Jeg har fått i oppgave fra forloveren min at jeg må lage en liste over hvem jeg har lyst til å ha i utdrikningslaget mitt. Nå sitter jeg og lurer på hva som er vanlig og realt og passende.
Det er jo flere selvsagte som helt åpenbart skal inviteres, men også noen jeg ikke er helt sikker på. Er det vanlig å invitere arbeidskollegaer? Hvor går grensen mellom venn og bekjent i utdrikningslagssammenheng? Hva synes dere om å invitere noen som ikke blir invitert i bryllupet (jeg syntes ikke det var ok før, men har skjønt at det er vanlig og har endret litt syn på det selv)? Er det ufint å ikke invitere alle kvinnelige gjester i samme aldersgruppe? Jeg synes det vil være veldig unaturlig å invitere kjærestene til venner av mannen som jeg ikke kjenner og bare har hilst på.
Har dere meninger om dette? Det finnes jo ingen fasit her, men det hadde vært fint å vite litt om hva andre tenker om saken.
Når jeg skulle sette opp liste var jeg klar på at ingen skulle føle at de ville vært i utdrikningslagslaget men ikke ble bedt. For den følelsen har jeg kjendt på å den var kjip. Så jeg inviterte heller for mange en for få.
Inviterte og en del som ikke var i bryllupet. Å inviterte heller ikke damene til mannen sine kompiser som skulle i bryllupet, kun de damene jeg og hadde hatt en del kontakt med. Inviterte og folk jeg jobbet med.
Jeg syne ikke det gjør noe å invitere noen til utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet. Men kanskje litt kjedelig å være den ene i utdrikkingslaget som ikke skal i bryllupet?
Jeg synes noe av det fint med utdrikkingslag er at man blir litt kjent med de som skal i bryllupet. Som regel kjenner man ikke alle fra før. Jeg synes derfor det er fint å invitere med kjæresten til mannens kompis. Så blir hun en del av gjengen og vil sikkert ha det enda bedre i bryllupet.
De fleste i mitt utdrikningslag skulle ikke i bryllupet, da vi kun skulle ha nærmeste familie og to vennepar (forlovere med følge). Inviterte ikke noen av damene til mannens venner, men alle mine nære venner, barselvenner, syforeningsvenner, etc.
Jeg synes alle kvinnelige gjester på brudens alder bør inviteres. Det gjør at alle føler seg veldig inkludert, og det setter en god stemning for bryllupet. De som ikke føler de kjenner deg, vil takke nei. Det går naturlig. Angående arbeidskollegaer er jeg mer uviss. Er det en fast gjeng du omgås? Vil det være en naturlig avgrensning et sted? Hvor mange er det på arbeidsplassen? Pleier dere omgås privat?
Jeg synes det var rart at verken jeg eller de to som er gift med mannens eldre brødre, ikke ble invitert i utdrikkingslaget til hun som giftet seg med den yngste broren deres.
Ellers har jeg blitt bedt i utdrikkingslag uten å være invitert i bryllupet. Det er vel helt greit?
Ja, det ville jeg ikke gjort. Det må i tilfelle være flere, slik at det ikke føles rart og ubehagelig for de som ikke skal i bryllupet.
Jeg synes det kommer litt an på, tror jeg. Hvis det hadde vært én person, ville jeg sannsynligvis tenkt som deg. Det samme dersom min vennegjeng hadde vært nettopp en gjeng, men det er det ikke. Det er ganske få av vennene mine som kjenner hverandre.
Jeg ville syntes det var rart å bli invitert i utdrikningslaget til en av kjærestene til vennene av mannen som jeg ikke kjenner, selv om jeg skulle i bryllupet. Jeg hadde nok følt at jeg burde stille opp selv om jeg syntes det var unaturlig. Jeg tenker nok på utdrikningslaget som litt personlig, og at det er rart med flere bruden ikke kjenner der (unntatt hvis det er snakk om én eller to, slik veobra skriver over her).
På jobb er vi en fast gjeng, som også innimellom finner på sosiale ting utenom. Vi jobber tett og kjenner hverandre godt. Et par stykker er nesten selvskrevne, men jeg synes at jeg i tilfelle også må be noen til (som jeg liker godt, men ikke vet om vil synes det er rart å bli bedt - jeg ber dem gjerne).
Jeg og en annen var de eneste i et utdrikningslag som ikke var invitert i bryllupet. Jeg syns faktisk det var litt sårt.... og litt kjedelig. For de hadde veldig fokus på bryllupet der. Spa for å bli fin til bryllupet, alle gjestene fikk håndspa for å bli fin til bryllupet, de sa slike ting hele tiden... bilder de skulle legge frem i en minnebok på gavebordet... osv osv.
Jeg hadde gamle barndomsvenninner, turvenninner, kusiner, svigerinner, de nærmeste kollegiene/kvinnelige og selvfølgelig de nærmeste venninnene mine. Flere skulle inne i bryllupet, noen hadde jeg ikke sett på mange år, men utrolig gøy å se dem igjen.
Jeg blir ikke fornærmet om jeg ikke blir bedt i utdrikningslag, jeg blir stort sett glad. :knegg: Har heller ikke hatt det selv til tross for at jeg har giftet meg to ganger, så jeg er vel mer en slags utdrikningslags-Grinchen. Syns ofte utdrikningslag foregår så langt hjemmefra at det innebærer fly, hotell og masse utgifter (i tillegg til selve bryllupet), jeg vil rett og slett ikke prioritere å bruke 10.000 på at andre skal ha fest (ofte av en type jeg har veldig liten glede av).
Hvis jeg skulle hatt utdrikningslag selv hadde jeg invitert noen få gode venninner som bor i nærheten, og som skulle i bryllupet. Men som sagt, jeg er Grinchen når det gjelder sånt. :)
I utdrikningslag kan man invitere bekjente selv om de ikke er nære venner, synes jeg. Men det avhenger litt av kostnadsprofilen. Skal man bruke flere tusen kroner (som noen gjør), så bør man være ganske gode venner.
I mitt utdrikningslag inviterte jeg både kolleger, barndomsvenner, barselvenner og studievenninner, og ga beskjed om at det skulle holdes ganske nøkternt. Kjærestene til mannens kompiser ble ikke invitert selv om de skulle i bryllupet. Og jeg har vært invitert til omtrentlig den samme typen utdrikningslag. Helt uavhengig av om jeg skulle i bryllupet eller ikke.
Hmm, interessant problemstilling. Virker som folk har ulik oppfatning av hva som er vanlig/riktig.
Jeg tenker i utgangspunktet at det ville være naturlig å invitere mine nærmeste venninner. Alle som er invitert i bryllupet og evnt andre ikke-inviterte hvis de utgjør en god gjeng.
Jeg tror ikke jeg ville hatt med kjærester til mannens venner, med mindre jeg har en personlig relasjon til dem.
Kusiner, tja? Hadde kanskje ikke sett på det som en selvfølge
Svigerinner? Tja igjen. Hadde nok kanskje følt at de burde inviteres, men det hadde nok ikke føltes helt naturlig for meg.
Utdrikningslag for meg er en mimredag med de beste venninnene, ikke en sosial sammenkomst for å bli kjent før bryllupet. Men ser at det råder mange oppfatninger her, ja.
For meg er svigerinner og nærme venninner naturlige gjester. I mitt lag var ikke mannens kvinnelige gjester (om det nå var kjærester til kompiser, venninner eller søskenbarn). Det var dessuten bare bryllupsgjester der.
Jeg synes det er en rar skikk å invitere de som ikke skal i bryllupet i utdrikningslaget. En ting er om ingen skal i bryllupet fordi man kun inviterer forlovere eller familie, men når man tross alt har valgt de beste vennene til bryllupsgjester så synes jeg det er snålt å skulle lete i andre rekke til utdrikningslaget.
I vårt bryllup hadde vi veldig få gjester, og få av de var venner. Så flesteparten av de som var i utdrikkingslaget mitt var ikke invitert i bryllupet.
For meg blir det absurd å invitere noen i utdrikingslaget som ikke skal i bryllupet. Hva er greia med det, liksom? Jo, nå skal du være med og spleise på en fest for meg, men jeg gidder ikke å spandere en fest på deg om to måneder, liksom. :gruble:
Skjønner godt at du syntes det var sårt, det høres veldig ugreit ut.
Ja, jeg har stor forståelse for at noen velger å ikke komme på grunn av det. Heldigvis blir man invitert og ikke innkalt. :knegg:
Enig i det. Flere tusen per person i et utdrikningslag synes jeg er for mye uansett, men det kommer jo selvfølgelig an på. Forloveren min er heldigvis innstilt på å gjøre det rimelig for folk, det synes jeg er fint.
Ja, det er veldig mange forskjellige oppfatninger. Jeg tenker heller ikke at selve hensikten er å bli kjent før bryllupet.
Etter å ha blitt mer vant til tanken, tenker jeg litt annerledes på dette enn dere. Jeg tenker verken at folk som ikke blir invitert i bryllupet er annenrangs (med mindre man forventet å bli invitert og ikke ble det - da blir det selvfølgelig spesielt) eller at utdrikningslag handler om å få seg en påspandert fest. For meg handler det om å finne på noe sammen med fine folk og ha det morsomt, og hadde jeg ikke syntes at det var det ville jeg bare ha takket nei til invitasjonen.
For mange er jo bryllupet en fest for familien og bare de aller nærmeste vennene. Jeg hadde bryllup med 23 gjester, og hadde noen flere i utdrikningslaget enn de som var bedt i bryllup. Tenker jo at det er litt annerledes hvis man har 100 gjester og dermed har invitert hele vennegjengen.
Jeg ville invitert i utdrikningslaget de som jeg kunne tenkt meg å ha på fest hjemme. :jupp:
Jeg tenker ikke at jeg er annenrangs fordi jeg ikke blir invitert i et bryllup, men mer enn en gang har jeg følelsen av å bli invitert i utdr.lag nesten utelukkende fordi forlover har lagt opp til mange og kostbare aktiviteter og trenger å ha med seg mange å dele på. Så da inviterer man f.eks rine- som var kollega med bruden for fem år siden og har vekslet to ord med henne siden. :skeptisk: Jeg sier som regel nei til utdrikningslag til folk jeg ikke skal i bryllup til, men det er fordi jeg a) synes de fleste utdr. lag er utrolig kleine (spille inn CD og kle seg ut som en baby, f.eks :skremt: ) og fordi jeg ikke gidder å bruke alt fra femhundre til tusen kroner for en fest jeg synes er klein, og som er for et menneske jeg kjenner sånn halvgodt. :sær og sur:
Jeg arrangerte utdrikningslag i mai i fjor og lot bruden få bestemme hvem som skulle være med. Hun ville ha de beste vennene sine og ingen pliktgjester som "måtte" komme fordi de skulle i bryllupet og sånne ting. Alle som var i utdrikningslaget var også invitert i bryllupet, men de hadde da også invitert mange venner i bryllupet og det var ingen det var naturlig å ikke ha med på noen av festene.
Jeg syns man skal gjøre det som hyggeligst for en selv, og hvis det er å invitere nære venner så gjør man det. Kjærestene til mannens venner og andre mer perifere bekjentskaper vet vel selv hvor nær venn de er av bruden, og da er det deres eget problem om de vil snurte pga manglende utdrikningslag.
Jeg har selv vært i utdrikningslag uten å være invitert i bryllup og følte meg verken annenrangs eller som fyllmasse for at forloveren skulle ha inn penger. Bruden var en god venninne fra barndommen som jeg ikke hadde så ofte kontakt med lenger, og jeg forstår godt at jeg ikke ble invitert i bryllup til henne. Det var morsomt og hyggelig å komme i utdrikningslaget likevel.
Vi valgte selv et lite bryllup med få gjester og i utdrikningslaget mitt var det bare to stykker som også skulle i bryllupet.
Jeg syns generelt folk kan svare nei til invitasjoner når de er sure for å ha blitt invitert, og at snurting i stillhet er det rette når man ikke blir invitert.
Enig med Røverdatter. Jeg synes utdrikningslag er koselig, morsomme og en mulighet for fest. :) Jeg har aldri blitt invitert som listefyll eller som perifert bekjentskap/kjæreste av noen, men hadde heller ikke blitt snurt. Man vet jo selv hva slags relasjon man har til brudepar og hva som er naturlig mht invitasjon til både utdrikningslag og bryllup. Hadde jeg blitt bedt i utdrikningslag og ikke bryllup (ærlig talt, det er dyrt og folk flest har ikke økonomi til å be absolutt alle, selv om man har lyst) hadde jeg tatt det som en hyggelig gest og anledning til et morsomt lag.
Jeg har opplevd en god blanding av svært gode venninner og litt fjernere venner/gode kollegaer i diverse utdrikningslag etc og jeg synes det er god tone å stille opp med godt humør for å gjøre dagen minneverdig for bruden. (har opplevd sure miner i et lag for noen år siden fordi aktivitetene ikke falt helt i smak og at mannlig stripper manglet, drit i om bruden er superfornøyd og alt var lagt opp i hennes ånd).
Jeg arrangerte mitt første (og siste?) utdrikningslag i vinter som var og da ble jo alt planlagt i forhold til hva bruden liker og hva hun vil trives med. Hun ga meg liste over hvem hun mente skulle være med og det var kun gode venner og to svigerinner (en takket nei og en fikk sykdom på jobb).
Det å kle seg ut som baby, selge boller på karl Johan og drite seg ut er vel veldig last year, for ikke snakke om nittitallet?
Jeg har vært i to-tre greie utdrikningslag, men de dreide seg om å treffe venner, spise og drikke, ikke om å gå rundt i byen bak en utkledt baby og være totalt gøy på håret.
Når jeg tenker meg om, er det vel like mye innholdet i utdrikningslagene jeg regagerer på. Det er sikkert nesten ti år siden sist jeg var med på noe sånt, så det er mulig ting har forandret seg? (Kanskje jeg skal takke ja til neste invitasjon? :gruble: )
Jeg tror de helt sære greiene er totalt ut, i hvertfall rundt her. Lenge siden jeg har sett noen selge kondomer for et kyss.
Jeg er dog litt preget av å fått telefon fra en god venninne som lurte på om jeg ble veldig sur om jeg ikke ble invitert i bryllup. Hun hadde bare plass til de andre vennene, må skjønne. Når du da blir invitert i utdrikningslag og det forventes at du skal stille i kirka føler du deg en smule annenrangs.
Miley: Jeg har vært ute for nesten det samme en gang, og synes generelt det er mye manglende sosial kompetanse ute og går på bryllup-og utdrikningslagfronten om dagen.
Jeg synes ikke du er sær. Jeg ville ikke invitert folk jeg ikke har kontakt med, det blir jo veldig merkelig. Heldigvis er jeg ganske sikker på at jeg slipper å kle meg ut som baby og spille inn CD. :skremt:
Men det er jammen mange ulike meninger om bryllup også. Jeg er helt enig i at det Miley skrev om virket veldig sært, men det er sikkert noen som synes vi mangler sosial kompetanse fordi vi ikke ber tanter og onkler i bryllupet, for eksempel. Det er mange forskjellige, og sterke, meninger om bryllup, jeg ante virkelig ikke hvor mange fastlåste ulike oppfatninger folk hadde om bryllup før jeg nå planlegger et selv. :knegg: Men jeg synes at brudd på tradisjoner og slikt er noe helt annet enn sosial inkompetanse som rett og slett er dårlig behandling av folk.
På 90-tallet (da vi var tidlig i 20-årene) gjorde vi mye kleint i utdrikningslag. Nå er det slutt på sånt. Nå er det en veldig koselig fest med gode venner, hvor ingen kles ut. Ofte går vi ikke på byen heller, men har fest på en hytte eller hjemme hos noen med god mat og masse latter. De utdriknigslagene koster 200-300 kroner å være med på også, og da kjenner jeg at det er veldig lav terskel for å detla.
Jeg har vært invitert i utdrikningslag uten å være invitert i bryllup og syntes det var helt greit. Det er to forskjellige ting. Men om alle de andre i utdrikningslaget skulle i bryllupet ville det helt klart vært annerledes.
Jeg har samme erfaring som Tjorven. Utdrikningslag nå er mer en hyggelig fest for gamle venninner og jeg vil gjerne få det med meg om jeg kan.
Vi hadde bare forlovere til stedet under bryllupet, så det sier seg selv at skulle jeg ha utdrikningslag, måtte det bli med folk som ikke var invitert. Jeg skulle egentlig opp i småfly, men det ble avlyst pga. været. Men vi møttes på koselig restaurant og tok en pub-til-pub-runde etterpå. Ikke noen ekstravagante utskeielser og ikke noe tøys og tull. Kun nære venner ble invitert, ingen "fjerne kollegaer fra for fem år siden".
Kollegene som ble invitert i mitt utdrikningslag var folk jeg jobbet med hver dag og festet jevnlig med. Så de kan vel nesten ha gått i kategori venn, sånn egentlig. Men det var gjennom jobben vi hadde blitt kjent.
Jeg tenker da at dere faktisk ikke er så gode venner, at hun er en dårlig venn eller at du føler deg nærmere som venn en det hun faktisk gjør. :vetikke:
Uansett: Man ringer ikke til noen og sier at "Kari, Anne og Tove blir invitert i bryllupet, men så har jeg bare ikke råd/plass til å invitere akkurat deg, skjønner du, blir du lei deg?"
Jeg tror jeg ville svart ;Ja, jeg blir lei meg og henger opp et tau i bjelken as we speak" rett og slett fordi det er en veldig :snill: -fremkallende situasjon for meg.
Jeg har stor forståelse for at bryllup er dyrt og for at man ikke kan invitere femti onkler og alle man gikk i klasse med på barneskolen, men jeg stiller likevel spørsmål når folk som har kjole til 30.000, middag for 75 stykker, limousin, frisørbesøk en god del tusenlapper, blomsterdekorasjoner for det samme + bryllupsreise til Karibien, føler at de er nødt til å invitere 10 stykker bare til kaffe. Der gikk den økonomiske smertegrensa, liksom? :gruble:
Jeg kan være enig i dette, om man ser bort fra den overdrevne spissformuleringen. Det er mye rart på kaffegjestelistefronten syns jeg, og hvis ikke det gjøres på en måte som inkluderer kaffegjestene naturlig i selskapet så syns jeg man like greit kan la være å invitere kaffegjestene.
For min del så syns jeg det er såpass langt mellom invitasjoner til både utdrikningslag og bryllup at jeg blir veldig begistret av begge deler enten det er sånn eller sånn. Folk gifter seg altfor sjelden i mine kretser.
Jeg er visst ikke så nærtagende, for jeg synes det er helt greit å "bare" bli invitert til kaffen. Har aldri opplevd det som noe dumt. Sist bryllup vi var i var det bare den aller, aller nærmeste familien og forloverne som var i middagen og så var vi en hel haug med folk på kaffe/fest. Det var bare koselig og gøy.
Jeg synes også det er helt greit å være en del av en gjeng som er invitert på kaffe til et bryllup i nærområdet. Men ikke når:
Hele bryllupsfesten kommer på noen hundre tusen, man har fra 50-100 middagsgjester og 10 stykker blir invitert på kaffe
og ikke når:
Jeg blir invitert på kaffe i en annen del av landet.
Ser du forskjellen?
Jeg har blitt invitert til kaffen i et bryllup godt over 100 mil unna (dog på en tid av året hvor det slett ikke hadde vært ulogisk at vi befant oss i nabolaget). Jeg tok meg på ingen måte nær av det heller. Vi takket nei, forresten. Jeg hadde flyforbud siden jeg hadde termin like etterpå.
Hadde jeg vært blant noen ytterst få som ble invitert til kaffen, og "alle andre" hadde blitt invitert til hele greia, så hadde jeg kanskje reagert. Men det har aldri skjedd. Er det så innmari vanlig?
Utdrikningslag i vår krets er "bare" venner av bruden (ikke hans kameraters damer. Medmindre de OGSÅ osv..). Det som er litt hyggelig er at det også er vanlig å invitere de litt "gamle" venninnene som man kanskje har mistet litt kontakten med. Slik at det blir litt gjensyn og mimring over brudens liv. Liker jeg. Det setter livet hennes litt i perspektiv, og man får noen fjes og navn og gamle historier. Jeg syns ting som kommer opp i utdrikningslag er for "privat" for å dele med kollegene mine, det er ikke vanlig her. Er vant til at man ikke nødvendigvis er bedt i brylluppet, men her er det også slik at det ofte er litt mindre bryllupper. Utdrikningslaget er en viktig vennearena. Kaffegjester i brylluppet syns jeg vel er litt B-lagfølelse - masse stæsj og gave for å sitte på gangen og vente til de blir ferdige med middagen. Men det er såklart viktig hvordan kaffegjestene blir tatt vare på også, blir de ønsket velkommen når de kommer og inkludert i selskapet, f.eks. Middager har en tendens til å gå på overtid, må man som gjest sitte på "venterommet" er det drepen.
Det har skjedd iallfall to ganger at jeg har blitt invitert til kaffe på en annen kant av landet (hvor mange andre som kom til kaffe vet jeg ikke, for jeg gadd ikke å dra) og det var absolutt ikke på et sted der jeg normalt ville vært på den tiden av året -eller noen annen tid på året for den del. :humre:
Jeg har også vært i bryllup med 100 gjester og 15 kaffegjester. Riktignok bare en gang. :innrømmer:
Kaffegjester er helt vanlig der jeg kommer fra iallefall. Det har også noe med størrelse på lokaler å gjøre og ikke bare prisen som gjør at man inviterer på kaffe. Det som er viktig når man inviterer til kaffe er at man holder tidsskjema og at gjestene slipper å vente. Veldig ekskluderende og lite trivelig å vente på gangen. Det er jo bare å takke nei om man ikke kan eller vil.Har ikke vært borti å bli invitert på kaffe langt unna, med unntak fra det steedet jeg vokste opp. Da kunne jeg kombinere det med å besøke fammen samtidig og dro selv om jeg "bare" ble invitert på kaffe.
Jeg har også vært i bryllup med mange gjester og få kaffegjester. Det var ikke bra nok gjennomført til at det ble hyggelig å komme som kaffegjest. Man følte at man tråkket inn i et etablert selskap på en måte. Tror det var rundt 50 middagsgjester og 8 kaffegjester. Et av parene hadde reist i 6 timer for å komme til kaffe klokka 21 om kvelden. Middagen var i tillegg forsinket slik at de 8 som skulle på kaffe måtte sitte utenfor å vente.
Jeg ville iallefall aldri gjort det på den måten selv. :niks:
Huff, det høres veldig merkelig ut med kaffegjester. Jeg kunne skjønt det hvis det f.eks. var 30 middagsgjester og 30 kaffegjester, men 50/8, og sitte og vente for å komme inn - da ville jeg følt meg temmelig annenrangs. Jeg ville heller ikke delt opp gjestene i middags/kaffegjester i det hele tatt. Og reise i 6 timer for å komme til kaffe kl 21? :(
De gangene jeg har vært invitert til kaffe har det glidd veldig fint. En gang måtte vi vente litt på middagen, men slett ikke ute på gangen. Vi fikk sitte i en annen del av festlokalet (som hadde flere rom), og fikk både drikke og snacks. Og ikke minst. Det var like mange kaffegjester som det var middagsgjester.
Og sist gang jeg var kaffegjest så var det 25 til middag og 120 på festen. Og festen startet kl 19. (Vi fikk mat etterhvert, men det var lapskaus.)
Vi hadde selv noen kaffegjester i vårt bryllup selv om vi hadde 75 gjester til middagen. Da startet kaffen klokka halv åtte tror jeg. On time. Noen av talene ble spart til kaffen og de fikk kaker/kaffe og så nattmat senere på kvelden. Jeg hadde nok ikke invitert de på kaffe om de ikke hadde bodd der som bryllupet ble holdt nei. Gjestene til kaffe var sånn gammel klassekompis som jeg er veldig glad i, men har lite kontakt med, en gammel dame som jeg var ofte med som liten , foreldre til en venninne, bestevennen til min bror som omtrent bodde hos oss i perioder osv. Altså ikke noen jeg hadde forventet hadde reist noe sted for å komme i mitt bryllup, men hyggelig de ville bli med på festen. Jeg er dessuten en del av en stor jentegjeng fra vgs og det er "tradisjon" for å be alle, men det blir faktisk mellom 25-30 gjester bare der om man tar med partner. Det hender derfor at noen blir bedt på kaffe (for alle er jo ikke lik nærme) eller at man ber jentene til middag og så kommer partnere etter på kaffe.
Jeg har gjort det. Eller rettere sagt, reiste i 8 timer. Høygravid var jeg også. Men jeg må innrømme at jeg ikke hadde lest invitasjonen bra nok, for det tok litt tid før jeg skjønte at vi bare var invitert i kirka og til kaffen. Men for gravide meg var det like greit. Mamma bodde rett i nærheten, så jeg kunne dra dit og sove før kaffen.
Hadde det vært NÅ hadde jeg ikke gjort det. Ikke 100 mil på to dager i høygravid tilstand bare for å være kaffegjest, nei.
Men altså. Har man et budsjett på 100.000 til et bryllup, (noe jeg synes er horriblet for en fest, men meg om det) er det liksom de siste 10.000 for middag til de tjue siste gjestene som velter lasset og fører straka vegen til luxusfellen? Det er det jeg har litt problemer med å forstå. :gruble:
Det kommer jo an på hva de hundre tusen dekker? Har man ikke ti eller tjue tusen ekstra, så har man ikke det. Vet ikke helt om jeg skjønte hva du mente her. Jeg tenker at dette vel kommer mer an på hva man prioriterer innenfor det man har til rådighet.
I vårt tilfelle var det kun plass til 45 stk i spisesalen i lokalet (og det er faktisk ikke så lett å finne et fint lokale i osloområdet som gir deg tillatelse til å ha med drikkevarer selv, ellers må du betale restaurantpriser på drikke og da er fri bar til alle gjester helt utelukket, min mor nektet på bonger).
Vi inviterte derfor 30-40 stk til kaffe og fest og det så sent som 2130 pga sen vielse. Ingen langveisfarende. En av talene ble holdt til kaffen og de fikk med seg kaffe avec, tale, kakeskjæring, polonese, dans med band, fri bar og at vi selvfølgelig fikk dele resten av kvelden med flere. Kaffegjestene var en blanding av litt mer perifere venner/familie/gamle naboer. De ble rett og slett utvalgt i forhold til hvor nært relasjonen var til oss, brudeparet. Det er sikkert noen som ble snurt og rynket på nesen over både tidspunktet, at de ikke fikk middag etc, men sånn ble det og jeg håper jo at folk syntes det var en fin dag og kveld uansett. For oss hadde det med kuvertpris betydd både andre lokaler og flere titusener mer hvis 80-90 skulle kommet til middag. And let's face it; mange er mer enn fornøyd med en fest og det å slippe Onkel Kåre og tante Beates langdryge taler under middagen.
Jeg ble veldig lei meg en gang da det gikk opp for meg at jeg var den eneste av de unge damene i bryllupet som ikke hadde vært i utdrikningslaget. Vel var jeg dama til kameraten til brudgommen, men jeg kjente bruden godt gjennom mange år.
Nå er det ikke slik at jeg tenker "Hva! Dere burde jo invitert MOI på middag istedenfor å kjøpe brudebukett!" :mememe:, jeg snakker om bryllup jeg kjenner til der det har vært ittno knussel hele veien, helt til man plutselig må knipe inn på de ti-femten siste gjestene som man ikke ser seg råd til å invitere på middag.
Har man råd til å bruke godt over hundre tusen på en fest, skjønner jeg liksom ikke at man skal knusle over fem tusen. Og, som sagt, jeg skjønner at det er prioritering, men for meg er det en rar prioritering.
Familie og nære venner til middag og 40 kaffegjester er en mye mer forståelig prioritering. See?
Ja, hvis du vet at det har blitt pøst masse penger inn i de fleste andre budsjettposter enn gjestene, og man etter det tyr til kjipe løsninger for gjestene, skjønner jeg at du synes det er rart. Og det er jeg veldig enig i.
Vi var invitert i bryllup i sommer (søskenbarn av mannen), der vi måtte reise for å kunne delta.
Vi bestilte hotellrom og gledet oss til ei helg hjemmefra.
En måned før bryllupet fikk vi beskjed om at det var skjedd en feil, og at vi kun var invitert til kaffe kl. 21:00. :eek:
Vi vurderte å holde oss hjemme, men da vi hadde ordnet med barnevakt og hotellrom fant vi ut at vi skulle dra likevel.
Kaffen ble servert nærmere kl. 23, vi ventet 1 1/2 time i resepsjonen før vi slapp inn. Da fikk vi 2 bonger på vin eller øl, andre ting måtte vi kjøpe selv. Som f.eks. cognac eller likør til kaffen.
De hadde ikke gavebord og ikke dansegulv. Alle talene var unnagjort under middagen og lokalet stengte kl. 01:00!
Jeg ble sur jeg... :mad:
Jeg kjenner ikke bruden, og synes da det var helt greit og ikke bli invitert i utdrikkningslaget hennes.
I mitt utdrikkningslag inviterte forloveren min alle damene under ca. 40 som skulle i bryllupet, samt noen gamle venninner som ikke var invitert i bryllupet. Såååå koselig og gøy! :)
-Og alle gjestene (96 stk.) var med på hele bryllupsfesten! Tanken på å invitere noen kun til kaffe slo meg ikke engang...
Hadde det vært mitt selskap hadde jeg vært så flau og skamfull at dagen ville vært fullstendig ødelagt. Det er jo direkte frekt å behandle gjestene sine sånn.
.jpg)
