Nyttårsaften feirer vi at vi går inn i et nytt år, og samtidig sier vi farvel til det gamle. For mange kan det være sterke følelser tilknyttet denne kvelden, spesielt om det har skjedd store ting eller man kanskje forventer det for det nye året.
Jeg er litt nysgjerrig på deres forhold til nyttårsaften. Er det flere enn meg som blir litt våte i øynene denne kvelden og går rundt med en liten klump i magen eller er det bare fest og moro, eller kanskje bare en kveld som alle andre?
Jeg håper bare jeg ikke faller sammen som i fjor, da hulket jeg for meg selv mens de andre ønsket hverandre godt nyttår. :flau:
Eg er litt urolig i dag, ikkje klar for nytt år, og ikkje klar for noko egentlig. Så eg arbeider meg gjennom kvelden, og fokuset blir å gjere det til ein fin kveld for Jenta. Så får resten gå som det går. Det er ikkje fest inni meg, for å seie det slik.
Jeg summerer gjerne opp litt både ved nyttår og ved bursdager (for meg kommer de med ganske nøyaktig et halvt års mellomrom). Jeg blir ofte litt melankolsk og ettertenksom på sånne dager. Årene flyr så fort og jeg er ikke alltid like fornøyd med det jeg har oppnådd siden sist gang jeg tok meg tid til å stoppe opp.
Akkurat i år tror jeg ikke det blir sånn. Jeg er i grunn rimelig godt fornøyd med 2012. :)
Jeg har aldri likt nyttårsaften. Jeg har en tendens til å kverne på det som er feil i livet mitt (i større grad enn ellers). Dessuten liker jeg ikke fyrverkeri.
Jeg elsker fyrverkeri, men ellers betyr ikke nyttårsaften veldig mye for meg. Det hender jeg blir litt vemodig, da, men glemmer det fort når jeg kommer på at det er kvelden for FYRVERKERI! Jeg er visst tåpelig barnslig i så måte. :flau:
Mye bedre å ha et barnslig syn på nyttårsaften enn mange andre alternativer. :dulte:
Jeg for min del tenker alltid på mamma, hun døde januar for straks 10 år siden, og det er virkelig helt grusomt å sitte ved siden av en seng på et sykehus og høre det smeller forventningsfullt rundt omkring i raketter og man vet folk sitter rundt omkring og skåler mens man vet at det mennesket man holder i hånda og som betyr så uendelig mye snart skal forlate deg. Enda verre er vissheten om at hun vet det selv og så absolutt ikke på noen som helst måte er klar for å gi slipp. :leppe:
Jeg liker ikke nyttårsaften. Mye på grunn av tidligere erfaringer/forventinger om hva som kom til å skje denne kvelden og mye fordi den er opphypet. Jeg holder bare ut styret mens jeg håper at barna koser seg.
Sentimental blir jeg dog ikke. Jeg er ikke så opptatt av det med dette året og det nye året.
I år er nyttårsaften litt vanskelig kjenner jeg. Jeg har valgt å være alene hjemme siden guttene mine er hos pappaen sin. Vært første julen etter at vi ble separert, og det er mange tanker som kverner. 2012 har vært det tøffeste året i mitt liv, og jeg følte for å gå ut av det og inn i 2013 alene. men kjenner at jeg ikke var helt forberedt på hvor vondt det skulle være...
Nyttårsaften er normalt sett ikke særlig viktig for meg, men akkurat i år kjenner jeg at jeg både er sentimental og utrolig takknemlig. Mye har skjedd det siste året. Jeg har litt å sørge over, men også utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har allerede hatt et par sentimentale øyeblikk sammen med kjæresten i dag og det blir nok sikkert flere ut over kvelden også. Dette er en spesiell dag for oss.
Jeg liker ikke nyttårsaften.
Og gleder meg til dagen er over.
Jeg synes det kan være fint å begynne på et nytt år, med blanke ark, samtidig kjenner man vemod over dette året som bare føyk avgårde.
Jeg blir ikke akkurat sentimental. :gruble:
Når nyttårsaften kommer er jeg litt lei familie og feriekos rett og slett. Jeg ønsker at dagen skal bli så fin og koselig, og så er det som regel noe som skjærer seg.. i år var det syk mann. :nemlig:
Jeg tenker kanskje litt mer enn på livet enn vanlig, samtidig som at jeg føler jeg har tenkt mye på livet i 2012… :gal:
Ingen sentimentale tanker her. Nyttårsaften er en fin dag, pga samvær med gode venner, god mat og kos, men jeg har ingen videre tanker om at vi går inn i et nytt år sånn sett. Morgendagen er en ny dag, med nye muligheter, hver dag, uansett dato og årstall.
Dette må være det aller verste etter å miste et barn, å oppleve som pårørende eller at en selv må gi slipp på noe man overhode ikke er klar for eller vil gi slipp på. Som livet. Fytti, så tøft. :klemme:
Nei nyttårsaften står ikke høyt i kurs her. Vært med de minste og med eksmann og spist. Dro hjem for litt siden fordi jeg vet at tårene kommer. Denne nyttårsaften er enda mer spesiell pga. året som har gått. Ikke noe godt år å se tilbake på. Så nå tar jeg kvelden rett og slett.
Jeg blir veldig sentimental :( Nettopp fordi vi tar farvel med det gamle. Mistet min far for tre år siden og føler vi reiser lenger og lenger fra ham. Noe med lyden av rakettene som gjør det verre. Nytt år og ingen vei tilbake liksom :(
Jeg har også klump i magen og er veldig sentimental på nyttårsaften. I år valgte vi å være hjemme, jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet å falle sammen foran en haug med folk.......
Har også klump i magen og har jobbet hardt for å holde masken ovenfor barna, men det er mange år siden nyttårsaften var en dag jeg gikk ut av med fred i hjertet, for å si det sånn.
Nyttårsaften er bare en dag for meg, som en hvilken som helst annen dag egentlig.
Den blir ofte feiret med venner, og er en hyggelig kveld. Jeg tenker ingen store tanker denne dagen. I år var vi 9 små og 14 voksne sammen. En veldig hyggelig feiring. :jupp:
Jeg har ikke et så veldig følelsesladet forhold til nyttårsaften egentlig. Jeg er opptatt av at ungene skal føle at det er en festdag, at de skal ha det moro og gå nyttårsbukk, spise masse snop, ha stjerneskudd og være oppe så lenge de vil.
I år kjente jeg på savn og takknamlighet. Savn etter eldste, som ikke feirer med oss lenger og som jeg er litt redd for når han er ute og fester. Og takknemlighet for at jeg får feire enda et nytt år sammen med mannen min og jentene og i år sammen med gode venner. I tillegg har jeg hatt et fint år sammen med moren min og de som kejnner historien min skjønner hvorfor jeg er glad for akkurat dette.
Jeg skjønner godt at nyttårsaften må være vanskelig med den erfaringen du har, Robyn. :klem:
Litt småsentimental, men ikke spesielt.
Jeg blir litt rørt når vi går ut klokken 24 og sender opp fyrverkeri, synes det er så vakkert med fyrverkeriet på himmelen, fjellene rundt oss og tiden sammen med familien.
Jeg har ikke noe forhold til nyttårsaften. For min del kunne det bare vært en vanlig dag som alle andre, men for ungenes del blir det god mat, lek, godterier, stjerneskudd og fyrverkeri.
Jeg liker nyttårsaften. Synes det er utrolig deilig å treffe venner etter en hel uke med uendelig mange familieselskaper.....:rolleyes: Og så liker jeg at man kan kjøre på med litt ekstra pynting- alt er lov å pynte seg med den dagen. :) Jeg elsker å kunne gå i høyhelte sko og kjole, for det er så sjelden jeg gjøre det. Og så liker jeg å gå bort sammen med mann og barn på selskap, det er også altfor sjelden. :) Har aldri deppet eller grublet den dagen. Bursdagen min, derimot...... :eek:
Ingen klump eller tårer. Jeg liker nyttårsaften. Man kan reflektere over året som har gått, og gå inn i et nytt et med friskt mot og nye muligheter.
Unntak: Syntes nyttårsaften 2007/8 var kjempetrist. En god venninne døde det året, og det var veldig feil å skulle gå inn i et nytt år og vite at hun aldri ville få oppleve det året, eller noen år etter.
Noe vemod var det ikke, ikke i år ihvertfall.. Ikke har jeg foretatt noe "regnskap" for 2012 heller, jeg satt vel mest med beina i kryss og så på klokka. :knegg:
Jeg blir nok litt sentimental. Jeg har bursdag også den dagen, og syns årene går så fort. Og føler av og til at jeg roter bort tiden på vondtene mine, og de tingene som ikke gir meg så mye.
Derfor er det deilig å fjase bort kvelden med gode venner, der man prater om nesten bare gøye ting. :nemlig:
Grein fra meg et par tårer i dusjen på formiddagen sånn at jeg var ferdig med det. :knegg:
Jeg er generelt sentimental. :knegg: Nei altså, det varierer litt. Jeg hadde et veldig anstrengt forhold til nyttårsaften i noen år, og da kom det en del tårer som vel kom mer av ensomhet og tristhet (og litt mye vin til tider) enn av sentimentalitet. Nå er jeg mer der at jeg blir rørt og takknemlig over at jeg er heldig, men i går skal jeg innrømme at jeg gråt litt fordi jeg var dødssliten, hadde vondt og vesla var sjuk. Det gikk heldigvis over.
Nyttårsaften har vel aldri vert grusom. Men jeg personlig har som regel en liten klump i halsen når midnatt nærmer seg..over alt som har hendt, vert, jeg tenker ofte litt tilbake på året som har gått, - og er ellers veldig glad over at det kommer et nytt år. Jeg har som regel følelsen av "blanke ark og fargestifter". Ser fram til "en ny start" på et vis med 365 nye dager! Ellers er nyttårsaften som oftest en fin kveld med hyggelig feiring! :nikker:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.