Når jeg vokste opp møtte mamma og pappa eller bare en av dem alltid opp ved tilstelninger (om det var barnehage eller skole). Jeg er derfor opplært til at det ALLTID uten unntak skal være en representant i fra familien ved tilstelninger. Som feks foreldrekaffe, 16 mai toget, påskefrokost, nissefest...
Vi har alltid kunnet en av oss til nå, men hvis ikke hadde jeg fått besteforeldre eller tanter eller onkler til å stille.
Jeg har selvfølgelig forståelse hvis man ikke har familie i nærheten og hvis det er helt umulig å komme fra alltid.
Men: Jeg har ei veninne som har datteren sin i barnehagen sammen med vår datter. De stiller ALDRI opp på tilstelninger. Faren jobber fem min. unna, og hun har egen bedrift der hun jobber mye kveld, og ellers kan justere timene selv. Nei, det er så kjedelig det, sier hun når jeg spør om de kommer. I tillegg er besteforeldrene hjemme og pensjonister og SPREKE.
Så det blir til at jeg tar både hennes og min datter på slike tilstelninger, fordi jeg synes det er så dumt at ikke hun har noen som kommer på "besøk".
Jeg synes det i tillegg er gøy! å følge opp datteren min og se hva de gjør. Gir meg et herlig innblikk, og mye glede.
Selvsagt. Jeg vet selv hvor kjipt det er å sitte der som barn uten foreldrene tilstede, mens alle de andre har foreldrene sine der. Min mor var aldri med på noe. Jeg eller min mann prøver å alltid bli med (helst begge to) så langt det er mulig.
Generelt så møter jeg til ting som er på dagtid. Da Iben var liten og festen var klokka 20 eller når det var, hvertfall altfor sent, så fikk Emma være med Nabbefamilien. Jeg nekter å ha med en hylende unge kun fordi ting ikke kan legges til barnas tidspunkt, men skal tilpasses når det passer yrkesaktive foreldre som må hjem og sove middag først. :snill:
Jeg synes synd på de barna i barnehagen som sitter uten noen de kjenner på slike tilstelninger. Og som ansatt i barnehagen tar jeg mer vare på disse barna i sånne studer, man ser jo hvor vondt det er for de.
Jeg synes absolutt man bør forsøke å stille i de aller fleste tilfeller. At det er kjedelig synes jeg er en elendig unnskyldning, men at man av og til ikke kan har jeg forståelse for.
Jeg synes det alltid er moro jeg da, koselig, og viktig for S at vi kommer stort sett.
Vi stiller alltid en eller begge på frokoster etc. Akkurat 16. mai toget må jeg innrømme jeg sliter med tidspunktet på. Hos oss varer det fra 0915-1130 i dag. Det har vi ikke fått til noen av oss. Vi jobber begge et godt stykke fra barnehagen, og jeg måtte i praksis tatt fri hele dagen hvis jeg skulle kommet. Siden det også er 17. mai i morgen og planleggingsdag 18. mai var det ikke noe reelt alternativ denne gangen.
Jeg liker det ikke, og håper vi får det til et annet år, men synes også at det er kjekt at barnehagen ved frokoster etc tenker på dette og legger ting fra kl 8-9 for eksempel, det er litt lettere å få til når man jobber et stykke unna.
Ja jeg stiller opp på alt jeg har mulighet til.
I går var jeg på dugnad i barnehagen. :)
De har 16 mai tog i barnehagen i dag, men det var ikke foreldrene invitert til. (Muligens vi kunne kommet da, har ikke spurt, har det litt travelt for tiden)
Vi prøver så godt vi kan å være med begge eller minst en av oss.
De fleste gangene går det bra, kan ikke på sittende fot huske en gang det Ikke har gått når det gjelder barnehagen i allefall.
Når det gjelder skolen så har det hendt at aketuren en søndag ikke har passet ja, men da har ikke ungene vært der heller da.
Når det gjelder 16. mai så er det ingent radisjon på at foreldrene skal være med. Men de går ikke i 17. mai tog, de ØVER på 17. mai tog sammen med de andre barnehagene. Og koser seg i en av barnehagene etterpå.
Det er en selvfølge å stille opp på slikt så fremt man har mulighet, mener jeg. Hos oss stiller som regel begge opp når det er mulig. Jeg syns dessuten at det er hyggelig å være med. Jeg var lei meg det året jeg gikk glipp av påskefrukosten fordi jeg lå på barsel med en nyfødt Lillesøster. Da stilte derimot besteforeldrene opp i tillegg til pappa'n.
Det må være leit for barna når foreldrene ikke stiller opp.
Ja vi stiller alltid opp:) . Ikke alltid vi er begge,men alltid en av oss.
Syns det er kjekt jeg.
I år er vi med i 17 mai kommiteen og det er spennende :) ,så får håpe det blir en vellykket feiring .
Vi har alltid stilt opp på alt i/på barnehage/skole. Jeg er alltid med og mannen er med på så mye som mulig. Ikke alltid like lett å ordne seg fri.
Men når eldstemann feks var med på skole Grand prix i mars, som en av de 9 finalistene tok han hele dagen fri, og vi feiret 4de plassen etterpå med å gjøre koselige ting sammen.
Stiller opp på skolelunsjer, turer osv. Så langt det lar seg gjøre å ha med de to små.
Læreren til eldstemann skrøt senest forrige dagen av oss og sa at hun synes vi var så flinke til å stille opp så godt for ungene våre, til tross for at vi har fire barn. For meg er det bare en selvfølge og noe jeg gjør med stor glede!
Synes alltid synd på unger som ser lengsellsfullt mot døra, man ser at forventningene stiger i det døra går opp, så synker de sammen igjen når de ser at det ikke var noen av sine:sukk:
Vi kommer alltid, minst en av oss. Jeg har forståelse for at man ikke alltid kan, men at det er kjedelig syns jeg er en dustete og egoistisk unnskylding. Jeg mener at en stor del av det å være foreldre er å delta på slike ting, både for å bli kjent med barnas nettverk og fordi barna syns det er stas.
Hos oss sa de at vi var velkomne til å se på toget hvis vi ville, men de har foreldrekaffe i dag fra to til fire, og det er den delen av arrangementet som egentlig er for foreldrene (og evt. annen familie). Det passer meg bedre enn å bruke formiddagen, så det synes jeg var bra.
Vi møter alltid på tilstelninger som er for barna, enten alle eller bare en om vi ikke får til alle sammen. Det skulle da bare mangle, og vi synes forøvrig det er veldig koselig også. Kjekt å prate litt med de som passer barna våre halve dagen.
I morgen skal barnehagen til poden gå i tog. De har egen fane og pleier å gå sammen med skolen. I fjor var det visstnok et stusselig lite tog, så det blir spennende å se hvem som kommer.
Heldigvis har hele FAU bestemt at de stiller i hvert fall, så da blir det noen unger om ikke annet.
Jeg har vært med på alt hittil i allefall. Har planer om det så langt det lar seg gjøre heretter også. Synes synd på de foreldrene som gjerne vil, men som ikke har mulighet og heller ikke har barnas besteforeldre i nærheten. Også synes jeg synd på de barna som har foreldre som har mulighet, men som ikke gidder.
I dag fikk jeg vært med på både tog og pølse-/isfest etterpå. De fleste barna hadde noen fra familien hos seg, men ikke alle.
Jeg synes det er veldig greit for min egen del også, å av og til få se Johanne i barnehagen, i samhandling med de andre barna og med de voksne. Jeg ser at hun føler seg hjemme og trygg der, og der er godt. Særlig når det finnes dager (ikke mange nå lenger heldigvis) hvor jeg forlater henne med en vond klump i magen fordi hun gråter og ikke vil at jeg skal gå. Jeg ser også at de ansatte er glad i henne, tar henne ofte opp og gir henne mye kos og oppmerksomhet. Hun ler mye når hun er i barnehagen. Ofte og hjertelig. Jeg skjønner meg ikke på foreldre som ikke føler for å observere dette med egne øyne, når de har mulighet, men bare nøyer seg med det de får fortalt.
Det jeg også synes er interessant å få observere er hvor rolig og harmonisk det er der. Selv i dag, med foreldrene til stede, 15-20 barn (de er to avdelinger som ofte er sammen) fra 0-3 år som spiser pølse og is sammen, også er det så stille og rolig ved bordet! Alle sitter pent og spiser og snakker sammen, og generelt, både under måltider og ellers, er det veldig lite roping og lite gråt i barnehagen. Jeg er kjempeimponert! Jeg trodde det var et bråkete sted, men det er faktisk ikke det.
Vi stilte alltid opp, og vi var til og med slike eksemplariske foreldre som som regel stilte opp begge to, både på tilstelningene og på foreldresamtalene :glorie: .
Og jeg bet meg merke i at det stort sett alltid var de samme foreldrene som var der, og de samme ungene som ikke hadde noen med.
Men så klart, noen foreldre har ikke like fleksible jobber og kommer ikke like lett fra :nemlig: .
Ingen sa noe til oss heller om dette. Da jeg var på vei ut dørene i dag var det en av de ansatte som sa "ja du kan jo komme å se toget". JA klart man viL!!
Men oss nybakte barnehageforeldre vet kanskje ikke alltid disse selvsagte tingene, så det var kanskje derfor de ikke hadde sagt noe (de regnet med at vi visste?). For en setning :knegg:.
Uansett. Mange foreldre var til stede og jeg var glad for at hun hadde sagt det til meg i forbifarten.
Så lett det er for dere da. Jeg bruker nesten tre timer pr dag på å hente + levere. Om jeg i tillegg hadde måttet møtt opp midt på dagen for å se på noe, så hadde det innebært 6 timer i reise til og fra barnehagen. Nå er heldigvis Iben sin barnehage midlertidig og ikke har de tog i dag. Fra høsten vil den nye barnehagen ligge 10 minutter å gå fra hjemmet.
Selvfølgelig møter vi opp. Å måtte skuffe ungen min fordi jeg selv skulle være redd for å kjede meg kunne aldri ramlet meg inn - makan til egoistisk holdning!
Vi stiller selvsagt opp.
Stort sett bare en av oss hvis det er på dagtid (som regel jeg siden mannen jobber tre kvarter unna). Det er vel ikke det morsomste jeg gjør, men jeg synes det er viktig å stille opp for ungene på denne måten.
Ikke noe gøy å sitte der og være den eneste som ikke har en representant fra familien der. :niks:
Det høres håpløst ut, ja. Heldigvis pleier alle slike tilstelninger å være på slutten av dagen hos oss, så det er snakk om å komme en time eller to tidligere enn vanlig, ikke å dra dit midt på dagen og dra tilbake igjen.
Vi deltar på alt, med mindre det er fullstendig umulig å få det til. Vanligvis deltar begge to. Vi har begge fleksible jobber mhp arbeidstid, så det er bare viktige møter og reiser som kommer i veien for alike arrangement.
Jeg synes barnehagen vår er veldig flinke til å 1) ikke å ha urealistiske forventninger til når det er mulig for foreldrene å stille (Det er for eksempel aldri foreldrearrangement midt på dagen. De begynner kl. 07:30 og varer "så lenge man kan".) og 2) lage det veldig attraktivt for foreldrene å stille opp; de serverer som oftest god mat, kaffe og gjør det generelt hyggelig å delta.
Det at det er bedriftsbarnehage, og at langt de fleste foreldrene har fleksibel arbeidstid, gjør at deltagelsen jevnt over blir høy – noe som selvsagt gjør det enda mer sårt for de få barna som har foreldre som sjelden stiller, dessverre.
Jeg storkoser meg i barnehagens tilstelninger og ville ikke drømme om å "la være" å stille opp på dem.
Håpløst ja. Så å komme med kommentarer som går i retning av at man møter opp, ellers er man en dårlig forelder, syns jeg faktisk ikke noe om.
Vi har nesten alltid bodd langt unna barnehagen og ikke har jeg bil. Vanligvis tar det en halv time + å gå til barnehagen. Det sier seg selv at når arrangementer er på kveldstid, så blir det sent når vi skal gå hjem igjen. Ikke alle kan hoppe i en bil. Dugnader har heldigvis blitt holdt rett etter barnehagen, med mindre de som har vært i parker. De har selvsagt vært i helgene og man må komme uten barn. :snill:
Vi pleier å være med, enten en eller begge, når det er noe for foreldrene i barnehagen. Men vi er ikke med på 16. mai-tog, nissefest og påskefrokost - dette er kun for barna i vår barnehage, og det syns jeg er like greit. De arrangementene som det er meningen at foreldrene skal delta i er lagt utenfor barnehagens åpningstid.
Jeg skjønner liksom ikke helt poenget i at foreldrene skal ta seg fri midt på dagen for å se på 16. mai-tog i barnehagen, når vi skal gå i 17. mai-tog sammen dagen etter.
Nå gjaldt vel kommentarene helst de som har mulighet men ikke gidder da. Fordi de synes det er kjedelig. Selv om alle ikke har spesifisert dette hver gang.
Det blir som de evinnelige ammediskusjoene (hvor det diskuteres folk som kan, men som velger å droppe amming av bekvemmelighetsgrunner) der de som ikke kan amme alltid må komme trekkende med "dårlig mor"-argumentet. :rolleyes:
Vi stiller selvfølgelig opp på det som skjer. Hos oss har alltid ting vært enten først eller sist på dagen, slik at man "stiller opp" ifbm levering eller henting - det er ikke noe ekstra ut over at man er i barnehagen litt lenger enn normalt.
Jeg synes ikke det er noe kjekt å sitte å småsludre med de andre foreldrene, så ut fra min egen del så hadde jeg ikke ikke stilt opp på slike ting. Men jeg ser hvor viktig det er for Snuppa, så jeg ville ikke drømme om å ikke stille opp bare fordi det var "kjedelig".
De aller fleste jobber på dagtid - det er derfor de har ungene sine i barnehage. Man kan ikke nødvendigvis forlate jobben fordi det skal skje ett eller annet i barnehagen. I alle fall ikke så lenge en jobber med mennesker. Man kan ikke legge dem (menneskene) på kontorpulten og ta dem igjen seinere, liksom.
Vi har ikke muligheten til å stille på alt i barnehagen. Mannen min er lærer og får ikke fri midt i arbeidstiden for å delta på barnehagearrangement. Han kan heller ikke avspasere midt på dagen, i så fall må det være på slutten av arbeidsdagen.
Selv jobber jeg som sykepleier og prøver å bytte til kveldsvakt de dagene det er noe "på tapetet" i barnehagen. Det er ikke alltid det går, og da kommer ingen av oss. Vi har heller ikke tanter/onkler eller besteforeldre i nærheten som kan stille som "reserver".
Jeg irriterer meg grønn over arrangement midt på dagen - det er enklere for del fleste å stille dersom foreldreting holdes på slutten av dagen. Det er lettere å kunne gå litt tidligere fra jobb enn å være borte midt i arbeidstiden.
Ja jeg prøver altid å komme på slike ting. Ikke bestandig jeg har rukket foreldrekaffen, men det har de ganske ofte, så det er flere som ikke rekker alle sammen.
Jeg stiller opp så langt jeg kan, men med jobb i helsevesenet der folk sitter og venter for å bytte vakt med meg kan jeg ikke gå før tida eller komme for sent.
Mannen min har ingen mulighet til å gå fra jobben sin på dagtid han heller.
Vi stiller så klart opp på alt som er utenom arbeidstiden, noe det meste er i vår barnehage og skole, heldigvis.
Vi drar som regel på alt begge to. 16-maitoget har vi aldri vært på, men da har til gjengjeld Veslas mormor dratt i stedet. Stort sett har det ikke vært noen andre foreldre der under toget, bare to-tre mormorer.
Jeg ville iallefall aldri sendt Vesla alene på noe som alle de andre barna hadde med foreldrene sine på. Både jeg og mannen syns det er morsomt med tilstelninger i barnehagen og ofte har vi besteforeldrene på hver side og tante på slep også. Vesla er den eneste under 16 i familien vår. :)
Med unntak av 16-mai er alle tilstelninger lagt til etter halv fem om ettermiddagen. Heldigvis.
Det er jo langtfra alle som gjør det.
Mitt barnehagebarn må stå på sidelinjen og se søsteren gå i tog i morgen. Da er det veldig praktisk at han har gått i tog i dag - med mamma som heiagjeng.
syns du ikke det er interessant å møte de andre barna og foreldrene deres+ betyr spørsmålstegn, men shift virker ikke
jeg syns selvfølgelig ikke alle de andre foreldrene er like interessante, men jeg syns det er interessant å være engasjert i hverdagen til barnet mitt.
er oppriktig nysgjerrig altså, prøver ikke å være frekk. det ser bare så rart ut når jeg ikke kan bruke tegn og store bokstaver.
I barnehagen vår har de sluttet med Luciatog om morgenen nettopp av denne grunnen. Barna ble så enormt skuffet når ikke foreldrene hadde anledning til å være der. Alle tilstelninger skjer nå utenfor arbeidstid. Jeg har flexitid og det har mannen også, så for oss vil det alltid være en mulighet for å delta i arbeidstiden, men jeg har ingen problemer med å forstå at det ikke er alle som har fleksibel jobb som oss. Jeg syns de fleste barnehager burde være oppmerksomme på hvor sårt det kan oppleves for barnet (og foreldrene) når anledningen til å delta på tilstelninger ikke er til stede.
Vi kan ikke gå på alt. Mannen jobber ute i nordsjøen å sette inn en ekstra helikopter og gi han fri for han skal være med på noe i barnehagen eller skolen blir nok lite aktuelt!
Og om jeg får ta med ungene eller få barnepass så kan jeg gå. Men vi går det vi kan gå på!
Dette spørsmålet var riktignok ikke rettet til meg, men jeg svarer likevel. Nei, jeg synes ikke det er interessant å mingle med foreldrene til de andre barna.
Personalet og barna interesserer meg, men de treffer jeg hver dag i hente/bringe-situasjonen. (jeg beregner god tid hver morgen)
I dag overhørte jeg enkelte samtaler blant andre foreldre i barnehagen og jeg var sjeleglad for at jeg lekte med barna istedet.
Om babyene er tykke eller tynne, langt fremme i forhold til alderen eller bare usedvanlige intelligente - det bryr meg midt i fletta. :fæl:
nei, og som jeg sa så finner ikke jeg alle foreldrene interessante jeg heller. men jeg syns det er viktig å vite hva slags folk de er, og det finner bl.a. man ut av på slike arrangementer. jeg syns det er interessant å se hva slags folk jeg må forholde meg til, og hva slags folk barna mine må forholde seg til.
Det er en selvfølgelighet for meg så sant vi får det til med jobben. Så lenge vi vet om det en tid på forhånd (som vi som oftes gjør) prøver vi å bytte vakter så en av oss i det minste får det til.
Vi stiller alltid opp. Men nå er vi 4 voksen som er foreldre/steforeldre for eldste mann, og det er alltid minst en som kan. Men vi synes det er litt gøy å være alle, for han er veldig stolt av storfamilen sin. Og de 3 småsøskene hans er også med hvis klokkeslettet passer.
Jeg tenker at det å stille opp er noe man gjør for barna sine. Må være utrolig trist hvis foreldrene ikke gidder. Klart at man av og til ikke kan, men det er noe annet enn å ikke gidde.
Jeg har akkurat kommet hjem etter å ha gått i tog og vært med på masse leker i barnehagen til Førstemann. Bonusen (utenom en fornøyd Førstemann) er at Lillebror ble enda mye mer kjent i barnehagen han skal begynne i i august! :glis:
Det møtte opp masse besteforeldre så jeg, og et par, tre mammaer og en pappa. For meg ble det jo ren avlslapning siden Lillebror løp rundt og lekte med de andre barna. :knegg:
Vi fikk beskjed om at vi kunne bli så lenge vi hadde lyst. :nemlig: :populærmamma:
Det har enda ikke vært noe som ikke en eller begge har vært med på, og jeg håper vi får til det fremover også.
Hittil har en av oss eller begge vært til stede hver gang det har vært noe i barnehagen. Men våre barnehager har heldigvis hatt samlinger på begynnelsen eller slutten av dagen. To ganger har vi måttet utebli på klassearrangement fordi det har kollidert med jobbmøte en gang, og musikkorpstilstelning for eldstemann en annen gang.
Det er trist for de barna som aldri får besøk fra noen av sine i barnehagen/på skolesammenkomster.
Jeg tror ikke du skal ta det så "til deg". Jeg er av formeningen om at når folk ikke spesifiserer helt hva de mener, så snakker de om seg selv. Amor har nok ingen vanskeligheter med å pusle det til, så da skal det bare mangle.
Hun snakker ikke om deg Liven. (tror jeg da ;)
Ja, jeg syns det er viktig å stille opp på sånne arrangementer. Jeg jobber i den barnehagen lille går og håper at jeg vil klare å bytte til tidligvakt på slike ting sånn at jeg får vært med. Mannen er også med såfremt han har fri fra jobb.
Sitat:
Opprinnelig lagt inn av Azi Jeg har faktisk aldri tenkt tanken at det finnes foreldre som ikke vil prate med andre foreldre på samlinger eller hva det måtte være...
Hjelpe meg, da har jeg nok "støtt" en del. Synes det er superkoselig jeg! Det er jo samme aldersgruppe som meg og da har man en del felles. Feks eks arbeidsgivere, venner osv... Mye artig som kommer frem..
Vi prøver så godt vi kan å delta på det som skjer i barnehagen, men det kan hende at det ikke er mulig å "stikke" av fra jobb ett par timer, og da deltar vi ikke.
Og det vil jo nødvendigvis være de samme barna og de samme voksne som har jobb og arbeidsforhold som gjør at de ikke kan delta. Hver gang. Det er like trist for voksen og barn.
De som ikke deltar fordi det er kjedelig er i fåtall, vil jeg tro.
Vi har ikke besteforeldre som stiller opp, de er opptatt med sine ting.
Vi er alle forskjellige...
Jeg har ingen intensjoner om å gjøre dem til bestevenner, men litt uformell småprat synes jeg både er naturlig og hyggelig. Men: når du er på slike arrangementer: unngår du å prate, eller er det bare slik at du gjør det, men ikke liker det?
Jeg synes heller ikke det mest interessante er å snakke med de andre foreldrene må jeg innrømme. :sparke: Så det er ikke derfor jeg går dit. Men jeg småprater jo litt likevel da, jeg er da høflig. (Jeg liker i grunn ikke å småprate med folk jeg ikke kjenner i noe tilfelle. Hverken hos frisøren, på toget eller andre steder.)
Men jeg synes derimot det er veldig interessant å observere min egen unge i samhandling med de andre barna og de voksne. Det er ikke så ofte jeg får anledning til det.
Jeg er ingen stor fan av å mingle med de andre foreldrene jeg heller. Mest fordi de stort sett er 10,15 år eldre enn meg og ser på meg som om jeg "leker" mamma. Eller kanskje de tror jeg er trillepike.
(Nå har jeg ikke noe i mot mennesker som er eldre enn meg, mine beste venner er det. Sånn for ikke å tråkke på såre tær.)
Vi forsøker så godt vi kan å møte på slike arrangementer, nettopp fordi jeg aner skuffelsen hos Andungen de gangene vi har kommet sent, eller Andamannen ikke har kommet. Heldigvis har jeg en fleksibel jobb, slik at det går greit.
Men jeg synes ikke det var spesielt gøy i starten, særlig ikke da han var enda mindre, det var mest "arbeid". Nå synes jeg det er helt OK, bl.a. fordi jeg synes jeg blir bedre kjent med ungen min av å se ham i situasjoner der jeg vanligvis ikke er.
Og ja, jeg vil også gjerne prate med de andre foreldrene. Ikke fordi jeg er så glad i småprat eller fordi jeg trenger flere venner, men fordi det er viktig for meg å få et forhold til foreldrene til de ungene barna mine forholder seg til i dag, og ikke minst i tiden fremover når de blir mer selvstendige. Det gir meg en trygghet, bla.a. Om foreldrene er interessante eller ikke er i grunnen helt poengløst for meg i den sammenhengen.
Jeg mingler med de andre foreldrene, småprater, ler og smiler. Jeg later tilogmed som at jeg er interessert i hvilken bleiestr babyen deres bruker nå. (og ja; det var ei som fortalte meg det i dag)
Min aversjon mot andre barnehageforeldre ble rett nok mye verre etter at vi mistet S. "Alle" skal liksom være så hyggelige, men uten at de tør å nevne det som har skjedd.
Jeg føler meg bare som en klovn og synes hele situasjonen virker beklemt.
Derfor hoppet jeg sekkeløp, løp med poteter og spiste tre is i dag. :)
Jeg tok det ikke til meg - vi møter på det meste. Og for oss er det også en selvfølge å forsøke å få det til. Likevel mener jeg ikke at det er en selvfølge å stille på alt - det finnes foreldre som ikke kan stille. Jeg snakker ikke om de som ikke gidder (naive meg tror at de er i ekstremt mindretall), men om vanlige arbeidende foreldre.
Det er holdningen om at alle gode foreldre stiller selvsagt opp på alt i barnehagen, noen annet skulle bare mangle, som jeg synes er slitsom. Det er ikke allle som kan, uansett hvor mye en vil. Og de møter ofte liten forståelse. Jeg er sikker på at dersom Blondie (for å ta et eksempel) hadde minglet seg litt mere med de andre foreldrene i dag, ville hun hørt at noen snakket om noen som aldri er der. For de foreldrene som alltid stiller, bemerker ofte hvem som aldri stiller. Og ofte spekuleres det i hvorfor.
Ved forrige foreldrekaffe i barnehagen la sambo og jeg merke til at mammaen til en av de andre guttene ikke var der, og kommenterte det litt oss i mellom. Ikke for å sladre, men fordi sambo mente han hadde sett henne på vei andre veien når han kom. Det lå ikke mer bak enn at vi regnet med at hun hadde andre avtaler og derfor lekte vi litt ekstra med sønnen hennes også så han ikke skulle føle seg utenfor.
Enig. Det pleier alltid å være hyggelig. Men det er klart det kommer litt an på - vi har kanskje vært heldige, for jeg synes stort sett det bare har vært hyggelige og oppegående foreldre i barnehagene Lillegutt har gått i. (Dulter litt ekstra på Tiddelibom, som jeg har drukket foreldrekaffe med flere ganger. :dulte: ) Etter hvert som han får venner der som han omgås også på fritiden, så blir vi jo også nødvendigvis kjent med foreldrene til disse, og det er alltid hyggelig å prate med dem - utveksle tips og snakke om hva de driver med og slikt. (Og i dag oppdaget jeg tilfeldigvis at faren til en av jentene i barnehagen er broren til en barndomsvenninne av meg - det går altså an å "finne igjen" gamle kjente også utenfor Facebook. :D)
Jeg er oppvokst ganske uten foreldre tilstede på arrangementer. Det var milevis til skolen og ytterligere flere mil til ungdomsskolen, de fleste arrangementer var lagt til fjøstiden. Det har gått bra med meg. :knegg: Barnehage gikk jeg ikke i.
Vi stiller opp så langt vi kan, men det går ikke alltid. Jeg har ikke en jobb der jeg kan slippe det jeg har i hendene og det ville jo vært veldig dumt for pasientene om sambo slapp det han hadde i hendene på akutten og gikk for å drikke kaffe... Jeg har stort sett vært med på de fleste arrangmenter i bhg, men ettersom jeg hverken henter eller leverer til hverdags ender stort sett alle slike ting opp med "Det var et sjeldent syn" :snill: og sånne dustekommentarer.
Jeg er der, drikker kaffe, hilser på foreldre og oppfører meg fint. Men jeg ville jo heller ha gjort noe annet og føler meg alltid litt stiv og utilpass på sånne greier. At jeg "leker voksen", liksom. Lille takler greit de gangene ingen av oss kan og synes det er koselig når vi kan. Det er dessuten ikke uvanlig i denne barnehagen at foreldre ikke kan, ettersom det er en sykehusbarnehage.
Jaja, min karrere er bare på to år, men jeg har tydeligvis vært heldig så langt.
Jeg regner med at det er meg du sikter til, siden jeg har "innrømmet" å ha snakket om at en annen mamma som ikke var tilstede. Selvfølgelig brøler jeg det ikke ut så barna hører det, jeg er ikke dum heller.
Så så lenge det ikke er noe ondsinnet i det og man snakker slik at ingen kan bli såret skjønner jeg ikke at en samtale hvor man undrer hvor noen er er dumt i seg selv.
Jeg er så heldig at jeg har jobben min bare et par minutters gange fra barnehagen, så de gangene jeg ikke er bundet opp i noe spesielt pleier jeg å møte. Mannen har jobben sin lengere unna, og han har oftere problemer med å ta fri midt på dagen.
Barnehagen vår pleier å ha foreldrekaffe, mørketidsfest, grillfest o.l. på slutten av dagen, så da er det enklere for folk å delta.
Jeg synes det er koselig å treffe foreldrene til de andre barna, spesielt de barna som minstemor leker mye sammen med.
Det er jeg helt enig med deg i. Så lenge det ikke er ondsinnet og så lenge man ikke åpent spekulerer.
Jeg husker luciadagen i forfjor. To mødre kom ikke - de var på julehandel. Dette var samtaleemne rundt flere bord, det ble okket og oiet over mødrenes prioriteringer.
Jeg kjenner godt den ene moren. Hun skulle innlegges på sykehus og opereres for brystkreft dagen etter, og hadde kun denne dagen til å handle på. Venninne (den andre moren) var med og hjalp henne. Dette kunne jeg selvsagt ikke fortelle, men jeg kokte innvendig. Og jeg sa høyt at det kan være mange grunner til at en velger som en gjør. Handling er ikke "god nok" grunn til å utebli uten at man må begrunne hvorfor. Og jeg synes man skal få slippe å alltid begrunne våre valg til alle.
Jeg mener ikke at du slarvet, Glitter, jeg har gjort det samme selv. Jeg har møtt en far på parkeringsplassen, men han kom aldri inn i barnehagen. Og klart jeg undret meg. Hvor ble det av mannen, liksom? Det er høylytt spekulering jeg ikke liker. Og at en skal måle interessen og oppfølgingen av barnet i hvor mange arrangemnet foreldrene stiller på i barnehagen.
Huff så leit at ikke venninnen din stiller... trist for datteren :(. Mine foreldre stilte sjelden på slikt, og klok av skade er jeg veldig nøye med sånt. Det kunne faktisk ikke falle meg inn å ikke stille (minst en av oss). Men nå skal det innrømmes at en av oss har hatt fødselspermisjon hele den tiden storebror har gått i barnehage, og det kan jo selvsagt hende vi kommer i knipe en gang i fremtiden.
Vi stiller alltid begge to og gjerne med forsterkninger fra annen familie også. Det er jo så moro å være med og se ungene. De er jo så stolte og glade over at vi er der og det behøver jo ikke vare så lenge hvis vi må rekke noe.
Jeg synes også det ser litt stusselig ut for dem som aldri har med noen.
Ja jeg stiller opp. I dag skulle jeg være eksamensvakt akkurat når toget skulle gå, men fikk en snill kollega til å sitte for meg. Hadde ikke jeg fått det til i dag så hadde jeg eldste på 12 som hadde vært der alene med han. Noen må stille opp i mine øyne, men jeg skjønner at det av og til ikke går.
Såframt man har mulighet, bør man absolutt vise barnet at man er interessert i hans/hennes hverdag ved å møte opp på slike tilstelninger.
Jeg jobber som lærer og slutter aldri å forundre meg over det dårlige oppmøtet på foreldremøter. I de tilfellene jeg har lest diskusjoner om dette på nett, er det stadig noen som sier at de synes det er "kjedelig" å delta på slike møter.
:confused:
Det er som å vifte en rød klut foran meg! Er et møte som omhandler barnet ditt sin hverdag kjedelig ? Hvordan kan det være kjedelig??
Det er nå én ting; men igjen - man viser faktisk interesse for barnet sitt ved å delta på foreldremøter. Det gir et signal til lærerne ( og ja, vi skjønner at man av og til kan være forhindret fra å delta), men ungene vet faktisk ganske tidlig selv om foreldrene dro på møtet eller ikke. Og det er ikke sjeldent at jeg har opplevd at barn synes dette er leit og flaut. For hvis dette gjelder hvert eneste møte, hvert eneste år, er jo det et ganske tydelig signal til barnet om manglende interesse.
Og for det tredje; om møtet skulle være 100% uinteressant, så er det en verdifull arena mht. å bli kjent med foreldrene til klassekameratene til barnet ditt. Det er veldig viktig å kjenne til de andre foreldrene - kanskje spesielt når barnet blir eldre, mer selvstendig og masse på farten. Da er det godt å kjenne til hverandre og slå av en prat om grensesetting og ellers ha litt større sosial kontroll på barnets liv utenfor huset.
Dette ble en liten avsporing, men alikevel to sider av samme sak.
Vil også legge til at man skal være forsiktig med å spekulere så mye over hvorfor foreldre ikke stiller opp. Jeg har jobbet i en klasse hvor hele tre av mødrene hadde sosial angst. Jeg er glad for at de har vært åpne om dette, for det har gjort situasjonen mye ryddigere for oss, barna og dem selv. Mange sliter i sosiale tilstelninger, og det har jeg stor respekt for ( selv er jeg heldigvis spart for denslags : oversosial skravlebøtte: ). De jeg irriterer meg over, er foreldre som tropper opp på "morsomme" tilstelninger og slarver&spiser kake - men som skyr foreldremøter og dugnader som pesten ...
Ja, så langt det er mulig. Dette er første året jeg har barnehagebarn, men har til nå vært med på alt. Men jeg har jo forståelse for at foreldre ikke kan stille i jobbtid. Vi har heldigvis det som er etter arbeidstid.
Vi er med på tilstelinger i bhg. Desverre fikk jeg ikke med meg 16.mai-toget i dag, men det fikk besteforeldrene. Synes ikke det er noen plikt å stille opp, men det er noe jeg absolutt gjør fordi det er gøy, koselig og morsomt.
Bare så det er sagt, jeg har fire barn fra 5 til 20 år, og jeg vil tippe enten jeg (eller barnas far) har vært til stede på 98% av alle foreldremøter. Altså ganske mange møter så langt.
Jeg går på møtene, fordi jeg vil følge med på det som angår barna, men jeg innrømmer gjerne at noen av dem har vært fryktelig kjedelige. Og det er ikke fordi jeg ikke er interessert i barnas hverdag.
Veldig ofte er det noen foreldre som vil diskutere saker som kun angår deres eget barn eller to til, f.eks. en bestemt skolevei og hvem som går sammen.... Endel mennesker er "møteplagere" og holder seg ikke for gode til å bruke alles tid på uvesentligheter. Jeg har vært på et møte der en mor holdt på i tjue minutter med at datteren mistet så mange hårstrikk og spenner, og hvor mye disse kostet, og for et stort problem dette var. Jeg syns ikke alltid lærere/førskolelærere er like flinke til å stoppe denslags, og strukturere hva som skal tas opp med alle foreldrene til stede. Det er kjedelig.
Stiller på alt vi får til å stille på. Var på dugnad sist tirsdag i øspøs regnvær, og det var helt greit. Det må gjøres, og det er med på å bevisstgjøre ungene til ikke å kaste sand utover asfalten osv, og man gjør noe sammen for å få det fint rundt seg.
Det er også med på å gjøre det hyggelig for barnet mitt der det tilbringer mange timer hver dag, så selv om man har andre ting man har mer LYST til, så gjør man det simpelthen bare.
Synes forresten det er koselig med påskefrokost, julelunsj, foreldrekaffe osv - for det er ikke ofte man får pratet med de andre foreldrene, eller de ansatte annet enn i hente/bringesituasjon, så vi etterstreber i det lengste å møte på sånne ting.
Dessuten vil jeg at barna mine skal oppleve at vi er opptatt av hvordan de har det, og at vi gjerne vil være sammen med dem der DE er stort sett hver dag.
Jeg vil tro at det er mange ulike måter et foreldremøte kan avholdes på. Noen lærere er sikkert flinkere enn andre til å gjøre møtet interessant samt å holde en fast struktur på det hele. (Selv har jeg faktisk ønsket meg noen møteplagere noen ganger - vi har mange beskjedne foreldre, få ber om ordet, og da kan det bli litt lite dynamikk ...)
Jeg skjønner hva du sier - men selv om du ikke er så begeistret for møtene, møter du tydeligvis opp uansett.
Det kommer jeg også til å gjøre når mine små begynner på skolen.
Det er bare snakk om to ganger i året(per barn ...) - og om bare 20% av møtet har vært interessant, ville det være verdt det for min del.
Jeg vil være en aktiv deltaker i mine barns liv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
