For ordens skyld: jeg skal levere endel av et muntlig framlegg der jeg skal presentere hvor synlig Margrethe Munthe er i dagens samfunn. Svarene i denne tråden blir endel av totalbildet.
Nå måtte jeg nesten google, for jeg vet at Margrethe har skrevet mye som vi ikke forbinder med henne. Hva med: Vi har ei tulle med øyne blå? Å jeg vet en sæter. Sov dukkelise. Å tenk at Gråpus har fire små, f.eks.? Alle de er vel i bruk - eller kanskje jeg bare er gamlis?
Har sunget noe for dem. De mer autoritære sangene er blitt sunget med ironisk tilnærming og et spøkefullt blikk, ikke i fullt alvor. Det samme gjorde moren min for meg.
Ja det er utrolig mye av Margrethe Munthe som brukes idag.
Men brukes hennes oppdragende tekster i oppdragelsen slik som før i tiden, eller er de "bare" blitt endel av kulturen, eller er de borte?
Jeg synger dem i barnehagen for ungene der og favorittene er "nei, nei gutt" og "Jeg springer straks." De er morsomme i dagens kontekst. Det synes både jeg, ungene og foreldrene, stort sett.
Dere kan jo bare prøve å synge "nei, nei gutt, dette må bli slutt" med rynkede bryn og luresmil. Det framkaller latter hos de aller fleste. Og den fineste julesangen er den om den triste nissen som blir glemt og ikke får julegrøt. Ungene blir så lei seg, men så går det bra til slutt. Mannen husker at han gråt når han hørte den som liten gutt. Det er fint med sanger som vekker litt følelser, men det må selvfølgelig gå godt til slutt og det gjør det jo.
Det er da masse fine Munthe-sanger som brukes fortsatt. De som er ekstremt oppdragende på ekstremt gammelmodig vis går vi stille og rolig forbi.
Jeg trodde "Vi har en tulle med øyne blå" var skrevet av morfaren min til meg helt til jeg var ganske stor for øvrig, så det er fortsatt en av favorittsangene mine. Storesøster er også glad i den som ble sunget så utrolig mange ganger for henne som liten. Den og "Sov, dukkelise". :)
Jeg har sunget masse Margrethe Munthe for mine. Fine sanger med fine melodier. Og at der er noen gammeldagse uttrykk og meninger gjør dem ikke noe dårligere. Jeg synger Prøysens Bånsull også, selv om mine barn hverken har kjoleliv eller lange strømper.
Akkurat nå elsker forøvrig lillesøster Prøysens Teddybjørnens vise, så den synger vi mye. :D
Jeg synger masse Margrethe Munthe for ungene mine. En kan flire godt av all pekefingermoralen, men jeg tenker at det var vel bedre å lære god oppførsel med en sang enn med riset, som vel gjerne var alternativet i den tiden sangene ble skrevet.
Bursdagssang, julesangene (Somren er borte - dagene korte osv. Og den om Janna og Jens som lager julekveld for dyrene på gården er så koselige. Og Å, jeg er så glad så glad, likeså) Vi har ei tulle og de fine vintervisene er også sanger jeg er veldig glad i. Mor skal bake kake, Bare se men ikke røre, og noen andre av de litt skumle, som Kaja og Maja og Skrythans(?) osv, der det går litt galt til slutt, er sanger jeg også synger, og som mamma sang for meg, med voldsom dramatikk og masse glimt i øyet.
På skolejobben Munther jeg litt innimellom. Jeg har falt for fristelsen, og liksommorsket meg til med Nei nei gutt, når tweensen laffer inn i klasserommet med buksa nesten på knærne og capsen godt trukket ned foran øya. Noen julesanger, 17. maisang og bursdagssangen har vi også med der. Jeg har lekt med tanken på en Muntheforestilling, men jeg må ha den rette aldersgruppen og de rette samarbeidspartnerne for å få det til. I en før og nå-setting kunne det vært artig, tenker jeg.
Jeg har sunget alle disse for mine barn. I tillegg syngebrøler jeg Da klokka klang for ungdomsskoleelevene mine. Da holder de seg for ørene og løper inn til timen.
Av disse er det kun Hurra for deg som jeg har sunget i voksen alder. Har ikke inntrykk av at ungene synger andre sanger av Margrethe Munthe i bhg/skole, ikke der vårt barn går eller der jeg arbeider.
Jeg vet at mine to kjenner til de fleste sangene du lister opp - men i den grad vi "bruker" de som kan kalles oppdragende, er det fordi vi snakker om hvor utdatert de er. Senest i går snakket vi faktisk om "Nei nei, gutt", i forbindelse med at Herremannen var så misfornøyd med håret ( :knegg: ) og gjerne ville ha på lua inne da vi kom til bestemor og bestefar. For meg var det helt i orden; jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være et problem. Dermed kom Margrethe Munthe opp i samtalen. (Det var forøvrig ingen av de tre tilstedeværende besteforeldrene heller som hadde problemer med at lua var på inne.)
Vi har arvet en gammel visebok av henne, og har sunget de jeg kan tonen på. De er på en måte en del av kulturarven, og kommer det opp spørsmål rundt tekstene, så snakker vi jo bare om hvordan det var før i tiden.
'Vi har ei tulle' er vel den fineste av dem. Ikke alle er jo pekefingersanger. Vi synger dem bare for 'kulturen'. Enkeltviser får de nok også presentert på skolen.
Diase har jeg sunget bl.a. av de nevnte:
På låven sitter nissen (første gang på trykk i 1911)
Hurra for deg som fyller ditt år! (første gang på trykk i 1911)
Sov dukkelise
Å tenk at Gråpus har fire små
Sladrehank skal selv ha bank
Da klokka klang så fort vi sprang
Syttende mai er jeg så glad i
Skivise (best kjent som Jeg snører min sekk... melodi: Mads Berg)
Vi har ei tulle med øyne blå
'Nei nei gutt' ble jo litt in igjen, når Gamt Pedersen og Riise gjorde sin versjon. ;)
Vi synger mye med datteren vår, og deriblant M.M. sanger. Men, det er nok mer som en del av vår sangkultur enn av noen oppdragende art. Det er flere M.M. sanger på sangkortene vi har.
Eg syng mange av Margrethe Munthe sine songar for barna, men ikkje "Vi har ei tulle med øyner blå". Grunnen er at eg alltid byrjar å grine når eg syng den. :sparke: Aner ikkje kvifor, men eg vert så rørt av den songen.
Jeg synger mange sanger av Margrethe Munthe og ser ikke at det skal være noe galt.
Synes Missas innlegg sa det bra. :knegg:
Gutta liker dem så godt og går å synger på dem hele dagen selv.
Jeg synger "Sove Dukkelise" til min yngste hver kveld, men jeg jeg bytter ut dukkelise med navnet til sønnen min. Han elsker den og det blir ikke natt uten.
Ellers så bruker vi vel hurra for deg og på låven sitter nissen. Sangene blir ikke brukt i oppdragende øyemed.
Jeg synger masse Margrethe Munthe for barna, men jeg bruker ikke ideene hennes i barneoppdragelsen og vil si hun er svært lite synlig i min omgang med barna. :hehehe:
