Avatar sa for 11år siden:

Enig, men vi har vår i bur i soveromsgangen. Dette er stort, sånn at det ikke kan flyttes rundt. Bur er fint om man vil de skal sove hvor som helst, vi hadde med vår på hotell i påsken - det fungerte supert! Når vi ikke var på rommet var han trygg i buret sitt.

Hyacinth sa for 11år siden:

En soveromgang hadde vært supert å ha. Vi har for lite hus :sukk:

Er din hund der på dagtid også?

Pøblis sa for 11år siden:

Hyacinth sa for 11år siden:

Min hund blir faktisk gladere jo lenger jeg har vært borte. :( Hun har ikke vært alene mer enn to timer om gangen ennå. Hvor lenge og ofte er deres alene?

Om dagen sover hunden vår i den ene ungens saccosekk. Det er helt selvvalgt. Hun elsker den. Derfor flyttet vi den ut på kjøkkenet. Der står også buret, men hun bruker det ikke på dagtid. Kjøkkenet er det eneste stedet vi har plass til noe bur. Vi har knøttliten gang. Men vi har forsåvidt plass på soverommet vårt. :knegg: Når vi er i stua om kveldene, sover hun på teppene eller i sofaen, selv om hun har seng i stua.

Avatar sa for 11år siden:

Vi har ikke stort hus vi heller. Seks personer og to dyr på 120 kvm. :knegg:
I vår lille firkantede soveromsgang har vi et stort kaninbur og et enda megastørre hundebur, og det er det. Det er svært lite pent, men sånn får det bare være.

Ja, huden vår er der på dagtid også. Jeg står opp tidlig hver hverdag og går lang tur med han, og når vi er på jobb (og i helgene også) sover han bare hele dagen. Han har spist litt på dørkarmer og slikt son valp, derfor bur. Og så slipper han å passe på hele huset når vi er borte.

Darth sa for 11år siden:

Vår hund er alene hjemme fem dager i uka. Han er alene fra åtte til ca. kvart over to - da kommer eldstemann hjem. Jeg har ikke dårlig samvittighet, det virker ikke som om det plager han å være alene. Når vi gjør oss klar til å dra om morgenen så vet han at han ikke skal være med, så han legger seg på teppet i stua og bare observerer det hele etterhvert som familien drar. Jentungen og minstemann er de siste som forlater huset de fleste dagene. Han går løs rundt i huset når vi ikke er hjemme - med unntak av barnerommene og bad/toalett, der lukker vi dørene igjen.

Om natta sover han på en pute på gulvet på soverommet vårt, aldri i senga.

GinaK sa for 11år siden:

Vi bruker ikke bur. Han er ikke vant til det siden vi bestemte fra første dag at han ikke skulle inn i bur.
Valgte å ha han på soverommet på natta. Han ligger helt rolig hele natta da. Har gjort det fra den 2.dagen vi hadde han.
Ligger på en sånn matte fra Biltema.

Har han aldeles ikke i senga. Noe av grunnen er at han ikke så lett hopper opp heller men han vet at han ikke får være oppi der. Hopper svært sjelden i sofaen også. Ligger som regel under der jeg sitter.

På dagtid går han ikke løs i hele huset. Vi bruker sånn innheining fra Biltema, sånn kompostbingenetting i yttergangen og litt inn i entreen. Innheiningen står i en bue så han har rundt 3 kvm å tusle på, der han har en kattehule faktisk som han bruker :o en stor størrelse, og han har vannskålen sin der. Når eldstemann kommer hjem så åpner han den nettingen så han får gå fritt i huset.
Jeg er helt sikker på at han ligger rolig i yttergangen når vi ikke er hjemme. Noen få ganger når eldstemann er med andre hjem, og vi kommer hjem så ligger han helt rolig og gidder så vidt å lee på hodet når vi låser opp døra... :)

Hyacinth sa for 11år siden:

Dere som har hunden på soverommet: Det er en ting som jeg har litt veldig på, i tilfelle det er nødt å bli aktuelt for oss. Hvordan får man et eh.. privatliv med en hund på samme rom? :flau: Greit nok at den kanskje ikke reagerer, men hvordan føles det at det er et tredje vesen i rommet?

Pøblis sa for 11år siden:

Vår er jo i buret sitt, vi ser ikke henne og hun ser ikke oss. :ja:

Hyacinth sa for 11år siden:

Men hun hører dere?

Pøblis sa for 11år siden:

Hunder har jo gode ører. :knegg:

Hyacinth sa for 11år siden:

Ja, ikke sant. Ved siden av allergi-aspektet er privatlivet mye av grunnen til at verken jeg eller mannen vil ha henne på soverommet. Bare tanken på en tredje person/ vesen der inne gir meg spader...

Darth sa for 11år siden:

Hunden har lært seg å ignorere oss, og vi har lært oss å ignorere han. :knegg: Da han var valp var han nysgjerrig, men nå leer han ikke på et øre en gang. Det er omtrent som når vi går hjemmefra - han vet at det ikke involverer han, og da legger han seg på puta si og sover. :knegg:

Morella sa for 11år siden:

Vi har hunden vår i bur på soverommet. Hun vil egentlig ligge på madrassen sin i gangen rett utenfor soveromsdøra, men det får hun ikke. Jentene sover med dørene litt åpen og jeg frykter at hun kan finne på å gå inn til dem å stjele leker. :humre:
Dessuten setter jeg pris på å sove litt lengre enn barna i helgene. Når hun ligger i buret på soverommet sover hun så lenge som meg.

GydaG sa for 11år siden:

Haha, da vi hadde valper lå de ofte i fotenden av sengen uansett hva vi bedrev oppi der. Jeg tror ikke de tenkte at det var noe som angikk dem i det hele tatt jeg, bortsett fra at det hendte de ved uhell ble dyttet ned underveis da.
Mulig det er derfor de ofte valgte å forlate soverommet helt da vi bedrev denslags? :knegg:

Hyacinth sa for 11år siden:

Morella, var det du som hadde en hund med separasjonsangst? Eller blander jeg? Hadde tenkt å spørre deg hvordan dette påvirker hverdagen deres, då jeg spør bare i denne tråden, jeg. Kan dere ikke gå fra henne overhodet? Hva med handling, jobb, møter, selskaper etc?

Avatar sa for 11år siden:

Jeg har masse erfaring med seperasjonsangst også. Slik du beskrevet det, Hyacinth, har ikke hunden deres det.

Hyacinth sa for 11år siden:

Det var godt å høre. Men jeg synes det et fælt å gå fra henne... :sparke:

Avatar sa for 11år siden:

Ja, men det må du bare slutte med. :klemme: Hun er så lite alene, dere har masse tid å øve på og det kommer til å gå helt fint. :nikker:

Hyacinth sa for 11år siden:

Hehe, ja, det er sant. Kanskje det kommer en dag da jeg synes det er helt greit at hun er alene både fire og seks timer...:knegg:

Hyacinth sa for 11år siden:

Hehe, ja, det er sant. Kanskje det kommer en dag da jeg synes det er helt greit at hun er alene både fire og seks timer...:knegg:

Morella sa for 11år siden:

Hunden vår har seperasjonsangst ja. Vi kan ikke gå ifra henne hjemme. Vi har prøvd det som er å prøve og nå har vi innsett at hun bare er sånn. Kanskje vokser hun det av seg, kanskje ikke.
Jeg jobber ikke så det er jo greit. Men vi har hatt endel logistikkproblemer når vi skal hente/bringe i barnehage. Mamma har vært en engel som har passet henne når vi har hatt problemer. Heldigvis så kan hun være alene i bilen, det går ironisk nok helt smertefritt.

Avatar sa for 11år siden:

Det gjør som regel det, går bedre i bil. Merkelig nok. I fjor omplasserte vi en hund med sterk seperasjonsangst. Det var helt grusomt! Etter en arbeidsdag brukte han flere timer å roe seg etterpå. Han skadet seg selv, bøyde buret eller spiste opp huset om han var løs, hyperventilerte, bjeffet, bæsjet på seg (diare som sprutet rundt i buret og oppetter veggene daglig) osv osv. Vi prøvde ALT og klarte til slutt ikke mer. Jeg var svært, svært skeptisk til ny hund, men det ser ut til å gå veldig bra. Han er nå 1 år og klarer seg veldig bra!

Morella sa for 11år siden:

Ja, jeg er heldig som slipper å la henne være alene når hun har det sånn som hun har det. Det hadde jeg virkelig ikke hatt hjerte til.

Men hvordan gikk det med den hunden din, Avatar? Lurte ikke du på om hun som hadde fått den hadde gitt den bort til noen andre? Eller roter jeg nå?

Hyacinth sa for 11år siden:

Å herregud, så grusomt! :( Stakkars vofsen. Hvordan reagerer din, Morella? Er det litt av det samme?

Avatar sa for 11år siden:

Jo, stemmer det. Men det har løst seg. Hunden ble hentet av en meget dyrekjær dame som har jobbet/jobber for dyrebeskyttelsen. Og han blir der! Han er nok en utfordring fortsatt, førte uka han kom dit sov de ikke på en uke, men hun gjør en fantastisk jobb med han. Får ikke hun han til får ingen det og da har han nok ikke livets rett lenger. Håper det går bra!

Morella sa for 11år siden:

Hun bjeffer konstant når vi øver på å være alene. En gang spydde hun. Vi har ikke øvd på lenge, det tok enormt med tid og tålmodighet. Når det aldri gikk et lite skritt framover ble det ikke motiverende å fortsette. Hun ble veldig nervøs etter vi hadde øvd og brukte lang tid på å falle til ro selv om vi var der.
Ellers er hun en super hund.

Morella sa for 11år siden:

Godt å høre. Jeg tenkte nemlig på han sist uke. :)

Hyacinth sa for 11år siden:

Uff, så dumt. :klemme: Men godt hun fungerer fint ellers!

Avatar sa for 11år siden:

Det er veldig vondt å ha en hund med slik angst. Morella, har dere vurdert å prøve antidepressiva? Min erfaring er at det blir ikke bedre, heller det motsatte, og slik vårt liv var (med to i full jobb og null hjelp) så gik det bare ikke. Hadde ei venninne som var innom her i perioder og jeg reiste hjem i lunsjen hver dag, men det ble bare verre og verre. Han kunne være med meg en hel dag på jobb i bilen, men på sommeren og vinteren gikk jo ikke det. :niks:

Morella sa for 11år siden:

Ja, hun har gått på Clomicalm, uten at det hjalp. Veterinæren mente at neste steg var Valium, men det har jeg ikke tenkt til å gi henne. Det vil bare sløve henne, ikke ta bort frykten.
Jeg tenker at så lenge hun slipper å være alene hjemme så blir hun ikke mer nervøs. Hun er jo en veldig rolig hund ellers. Egentlig så skylder jeg deg en stor takk der, Avatar. "Ingen herjing innendørs". :blunke:
Jeg skal kjøpe burvifte nå, sånn at hun kan stå i bilen også når det er varmere ute. Det er sjelden det er snakk om mer enn en time og jeg tar selvfølgelig forhåndsregler.