Vi lovet ungene at de skulle få sove så lenge de ville i ferien. Vi lurer på om det var en dårlig idé. Og i natt, som vi bare hadde knerten hjemme som ikke er så opphengt i regler og avtaler, så tvang jeg ham opp kl 10.
Det som har skjedd er nemlig at ungene har sovet til godt over 12, og jeg har fremdeles relativt små unger (at tenåringer sover til langt på dag antar jeg at jeg må leve med). Dette har to negative konsekvenser:
ungene blir aldri trøtte og det blir ingen voksentid igjen om kvelden, og det trenger vi.
de sover bort store deler av de timene hvor det er lyst og ålreit å finne på noe ute, og vi kommer aldri " i gang med dagen".
Lar dere ungene deres sove så lenge de vil?
Eller er jeg kanskje helt alene om å ha denne typen problemstilling når jeg bare har unger som er 5 og 7 år gamle?
Jeg lar de ikke sove så lenge de vil, nei. Eller dvs jeg vekker den andre når den første har våknet. Det skjer sjelden at begge sover til over 9, men eldste kan gjerne sove til 10-10.30 hvis hun får lov, og hun får veldig vanskelig med å sovne igjen til kvelden. Mens andre dager våkner hun 7.30-8.00 av seg selv. Stort sett er det yngste som våkner litt før åtte, så vekker jeg eldste etterpå.
Vi har holdt på leggetidene hele ferien, så begge ungene er i seng til 20.30 hver eneste kveld. Tenker det blir sånn i morgen og... :jupp:
Det ender på samme måte her, dermed passer vi på å legge inn aktiviteter som krever at vi er ute av huset ganske tidlig med jevne mellomrom. Snupsen godtar nemlig ikke å stå opp bare fordi, da blir det barebråk og dagen er ødelagt
Nå er snuppa hos pappan sin, men pompen har snudd døgnet ja.
Nå de siste to dagene har jeg hatt på klokke og vekket han mellom halv ni og ni.
Vi opplevde det samme som dere. Ikke at han sov til 12, men han har sovet til halv ellve og sånn. Det er for sent, for da legger han seg jo omtrent likt med mannen om kvelden. Vi trenger litt alenetid om kvelden når eldste er hos faren sin. :jupp:
Så pompen vekkes, og går ned for å se på barnetv en stund før han roper på meg. Jeg ligger til halv ti ca. :knegg: Men jeg er voksen og gjør som jeg vil for tenk!
Jeg vekker dem. I teorien. I virkeligheten sover de ikke lenger enn til ca 8. Jeg holder ganske strengt på leggerutiner/-tider også i feriene. Det gagner oss alle.
Poden våkner så å si aldri senere enn 8, så problemstillingen er fremmed. Vi voksne må ha vekkeklokke for å våkne før 11-12, så jeg ville neppe vært våken selv til å vekke ham 10. Om jeg visste at det ble tungt å snu døgnet når skolen starter igjen, så ville jeg kanskje vekket meg selv og deretter ham rundt 10, og så flyttet tidspunktet gradvis tilbake de siste dagene av ferien - men ikke for å "få noe ut av dagen", for det gjør vi aldri på den tiden uansett.
Vi vekker han ikke, han sover til rundt 10. Han legges sent også men vi nyter å ha det sånn. Jeg synes det er gørrkjedelig nå han er i seng til 20 på skoledager, så i ferier lar vi det skli ut.
Ja, men det har ikke fått slike konsekvenser. Enern er mest a-menneske, hun våkner rundt åtte uansett. De to små våkner mellom åtte og halv ni. De legger seg sju-åtte.
Jeg har to b-barn (ikke overraskende med tanke på faren) og jeg vekker dem. De snur på døgnet hvis de får sjangsen og det blir bare slitsomt for oss alle, dem selv innkludert. Regner med at de blir partydronninger så snart de blir gamle nok ...
Lillesøster våkner tidlig av seg selv. Storesøster og mannen liker å sove, men om de ikke er oppe blir de vekket til frokost kl. 10. Jeg er litt autoritær på det og vil gjerne at vi spiser frokost sammen og kan "få noe ut av dagen". :sparke: De andre trives med felles frokost de også, så det er ikke noen protester på det.
I wish. Disse barna trenger ikke vekkes, samme hvor sent de er oppe om kvelden. Eldste våkner senest kl. 6.30 uansett, minsten kan drøye til 8 nå i feriene.
Der er jeg også. Frem til nå har jeg vekket om han fremdeles har sovet 8, men for noen dager siden fikk han sove til 10. Det var et eksperiment, for å se hvor mye det ødela for kvelden. Det gikk fint, men i fremtiden kommer jeg nok til å fortsette å vekke 8.
Jeg er helt avhengig av tiden for meg selv på kveldstid, så å la alt skli ut er helt uaktuelt.
Jeg hadde aldri latt dem sove så lenge, nei. Unntaket er om vinharvreist østover ognhar jet lag. Herremannen her våkner som regel rundt 8 så det problemet eksisterer ikke her.
Minste våkner av seg selv, og som oftest er mellomsøster oppe før frokost kl 10, hvis ikke vekker vi henne. Vi lar eldstemann (15) sove til 11 hvis han er ekstra trøtt.
:grineler:
Vekke ungene? Det skjer ikke i ferien i alle fall. Som regel er det de som vekker oss. :knegg:
Men jeg tenker at om de faktisk sover så lenge at man ser det kan bli et problem å komme inn i normal rytme igjen, ville jeg nok vurdere å sette litt grenser for hvor lenge de fikk sove, ja. Jeg må begynne å få eldsten i seng i skapelig tid snart, han har vært våken til over ni hver kveld, og det er uaktuelt når han begynner på skolen igjen.
Dette har aldri vært noen problemstilling hos meg; dette er første året jeg har unger som sover lengre enn til 7-7.30. De er 11 nå, ser ut til å stå opp mellom 8.30 og 10 uten at jeg er sikker, for jeg er stort sett oppe enda seinere selv. :flau: Uansett, hadde de sovet så lenge som du skisserer her hadde jeg vekket dem, både nå og definitivt da de var mindre. Voksentid på kvelden er viktig så lenge det går.
Når barna blir eldre får man automatisk mer voksentid. De drar på cuper med idretten, de overnatter hos venner, de er hjemme alene mens de voksne er ute etc.
Ikke en relevant problemstilling for oss, gitt. Her våkner de to minste en gang mellom seks og halv sju. Eldstemann har sovet til ni et par dager i juleferien. De legger seg til vanlig tid (-ish) selv om det er jul, dvs sju halv-åtte på mellomste og åtte halv-ni på eldste. Dersom de hadde sovet noe særlig lengre enn ni-ti hadde jeg nok vekket dem. (Skjer vel når det regner kaniner.)
Jeg tenker at behovet for voksentid/alenetid har man kanskje mest når barna er små og dagtiden er intens og oppmerksomhetskrevende. (Sa hun desperat.) Jeg synes i alle fall at helgene, og dermed julen, er slitsom samtidig som den er hyggelig. Med tre små blir det lite tid til meg selv i løpet av dagen, så jeg trenger kveldstimene mine.
Jeg tror nok at større barn, for små til å være ute til sent på kveld, men for store til å legges klokka sju, er mye hjemme på kveldstid. Tror ikke cup-reising og venneovernatting utgjør så mye, for å si det sånn.
Vi har ofte vært på lang Norgesferie når vi har reist østover og da har det ikke vært noen hast med å komme inn i riktig tidsone, spesielt ikke ettersom jeg selv ville sove litt lenger ;) (hvilket jeg har problemer med ellers). Han er lett å vekke ellers så hadde det vært nødvendig så hadde vi selvsagt gjort det.
Nja, kanskje ikke? Men øvingen gjør jo det. Hvis de trener fotball 1,5 timer i uka så er de jo ikke hjemme den tiden. Men man blir jo ikke alene på kvelden nødvendigvis.
Uansett, jeg skulle vekke ellers så at det ikke døgnet ble snudd, spesielt nå er det meningsløst å sove bort så mye av den lyse tiden av døgnet. Unntaket er vel muligens 1. nyttårsdag ettersom han alltid er våken til over midnatt, men han sover neppe lenger enn til 10. Herremannen er særdeles enkel å få inn i vanlig rytme igjen, men sover uansett sjelden lenger enn til 8 om det ikke er en spesiell årsak.
Vi vekker ungene når klokka passerer 11. Nå pleier yngste våkne rundt 10 i ferier, men 11 er det opp og hopp til frokost. Storebror (19) vekker vi ikke før 14-isj, det har ingenting for seg å vekke han før den tid.
Skremmern sa:
Dere som er avhengige av voksentid på kvelden, hvordan tenker dere å løse dette når barna blir større?
Jeg ber dem legge seg ca 22.00-22.30 (vi er ofte oppe til 01.00) og skal de være våken etter den tid får de spille/surfe/lese på sengen. Jeg er sjef over fjernkontrollen etter kl. 22.00, det er kun dersom de ser på en film eller en serie at de får bestemme over TV etter den tid.
Vårt familieliv består av alle sine premisser, ikke bare ungene. Vi voksne krever og forlanger voksentid, og det får ungene rett og slett bare godta. De har sitt eget rom med sine egne aktivitetsting, det er ingen grunn for at de skal befinne seg i stua sammen med oss etter kl. 22.00 (i hverdager 21.00) om kvelden.
Om sommeren er det annerledes. Da har vi lite og ingen voksentid på kvelden, vi legger oss ca på sammen tid som ungene og de må opp mye tidligere. På ferier til solfylte land er det shine and rise ca 09.00 og alle er dødstrøtt ca kl 23.00 om kvelden.
De er 15 måneder og snart tre år, de vekker oss. Typisk rundt seks. I morges var det riktignok en ny variant, vi er ganske slitne ennå etter influensa i jula, og minsten har stort sett sovet mellom oss - da ligger han litt lenger, og søvnbehovet har vært større. I natt våkna han 04.30, blei henta av sin far, sovna igjen i armkroken min etter litt tøys - og så sov alle videre til storebror kom inn halv ni. Vi var nesten uthvilte, det har vi ikke vært på tre år. Bare lillebror får orden på sin søvn, så kan dette bli riktig bra!
Hvis de om noen år ligger halve dagen, så kommer jeg til å vekke dem. Ti-elleve bør man ha stått opp. Det er viktig for hele familien å ha et søvnmønster som funker, og vi er ikke så lette å snu, noen av oss. Litt slumring på helgedager er fint, men ikke for seint.
Her er det full rulle kl 6.30 året rundt.
Eldstemann som har rom i kjelleren har egen klokke + mobil og vekker meg for å kjøre han på trening kl 5.30 de dagene han skal det, ellers er det minstemann som setter hele huset i våken tilstand på svært kort tid. Han løper fra rom til rom, roper og ler og setter på alt av taklys.
Voksentid er nå blitt etter kl 22.30,med den konsekvens at jeg sitter opp alt, alt for lenge. :gjeesp:
I hverdagen skjer det innimellom at vi må vekke dem da, men somregel er de kommet ruslende inn på badet før vi er ferdig, begge to, om det ikke var sånn at de vekket oss i utgangspunktet da.
Men i ferien vekker vi ikke nei, vi er lykkelige om de sover til etter åtte.
Mine får sove så lenge de vil, fordi det begrenser seg til ca 10. De minste to våkner mellom 9 og 10, eldste drar seg enda en time. Det syns jeg ikke gjør noe. Jeg syns ikke det gjør noe at det blir litt mindre voksentid i feriene, da koser vi oss ofte sammen om kvelden, med film eller spill. Og siden vi får sove til 10, så er det greit å være oppe litt sent for oss også, sånn at det blir litt voksentid også.
Ungene mine er et lite mareritt å få opp om morgenen uansett, og pleier egentlig å snu døgnet veldig greit. Første skoledag etter ferien i år blir tøff, men deretter tror jeg at det går greit. Men det kan jo helt klart ha en sammenheng med at vi nylig har flyttet oss 5 tidssoner østover.
Det hadde IKKE vært lov hjemme hos oss. Selv ikke når de var så små. Når vi måtte stå opp med ungene, så tok vi en dag hver i helgene. Og den andre skulle ikke vekkes før senere på dagen.
I helgene står snuppa ofte opp før oss, men hun vekker ingen. Broren trenger heller ikke gjetes av oss voksne, og jeg mener at det er ganske lenge siden vi måtte stå opp med ungene.
Tja mine barn sover sjeldent så lenge at det gjør noe nå i ferien. Vi har satt som grense at de skal opp halv 10 vist de ikke har våknet enda. De våkner alltid mye tidligere.
I dag vekte jeg frøkna klokka 10. Hun er b-menneske som sin mor (og som faren har utviklet seg til å bli), og skyver på døgnet. De siste kveldene har hun ikke sovnet før nærmere midnatt :eek: Litt av grunnen er at vi er på juleferie her og der, og det dermed ikke er så lett å få lagt henne uten at vi selv blir med henne, og da blir det gjerne ganske seint.
I tillegg så sover hun jo tilsvarende lenger når hun legger seg senere, så det er ikke helt krise.
Men altså, det er snart barnehage og hverdag igjen, så vi må prøve å få henne inn i en litt mer normal døgnrytme nå.
Vi vekker for at de ikke skal snu døgnet fullstendig. I går ble klokka 00.45 for 9-åringen, og selv om hun sov til 10.30 i dag har hun vært sur og utilpass, trøtt i kroppen og generelt furten.
Fordi jeg ikke ser noe som helst poeng i å snu døgnet, fordi det er veldig slitsomt her hos oss når vi må snu tilbake. Hadde vi bare hatt yngste hadde det ikke vært noe issue, men eldste her bruker ukesvis på å klare å sovne igjen før 21.30 hvis hun har vært våken til 23 et par kvelder. Og da er hun ikke bare våken, men det er syting, klaging og gråting, fordi hun blir superfrustrert av å ikke sovne. Og ekstremt dårlig humør og kort lunte på dagtid.
Så det er rett og slett for ikke å ødelegge stemningen i heimen i ukesvis.
Vekker ikke. Han sover både til klokken 11 og 12. Og snur selvsagt døgnet veldig. Jeg synes det er helt greit og er ikke så opptatt av voksentid. Det er koselig med skikkelig familietid i feriene også, synes jeg. Dessuten elsker jeg sene morgener og sene kvelder selv.
Å snu tilbake går faktisk ganske lett. Tidlig trøtt første dag etter ferien, legger seg i rett tid og så er det snudd.
Jeg sliter faktisk skikkelig sjøl med å snu, og prøver derfor hardt å være i seng en stund før midnatt hver kveld. Har fått sove til 9-10 annenhver dag denne ferien, så det kommer til å bli pain den første uka når jeg må opp 6.30. :nemlig: Blir så trøtt på dagen og våken på kvelden, så jeg klarer ikke å sovne tidligere jeg heller. Bør vel stå opp før 8 de neste to dagene nå for å få det til...
Jeg har 11-åringer, og synes det er stor forskjell på behovet for voksentid ift. for et par år siden. De er jo fortsatt mye hjemme, men de er ikke hjemme på samme måte som før, da de krevde mye mer av meg. Nå er de mye på rommene sine, og jeg må nesten tvinge dem til å komme ut og være sammen med meg innimellom. Da gjør det mindre at de er oppe lenge enn det hadde gjort før.
Dette var en ukjent problemstilling. Junior på snart 6 har aldri sovet lenger enn til 9 (selv hvis han har vært oppe til 22-23), nå i juleferien står han opp 7.30-8. Lille våkner som regel opp 6.30, rekorden er 8.15.
Så JA, de sover så lange de vil o morgenen, sjeden vi må vekke dem ellers også.
Vi vekker ikke, men burde kanskje gjort det? Her blir klokka fort 23.00 før det er stille og gjerne 10.00 før noen av oss er oppe. Satser på å vekke dem i nitida 1.nyttårsdag slik at vi ikke blir helt ute å kjøre på onsdag.
Jeg har vel sånne barn som er for store til å legges kl.19.00 og for små (heldigvis!) til at de reker ute om kvelden. I kveld er den ene hos en kompis mens den andre spiller FIFA13 med venner i kjelleren. Jeg har det som Stompa og må nesten tvinge meg til tid med ungene nå om dagen. De er rett og slett ikke så interessert i å henge med meg lenger. :sukk: (M.a.o: nok voksentid er ikke et problem. )
Vi har per i dag to ganske intense oppmerksomhetskrevende barn, noe som øker behovet for voksentid. Hver dag de går og legger seg føles herlig. Når de er eldre regner jeg med at a) de er mer borte i våken tilstand og b) de sitter ikke fysisk oppå oss på kveldstid selv om de er lenger oppe. Kanskje vi tilogmed kan gjøre noen av vokentingene sammen med dem? (NOEN!) I tillegg har vi kjellerstue og de sine ok store rom der de kan være hvis de vil.
Avsporing: Datteren min på 13 år vil heldigvis være med meg på treningssenteret i helgene, så på den måten får vi litt tid sammen. Ellers er det ikke mye vi ser til henne. :sukk: Hun er ikke mye ute om kveldene, men foretrekker fb, venner og fotball.
Jeg vekker senest kl 10, de siste dagene har jeg vekket senest kl 9. Det er for å tilvenne til hverdagen som kommer snart og også for å gjøre leggingen enklere. De eldste har problemer med å sovne om kvelden hvis hun sover for lenge om morgenen. Noe som resulterer i grinete unger.
Egentid om kvelden får vi uansett. De får ikke bestemme selv når de får legge seg.
Jeg tror med "voksentid" så mener de fleste av oss "stilletid" eller "tid uten mas". Med små unger så er tiden de er våkne fin, altså, men veldig mye mer intens enn når de er større. Det er veldig annerledes med en stor som pusler puslespill med den lille, mens en selv holder på med sitt med sitt i nærheten, enn at det er en selv som "må" pusle. Med eldste så kan jeg jo til og med kose meg med "big expectations" på kvelden, dels med stillhet, dels med faktisk interessante kommentarer. Og mannen har en faktisk interessert person å se fotball med på kveldene. Det er ikke "Mamma?! Mamma?! Mamma?!", liksom.
Det er stor forskjell på å ha små barn våkne på kvelden i forhold til store barn. Jeg kan fint ha voksentid selv om 11 åringen er våken. Dette er ikke like lett med en 2 åring og en 8 åring våken.
En stor forskjell i overgangen fra små til store barn er at jeg faktisk kan lese bok, drikke en hel kaffekopp, surfe :rødme: eller rett og slett stikke på butikken alene. Jeg liker dog godt alenetid uten barn på kvelden likevel. Men eldste forsvinner mer og mer på rommet sitt på kveldstid uansett, og om få år er hun vel ute på andre ting tenker jeg. :skremt:
Jeg vekker ikke, men burde kanskje ha gjort det. Dvs jeg kunne kanskje vurdert det om jeg ikke sov så dårlig selv. Kosegrisen har pluss/minus 12 timer på og 12 timer av, og når hun da våkner 9:30 blir det lovlig seint. Vi får ta det inn igjen gradvis, jeg har permisjon uansett så det har vi tid til.
Vi behøver stort sett aldri vekke unger. Nå som det er ferie har de sovet til max ti, eldste sover aldri så lenge. Vi voksne sover egentlig så lenge vi vil.
Alenetid for meg er at det er rolig, uten kranglingog mas. Nå som vi har innviet soverommet til eldste nede i sokkelen tror jeg vi knapt kommer til å høre de her oppe i stua.
Jeg vekker ikke. Nå har de ikke sovet lengre enn til 10, og minstemann har vært syk, så da får han sove som han vil. Det har aldri vært noe stort problem å snu dem etter feriene. Jeg sitter gjerne opp lengre på kveldene i feriene, og får voskentid da.
Jeg hadde ikke latt dem sove til 12. Tiåringen må nesten alltid vekkes i ferier, og jeg lar ham stort sett ikke ligge lenger enn til halv ti eller ti. Gidder ikke la halve dagen gå og døgnet bli helt snudd. Voksentid på kvelden har vi uansett ikke mye av, så det er ikke der det ligger. Vanskeligere når de er femten, men en femåring og en sjuåring går an å få opp før 12.
Ungene vekker oss. Alt fra 7-10, i grunnen, det kommer an på hva de/eldstemann venter spent på. For mystiske kalendergaver han trodde han kanskje muligens visste hva var, og som han ønsket seg veldig, var han opp 05:30. :gal:
Jeg er ikke så opptatt av å vekke dem, jeg bruker all min energi på å få dem i seng. Og det til faste tider, Knøtteliten rundt kl 19 (og for all del ikke før!) og Knotten mellom 20 og 21.
Lakenskrekken er godt innarbeidet hos begge to, kan man si. Nå er vi endelig hjemme etter å ha vært borte hele julen, så jeg har håp om normalisering. Selv om Knøtteliten har sluttet med dagsoving. :skeptisk:
Vekke dem? Nei, yngste vekker meg. Han har sovet til 8.30 én dag denne ferien, da gikk mamma inn for å sjekke ham for å se om alt var OK. Han ble da vekket. Resten av ferien har han generelt våknet før 07 i alle fall.
Eldste sover til hun våkner og ligger så og leser lenge i sengen. Det nyter hun.
Det er egentlig mest fordi jeg mener en stabil døgnrytme er sunt for alle mennesker, og fordi faren hans er så ekstremt dårlig til å fikse sin egen døgnrytme når den har sklidd ut (det var et enormt problem i ekteskapet vårt) og jeg har ikke noe behov for å finne ut på den kjipe måten at sønnen vår er lik.
Jepp. Jeg merker allerede en enorm forskjell på nå og et halvt år tilbake i tid. Nå kan sønnen min pusle med ting for seg selv en god stund, og jeg kan sitte i frem med mine tanker/bøker/ting, og den oppmerksomheten han krever er ikke like altoppslukende som den var for bare bittelitt siden. Jeg tror som flere her sier at det er mindre slitsomt å være forelder etterhvert som de blir eldre. For et halvt år siden var det ofte jeg telte timer og minutter til han skulle legge seg, det er det lenge siden jeg har gjort nå, selv om jeg fremdeles kjenner det er deilig når det blir stille.
Åh, tenk å ha barn som sov så lenge at de måtte vekkes :drømme:
Storebror er oppe i 7-7.30-tiden både hverdag og helg (og ferie), og jeg er heldig om lillebror sover lenger enn klokka 7. Storebror har fått lov til å være oppe så lenge han vil på nyttårsaften, og da har jeg sagt at jeg vekker han klokka 10 om han fremdeles sover da.
Ingen vekkes. Eldstemann får ikke lov å stå opp før sju, men klokka er aldri mer enn ett minutt over før han står opp. Yngste er oppe en gang mellom halv sju og halv åtte. De må legge seg til vanlig tid i ferier, siden ingen av dem evner å sove lenger om morgenen.
Da de var små var det mest på grunn av voksentid, nå er det mest praktiske ting. Jeg og mannen har vært avhengig av å stå opp nogenlunde tidlig både til hverdags og helg hele dette året, og da må ungene henge på vår døgnrytme, mulig det blir anderledes i 2013?
Våre våkner 6:15-6:30 på vanlige dager, og 7:15-7:38 nå i ferien, fordi vi valgte å holde dem oppe en liten time over normal leggetid, som er 18:45. Dette fordi det er mest praktisk mtp familiemiddager og slikt noe. Vi er ikke fleksible på leggetid da jeg tror det gagner ungene, og jeg liker å ha dagen med meg.
Jeg får forøvrig ikke voksentid med en 11-åring i hus, sånn bare siden en annen nevnte det. Mulig det er fordi hun har autisme, men det er ikke fred å få før hun ligger i senga. Derfor legger hun seg åtte. Hun kan lese på senga.
Eldste har fått en projektorklokke på rommet. Klokkeslettet vises med digre tall i taket over sengen hans. Det skal stå minst 06:30 før han har lov å stå opp. :knegg:
Min burde hatt en slik! Men, det er jo lov å håpe at ting endrer seg når han blir litt eldre. Eldste kan nå sove til 8 og litt lenger i alle fall. Hun var rå da hun var liten, jeg var oppe mellom 05 og 06 i helgene.
Fremmed problemstilling her. Det lengste yngstemann har sovet, var da han og jeg sov til 8:30 1. juledag. Eldtstemann har muligens sovet til nærmere 10 et par ganger, men vanligvis er det full rulle i 7-tida. Til hverdags må de imidlertid hales ut av senga 6:30
.jpg)
.jpg)
