelsesfilmer er mest skremmende for meg. Paranormal Activity 3 var helt rå. De to forrige var ikke i nærheten så skumle som den. Jeg og mitt søskenbarn satt i kjellerstua og stokk hele tiden. Herlig!
Off, Dixie. Jeg tenkte faktisk på deg da jeg så filmen for jeg husker du har skrevet dette før. Det var etter det jeg leste som du skrev om Walking Dead at jeg turte å se på den serien...
Det hjelper jo litt på at vi har megagiga stort lerrett som vi ser på og da blir disse grufulle zombiene ganske nærgående altså!! :neglebit:
Jeg var likedan som deg i tenårene, Gina :nemlig: Nå ser jeg ikke sånt :niks: Det gikk opp for meg for endel år siden at jeg faktisk ikke liker den vonde følelsen slike filmer gir meg. Jeg sitter rett og slett å hater liksom, og da tenkte jeg - herregud, dette gidder jeg jo ikke :knegg: Men jeg ser The Walking Dead og slikt uten problemer, men det er mest psykologiske thrillere og slikt jeg ikke fikser - ikke splatter, gore og slikt. Men de filmene som er laget for å skape mest mulig angst, ush, nei, de lar jeg pent være :nemlig:
Skrekkfilmer er min yndlingssjanger. Jeg har alltid elsket skrekkfilmer, også som barn (ja, jeg så skrekkfilmer som barn også). Har aldri vært redd etter å ha sett slike filmer. Gjør meg heller ikke noe å se sånne filmer aleine.
Jeg ser ikke skrekkfilmer for å bli redd....jeg blir jo ikke redd. Men skvetter, det gjør jeg innimellom. Ja, også er det spennende med sånne filmer. :jupp:
Har også surround, det dundrer ivei. Aner ikke hvor stort lerrett vi har. Gøy å se film på det da. Gutta maser aldri om å dra på kino heller.
For en god del år siden så jeg en film om to, eller 3 venninner som skulle på ferie til et østblokkland, og så ble de lurt ned i kjelleren på et nedlagt lagerbygg hvor rike folk kom og gjorde masse spinnville ting med de.... Hjelpes. Vet du hva den filmen heter, Dixie? Det er det verste jeg har sett, tror jeg.
Datt innom 2èrn av den en sen natt jeg satt oppe også.. den var ikke så skummel da, men sikkert fordi jeg hadde sett den første.. :eek:
Samme her Jane. Jeg hadde ikke de mest strenge foreldrene for å si det mildt, og så min første grøsser som 3-4-åring, det var Poltergeist. Husker det faktisk. Var aldri redd. Skulle gjerne vært litt mer lettskremt i dag. Er jo liksom hele poenget med grøssere.
Ja nei, redd og redd. Jeg snakker vel mer om det å støkke mye og kjenne den der litt pirrende "angsten". Blir jo ikke akkurat redd som i "nå kommer spøkelsene ut av skjermen og tar meg", men det sitrer liksom. Woman in black hadde denne effekten, magisk!
Pyse ja, men likevel liker jeg å se slike filmer. Bruker pute heftig.:knegg:
For meg er også spøkelsesfilmer MYE mer skummel enn Thrillere o.l.
Når jeg så The woman in black så måtte jeg til og med holde for ørene. Da var jeg redd da.
Jeg elsker skrekkfilmer! Slasherfilmer er ren spenning og underholdning (uff, jeg høres jo helt gal ut når jeg innrømmer at jeg lar meg underholde av å se tenåringer bli slaktet ned :flau:), spøkelsesfilmer blir jeg griseredd av. Og Candyman har jeg bare turd å se en eneste gang. :skremt:
Nei - men eg er ikkje spesielt glad i sjangeren. Eg likar action / thriller langt betre. Det einaste eg ikkje klarer å sjå er tortur, voldtekter og grove scener med barn. Da går eg ut av rommet til klippet er over.
Det første. Den var rett og slett helt grusom, jeg ville bare grine. Stikkord: pedofili, tortur av gravide osv. Jeg skummet bare gjennom for å se om det gikk bra med hun gravide til slutt.
Hmm... Jeg så jo den der Serbian movie eller hva den het, den som har blitt ulovlig i flere land. Joda, grotesk var det. Men jeg klarer ikke å la meg rive helt med og bli forferdet når jeg vet det er på film. Jeg vet at det er laget for å provosere, og derfor blir jeg ikke like provosert. Bare himler med øynene over de som har kommet opp med det.
Ja, kan godt hende du ikke hadde blitt like ødelagt som meg av å se HC2. Jeg ble jo helt vrak av Serbian Film og. Mest pga. at sånne ting faktisk skjer i virkeligheten. Takke meg til gode spøkelsesfilmer.
Jeg så endel skrekk før, men jeg liker ikke den torturbølgen som har kommet, særlig ikke når de begynner å lefle med å torturere barn. Jeg syns ikke slikt er noe man skal underholdes av.
Asia ja, jeg tor jeg har sett det meste. Hadde fullstendig dilla for noen år siden.
En dumt ting med asiatiske filmer da, er at de har enda lavere terskel for å ha med vonde barnescener i filmene. Og dyrescener. Men mye bra fra den kanten. Shutter er en av de bedre. Den amerikanske remaken var utrolig dårlig. Til tross for Joshua Jackson. Men han passer vel helst bare inn i Fringe.
Nei, kan se litt lette skrekkfilmer, sånn Skrik-type-skummelt. Eller er det nesten gått over i komedie-sjangeren? :humre: The Ring valgte jeg å ikke se da den kom, og det var vel den første jeg bevisst unngikk på den måten, men det har bare vært flere etterpå. :jupp:
Jeg liker grøssere, men ikke om jeg sitter alene. Jeg er vanvittig husredd så dermed tør jeg nesten ikke legge meg etterpå. Om jeg ser filmen sammen med andre er det ikke noe problem. :humre:
Jeg likte skrekkfilmer før, selv om jeg ofte måtte putesensurere de verste scenene. Så masse grøssere i ungdomstida. Men det har skjedd noe med meg etter å ha fått (en haug) barn. Jeg blir redd på en helt annen måte, og veldig uvel. Jeg tror en av de siste jeg så var The Ring, og den var grusom. Jeg kan se milde thrillere, men holder meg stort sett unna alt som kan være skummelt.
Jeg er veldig åpen når det gjelder film, men akkurat klassiske skrekkfilmvirkemidler er omtrent det eneste jeg ikke fikser. Jeg vil ikke ha de knappene trykket på, thank you very much!
Nei, skrekkfilmer ser jeg ikke på. Da blir jeg bare husredd, og det orker jeg ikke. Husker jeg så flere da jeg var mindre. Som sikkert bare er barnemat for dere entusiatene. Jack the ripper og sånn. :humre: Men den værste var poltergeist. Grøss og gru. Jeg ble helt ødelagt av den.
Jeg var også så hinsides redd etter The Ring, det var fantastisk! Jeg måtte se den 3 ganger på kino og ble like pisseredd hver gang. :hjerter: Samme med The Grudge. Og Tale of two sisters.
Men i dag blir jeg ikke like skremt av de filmene, ikke på langt nær. Og konseptet "langhåret, skummel asiatisk dame/spøkæls er for oppbrukt.
Poltergeist var den aller første skrekkfilmen jeg så. Som 4-åring. :knegg:
Likte den godt, ble overhodet ikke redd. Så den igjen for noen uker siden, og nå var den jo rett og slett litt kjedelig. Ingen støkkescener heller.
Paranormal Activity 3 hadde enormt med støkkescener, håhå. Hadde hjerteklapp flere ganger. Fantastisk film. Samme med Woman in black.
Jeg er ikke skrekkfilmer, jeg har aldri likt det. Jeg har blitt pysete etter at jeg fikk barn. Jeg liker ingen filmer der det går galt eller noen dør. :knegg: Jeg griner også mye mer av komedier og sentimentale filmer enn før.
Har aldri likt horrorfilmer jeg. Vil helst ikke ha sånne ekle bilder i hodet mitt! Walking dead går bra da, men så syns jeg det er veldig interessant med sånne overlevelsesopplegg.
Nei, jeg har sett noen opp gjennom tidene, men jeg blir så redd i lang, lang tid at det ikke er verdt det. Den siste jeg så var vel The others, og jeg blir fremdeles skremt bare jeg tenker på den.
Er ikke mørleredd eller overtroisk, men hater å skvette. Ergo ser jeg aldri slike filmer. Tortur, barnevold og voldtekt og slikt ser jeg av prinsipp ikke for fornøyelsens skyld.
Jeg er både mørkredd og tidvis husredd, men filmer har faktisk aldri påvirket meg der. Film er film, tenker jeg, og dermed tenker jeg at det ikke vil skje meg allikevel.
Jeg kan godt se skrekkfilmer, hvis de er bra. Jeg blir ikke så lett redd, men synes ikke nødvendigvis det er det eneste poenget med skrekkfilm heller - der er ofte underholdende og noen ganger interessante. Cabin in the Woods var en morsom meta-skrekkfilm, synes jeg.
Jeg sier som Skilpadda: Jeg ser gjerne skrekkfilm, så lenge de er bra. Jeg blir ikke så veldig skremt egentlig, og ser det som veldig positivt når jeg blir skikkelig redd. The Village og The Others er vel de filmene jeg har blitt mest skremt av. Og The Ring.
Jeg har sett et par filmer som Carrie og Sleepwalkers. Men holder meg unna da jeg er veldig mørkeredd og sikkert ikke ville fått sove på mange uker etterpå.
Dersom jeg først begynner å se på en skrekkfilm så "må" jeg se videre. Jeg har The Shining på pvr-dekoderen. Vet ikke ennå om jeg skal tørre å se den eller ikke.
The Shining er en av de absolutt beste i sin sjanger, en fantastisk film. Jack Nickolsen er mesterlig i den. Men den er ekkel. Jeg får frysninger bare jeg ser stillbilder fra den. :humre:
Mens jeg gjerne skulle sett de bra skrekkfilmene, men jeg orker ikke. Det er litt på samme måten som jeg ikke orker å kjøre berg-og-dalbane – frivillig dødsangst? Trukke det.
Jeg får ikke noe ut av slike skrekkfilmer. Jeg kan se dem, og har sett ganske mange, men det gir meg liksom ikke noe. Jeg blir ikke redd av spøkelser, tortur eller slikt, og slike filmer man skvetter av liker jeg ikke.
Jeg liker aller best filmer jeg har sett før, og der alt går bra. :knegg:
Det har jeg aldri likt, ikke som ung, og ikke som mor. Nei, skrekkfilmer er ikke for meg, mareritt er konsekvensen, jeg fikk mareritt i flere netter etter at mannen tok meg med på noe som egentlig visstnok var en komedie, men var på et vis skummel, på bursdagen min for noen år siden. Han har ikke gjentatt slike stunt. Vi ser bare søte filmer...
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
