Jeg og gutta lurer på om vi har lyst på hund. Jeg har alltid hatt lyst, og har hatt mange gode hundevenner oppigjennom, men har aldri eid en selv. Vi ønsker oss en turvenn (og turpusher), en kosekompis, selskap etter skoletid, og tror familien hadde hatt godt av en med pels å grave fingrene ned i og en som for det meste er blid og trygg. Problemet er pappa som elsker hunder men som ser for seg at det blir for mye ekstra på ham. Før vi begynner å overtale ham, trenger vi nok litt realitetsorientering fra noen med erfaring med hund og lurer på følgende:
Man bør få valp rett før ferie så man kan være mest mulig til stede. Holder det med tre uker før den å begynne å være alene hjemme om dagen?
Klarer alle hunder å være alene hjemme på dagtid?
Hva gjør dere med ferier seinere? Tåler en hund å være på kennel i tre uker uten å savne familien sin alt for mye?
Hvor gammel bør barn være før de går tur med hund alene? (Kommer selvfølgelig an på hvor sterk hunden er.)
Er det bare tull med allergivennlige hunder? (Lurer spesielt på soft coated wheaten terrier og portugisisk vannhund.)
Det kan være lurt å ha ferie når man henter valpen hjem ja. 3 uker er ikke nok til å lære en liten valp opp til å være alene hjemme. Da bør man enten ha mulighet til å ha med hunden på jobb eller mulighet til å dra hjem noen ganger i løpet av dagen.
Alle hunder kan trenes opp til å være alene hjemme så sant de er friske (mentalt og fysisk) og man ikke går for rast frem med treningen.
Allergivennlige hunder er allergivennlige ja. De rasene du nevner vet jeg dessverre lite om, men jeg er sikker på at raseklubbene kan være et godt sted å starte for å finne ut mer. :)
Noe jeg ikke var klar over før jeg fikk valpen min nå i høst var at valper ikke skal mosjoneres. Du kan altså ikke forvente at du har noen turkompis det første året.
Det skal jeg prøve. Jeg visste ikke det om mosjonering. Jaja, jeg er jo treig i sessen uansett. :knegg: Det som forekommer meg vanskeligst, er hvor mye tid man trenger hjemme for å få valp. Man må jo enten være lærer med lang sommerferie ellerha råd til permisjon uten lønn for å ha klare det. Hmm. Vi har ikke mulighet til å dra hjem på dagtid eller ha med valpen på jobb. Eldstegutten år kommer hjem fra skolen i totida, men det blir kanskje for lenge for en valp.
Vi kan ikke gå ifra vår valp ennå. Hun er 4 mnd. Noen valper fikser det med en gang, andre bruker lang tid. Vår bjeffer som en gal bare vi går ut i gangen. :himle:
Vi har hatt to valper. Den første valpen fikk vi da ingen av oss var lærere, og den kom til oss i forbindelse med påsken. Det vil si at vi hadde halvannen uke fri - så måtte hunden være alene hjemme. Det gikk helt strålende. Det skal sies at denne valpen var 12 uker da han kom til oss, vi spurte om det fordi vi gjerne ville kombinere valpen med ferie.
Den andre valpen fikk vi i sommer - ni uker gammel. Han var hjemme med oss i halvannen måned, så var han hjemme alene - problemfritt. I løpet av den halvannen måneden var han med oss til Stockholm og til Vestlandet, også problemfritt.
Det er viktig at man ikke presser valpen for mye - f.eks. når det gjelder mosjonering - de første ukene/månedene. Men du trenger ikke vente et år før du går lengre turer altså, det har i alle fall ikke vi gjort.
Må dere ha en valp da? Vi har, to ganger, kjøpt en voksen hund, mye for å slippe hjemme alene-tilvenning (vi har begge gangene kjøpt hund i ferier, slik at de likevel ikke er alene hjemme i et nytt hjem fra dag én).
Jeg hadde ikke latt en valp være alene hjemme fra tidlig om morgenen til kl. 14. Jeg har vokst opp med hund, foreldrene mine skaffet seg valp to ganger. Den ene gangen hadde more min ulønnet permisjon i ett år (ikke kun fordi vi fikk valp, selvsagt, men da passet det jo ekstra godt) og den andre gangen hadde moren ferie i to måneder.
Selvsagt finnes det mange, altfor mange, som gambler og lar en valp være alene hjemme hele dagen nesten fra dag én, men jeg hadde aldri i livet gjort det. I verste fall får man en veldig, veldig usikker hund. Og da ikke bare usikker på å være alene hjemme, men usikker på det meste.
Nei, man trenger kanskje ikke kjøpe valp, selv om jeg tenker at det å ha hunden fra den er valp er det beste i forhold til å bli kjent med og vant til barna (og motsatt).
Den første gangen hadde vi ikke selv barn, men kjøpte en hund som hadde vokst opp (hunden var tre år gammel) med småbarn. Da vi fikk vår førstefødte ett år etter at vi kjøpte hunden, var det null problemer.
Hund nummer to kjøpte vi da eldstemann var tre år og minste fire måneder gammel. Denne hunden kom ikke fra et hjem med barn, men var vant til barn ettersom de forrige eierne hadde mange barnebarne som stadig var innom. Ingen problemer denne gangen heller.
Vår erfaring er motsatt. Vi vil heller ha valp. Da kan man forme den akkurat slik man vil. Å overta en voksen er ikke bare-bare. Veldig ofte har de baggasje. Noen kan ikke være hjemme alene, noen har masse andre uvaner. Han siste vi fikk i sommer har alt. Han kan ikke være hjemme alene, er "døv", han piper mye (en uvane han hadde fra før) og har generelt mange "dårlige" egenskaper VI ikke ønsker oss. For andre kan han sikkert være perfekt. Men han elsker barna våre og den andre hunden vår. Han yngste (valpen vår) har ingenting av dette. Og det er stor forskjell på å være sammen med han og han voksne. Man kan være heldig med en voksen, men det er veldi ofte en grunn til at en voksen hund omplasseres eller selges.
Enig med Avatar i det hun sier om det å kjøpe voksen hund. Det er ofte en grunn til at hunder omplasseres - og det er gjerne a) at eierne ikke har klart å oppdra hunden til en god kamerat som fungerer sammen med andre, b) at det er noe med hunden, eller en sjelden gang c) hunden er helt ok, men man må, av grunner som ikke har noe med hunden å gjøre, kvitte seg med hunden.
Vi har har hatt valp i bare en uke. Det er utrolig hektisk, men gøy. Nå kan vi være hjemme en uke til, men så må jeg på jobb. Nå jobber jeg faktisk bare halvannen time to ganger i uka, så jeg har ikke tenkt at det er et stort problem? :undrer: Ellers hender det jo at man må til tannlegen, på et møte etc selv om man har valp. Det er jo ikke snakk om mer enn en times tid?
P.S. Jeg ville valgt valp igjen, men det er utrolig med nattevåk. Mye mer enn med ungene. Nå har mannen og hunden flyttet ut av soverommet slik at jeg får sove. Det er piping hver time, og det er tissing og bæsjing flere ganger om natta.
Vi har selvsagt ikke kjøpt hunder som har vært solgt videre pga. adferdsproblemer. Den første ble omplassert fordi de forrige eierne fikk et alvorlig sykt barn og dermed ikke hadde tid til å gi hunden det de mente han fortjente. Den siste kjøpte vi av en oppdretter som ikke kunne bruke hunden i utstilling eller avl pga. en ubetydelig "feil" i utseedet. Vi har ikke tenkt å bruke ham til noe av dette, så for oss er han helt perfekt. Men vi kjøpte ikke av "hvem som helst", og de vi kjøpte hundene av solgte heller ikke til hvem som helst. Vi ville jo aldri kjøpt en hund som nærmest ble kasta etter oss fordi den hadde problemer av noe slag.
Men selvsagt, en valp kan man jo forme på en annen måte. Men man er jo ikke garantert noe som helst uansett hva man velger. Foreldrene mine har én veldig trygg og harmonisk hund, mens en er rimelig nervøs og usikker, med alt det det fører med seg, selv om de har oppdratt hundene likedan og kjøpte begge som valper fra seriøse oppdrettere.
Det hørtes slitsomt ut. Tror ikke valpen må tisse hver time. :niks: Vår har aldri blitt tatt ut på natta. Inni bur, god natt og ut tidlig neste morgen.
Da vi hadde hund hadde vi dagmamma for den det første året. En pensjonert dame som var hjemme hos oss med den, og gikk tur med den. Kan det være en løsning?
I Sverige er det ikke lov å la hunder være alene mer enn seks timer om dagen, så der har de hunddagis.
At valper må ut på natta, er helt normalt. Husker begge mine foreldres måtte ut en-to ganger på natta i begynnelsen. De peip litt utenom det også, men faren min lå på en madrass ved siden av buret den første tiden, før han gradvis flyttet madrassen lenger og lenger unna. Piping utenom dopausene overhørte han bare.
Takk! Jeg har forøvrig sett den kennelsiden før og lest meg opp på dette, jeg bare lurte på hva dere gjorde. Vi gjør som det er beskrevet her.
Det vanskelige her er å vite hva pipingen og hylingen skyldes. (Det er mest piping.) Når hun tas ut, så tisser hun. Alltid. Om dagen også. Samme om hun nettopp har tisset. Ute tisser man visst. Hun tisser så å si ikke inne. Har tisset inne 4 ganger på de sju dagene vi har hatt henne.
Jeg fikk min valp i sommerferien, og det husker jeg at jeg var veldig glad for. Det var en del nattetissing de første ukene, og ikke minst gikk det en stund før den kunne være alene. Det var mye mer krevende enn jeg hadde sett for meg, og jeg var jo single, fri og frank på den tiden. Med barn i hus hadde jeg definitivt valgt å få hund på en rolig tid av året, og helst sommeren. Lett å svippe inn og ut med en tissetrengt valp, når man ikke må kle på seg ørten plagg hver gang...
Man bør ha en plan for hva man gjør med hunden i ferier. Kennel er dyrt, og i mine øyne ikke ideelt. Jeg kunne tenkt meg hund igjen, men hundehold er for krevende for oss som familie nå. Vi er "reserve/feriefamilie" for en vennehund, og det er helt perfekt. Både for oss og dem som eier hunden. Jeg lufter/passer litt på dagtid, og vi stiller i helger og ferier, så sant vi kan.
Men hva skjer om dere ikke tar henne ut? Tisser hun i buret da? Hva om dere innfører f.eks to faste tissetider på natta og se hva som skjer, om hun tisser i buret eller klarer å holde seg? Om det går bra, kan man jo korte ned til én tur, for så å kutte nattetissinga helt etter hvert.
Vi har hatt valpen i over 2 mnd nå. De to første nettene var jeg oppe en gang med henne. Nå i jula har hun gjerne sovet 10 timer i strekk. Problemene våre er at vi ikke kan gå ifra henne og at hun biter voldsomt mye. Det har vært veldig ille til tider, jeg har grått av fortvilelse. Har hatt valp tidligere, og forstår at vi kanskje har fått en i overkant bestemt frøken.
De siste dagene har mannen greid å roe henne ved å snakke til henne. Si "hysj", eller "nei" hvis hun bjeffer, evt "legg deg ned" hvis det er nødvendig. Hvis han har tatt fram båndet har hun ofte gått og lagt seg ned igjen, og da må hun jo ikke tisse. Hvis hun må tisse (har også måttet bæsje hver natt), har hun kommet ut av buret når hun ser båndet. Etterpå går hun inn i buret. Klynker litt.
Nå har vi nylig gjort det sånn at mann og hund sover nede. Før var de oppe på soverommet. Mye mer juling da. Og hun var i lekehumør etter nattlige tisseturer. Det er hun ikke så mye nå, bortsett fra når klokka er rundt 6...
Hva skjer når dere går fra henne, og hva gjør dere med jobb?
Har hun bitt hele tiden? Vår valp lekebiter av og til, men ikke hardt. Hun får ikke lov, men hun kan finne på å bite litt forsiktig på fingre. Ellers biter hun helst på lekene sine. Og prøver seg på teppet og sofaen...
Kullet vår kommer fra tisset ikke på natta fra 6-ukers alder, me det er nok mye fordi oppdretter trente de. Jeg passet de når de var 7-8 uker. Ingen av valpene pep på natta, måtte ut eller tisset i buret. Fra vi overtok vår sov han hele natta, uten noe piping.
Hvor sent får hun mat? Jeg ville innført en eller to faste doturer på natta, og NULL oppmerksomhet de andre tidene. "Hysj", "Legg deg" osv er også oppmerksomhet. Tror hun gir seg fortere da.
I hverdagen er det morgen klokka seks hos oss, for folkene, og følgelig akseptabelt at også den firbente våkner. Men hun luftes ikke med en gang da, først går vi på badet.
Vi har jo ei voksen frøken med selskapsblære og sovehjerte, så det er ingen problem å sove lenger på fridager (men ungene fungerer ikke alltid helt slik...)
Om dere vil definere det som morgen klokka seks eller klokka ni avhenger vel mest av hvilken døgnrytme som passer deres familie. Hos de fleste må vel hunden være luftet og foret lenge før klokka ni i hverdagen (men deretter står den fritt til å sove videre...)
Jeg vil tro at det etter hvert ikke blir noe problem å forskyve morgenen. Vi har hatt en særdeles daff jul og i dag sto vi ikke opp før kl. 11. Voffsen snorka høyt da vi kom ned. Det virker ikke som om det spiller noen rolle for ham om han blir lufta kl. 06 eller kl. 12.
Dere bør ikke gi hunden noen form for oppmerksomhet når den bjeffer. "Kjeft" er også oppmerksomhet, og oppfattes sånn sett som "belønning" for bjeffingen.
Ja, vi har jo fått råd om å legge en madrass i nærheten av der hunden sover. Når mannen er like utenfor buret er hun stille. Men nå har han egrntlig forflyttet seg inn i et tilstøtende rom, og hun tier hvis hun hører stemmen eller hvis vi setter oss stille ned i nærheten av der hun sover.
Jeg lurer veldig på en ting nå, merker jeg. Vi har hele tiden fått råd om å gi trygghet til valpen de første dagene, men det virker som de fleste her gir råd om å ignorere. Jeg får ikke helt det til å stemme i forhold til det som skrives om å øve på at hunden skal være alene hjemme. Mange her forteller om hunder som ikke kan være alene hjemme. Hvis det er anbefalt og tilrådelig å la hunden pipe og hyle og ignorere om natten, hvorfor ikke gjøre slik når hunden skal være alene hjemme også da? :undrer: Jeg skjønner ikke dette helt.
I natt sov hun fra 12-04, deretter pep hun. Mannen satte seg utenfor buret med ryggen til i ett minutt, uten å si et ord. Hun sovnet igjen og sov til 6. Da lager hun såpass med lyd og satt oppreist i buret at det var tydelig at hun nok måtte på do. Og det måtte hun. Så var det morgen. Det er jo stor framgang, men jeg synes vel egentlig at natten er vel kort fra 12-06. Hun sov mye i sofaen i går kveld, altså.
Du skal gi trygghet, og det gjør man ved at man er tilstede (madrass på gulvet), MEN ignorerer. Med forrige valpen vår gjorde vi følgende og han var hyper. Første uka lå jeg på madrass ved buret hans. Lagde han lyder så stakk jeg hånda bort til han, men sa ingenting. Etterhvert tok han hintet, lagde "gryntelyder" og la seg til i buret igjen. Neste gang han våknet (om det var midt på natta), tok jeg han kjapt ut så han fikk tisse og så rett inn igjen. Våknet han for kort tid etter at han hadde roet seg så var det samme prosedyre som over. Som jeg skrev over, hun skal ikke tisse hver time og må jo lære seg å holde seg litt. Det gikk fort å slutte med tissing på natta når de tar poenget, vet at det hjelper ikke pipe/bjeffe. Han vår var vanskelig å roe. Enhver forandring gjorde han rastløs. Den natta det kom snø for første gang pep han hele natta, for han ville ut å leke. Da ignorerte jeg glatt og han fikk en tissetur. Lær henne gode vaner med en gang. Det er viktig, selv om hun er liten. Ellers blir det mye vanskligere når hun blir eldre.
En hund bør ikke ha mat stående fremme hele tiden. En liten valp bør få mat 4 ganger per dag, så går man ned til 3 når man merker at et måltid ikke er så intressant lenger, så ned til 2. Vår hund får bare mat 1 gang per dag. Om jeg husker riktig så går maten igjennom magen deres på ca 8 timer så da kan man selv regne ut når de trenger å spise. Tenk på tennene sm har vbest av a ikke spise så ofte og tenk også på at hunden er et rovdyr. De fanget bytte og da spiste de se ordentlig mette. Sp ton det litt tid før de fikk fatt i ny mat, som f.eks. løver. Hunder blir ofte også lett overvektige om de har mat fremme hele tiden og de får bedre matvaner om du gjør på ovenstående måte.
Når det gjelder det å ære alene så tror jeg det er viktig å velge en trygg valp. Trene sakte og forsiktig, låse butåret og bare gå ut av døren og så inn igjen. Rose om den var rolig. Så lenger pauser. Man kan legge en baby call eller sette opp video kamera og å inn til naboen på kaffe også. Om den legger seg så er det viktig at man prøver å løpe tilbake før den blir lei seg for å rose den.
Tilvenningen med å være alene tar sin tid. Den første valpen var etter ferien hos en venninne på dagtid, hun hadde permisjon. Med den andre valpen har vi hatt hjelp av to jenter som bor i vår hybel (tidligere au pair). Det har fungert utmerket, men vi var nødt å legge plan for hver uke for å se at han ikke var for lenge alene. Det var en gang eller to som jeg var bånødt å kjøre hjem for å lufte, men det hjalp godt på at Herremannen var stor nok til å gå hjem fra SFO om det trengtes. Vi fikk ham i påsken i år og han er en "B-hund" så han sover gjerne lenge, men han sier i fra om han trenger å gå ut.
Avatar: Burtrent og burtrent. Hun er bare ni uker, og den siste tiden bodde hun i bur sammen med moren og søsknene. Hos oss har hun sover i bur hver natt, samt at buret er soveplass med døra åpen om dagen. Innimellom har bi også stengt døra for å øve på at den også kan være stengt. Hun virker fortrolig med buret sitt. Det er stort.
Jeg har et matspørsmål også, hvis det er greit. Vi har fått råd oppdretter om å la maten stå framme hele dagen, så regulerer hunden inntaket selv. De sa til oss at pudler ikke spiser mer enn det det trenger, i motsetning til mange andre hunder. Jeg aner ikke. Hun spiser generelt veldig lite, synes jeg. Hun får Royal Canin valpefor. Hun spiser litt nå og da, men lite om gsngen, og heller ikke spesielt ofte. Hvis vi serverer mat til faste tidspunkt, spiser hun enda mindre, og vi må mate henne fra hånda for å få i henne noe. Dette er jo ikke noe vi har lyst å gjøre på sikt, akkurat, er det da bedre å la tørrforet stå framme?
Hun spiser mer hvis vi gir hundepølse og leverpostei, men hun kan jo ikke alltid få det, og det er jo greit med en hund som spiser tørrfor.
Å sove fra 24-04 uten piping høres jo mye bedre ut? Vi måtte kontrollere sovinga sent på kvelden når de var valp, rett og slett vekke de, ta de ut og kanskje leke litt. Det går seg til etterhvert. :)
Se mitt svar over, jeg har sterkt fått anbefalt annet av mange hundfolk.
Og et viktig tips fra meg. Om noe er et problem, som bitingen beskrevet over, så søk hjelp! Kontakt hundeskole som man kan få privattimer hos. F.eks. Oslo Hundeskole som finnes rundt om i landet. Jeg har noen bekjente som var nødt p gi bort hnden sin for a de ikke stolte på ham sammen med barn (den bet ikke, men barn ble redde av adferden til hunden). De søkte aldri hjelp og jeg tror at de probleme kunne løses ganske enkelt med litt profesjnell veiledning. Det er bed å søke hjelp litt tidlig og få tips om hvordan man skal håndtere det.
Hycinth, du kan jo eventuelt prøve å blande inn annet valpefor også.
Siden hun spiser så lite ville jeg fjernet maten og innført 3-4 faste måltider. Da lar du maten stå fremme en liten stund, så settes den bort. Våre har ikke mat fremme hele tiden og jeg innbiller meg det er sånn små-hund greie?
Takk for alle tips, og siden jeg allerede har kuppet tråden fullstendig, så lurer jeg på en ting i forhold til alene-trening: Det sies at man bare skal gå inn igjen hvis hunden er rolig, og så sies det at man ikke skal være borte mer enn noen sekunder de første gangene. Hva når disse to ikke kombineres? Når man går ut og hunden hyler med en gang, men roer seg først etter noen minutter?
Prøv å komme i situasjoner der hun ikke hyler, hyler hun så har dere gått for langt. La henne ære i buret med lukket dør og der utenfor til hun er helt trygg. Masse ros, så sakte videre, om hun blir lei seg gå tilbake et skritt. Og ros år hun får det til. La henne høre stemmen deres om hun ikke ser dere.
Nei, jeg håper det. Men det sa folk også til oss om datteren vår. Likevel gjorde hun nesten det, og på sykehuset sa de at det bare var tull, noen barn gjør faktisk det. Ikke at jeg tror de fleste hunder gjør det, altså...
Pudler kan være kresne. Stikk på dyrebutikken og få smaksprøver på andre typer mat. Kanskje hun liker et annet merke bedre? Vet naboen slet veldig. Vi hadde en liten hund her noen måneder som også var veldig småspist. Fikk masse matprøver og fant en type han likte bedre og da spiste han mer (men ikke mye). Småhunder er nok generelt mer småspiste. Valpen vår (som er en whippet) er også veldig av og på når det kommer til spising, men han har utviklet seg fint. Er slank, men langt i fra tynn.
Pelen, ja, jeg leste det, og takk for svar. Jeg kommenterte det ikke fordi det egentlig ikke var noe annet enn det de andre sa og vi allerede gjør, men det er mulig jeg misforstod?
Nå har jo Avatar skrevet litt om det etterpå også. Jeg har direkte dårlig erfaring med å la maten stå fremme til hund, både hos min tidligere hund (som hadde det slik til tross for at jeg sa at jeg ikke ville det, på et sted han var når vi var på ferie) samt hos andre hunder rundt meg.
Vi gjør det innimellom til voksne hunder også, om de f.eks. er litt hard i magen.
Ikke mat henne fra hånden i hvert fall, eller gi menneske-mat. Da har man det gående!
Noen ganger bløter vi opp litt leverpostei i vann og heller over maten som "godis", men vi har ikke småspiste hunder heller da. De setter pris litt annen smak, men spiser like mye til vanlig også.
:knegg: Det går sikkert bra. Ønsker man valp så er det alltid greit med andres erfaring.
Jeg vet i hvert fall at hund er mye jobb, og man må være sikker før man skaffer seg en. Det er kjempe kos og gøy, men i perioder slitsomt også.
Hyacint: det blir bedre med nattevåk. Vår valp er nå 16 uker. De to første ukene sov jeg omtrent med støvla på. Han var ute en til to g pr natt. Plutselig ga det seg. Han sover nå fra 22-23 til mellom 7 og 9 nå i jula. I hverdagen går mannen ut så bikkja får risset når han drar på jobb i 7 tiden. Så sover han og jeg noen timer til.....
Vi lukket døra til buret på kvelden, så han ikke slokna kl 19 lekte litt og lot han trene litt på sitt og dekk. Vi har gått på valpekurs og fått utrolig masse nyttige tips om masse vi har lurt på.
Det går seg snart til. Det gjør det.
Hyacint, er du sikker på at hun spiser for lite? Våre hund får 100g tørrfor om dagen, det er ganske lite. Egentlig skulle godbiter tas fra den mengden. Det er mindre enn anbefalt på sekken med for, men ihht oppdretter. Vi har ikke spesielt tynn hund. (Voksne veier 8 - 10 kg)
Hm, jeg vet ikke. Jeg tror hunden veier 1,5 kg, men det var uhyre vanskelig å veie henne ordentlig. Tror mannen regnet ut at hun skulle ha 80 g tørrfor i døgnet. Vi tømte dette i en skål, og det var mye.. Hun spiser bare noen biter.
Mitt råd er å søke profesjonell hjelp, bruk noen hundrelapper nå for å få en plan for hvordan dere skal håndtere det.
Vi har en mentalt sterk hund og vi har vært nødt å være veldig strenge når det gjelder bjeffing. Ikke når han er alene hjemme, men når han ser hunder utenfor, hvilket skjer ofte. Nå trenger jeg bare knurre (ja, hundeknurr) til ham så stilner han om han begynner.
Det er også viktig å lære hundene hva nei betyr. Hvordan skal de skønne hva de skal gjøre nr ma dier nei? Legg frem noe godt på gulvet, ha på bånd og gå forbi. Når hunden trekker mot det gode så sier du nei. Gjerne som en mann, veldig bestemt og med en mørk stemme. Fortell så hunden hva du vil at den skal gjøre i stedet. Dvs sitt. Så masse ros når den sitter og når den viser at den skjønner hva nei er.
80 g høres mye ut. Nå har jeg ikke sjekket på en stubånd for jeg bruker øyemål. Min hund på 2,5 kg tror jeg skal ha 40 g for. Men det er selvsagt avhengig av merke på for og vi bruker ikke lenge valpefor.
Ja, vi skal så absolutt få hjelp nå. Tok kontakt med ei før jul, men hørte aldri noe tilbake. Jeg betaler mer enn gjerne noen tusenlapper for å få hjelp med henne. Når det blir hverdag igjen nå skal jeg få tak i noen som kan hjelpe oss så fort som mulig.
høres lurt ut! Jeg angrer selv at jeg ikke ba om hjelp på et problem vi hadde på vår tidligere ellers nydelige hund. og til skutt ble det litt pinlig at vi ikke fikk de til. vi burde ha spurt om hjelp før vi kom dit. Hvilken rase var det!
Her har de heller ikke maten fremme hele dagen.
Nå har jeg en som ammer og en som ikke ammer, så hun som ammer har ett litt større behov for mat, så hun får spise hele tiden. Men har ei anna som ikke trenger for mye mat, så hun har ikke tilgang på mat hele tiden.
Merkelig egentlig.
For å sammenligne litt banalt, tenk om du skulle lage deg en brødskive med noepålegg kl 7 om morgnen. Også latt den stå på benken til kl 8 om kvelden? Hundefor kan også bli dårlig og ha dårligere smak. Pakk derfor alltid inn foret godt. :)
:nemlig:
Ja barn er annerledes. Har en som er sånn av de tobente. Hatt en ekstremt kresen firbent, men hun spiste så hun ikke sulta ihjel. Hehe.
Hvilket for bruker dere?
Fordel de 80g litt, om det er så mye hun skal ha. Ta feks 20g til hvert måltid.
